Medlemskap

Debattinnlegg i Dagbladet 31. august 2019. (Verdens overdosedag)

Lovlig cannabis redder liv, av Annette Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Der myten legitimerte forbud, viser en fersk studie fra USA at tilgjengelighet er ønskelig når legalisert rekreasjonell cannabis reduserer opioidrelatert dødelighet med en tredjedel.

Les innlegget her.

“International Overdose Awareness Day” ble første gang arrangert i Australia i 2001. Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) arrangerte den første markeringen i Norge i 2013, foran Stortinget. På seks år har omfanget av markeringer økt kraftig og i år er det nær 40 markeringer rundt om i landet, skriver FHN på sin Facebookside. Markeringene er et resultat av godt samarbeid mellom kommuner og organisasjoner på rusfeltet.

Les artikkelen her.

30. august ble flere førmarkeringer til Verdens overdosedag gjennomført. FHN arrangerte en markering i samarbeid med Bydel Stovner utenfor Stovner T-bane. Lørdag skal Michelle Muren og Arild Knutsen holde innlegg på markeringen utenfor Stortinget.

Innlegg på Verdidebatt 27. august:

Narkotikapolitiet på ville veier

Den største feilen narkotikapolitiet begår, er å angripe meningsmotstandere ved å misbillige deres intensjoner og nærmest idiotforklare dem.

Det er trist å se hvordan Jan Erik Bresil, leder i Norsk Narkotikapolitiforening, angriper ytringsfriheten til Unge Venstre ved å framstille partiets støtte til legalisering av cannabis som ensbetydende med ufarliggjøring. Bresil kommer med en syltynn beskyldning om at politiske buttons for legalisering av cannabis, fungerer som reklame for narkotikabruk rettet mot barn i skolen. Han hevder også at stortingets og regjeringens planlagte avkriminalisering, der brukerne skal tilbys hjelp framfor straff, sender feil signaler til de unge.

Det er på tide å ta et oppgjør med holdningen om at kriminalisering og forbud handler om å sende de rette signaler og at forslag om alternative løsninger handler om bagatellisering. Det var slett ikke farligheten som gjorde at stoffene som i dag er klassifisert som narkotika, ble forbudt. Og det er ingen tvil om at forbudspolitikken sørger for økt tilgjengelighet blant sårbare grupper, at markedet brutaliseres og at stoffene ofte kommer i de sterkeste og skadeligste varianter.

Det er ikke noe nytt i at forbruket øker. Det er større grunn til å klandre gjeldende politikk enn enkelte utspill i media for dette. Bruken av cannabis har økt enormt i Norge helt siden forbudet ble innført i 1965. Før den tid ble cannabis solgt på norske apoteker og var lite interessant for de fleste, særlig for ungdommen. Den ledende britiske rusforskeren David Nutt, anslo i et foredrag i Bergen i 2015 at bruken av cannabis er 20-doblet siden 1970-tallet, også i Norge.

Bresil bør lese seg opp på historiske og internasjonale erfaringer med legal regulering av cannabis. Han tar feil i at det dreier seg om fullt frislipp og han tar feil i at legalisering fører til at bruken øker blant de unge. Der cannabis er legalisert, blir rusmiddelet mindre interessant og mindre tilgjengelig for ungdommen. Altså er Unge Venstres kamp for legalisering av cannabis i tråd med FNs barnekonvensjons artikkel 33 og ikke i strid med den, slik Bresil hevder. 

Det er riktig at de statene som har legalisert, har høyt forbruk blant de unge, men økningen skjedde under forbudet og det var nettopp derfor myndighetene endret cannabispolitikken. Ett av den Canadiske regjeringens uttalte mål med å legalisere cannabis, var å beskytte mindreårige, noe forbudet hadde mislykkes i.

Den største feilen Bresil begår, er imidlertid å angripe meningsmotstandere ved å misbillige deres intensjoner og nærmest idiotforklare dem. De unges standpunkter og engasjement for cannabispolitikken er for viktig til at de skal rakkes ned på med simple hersketeknikker og angrep på deres ytringsfrihet.

Unge Venstres leder Sondre Hansmark skriver på Twitter 26. august at politi og skoler forsøker å hindre Unge Venstre i å stille i skoledebatter og på skolevalgtorg all den tid de har med materiale hvor det står “Legalize it” på. Politiets forebyggende enhet skal ha ringt rundt til ungdomskandidatene deres for å spørre dem om de virkelig skal stille med et narkoliberalt budskap innenfor sine distrikt. Dersom dette stemmer, er det rystende hvor langt narkotikapolitiet er villige til å gå ut over sine fullmakter og hvor lite respekt de har for demokratiske grunnverdier som ytringsfrihet. 

Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes, Foreningen for human narkotikapolitikk

Les innlegget på Verdidebatt her.

Dagbladet.no 24. august 2019:

På videregående skoler har Unge Venstre stilt opp med plakater og buttons for legalisering av hasj. Det reagerer fylkeskommunen og politiet på. «På standen til Unge venstre var ett av hovedbudskapene at man ønsker legalisering av narkotika, en mening de selvsagt har rett til å ha. Problemet er at partiet brukte bilder og uttrykk som benyttes av legaliseringsbevegelsen og som framstiller narkotikabruk som noe kult i skoletid rettet mot mindreårige. Det ble delt ut buttons med samme motivet av en hånd formet til «Victory» tegnet med en stor joint og en bakgrunn av flott natur», skriver Jan Erik Bresil i Norsk Narkotikapolitiforening.

- Vi mener at vi må få drive skolevalgkamp for våre politiske standpunkt, som andre ungdomspartier også gjør. Dette er et radikalt standpunkt som folk vil ha sterke meninger om. Det forstår vi, sier Konstanse Løfors, 1. nestleder i Unge Venstre til Dagbladet.

Unge Venstre får støtte fra Foreningen for human narkotikapolitikk.

- Det er fryktelig urettferdig at man ikke får lov å mene at man er for en streng statlig regulering. Da blir det misforstått som at vi ikke mener cannabis er farlig. Vi er opptatt av skadevirkningene og vil ha en politikk som virker, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, til Dagbladet.

I en Twitter-melding skriver foreningen: «Siste nytt: Politiet reagerer ikke mot avisenes vinguider til tross for at det kan gi forhøyet forbruk av alkohol blant unge, men på at unge mennesker fremmer standpunkt for å endre en mislykket politikk.»

Les artikkelen her.

Innlegg i Aftenposten 21. august 2019, av Julianne Ferskaug (V), Aina Stenersen (Frp) og Arild Knutsen (FHN)

På tide med værested for rusavhengige!

Rusavhengige i Oslo har i flere år blitt jaget, flyttet og straffet av myndighetene. Det har skapt utrygge byområder og gjort at rusavhengige føler seg uvelkomne, et forsterket utenforskap. De skal vekk, men uten å tilbys et sted å gå til.

I 2011 ble miljøet jaget fra Jernbanetorget. Situasjonen var kritisk. Med ansamlinger, kriminalitet, opplevd utrygghet og mange overdoser. Politiet gikk på med bortvisninger, bøteleggelser og arrestasjoner.

Åtte år etter er situasjonen uendret, men flyttet til området rundt Storgata og langs Akerselva. Ikke siden 2010 har det vært så mange personer i de åpne rusmiljøene, lavterskeltiltakene har sprengt kapasitet og rekrutteringen øker.

I Aarhus i Danmark har kommunen, politiet og næringslivet gått sammen og tildelt et avgrenset uteområde for rusmiljøet. Også Bergen oppretter i disse dager et slikt sted.

Bystyrerepresentantene Aina Stenersen (Frp) og Julianne Ferskaug (V) har levert et forslag til bystyret om at Oslo skal gjøre det samme. Vi håper byrådet nå vil lytte, og at vi kan få på plass et værested raskest mulig.

Gikk du glipp av "Åpen russcene" under Arendalsuka? Eller var du der, og vil gjenoppleve høydepunktene? Se Tyrilistiftelsens oppsummering i tekst og bilder her eller trykk på bildet.

crossmenu