Det er ingen skam å snu, Trøndelag Senterparti

img_1952-1

Debattinnlegg i Namdalsavisa 11. mai 2020: Det er ingen skam å snu, Trøndelag Senterparti, av John Melhus, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), Trøndelag.

De vil fortsette dagens praksis med “Trøndelagsmodellen” som innebærer bruk av såkalte ruskontrakter for ungdom som blir tatt med illegale rusmidler.

Det ser ut til at Furunes har vært selektiv under gjengivelsen av Folkehelseinstituttets høringssvar. Hun skriver at de “ikke kan støtte utvalgets forslag om å avkriminalisere narkotikabruk, men viser til Folkehelseinstituttets meget grundige gjennomgang av det vitenskapelige grunnlaget på dette punktet” da de er svært bekymret for økt bruk. Det Furunes unnlater å nevne er at FHI konkluderer i sitt eget høringssvar: “En eventuell økning betyr ikke nødvendigvis at en ikke skal gjennomføre en reform. Myndighetene bør imidlertid ta høyde for at økt bruk kan følge og være forberedt på å sette inn nødvendige tiltak.”

Dessverre har Trøndelag Sp’s innstilling blitt tatt med i Trøndelag fylkeskommune sitt høringssvar til Rusreformutvalgets NOU.

Regjeringens grunnlag for rusreformen er “en erkjennelse av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring. Straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting og kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging.”

Det at straff for rusmiddelbruk i seg selv forårsaker stigma, marginalisering og sosial utstøting er det ingen som betviler – dette er selve grunnlaget for straffepraksisen. Å bruke straff for handlinger som alene ikke påfører skade for en uskyldig tredjepart derimot, er en tvilsom praksis som ikke står seg med endringer i tiden. Nå har myndighetene endelig kommet til en erkjennelse av at straffepraksisen skaper mer problemer enn rusmiddelbruken alene.

Furunes skriver at de ønsker å fortsette dagens regime, særlig overfor ungdom og at “De foreløpige tilbakemeldingene fra ungdommer som har gjennomført straff ved konfliktrådet enten via ungdomsoppfølging, ungdomsstraff og ruskontrakter er at de har valgt denne straffegjennomføringen fordi de dermed unngår å få det på sin vandelsattest. På denne måten får ungdommene en god sjanse til å få hjelp med sine rusproblemer og de får muligheten til å slippe å få konsekvenser resten av livet.”

Noe bedre kunnskapsgrunnlag enn “tilbakemeldinger fra ungdom” vises det ikke til. Hvordan måles “god erfaring” og hva sammenliknes dette med? Hva med å spørre seg hvilke skadevirkninger ruskontrakt har for ungdom?

Praksisen med ruskontrakter ble tatt opp på Rusreformutvalgets eneste konferanse under deres utredningsperiode. Konferansen het «Hva med barn og unge under rusreformen» og der ble nytten av ruskontrakter og straffetiltak problematisert. KoRus, Oslo er blant dem som har gått gjennom konsekvensene av ruskontrakter og funnet at de som kommer godt ut av det er de som uansett ikke ville fått problemer med sin rusmiddelbruk. De som ikke kommer godt ut av det, er de som hadde nok problemer fra før.

Regelmessige urinprøver under direkte påsyn av helsepersonell er krenkende og tillitsdrepende og for dem som har rusproblemer fører praksisen lett til mer bruk av ukjente syntetiske rusmidler, alkohol, amfetamin, som alle går raskere ut av kroppen enn Cannabis.

Trøndelag Sp mener også at “Rusreformutvalget har gått for langt og bommet på mandatet. Formålet med utredningen er å endre reaksjonen fra straff til hjelp for rusavhengige, men det avklares ikke hva som legges til grunn for å være «rusavhengig» eller ytterligere differensiering av menneskene som skal få hjelp. Det er derfor ikke godt nok avklart hvem reformen skal gjelde for.”

Her har Furunes igjen vært selektiv og bare nevnt en av to deler av mandatet

Regjeringens mandat for utvalget, som skulle utarbeide rusreformen “fra straff til hjelp” var krystallklart og begrenset “Regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika fra straff til hjelp, behandling og oppfølging.” og “Regjeringen vil gjennomføre en rusreform for å sikre et bedre tilbud til rusavhengige, der ansvaret for samfunnets reaksjon på bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk overføres fra justissektoren til helsetjenesten.”

Det vi etterlyser fra Trøndelag Senterparti er kilder, og refleksjoner fra sivilt samfunn generelt og brukerorganisasjoner spesielt. Under et dialogmøte før FN forhandlingene i Wien i mars i år, refererte helseminister Bent Høie til brukerorganisasjonenes innspill de siste årene og at et opprop, initiert av blant annet undertegnede var en av grunnene til at han endret sitt syn på avkriminalisering.

Vi fra vår side la til at “det har vært mange reaksjoner på rusreformutvalgets konklusjoner og mange av disse virker basert på frykt for endring. Engstelse for endring er et naturlig menneskelig fenomen. Vi har hatt en politikk som har vært nesten ubestridt i over 50 år, så det er forståelig at det for mange er vanskelig å gi slipp på fortidens praksis – til tross for den økte kunnskapen om at det er riktig å gjennomføre endringer.

For dem som har følt konsekvensene av denne politikken, brukerne selv, har frykt derimot vært en del av hverdagen i mange år. Frykt for å bli ekskludert fra samfunnet, frykt for stigma og ikke minst frykt for forfølgelse og straff.”

På det samme møtet presenterte lederen for Rusreformutvalget sin rapport og et samstemt panel fra Verdens helseorganisasjon (WHO), FNs Narkotikakommisjon (UNODC), Det Europeiske Overvåkingsenteret for Narkotika og narkotikamisbruk (EMCDDA), Det internasjonale narkotikakontrollbyrået (INCB) og International Drug Policy Consortium (IDPC), støttet og applauderte deres forslag for en avkriminaliseringsmodell.

Men på et punkt kan si oss enige med Trøndelag Sp. Og det er at en reform som fører til større ansvar til kommunene, også krever ekstra bevillinger til å etablere og drifte arbeidet med rusforebygging, behandling, ettervern og øke kompetansen på rusfeltet.

Dette bør bevilges kort tid etter innføringen av rusreformen og dette er også en av anbefalingene vi retter til myndighetene. Vi vil igjen ønske Trøndelag SP hjertelig velkommen til en dialog om ruspolitikk med oss som er berørte. Vi håper at også SP etter hvert tar kunnskapsgrunnlaget for endring og reform til etterretning og følger fotsporene til de seks andre partiene som gradvis har endret sitt syn gjennom tidene. Det er ingen skam å snu – noe Helseministeren Bent Høie i år var raus nok til å vedgå åpent under narkotikakommisjonens møte i Wien i år til arild Knutsen, leder i FHN: “Arild we have been disagreeing and discussing this for 20 years – you were right and I was wrong”

Les artikkelen i Namdalsavisa her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *