Medlemskap

Færre dør av overdoser i norske kommuner som har sluttet seg til overdosestrategien. Nå gjelder det å ikke falle tilbake til gårsdagens narkotikapolitikk, skriver Arild Knutsen.

Det var etter mange års trykk, særlig fra brukerorganisasjonene på rusfeltet, at myndighetene godtok overdosearbeid som satstingsområde. Nå videreføres Stortingets nasjonale overdosestrategi, som startet i 2013.

Regjeringen lanserte nylig Nasjonal overdosestrategi 2019 – 2022, som skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall. Den begrunnes med at vi de to siste årene ser en begynnende nedgang i antall overdosedødsfall.

Både utdeling av heroinmotgiften nalokson og Switch-kampanjen (fra sprøyter til røyking) utpekes som viktige satsingsområder. I tillegg skal det innføres pakkeforløp for oppfølging av de som er reddet fra overdosedød, og rusmiddeltesting skal vurderes.

Les artikkelen her.

Svensk TV4 besøkte sprøyterommet og Foreningen for human narkotikapolitikk, om utviklingen i Norge. Deretter debatt med socialminister Lene Hallengren og Martin Kåberg, overläkare i Beroendecentrum Stockholm.

I Norge ska svårt sjuka narkomaner kunna få medicinskt heroin inom ett år, Hälsovårdmyndigheterna har startat en kampanj som heter Switch som syftar till att heroinmissbrukare ska röka drogen istället för att injicera den. Det för att minska skadorna på kroppen och för att undvika överdoser.

Se innslaget her.

Innkalling – Årsmøte 2019
Kjære medlemmer i Foreningen for human narkotikapolitikk!  
2018 var et år med høyt aktivitetsnivå, og med særlig fokus på brukermedvirkning på alle nivå. Vi har som mål å oppnå like mange og gode resultater i 2019, og gleder oss til et spennende år. 
Vi ser at de positive endringene er et resultat av det arbeid som har vært utført, og vi gleder oss til å bidra til at utviklingen skal fortsette i positiv retning.
Til dette arbeidet trenger vi deg som medlem, og vi trenger din støtte. Medlemskontingenten for 2019 er kr. 200,-  Vi takker for alle bidrag – kontingenter og gaver
For å spare miljøet håper vi flest mulig kan betale med VIPPS 050505  
eller overføre til konto 6011 06 66538
 - har du allerede betalt, så takker vi for det.
Om du har spørsmål vedrørende ditt medlemskap, ta kontakt (tonje@fhn.no)
Har du fått ny adresse, mail eller telefonnummer er det veldig fint om du sender nye opplysninger.
Vi vil også benytte anledningen til å takke for all støtte i 2018, og takke dere alle som bidrar med medlemskap, kontingent, gaver, ruspolitiske innspill, på facebook og andre fora. Fortsett med det i 2019 også. Sammen baner vi veien.
Vi vil med dette ønske velkommen til årsmøte 2019.
Tid: Tirsdag 26.mars kl. 18.00
Sted: Arbeidersamfunnets Plass 1, 0181 Oslo (Inngang fra Torggata) – 5 etasje. 
Dagsorden: 
01. Godkjenning av dagsorden 
02. Valg av møteleder
03. Valg av referent
04. Godkjenning av innkallingen
05. Årsberetning 2018
06. Resultatregnskap 2018
07. Budsjett 2019
08. Innkomne forslag 
09. Kontingent
10. Valg: Styret 
11. Eventuelt
Stemmerett har den som har innbetalt medlemskontingent. Innkomne forslag må være styret i hende senest en måned før årsmøtet, i henhold til vedtektene. De kan sendes til tonje@fhn.no eller pr. post: Foreningen for human narkotikapolitikk, Arbeidersamfunnets Plass 1, 0181 Oslo
Vel møtt! 
Arild Knutsen, leder 
Foreningen for human narkotikapolitikk 

Debattinnlegg i BA 10. mars.

Erling Gjelsviks selvbedrag av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Thomas Kjøsnes i Foreningen Tryggere Ruspolitikk, Hordaland.

Erling Gjelsviks stigmatiserende og nedlatende karakteristikker av unge mennesker som dør som følge av forbudspolitikken synes å bygge på gamle forventninger som aldri slo til. I stedet for å beskytte samfunnet, har ulovlig-statusen gjort rusmidler spennende for de unge og gitt kriminelle kontroll over butikken.

Hjørnesteinen i Gjelsviks argumentasjon er at bruken av såkalt «narkotika» er så farlig at enhver som tar valget om å prøve stoffene enten må være suicidal eller direkte dum. Det har i flere tiår vært en bevisst politikk å skape et inntrykk av at alle illegale stoffer ligner hverandre og er svært skadelige. Logikken støttes opp av forestillingen om at «alle kan jo se resultatet av bruken av narkotika!»

I 2003 anslo Visendi i en undersøkelse for Dagsavisen at en million nordmenn har prøvd cannabis. En fin øvelse kan være å se ut over byens tusener av lysende vinduer en kveld, og tenke at bak hvert femte lys bor noen som har brukt illegale rusmidler. De aller fleste med helt vanlige liv og normalt funksjonsnivå. I stedet er det mot Strax-huset man ser, og peker ut en relativt liten gruppe brukere med store underliggende problemer.

Også globalt ses det samme bildet; rundt en milliard nålevende mennesker har brukt illegale rusmidler. 275 mill. har brukt slike stoffer det siste året. 31 mill. (11 prosent) oppfyller kriteriene for å ha et rusproblem. Av dem er det 450.000 globalt som dør hvert år; de fleste av hepatitt, HIV eller andre sykdommer som kunne vært forebygget. Nærmere 170.000 av disse dør som direkte følge av rusmidlene; de fleste av overdoser. Til sammenligning dør seks mill. årlig av tobakk, 3,3 mill. av alkohol, fire mill. av overvekt. Stillesitting og trafikkulykker tar livet av hhv. 5,5 mill. og 1,3 mill. På verdensbasis dreper altså tobakk og alkohol 20 ganger så mange som narkotika, selv om de ikke har 20 ganger så mange brukere. Sånn sett er risikoen ved ulovlige rusmidler ikke større enn de lovlige, særlig om man evner å skille mellom hasj og heroin. De fleste som blir injiserende stoffbrukere har da også lidd under alvorlig omsorgssvikt eller opplevd alvorlige traumer som barn. Hvem har rett til å dømme folk for deres forsøk på å takle psykisk og følelsesmessig kaos?

I et lovlig marked ville stoffene vært underlagt kvalitetskontroll i alle ledd. De ville blitt solgt av voksne ansvarlige mennesker i trygge utsalg. De ville kommet med varedeklarasjon og pakningsvedlegg som fortalte om mulige bivirkninger, forsiktighetsregler og trygg dosering. De ville hatt samme styrke hver gang og aldri vært blandet ut med farlige stoffer.

Les hele innlegget her.

Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes i Foreningen for human narkotikapolitikk skriver:

Pernille Huseby i Actis advarer mot ufarliggjøring av rusmidler i Aftenbladet 7. februar. Hun hevder at normalisering av narkotika, og påstått redusert bevissthet om risiko, er oppskriften på at flere unge velger å prøve; og at kunnskap om risiko og om grunnlaget for forbudspolitikken er det viktigste for god rusforebygging. 

Gjeldende kunnskap sier imidlertid noe annet.

Advarsel fra FN

Det prestisjetunge Cochrane-samarbeidet har gått gjennom 51 ulike studier og påpeker at å øke kunnskapen om rusmidler og risiko ikke har noen forebyggende effekt. De unge trenger altså ikke påpekning fra Actis om at narkotiske stoffer ikke er helsekost. EUs narkotikabyrå (EMCDDA) har heller ikke inkludert økt kunnskap eller bevissthet om risiko som kriterium for vellykkede forebyggingskampanjer, fordi det ikke har noen påviselig effekt på bruken.

FNs kontor for narkotika og kriminalitet (UNODC) advarer mot fryktbaserte tilnærminger, fordi de har motsatt effekt.

Å hausse opp risikoen ved stoffene hever statusen til de som tør å bruke dem. De fremstår modigere. Dermed kan flere bli nysgjerrige på stoffene. Moralpanikk kan også skape et bilde av at mange flere driver med dette enn hva som er tilfelle.

Samtidig ser de unge med egne øyne at det går bra med de aller fleste som bruker, og dermed mister de lett tiltroen til varslerne. Unge som kunne trengt voksne tillitspersoner, kan velge å tie for å unngå overreaksjoner.

Forebygging handler ikke om rus

Det eksisterer god oversikt over risikofaktorer. Som disponerende biologiske prosesser, personlighetstrekk og psykiske lidelser. Overgrep og omsorgssvikt, manglende tilknytning til skole og lokalmiljø, uheldige omgivelser, samt å vokse opp i marginaliserte og berøvede samfunn, kan øke risikoen betydelig. Beskyttende faktorer er psykisk og følelsesmessig velvære, personlig og sosial kompetanse; sterk tilknytning til kjærlige og effektive foreldre, og til skole og samfunn som er ressurssterke og godt organiserte.

God forebygging handler altså ikke om rus og risiko i det hele tatt. Husebys påstand kan lett tolkes som en fordekt anklage mot de som foreslår å lovliggjøre salg av stadig illegale rusmidler. Det er i så fall like skivebom som å beskylde Actis for den enorme alkoholutbredelsen og relaterte skader, fordi de ikke kjemper for å forby det stoffet igjen.

Evidensbasert forebygging av rusproblemer, ungdomskriminalitet og andre uheldige fenomener handler om å løse opp de hindringene som står i veien for tilhørighet og fellesskap; rett og slett hjelpe dem til å bli trygge individer, til å bygge opp personlig og sosial kompetanse og knytte bånd til andre mennesker.

Forbudspolitikken vi har ført siden 1960-tallet har flyttet innsatsen bort fra slik reell forebygging og over på en tilnærming preget av kollektiv utstøting og mobbing av de som bruker rusmidler, og lobbyorganisasjoner som Actis har klamret seg til virkningsløs signalpolitikk og fryktbasert informasjon. Det er det motsatte av det de unge trenger.

Les debattinnlegget her.

04. mars 2018.

Michelle er ei dame som har et sterkt ønske om å gjøre noe med situasjonen sin. Hun tar studiespesialisering gjennom voksenopplæring og hun er aktiv i foreninga for human narkotikapolitikk. Nå kan en sprøyte naltrekson redde hennes liv.

Les artikkelen og se dokumentar her.

Publisert 01. mars 2019.

Debatten om et avgrenset sted å være for rusmiljøene, slik som i Aarhus i Danmark og slik bystyret i Bergen nylig vedtok, fortjener respekt og ydmykhet.

Det nærmer seg tiden da bystyrepartiene i Oslo skal fatte sine beslutninger angående om det skal opprettes avgrensede uteområder for rusmiljøene. Forslaget er tenkt som et realistisk og humant alternativ til de siste femti års opprørende praksis med jaging, kriminalisering og bortvisninger.

Siden det først ble foreslått i VårtOslo i mars 2018, har diskusjonen pågått i en rekke medier. Den første til å gi sin støtte var Oslo FrPs helsepolitiske talsperson Aina Stenersen. I oktober arrangerte Foreningen for human narkotikapolitikk en debatt om forslaget. Der stilte fem representanter fra hvert sitt bystyreparti.

På bakgrunn av enigheten i panelet, tok SVs Ivar Johansen til orde for at det fremmes et privat forslag i bystyret, for å sikre at det opprettes væresteder. Forslaget fikk full tilslutning. Aftenposten fulgte opp med en rekke artikler og støttet forslaget på lederplass.

Den største skepsisen til forslaget hviler hos Oslos helsebyråd Tone Tellevik Dahl. I både Aftenposten og i gatemagasinet Erlik Oslo kaller hun forslaget overilt og dumsnilt. Hun mener det er en avsporing og fremstiller det som en forkledd legaliseringsdebatt.

Argumentasjonen er rystende og likner til forveksling den som i sin tid ble brukt mot opprettelse av livreddende og smitteforebyggende lavterskeltiltak, som sprøyteutdeling, sprøyterom og heroinbehandling. Den slags irrasjonell motstand bidro i sin tid til å utsette oppstart for disse tiltakene i mange år.

Les hele innlegget til Arild Knutsen her.

crossmenu