Medlemskap

Arkitektnytt 29. mai 2020: Trenger Oslo et værested for rusmisbrukere? Svaret er ja, Mikael Oscar Loum Johansen, landskapsarkitektur-student ved NMBU og redaksjonsmedlem i +Kote.29. mai 2020

– 1. juni 2020 kommer Velferdsetatens rapport om et værested for Oslos rusmisbrukere. Hva er forutsetningene, fordelene og utfordringene ved et slikt tiltak? spør student i landskapsarkitektur, Mikael Oscar Loum Johansen.

Oslo har siden 2014 hatt en økende andel rusmisbrukere i befolkningen, ifølge Uteseksjonen i Oslo kommune. Rusreformen fra 2019, «fra straff til hjelp», innførte en human holdning til stoffmisbruk, som nå har åpent opp muligheten for et værested for rusmisbrukere i Oslo. Bakgrunnen for utredningen for et værested, er et vedtak i bystyret fra 2019.

– Det er på tide at vi slutter å jage de svakeste i samfunnet rundt. Vi burde heller ta vare på dem og gi dem et tilbud vi kan være stolte av, uttalte Julianne Ferskhaug (V) til VårtOslo i oktober 2018.

Sitatet kom i sammenheng med en debatt arrangert av Foreningen for en mer human narkotikapolitikk, en sentral aktør i å fremme saken. Arild Knutsen, leder av foreningen og Årets osloborger 2009, har tidligere foreslått Elgsletta som den mest optimale lokasjonen for et værested. Selv om Elgsletta ikke er egnet til formålet, er det klare fordeler ved at Oslo får et eget sted for rusmisbrukerne.

HVORFOR VÆRESTED?

Et værested er et skjermet uteområde, som fungerer som et psykisk og sosialt tilbud for rusmisbrukere, hvor stoffmisbruk kan gjøres i trygge omgivelser. Ideen om et slikt tiltak bygger på Nåleparken i Aarhus, som er et kommunalt tilbud. Ved å avsette et eget byrom for rusmisbrukerne, anerkjenner man den marginaliserte gruppen. Dette står i kontrast til en tendens til hetsing og tvangsforflyttingen av rusmiljøet.

Bergen ble den første norske byen til å implementere et tilbud om værested, gjennom prosjektet «Strax-tunet», tegnet av Norconsult. Prosjektet ble gjort for å avlaste tunnelundergangen på Gyldenpris. Byrommet består av en skjermet pergola, som fasiliterer for rusmisbruk i trygge og skjermede omgivelser. Den åpne komposisjonen av plassen gir nokså god sosial kontroll. Prosjektet har hatt mangler i form av materialvalg, men det burde ikke underbygge den positive effekten av værestedet.

Nåleparken og Strax-Tunet viser begge at væresteder gir en tidligere fraværende oppfatning av verdighet og anerkjennelse blant rusmisbrukere, som ofte tilhører eller utgjør sosioøkonomisk svake grupper. I tillegg til dette kan værested gi økt opplevd trygghet og mindre konfliktnivå innad i rusmiljøet. Det kan argumenteres for at en regional eller lokal sentralisering av rusmiljøer, vil føre til bedre forutsetninger for forebyggende og helsefremmende tiltak, og for at rusmisbruk blir mindre tilstedeværende i andre byrom.

Sentralt i Byrådets strategiske plan for rusfeltet i Oslo er desentraliserende tiltak mot de store ansamlingene av rusmisbrukere i Oslo sentrum. Ambisjonen bak denne målsetning er at rusmisbrukerne lettere kan få tilgang til hjelp «i bydelene der folk bor».

Rusmiljøet preger deler av Oslo sentrum, slik som dagens situasjon er. Det skaper sosiale og økonomiske utfordringer. Hvorvidt det å desentralisere rusmiljøet er det beste tiltaket er noe mer usikkert – er ikke rusmiljøet i Oslo sentrum allerede fragmentert?

Brugata er brennpunktet for rusmiljøet i Oslo sentrum, men det tilsier ikke at rusmiljøet utelukkende er der. Vaterlandsparken, Urtehagen, Kristparken, Elgsletta og gater med tilknytning til disse parkene, som Urtegata, Storgata og Osterhaus’ gate, er alle preget av rusrelaterte utfordringer.

Vil ikke en sentralisering av rusmiljøet gjøre det enklere å nettopp gi rusmisbrukerne den hjelpen som den strategiske planen etterspør? En sentralisering kan også stimulere til samhold (sosial kontakt), noe som er gunstig sett i et folkehelseperspektiv; særlig i en såpass sårbar gruppe som rusmisbrukere.

Les hele artikkelen i Arkiteknytt her.

AVVIST: Michelle Muren (31) fikk en lite hyggelig beskjed over telefon da hun var på boligjakt. Foto: Privat

TV2.no 27. mai 2020: "Vi vil ikke ha sånne som deg boende her" av Silje Lunde Krosby.

Michelle Muren (31) forteller at hun nærmest ga opp jakten på bolig etter en telefon hun fikk etter en visning.

«Hei, beklager men vi valgte å gi leiligheten til noen andre, det var sterke kandidater skjønner du. Du forstår vel at det ikke var så smart av deg å være med i Dagbladet...Vi vil ikke ha sånne som deg boende her...så lykke til videre i livet»

Beskjeden fikk Michelle Muren (31) over en telefonsamtale i mars. Dagbladet-artikkelenvedkommende sikter til, er fra september i fjor.

Da fortalte Muren, som blant annet jobber som brukerrepresentant i Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN), om sin historie som rusavhengig og hvordan hun støttet et nytt forslag for å reformere rusomsorgen.

Tirsdag kveld publiserte Petter Uteligger en post på sin Facebook-side. Der skriver han om telefonen som Muren fikk av eieren av en leilighet etter å ha vært på visning.

Se hele Facebook-posten lenger ned i saken.

– Trodde det gikk bra

Selv trodde 31-åringen at visningen hadde gått fint.

– Jeg dro derfra og tenkte at «dette gikk vel egentlig ganske bra», forteller 31-åringen til TV 2.

Muren har vært rusavhengig siden 2003, og har vært i media flere ganger i forbindelse saker som dreier seg om ruspolitikk. Dette kom ikke opp på visningen.

– Hadde han spurt hadde jeg forklart. Jeg er en veldig åpen person og hadde ikke hatt noe problem med å si det. Men jeg ser ikke veldig preget ut av mitt tunge rusliv, og det er ikke noe jeg vil skrike ut så lenge jeg ikke må si det, sier hun, og legger til:

Les artikkelen på TV2.no her.

Publisert 22. mai 2020: Drugreporter's Live Sessions with Harm Reducers during COVID-19 Our guests today are Arild Knutsen from the Association for Humane Drug Policies and Øystein Bruun Ericson, project coordinator for the Norwegian take home naloxone project, also City of Oslo, Agency for Social and Welfare Services, Competence Centre Moderator: Peter Sarosi

Watch the video on YouTube here.

Annette Svae fra Foreningen for human narkotikapolitikk tror stengte grenser og cannabistørke fører til mer GBL i omløp. Foto: MAGNE TURØY

Bergensavisen 26. mai 2020: Advarer mot livsfarlig GBL i omløp, av Hannah Grace Taylor.

Det har vært flere overdoser av det farlige stoffet GBL de siste dagene.

Hugo Torjussen, leder av lavterskeltiltaket MO Gyldenpris forteller at de har varslet brukere i rusmiljøet og samarbeidspartnere om at stoffet GBL er i omløp. Han er bekymret over utviklingen de siste dagene.

– Vi har hatt flere overdoser i løpet av helgen og i går. Det er dessverre ikke noe kjent motgift mot GBL, og akkurat med dette stoffet har vi ikke så mye annet å tilby enn pustemasker og førstehjelp. Brukerne må derfor hentes av ambulanse og tas med til akutten.

Annette Svae fra Foreningen for human narkotikapolitikk advarte allerede i starten av mars om at hun forventet at det ville komme et tilbud av GBL fordi stengte grenser kunne føre til tørke på enkelte stoffer.

Svae hevder at brukerne tar GBL som beroligende middel fordi de ikke får tak i cannabis. Miljøet er dypt fortvilet over cannabistørken, ifølge henne.

– De bruker cannabis for roe seg ned med og til sovemedisin. GBL i store doser kan ha samme effekt, men er livsfarlig i blanding med opioider og benzodiazepiner.

– Vi er spesielt bekymret for cannabistørken ettersom brukerne nå blander sterke stoffer som heroin og metadon med GBL i stedet. Det fører til økt overdosefare fordi stoffene gjensidig påvirker hverandre ved å hemme pustesenteret i hjernen.

Hun oppfordrer derfor fastleger til å være mindre restriktive med å skrive ut A- og B preparater under krisen, så behovet for stoffer som GBL går ned.

– Det ville vært bedre for brukerne å få medisiner i samråd med legen, i forsvarlige doseringer, selv om benzodiazepiner også er farlige i blanding med opioider.

Les artikkelen i Bergensavisen her.

Stig Norland, i Foreningen for human narkotikapolitikk Vestland, mener livet som lar-pasient er lettere under koronatiltakene. Foto: Per Lindberg

Bergens Tidende 18. mai 2020: Flere rusavhengige har søkt behandling under koronatiltakene, av Anne E. Hovden.

Lar-sjefen i Bergen sier de har klart å etablere kontakt med pasienter som tidligere har vært vanskelige å nå.

Stengte mottakssentre og brukerrom. Stengte kafeer og andre møteplasser. Strenge koronatiltak har vært krevende for rusavhengige, som i to måneder har vært uten de fleste av sine vanlige lavterskeltilbud.

Men enkelte har opplevd at de har fått et bedre tilbud enn tidligere. Det sier Stig Norland i Foreningen for human narkotikapolitikk Vestland.

Ikke heroinmangel

– Det er lettere å komme inn i lar nå etter at koronatiltakene ble innført. Pasientene som er inne i systemet opplever også at det er lettere å være der. De som administrerer lar jobber på en annen måte. Det er færre tisseprøver, som mange opplever som nedverdigende. Og utdelingsordninger er blitt bedre, sier han.

Norland peker også på at det har vært enklere for leger å skrive ut medisiner som ellers er vanskelige for lar-pasienter å få.

– Det er ofte en grunn til at en person ruser seg. Eksempelvis for å holde angsten unna. Så hvis tilgangen på angstdempende medisin er lettere, blir gjerne behovet for heroin mindre, sier han.

Det har ifølge Norland ikke vært mangel på heroin og amfetamin de siste to månedene, slik situasjonen har vært for hasj. Men prisene har gått litt opp.

Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.

img_2068
iHarstad 16. mai 2020: Marino ber politikerne si ja til avkriminalisering: - Kan få større konsekvenser hvis man lar være. Av Marino Jonassen, FHN Nord.

I en artikkel 15. mai i denne nettavisen kommer det fram at kommunaldirektør Hugo Thode Hansen og, til en viss grad, ordfører Kari-Anne Opsal ikke ønsker å overføre reaksjonsansvaret for bruk av ulovlig rusmidler til personlig bruk til helsesektoren, men at det ansvaret fortsatt skal ligge der det ligger idag, hos justissektoren.

Kommunaldirektøren har rett i at det i praksis betyr avkriminalsiering av denne typen rusbruk. Det er hensikten med rusreformen. Avkriminalisering er imidlertid ikke det samme som legalisering. Politiet vil fortsatt kunne beslaglegge illegale rusmidler som personen har på seg. Forskjellen blir at mennesker som velger å bruke illegale rusmidler skal bli møtt med individuelt tilpasset hjelp som baserer seg på frivillighet, og ikke straff og tvang hvis de ikke gjør det de får beskjed om.

Rusreformen i sin helhet er basert på empirisk og kunnskapsbasert forskning. Forskningen som er gjort i andre land som har avkriminalisert gir oss et svært godt belegg og grunnlag for å kunne si at avkriminalisering er lurt, også for barn og unge. Dette er en del av forskningen som rusreformutvalget har basert sin rapport på. Dagens praksis har hatt stor og negativ konsekvens for folkehelsen og innbyggernes sosiale forhold.

Foreningen for Human Narkotikapolitikk-Nord er glad for at Harstad kommune støtter grunnfundamentet som ligger i rusreformutvalgets innstilling. Harstad kommune, som mange andre kommuner i landet, gjør en veldig god jobb rundt forebygging allerede, i samsvar med rusreformutvalgets klare og tydelige forslag: Hjelp, ikke straff.

Harstad kommune uttrykker at de ønsker et alternativ til straff. Det er bra, da det er nettopp hva rusreformutvalget også gjør. De foreslår en god og tilpasset reaksjon som alternativ, en reaksjonsform som ikke innebærer straff, men sosialfaglig og pedagogisk tilnærming.

For å få hjelp så må man ønske hjelp og de som ikke ønsker eller trenger hjelp må også respektere og huskes på. Det er forståelig at mange blir bekymret for den nye rusreformen utfordrer oss som samfunn til å tenke på en helt ny måte. Rusreformen "fra straff til hjelp" er basert på ny forskning og vitenskap. Alle burde ta seg tid til å lese NOU 2019-26 rusreform - fra straff til hjelp i sin helhet og ikke bare stykker og deler av den, slik at man kan få seg et helhetlig bilde på hele reformen.

Uavhengig om mennesker har behov for, eller vil ha hjelp eller ikke, så er det en svært god verdi å vite at hjelpen er der hvis man skulle ønske det på et eller annet tidspunkt.

Utvalget er også klare på at politiet fortsatt skal avdekke narkotikabruk og skal kunne gjennomføre visitasjon av person, gjenstand og oppbevaringssted dersom det er sannsynlig at en person har narkotika på seg - slik det blir gjort i dag. Rusmidlene som personen blir tatt med vil beslaglegges, både hvis den er over eller under rusreformutvalget sine satte grenser.

Forskjellen er at utvalget har definert forskjell mellom ulovlig men straffbar, og ulovlig og ikke straffbar befatning. Bruk og besittelse som ikke lenger blir straffbar skal møtes med helse og velferdsrettende tiltak. Politiet står altså ikke uten virkemidler når det kommer til reaksjoner mot ungdom som har eller bruker rusmidler, det være seg legale eller illegale. Politiet skal fortsatt reagere, og skal kunne pålegge en person å møte for en rådgiving i kommunen.

Reaksjonsformer vil kunne være generell informasjon om narkotikaforbudet, konsekvenser av narkotikabruk og informasjon om offentlige hjelpetilbud.
Dersom personen samtykker, kan det gjennomføres en kartlegging av rusmiddelbruk og individuelt tilpasset oppfølging, uten trussel om prikk på rullebladet som konsekvens hvis man ikke ønsker oppfølging eller kartlegging.
Den nye rusreformen vil ikke ha noen negativ konsekvenser for barn og unge, forskningen som er gjort gir oss som nevnt ovenfor belegg for å kunne si det.

FHN-Nord vil understreke at den nye rusreformen ikke er en forringelse av innsatsen mot barn og unge i Harstad eller landet generelt, men heller en styrke til den allerede gode jobben som blir gjort av ansatte i Harstad kommune.

Marino Jonassen, Foreningen for Human Narkotikapolitikk Nord

Les artikkelen i iHarstad her.

Helsingin Sanomat Arild

Helsingin Sanomat 17. mai 2020: Norge begynner å dele ut gratis heroin til rusavhengige, av Petja Pelli.

In Norwegian and English:

Norge begynner å dele ut gratis heroin - Tidligere rusavhengig: "Dette er et stort skritt"

En mann ser på kameraet i sentrum av Oslo med robuste hodetelefoner rundt halsen. Langs bakgrunnen foran et murbygg er to personer. Den ene sitter ned, den andre på huk. De sitter nede og stikker sprøytenålen i venen.

Synet bak betyr Arild Knutsens egen personlige historie. Han begynte å bruke rusmidler i en alder av 14 år i 1983. På begynnelsen av 1990-tallet bodde han på gata i Oslo.

Knutsen lister opp disse årene uanstrengt. Han har fortalt historien mange ganger.

”I 1991 og 1992 gikk jeg i avgiftning. I 1999 ble jeg interessert i narkotikapolitikk. Jeg grunnla foreningen i 2006. ”

Navnet på foreningen er Association for Humane Drug Policy. Nå, i et telefonintervju i mai 2020, høres Knutsen utrolig lettet ut.

Nesten alle foreningens mål blir realisert i år og neste år.

Norge kan til og med avskaffe straff for bruk av alle rusmidler. Salget forblir straffbart.

I tillegg distribueres gratis heroin daglig til noen av de vanskeligste heroinavhengige i Oslo og Bergen.

"Dette er et flott skritt," sier Knutsen. "Vi har kjempet for disse tingene i mer enn et tiår."

Fikk drivkraften fra det norske regjeringsprogrammet. Regjeringen ledet av Høyre, som er ansvarlig for regjeringskoalisasjonen, inkluderer også det liberale partiet Venstre, som til tross for navnet tilhører det politiske sentrum.

Venstre fikk sine ruspolitiske mål inkludert i regjeringsprogrammet.

Våren 2018 utnevnte regjeringen en gruppe eksperter som skulle utarbeide en ruspolitikk som skulle anta at en narkoman er en pasient som trenger behandling og ikke en kriminell som fortjener straff. Rusreform.

Gruppen ga ut rapporten i desember. Tittelen oppsummerer ideen: “Narkotikareform - fra straff til å hjelpe”.

Thomas Clausen er professor ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo og forsker ved Seraf Substance Abuse Research Center.

Clausen var ikke involvert i utarbeidelsen av lovendringsrapporten, men han var involvert i rapporten som ga grunnlaget for heroinbehandling.

Ifølge Clausen valgte lovrapporten en liberal linje selv blant europeere. "Den var basert på den portugisiske modellen."

Portugal avskaffet kriminaliseringen av narkotikabruk i 2001. Avkriminalisering av narkotikabruk er annerledes enn legalisering av narkotika.

Portugal legaliserte ikke narkotika og Norge gjør det ikke.

Avkriminalisering letter imidlertid brukerens posisjon. Den anholdte personen må ikke lenger føres i kriminell journal eller andre vanskeligheter, men må innkalles til et møte der han eller hun vil bli henvist til hjelp.

I Portugal og det norske forslaget gjelder avkriminalisering for alle narkotika.

“Min anbefaling ville vært å finne en slags mellomgrunn. Kanskje avkriminalisere noen medisiner først, men ikke umiddelbart heroin, amfetamin og kokain, sier Clausen.

Høringssvar har blitt sendt inn på rapporten frem til slutten av denne uken. Deretter vil regjeringen lage et lovforslag om saken. Det kan komme endringer underveis, men Clausen mener saken går fremover.

"I det minste er en slags reform i gang."

Et eksperiment innen heroinbehandling er enda mer sikkert. Finansieringen er lovet i fem år. Resultatene blir deretter evaluert og ytterligere beslutninger blir tatt.

Det blir nå satt opp sentre i Oslo og Bergen. En adresse er allerede funnet i Bergen og stillingen som direktør for Oslo-klinikken ble utlyst denne uken.

De første pasientene vil antagelig skrives inn ved årsskiftet.

I Oslo fortsetter den tidligere narkomane og den nåværende narkotikapolitiske aktivisten Knutsen sin tur med fotografen i det Oslo han kjenner.

Det foregår mye handel her under Hausmann-broen i disse dager, synes han. Før samlet narkotikamiljøet seg på jernbanestasjonen. Nå har scenen forskjøvet seg litt.

Teglbygningen huser byens viktigste sikre topp-område, sprøyterommet, som nå er stengt på grunn av coronavirus. Derfor skjer bruken nå foran bygningen, under himmelen.

Knutsens idé om heroinbehandling er:

"Med heroinbehandling gjøres heroin fra et kriminelt og livsfarlig stoff til et livreddende stoff."

Målene er de samme som med ordinær substitusjonsbehandling: Å balansere rusavhengighetens kaotiske liv og redusere helserisiko og behovet for å begå forbrytelser.

Noen kan bytte tilbake til metadon eller buprenorfin etter et par års heroinbehandling, noen kan til og med gå i avgiftning. Det er ingen grense på varigheten av behandlingen.

Ifølge Knutsen vil heroin komme som medisin over grensen om sommeren for å være klar når klinikkene åpner.

Klinikkene vil være åpne hver dag fra morgen til kveld. Rusavhengige velges for behandling når konvensjonell substitusjonsbehandling med for eksempel et syntetisk opioid, metadon, ikke har fungert.

"Det er noen mennesker som buprenorfin og metadon ikke egner seg for," sier Knutsen. "For eksempel for de med mye psykiske problemer og traumer."

De som er valgt for heroinbehandling kommer til klinikken klokka ni om morgenen og får den første dosen heroin om dagen der. De injiserer den selv eller svelger en pille. Heroin blir aldri dispensert fra klinikken, men må brukes på stedet.

Norge tok modellen av Danmark, der et lignende heroinprogram har kjørt i ti år. I Sveits er historien enda lengre.

Dagens andre dose gis på klinikken tidligst seks timer etter den første, på ettermiddagen. Klinikken har en lege og sykepleiere på stedet som fører tilsyn med bruken.

“De høye kostnadene for systemet kommer fra åpningstider og ansatte. Overdoser kan forekomme, og det kan være behov for tre sykepleiere for å hjelpe en pasient, sier forsker Clausen.

I tillegg til pleiepersonalet, er representanter for sosialt arbeid også til stede på sentrene.

Du kan dra en halvtime etter toppen. På ettermiddagen får pasienter en annen dose syntetisk og lengre virkende opioid som virker over natten. Neste morgen begynner det hele på nytt.

Eks-narkoman Knutsen forstår at å dele ut gratis heroin kan høres rart ut. Han sier imidlertid at det er et sunnere alternativ for en viss liten gruppe enn annen substitusjonsbehandling.

“Disse menneskene får en lettelse fra heroin. Og når de får det, går de ikke rett for å kjøpe alkohol eller amfetamin eller kokain på toppen av metadon. "

KNUTSEN og CLAUSEN tror behandlingen vil gjøre livet enklere for den lille gruppen som kommer inn i den. Rundt 300 rusavhengige forventes å komme med.

Fortsatt regner ikke forsker Clausen med å lese overskrifter om sammenbruddet av overdosedødsfall for heroinister.

Knutsen vet at avhengige kan se frem til den nye muligheten uansett hvor mange år. I 2013 var Knutsen allerede en talsmann for human narkotikapolitikk, kjent for hele nasjonen og ble ofte intervjuet av media da han begynte å bruke stoffer igjen.

Hendelseskjeden ble utløst av døden til den eldste sønnen fra kreft.

“Det var en vanskelig tid. Det var vanskelig å finne et formål i livet. Livet var ikke tålelig, sier Knutsen.

Cannabis, amfetamin, benzodiazepiner, morfin og alkohol kom til unnsetning. "Jeg brukte veldig mye stoffer, veldig mye."

Igjen ble Knutsen nykter da sorgen hadde endret form over tid. Den mentale tilstanden begynte å føles mer normal. I 2017 sluttet han. Han gjorde det hjemme og på egenhånd, men for å forbedre helsetilstanden gikk han likevel til rusbehandling.

Flere norske medier gikk for å se ham i rusbehandling.

Knutsen mener historien hans forteller noe essensielt om avhengighet.

“Hvis livet ditt er bra, hvorfor ville du gå rundt der som heroin- eller amfetaminavhengig? Avhengighet viser at du har dypere problemer. Psykiske helseproblemer.”

Derfor anser han det som viktig å endre loven som fjerner straff for bruk. Hvis forbrytelsestemplet fjernes fra narkotikabruk, kan det hende at unge tør å søke hjelp selv når bruk begynner å bli et problem.

På den annen side har kritikere av rusreformen i Norge påpekt at å fjerne kriminalitetsstemplet også kan øke antallet nye brukere, selv om det ikke er noen klare internasjonale forskningsbevis for dette.

I en fersk undersøkelse sa en femtedel av ungdommer i Norge som ikke hadde prøvd cannabis, at de kunne vurdere å gjøre det hvis risikoen for pågripelse forsvinner.

KNUTSEN husker at bruken av cannabis forårsaket isolasjon for ham. "Vennenes foreldre forbød dem å møte meg."

Ved å havne på gata i Oslo, var stigmaet komplett. "Folk så på meg uten nåde, bare sinne i øynene."

Nå i Norge har tidene endret seg. Knutsen ble invitert til å bli med i arbeidsgruppen som forberedte heroinbehandling.

"Helseministeren sier at i Norge blir det ikke gjort noe mer med stoffbrukere uten å konsultere dem selv."

Les artikkelen i den finske avisen Helsingin Sanomat her.

In English:

Norway starts distributing free heroin to drug addicts - Former drug addict: "This is a big step"

A man looks at the camera in the center of Oslo with large headphones around his neck. Along the background in front of a brick building are two people. One sits down, the other squats. They sit down and stick the syringe into the vein.

The view behind Arild Knutsen shows his own personal story. He started using drugs at the age of 14 in 1983. At the beginning of the 1990s he lived on the street in Oslo.

Knutsen lists these years effortlessly. He has told the story many times.

“In 1991 and 1992 I went into drugrehabilitation. In 1999, I became interested in drug policy. I founded the association in 2006. ”

The name of the association is The Association for Humane Drug Policy. Now, in a telephone interview in May 2020, Knutsen sounds incredibly relieved.

Almost all of the association's goals are realized this year and next year.

Norway can even abolish penalties for the use of all drugs. The sale remains punishable.

In addition, free heroin is distributed daily to some of the heroin addicts in Oslo and Bergen.

"This is a great step," says Knutsen. "We have been fighting for these things for more than a decade."

Got the momentum from the Norwegian government program. The government led by the Right, which is responsible for the government coalition, also includes the Liberal Party Left, which despite its name belongs to the political center.

The Left had its drug policy goals included in the government program.

In the spring of 2018, the government appointed a group of experts to prepare a drug policy that would presume that a drug addict is a patient in need of treatment and not a criminal who deserves punishment. Drug policy reform.

The group released the report in December. The title sums up the idea: "Drug reform - from punishment to help".

Thomas Clausen is a professor at the Faculty of Medicine at the University of Oslo and a researcher at the Seraf Substance Abuse Research Center.

Clausen was not involved in the preparation of the law amendment report, but he was involved in the report that provided the basis for heroin treatment.

According to Clausen, the law report chose a liberal line even among Europeans. "It was based on the Portuguese model."

Portugal abolished the criminalization of drug use in 2001. Decriminalization of drug use is different from the legalization of drugs.

Portugal did not legalize drugs and Norway does not.

However, decriminalization facilitates the user's position. The arrested person is no longer required to be kept in criminal record or other difficulties, but must be called to a meeting where he or she will be referred for help.

In Portugal and the Norwegian proposal, decriminalization applies to all drugs.

“My recommendation would be to find some kind of middle ground. Maybe decriminalize some drugs first, but not immediately heroin, amphetamine and cocaine, Clausen says.

Consultative responses have been submitted to the report until the end of this week. Then the government will make a bill on the matter. There may be changes along the way, but Clausen believes the matter is moving forward.

"At least some kind of reform is underway."

An experiment in heroin therapy is even safer. The funding is promised for five years. The results are then evaluated and further decisions are made.

Centers are now being set up in Oslo and Bergen. An address has already been found in Bergen and the position as director of the Oslo clinic was announced this week.

The first patients will probably be enrolled at the turn of the year.

In Oslo, the former drug addict and the current drug political activist Knutsen continues his tour with the photographer in the Oslo that he knows.

There is a lot of drug sales here under the Hausmann Bridge these days, he thinks. Before, the drug community gathered at the train station. Now the scene has shifted a bit.

The brick building houses the city's main safe top area, the Drug Consumption Room, which is now closed due to coronavirus. Therefore, the use now takes place in front of the building, under the sky.

Knutsen's idea of heroin treatment is:

"With heroin treatment, heroin is transformed from a criminal and life-threatening drug into a life-saving drug."

The goals are the same as with ordinary substitution treatment: to balance the chaotic life of addiction and reduce health risks and the need to commit crimes.

Some may switch back to methadone or buprenorphine after a few years of heroin treatment, some may even go into rehabilitation. There is no limit to the duration of treatment.

According to Knutsen, heroin will come as a medicine across the border in the summer to be ready when the clinics open.

The clinics will be open every day from morning to evening. Drug addicts are selected for treatment when conventional substitution therapy with, for example, a synthetic opioid, methadone, has not worked.

"There are some people that buprenorphine and methadone are not suitable for," Knutsen says. "For example, for those with a lot of mental health problems and trauma."

Those selected for heroin treatment come to the clinic at nine in the morning and receive the first dose of heroin a day there. They inject it themselves or swallow a pill. Heroin is never dispensed from the clinic, but must be used on site.

Norway took the model of Denmark, where a similar heroin program has been running for ten years. In Switzerland, the story is even longer.

The second dose of the day is given at the clinic no earlier than six hours after the first, in the afternoon. The clinic has an on-site doctor and nurses who supervise the use.

“The high costs of the system come from business hours and staff. Overdoses may occur, and three nurses may be needed to help a patient, says researcher Clausen.

In addition to the nursing staff, social work representatives are also present at the centers.

You can go half an hour after the summit. In the afternoon, patients receive another dose of synthetic and longer-acting opioid that works overnight. The next morning it all starts again.

Ex-drug addict Knutsen understands that distributing free heroin can sound strange. However, he says it is a healthier alternative for a certain small group than other substitution treatment.

"These people get relief from heroin. And when they do, they do not go right to buy alcohol or amphetamine or cocaine on top of methadone. "

KNUTSEN and CLAUSEN believe the treatment will make life easier for the small group that comes into it. Around 300 addicts are expected to attend.

Still, researcher Clausen does not expect to read headlines about the collapse of heroin deaths.

Knutsen knows that addicts can look forward to the new opportunity no matter how many years. In 2013, Knutsen was already a spokesman for human drug policy, known to the entire nation and was frequently interviewed by the media when he started using drugs again.

The chain of events was triggered by the death of the oldest son from cancer.

“It was a difficult time. It was difficult to find a purpose in life. Life wasn't bearable, says Knutsen.

Cannabis, amphetamine, benzodiazepines, morphine and alcohol came to the rescue. "I used a lot of drugs, a lot."

Again, Knutsen became sober as the grief had changed shape over time. The mental state began to feel more normal. In 2017, he quit. He did it at home and on his own, but to improve his health, he still went into drug treatment.

Several Norwegian media went to see him in drug treatment.

Knutsen believes his story tells something essential about addiction.

“If your life is good, why would you go around there like heroin or amphetamine addict? Addiction shows that you have deeper problems. Mental health problems. "

Therefore, he considers it important to amend the law that removes penalties for use. If the crime stamp is removed from drug use, adolescents may dare to seek help even when use begins to become a problem.

On the other hand, critics of the drug reform in Norway have pointed out that removing the crime stamp can also increase the number of new users, although there is no clear international research evidence for this.

In a recent survey, a fifth of young people in Norway who had not tried cannabis said they could consider doing so if the risk of arrest goes away.

KNUTSEN remembers that the use of cannabis caused him isolation. "The friends' parents forbade them from meeting me."

By ending up on the street in Oslo, the stigma was complete. "People looked at me without mercy, just anger in their eyes."

Now in Norway, times have changed. Knutsen was invited to join the working group preparing heroin treatment.

"The Minister of Health says that in Norway nothing more is done with drug users without consulting them themselves."

img_1952-1

Debattinnlegg i Namdalsavisa 11. mai 2020: Det er ingen skam å snu, Trøndelag Senterparti, av John Melhus, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Trøndelag.

De vil fortsette dagens praksis med “Trøndelagsmodellen” som innebærer bruk av såkalte ruskontrakter for ungdom som blir tatt med illegale rusmidler.

Det ser ut til at Furunes har vært selektiv under gjengivelsen av Folkehelseinstituttets høringssvar. Hun skriver at de “ikke kan støtte utvalgets forslag om å avkriminalisere narkotikabruk, men viser til Folkehelseinstituttets meget grundige gjennomgang av det vitenskapelige grunnlaget på dette punktet” da de er svært bekymret for økt bruk. Det Furunes unnlater å nevne er at FHI konkluderer i sitt eget høringssvar: “En eventuell økning betyr ikke nødvendigvis at en ikke skal gjennomføre en reform. Myndighetene bør imidlertid ta høyde for at økt bruk kan følge og være forberedt på å sette inn nødvendige tiltak.”

Dessverre har Trøndelag Sp’s innstilling blitt tatt med i Trøndelag fylkeskommune sitt høringssvar til Rusreformutvalgets NOU.

Regjeringens grunnlag for rusreformen er “en erkjennelse av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring. Straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging.”

Det at straff for rusmiddelbruk i seg selv forårsaker stigma, marginalisering og sosial utstøting er det ingen som betviler – dette er selve grunnlaget for straffepraksisen. Å bruke straff for handlinger som alene ikke påfører skade for en uskyldig tredjepart derimot, er en tvilsom praksis som ikke står seg med endringer i tiden. Nå har myndighetene endelig kommet til en erkjennelse av at straffepraksisen skaper mer problemer enn rusmiddelbruken alene.

Furunes skriver at de ønsker å fortsette dagens regime, særlig overfor ungdom og at “De foreløpige tilbakemeldingene fra ungdommer som har gjennomført straff ved konfliktrådet enten via ungdomsoppfølging, ungdomsstraff og ruskontrakter er at de har valgt denne straffegjennomføringen fordi de dermed unngår å få det på sin vandelsattest. På denne måten får ungdommene en god sjanse til å få hjelp med sine rusproblemer og de får muligheten til å slippe å få konsekvenser resten av livet.”

Noe bedre kunnskapsgrunnlag enn “tilbakemeldinger fra ungdom” vises det ikke til. Hvordan måles “god erfaring” og hva sammenliknes dette med? Hva med å spørre seg hvilke skadevirkninger ruskontrakt har for ungdom?

Praksisen med ruskontrakter ble tatt opp på Rusreformutvalgets eneste konferanse under deres utredningsperiode. Konferansen het «Hva med barn og unge under rusreformen» og der ble nytten av ruskontrakter og straffetiltak problematisert. KoRus, Oslo er blant dem som har gått gjennom konsekvensene av ruskontrakter og funnet at de som kommer godt ut av det er de som uansett ikke ville fått problemer med sin rusmiddelbruk. De som ikke kommer godt ut av det, er de som hadde nok problemer fra før.

Regelmessige urinprøver under direkte påsyn av helsepersonell er krenkende og tillitsdrepende og for dem som har rusproblemer fører praksisen lett til mer bruk av ukjente syntetiske rusmidler, alkohol, amfetamin, som alle går raskere ut av kroppen enn Cannabis.

Trøndelag Sp mener også at “Rusreformutvalget har gått for langt og bommet på mandatet. Formålet med utredningen er å endre reaksjonen fra straff til hjelp for rusavhengige, men det avklares ikke hva som legges til grunn for å være «rusavhengig» eller ytterligere differensiering av menneskene som skal få hjelp. Det er derfor ikke godt nok avklart hvem reformen skal gjelde for.”

Her har Furunes igjen vært selektiv og bare nevnt en av to deler av mandatet

Regjeringens mandat for utvalget, som skulle utarbeide rusreformen “fra straff til hjelp” var krystallklart og begrenset “Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.” og “Regjeringen vil gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.”

Det vi etterlyser fra Trøndelag Senterparti er kilder, og refleksjoner fra sivilt samfunn generelt og brukerorganisasjoner spesielt. Under et dialogmøte før FN forhandlingene i Wien i mars i år, refererte helseminister Bent Høie til brukerorganisasjonenes innspill de siste årene og at et opprop, initiert av blant annet undertegnede var en av grunnene til at han endret sitt syn på avkriminalisering.

Vi fra vår side la til at “det har vært mange reaksjoner på rusreformutvalgets konklusjoner og mange av disse virker basert på frykt for endring. Engstelse for endring er et naturlig menneskelig fenomen. Vi har hatt en politikk som har vært nesten ubestridt i over 50 år, så det er forståelig at det for mange er vanskelig å gi slipp på fortidens praksis – til tross for den økte kunnskapen om at det er riktig å gjennomføre endringer.

For dem som har følt konsekvensene av denne politikken, brukerne selv, har frykt derimot vært en del av hverdagen i mange år. Frykt for å bli ekskludert fra samfunnet, frykt for stigma og ikke minst frykt for forfølgelse og straff.”

På det samme møtet presenterte lederen for Rusreformutvalget sin rapport og et samstemt panel fra Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs Narkotikakommisjon (UNODC), Det Europeiske Overvåkingsenteret for Narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA), Det internasjonale narkotikakontrollbyrået (INCB) og International Drug Policy Consortium (IDPC), støttet og applauderte deres forslag for en avkriminaliseringsmodell.

Men på et punkt kan si oss enige med Trøndelag Sp. Og det er at en reform som fører til større ansvar til kommunene, også krever ekstra bevillinger til å etablere og drifte arbeidet med rusforebygging, behandling, ettervern og øke kompetansen på rusfeltet.

Dette bør bevilges kort tid etter innføringen av rusreformen og dette er også en av anbefalingene vi retter til myndighetene. Vi vil igjen ønske Trøndelag SP hjertelig velkommen til en dialog om ruspolitikk med oss som er berørte. Vi håper at også SP etter hvert tar kunnskapsgrunnlaget for endring og reform til etterretning og følger fotsporene til de seks andre partiene som gradvis har endret sitt syn gjennom tidene. Det er ingen skam å snu – noe Helseministeren Bent Høie i år var raus nok til å vedgå åpent under narkotikakommisjonens møte i Wien i år til arild Knutsen, leder i FHN: “Arild we have been disagreeing and discussing this for 20 years – you were right and I was wrong”

Les artikkelen i Namdalsavisa her.

Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk. (Foto: Foreningen for human narkotikapolitikk)

«Denne normdanningen har ført til at brukere av alternative rusmidler utsettes for stigma, straff og utstøting også i nærmiljøet», skriver Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk i Politiforum 08. april 2020.

Politimester i Vest politidistrikt, Kaare Songstad gir god anerkjennelse til Rusreformutvalgets rapport og påpeker at politiet må tørre å tenke nytt og bli utfordret på eget fagområde. Songstad støtter at rusavhengige skal få hjelp og ikke straff, men advarer mot en avkriminalisering av andre enn tungt rusavhengige. Videre skriver Songstad at den største svakheten i utvalgets rapport er at oppfølging skal være frivillig og helt uten konsekvenser og sanksjonsmuligheter. 

Dersom Stortinget skal fatte et endelig vedtak om modell for rusreformen basert på en slik innstilling, vil rusreformen likevel ikke bli vår tids største velferdsreform. Det meste vil bli som før.

Songstad skriver at Vest politidistrikt frykter at dersom utvalgets forslag vedtas, så vil det føre til endrede holdninger og økt bruk av narkotika. 

Songstad peker på politiets tilnærming de siste fem årene med bekymringssamtaler, oppfølging i samarbeid med kommunale aktører, påtaleunnlatelse med vilkår og at dette har gitt gode resultater. 

LES OGSÅ: Som politimester må jeg advare mot konsekvensene av avkriminalisering

Det er liten tvil om at modellen i Bergen har vært blant de bedre i Norge, under kriminaliseringsregimet.

Når det kommer til modellen med tvungen hjelp for å slippe sanksjoner og straff, er det viktig å spørre seg hvem de gode resultatene gjelder for. 

Temaet ble tatt opp på Rusreformutvalgets eneste konferanse under sin utredningsperiode. Konferansen het «Hva med barn og unge under rusreformen» og der ble nytten av ruskontrakter og straffetiltak problematisert. Korus, Oslo har gått gjennom konsekvensene av ruskontrakter og funnet at de som kommer godt ut av det er de som uansett ikke ville fått problemer med sin rusmiddelbruk. De som ikke kommer godt ut av det, er de som hadde nok problemer fra før. 

Forskningsgrunnlaget som utvalget har gjennomgått gir ingen grunn til å frykte økt bruk av narkotika som følge av at samfunnet slutter å straffe. Likevel har Songstad rett i at det vil føre til endrede holdninger. For at straffepraksisen har en normdannende effekt, det er ikke til å komme fra.

Praksisen har skapt en holdning om at de som bruker andre rusmidler enn alkohol, gjør noe så galt at de skal påføres pine om de ikke tar imot hjelp til å slutte med det umiddelbart. Denne normdanningen har ført til at brukere av alternative rusmidler utsettes for stigma, straff og utstøting også i nærmiljøet. Fordi dette anses som samfunnsgavnlig i befolkningen så lenge myndighetene påfører straff.

Trusselen om straff og sanksjoner skaper tilleggsfunksjoner for rusmiddelbruken, som gir motsatt effekt enn frivillige forebyggende hjelpetiltak. Trusselen stimulerer for spenning, tilhørighet, frihet og protest. De færreste unge som er i ferd med å få problemer med rusbruken, våger å kontakte voksne tillitspersoner fordi de frykter å bli møtt med skuffelse, fordømmelse, sanksjoner og straff. 

Det finnes ingen grunn til å frykte at mindre straff og sanksjoner fører til økt bruk. Straff og sanksjoner er unyttige verktøy i forhold til utbredelse og hindrer folk i å søke hjelp.

Blant regjeringens uttrykte målsetninger med rusreformen er nettopp avstigmatisering og at flere med rusproblemer skal få hjelp.

Politiforum 08. mai 2020.

En kortere versjon sto på trykk i Bergens Tidende 06. mai 2020.

Annette Svae i Foreningen for human narkotikapolitikk Vestland. Foto: Privat

Hordaland Folkeblad 07. mai 2020: Å sanksjonere ulovlig ungdomsrus er et villspor, av Annette Svae i FHN Vestland.

Rusreform:

Politimester i Vest politidistrikt Kaare Songstad skriver at politiet ikke ønsker å straffe ungdom som bruker ulovlige rusmidler, men vil likevel ha sanksjonsmuligheter om de nekter å motta hjelp. Tilnærmingen innebærer fortsatt bruk av faglig omstridte metoder som slår usosialt ned, hvor hjelpen ikke nødvendigvis når frem til de som trenger det mest.

Songstad anbefaler Tidlig ute, Bergen kommunes alternativ til straff. Etter politiavdekking av ruspåvirkning eller innehav til eget bruk får ungdommen et tvungent valg; ruskontrakt med rustester eller bot og prikk på rullebladet. Kontraktsbrudd fører tilbake til straffesporet. Om Rusreformutvalgets forslag vedtas utløper denne type reaksjon dersom ungdommen bare har begått avkriminaliserte og derved ikke lenger straffbare, handlinger.

Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å motvirke uønskede handlinger. Straff eller straffelignende sanksjoner må derfor ha en solid begrunnelse. KorRus Oslo rapporterer at tvungne ruskontrakter er faglig omstridte. Det mangler evidens for at de virker etter hensikten og kontraktene iverksettes av og til i uegnede lokaler av for dårlig kvalifisert personale. Utvalget påpeker at tvungen rustesting ikke er forholdsmessig, overtredelsen tatt i betraktning. Det er en alvorlig og krenkende inngripen i personsfæren når den unge må urinere foran fremmede.

Utekontakten i Bergen iverksetter kontraktene på bestilling fra politiet. Utekontakt og kriminolog Mariell Berg Huse skriver på Forebygging.no at tilliten fra ungdomsmiljøene undergraves når utekontakter tillegges roller som kontrollør og straffegjennomfører. Manglende frivillighet kan føre til varig mistillit overfor involverte foreldre, myndighetene og hjelpeapparatet.

Marginalisert ungdom kan ende i ytterligere utenforskap når rusbruken er kriminalisert. Rusforsker Willy Pedersen har vist at tenåringer fra lav sosial klasse har mer med politiet å gjøre enn høyklasse-ungdom tross at de bruker mindre. Utvalget vektlegger at straff er et tilsiktet onde som medfører stigma, mens en fersk tvillingstudie (Motz m.fl.) har påvist at kontakt med rettssystemet i ung alder fremmer utvikling av en kriminell løpebane.

Når lovbrudd er verktøyet for å påvise et hjelpebehov, vil knappe hjelpetilbud bli belastet med ressurssterke rekreasjonsbrukere. Reformutvalget viser til at de fleste ungdommer avslutter ulovlig ruseksperimentering på egen hånd. Å påtvinge disse hjelp går på bekostning av marginaliserte, eller ungdom i ferd med å utvikle alkoholrelaterte- eller andre problemer.

Utvalget foreslår at unge som pågripes for ulovlig, men avkriminalisert rusmiddelbruk plikter å møte sammen med sine pårørende i en kommunal rådgivingsenhet. De anbefaler å la være å sanksjonere unge som ikke samtykker til videre hjelp. Forslaget er et skritt i retning av avstigmatiserende likebehandling med ungdom som eksperimenterer med alkohol.

Vi har allmenngyldige lover og helse- og sosialfaglige instanser egnet til å huke tak i enhver ungdom som ikke selv forstår eget hjelpebehov. Vi trenger å forbedre og styrke disse institusjonene, heller enn fortsatt satsing på kostbare særordninger rettet mot ungdom som ikke nødvendigvis trenger hjelp, men som er tatt for ulovlig rusmiddelbruk. Politiet har en rolle i ungdomsmiljøer med å forhindre utagering, vold og kriminalitet som er til skade for andre. De trenger ikke sanksjonsmuligheter for å melde berettiget bekymring videre til de rette instanser.

Les innlegget i Hordaland Folkeblad her.

crossmenu