Medlemskap

Flere bruker- og pårørendeorganisasjoner frykter behandlingstilbudet til rusavhengige kan svekkes som følge av beskyldningene om feilrapportering av døgnopphold ved Bergensklinikkene.

I et åpent brev skriver åtte bruker- og pårørendeorganisasjoner innen rusfeltet at de slår ring om rapporteringspraksisen ved Bergensklinikken, som de mener ligger innenfor god, klinisk praksis.

I en årrekke har rusfeltet kjempet for en mer fleksibel praksis der pasientene ikke blir utskrevet dersom de viser symptomer på sin lidelse, skriver de åtte organisasjonene.

Les artikkelen her.

I et brev til styret i Bergensklinikkene forsvarer en rekke rusorganisasjoner behandlingsmetodene som suspenderte Kari Lossius og Eva Løvaas står for.

Brevet, som er undertegnet åtte organisasjoner, ble sendt til styret i Bergensklinikkene mandag ettermiddag. I brevet står det blant annet:

«Praksisen, slik den fremkommer i mediene, ligger innenfor god, klinisk praksis. Ordningen gjør det lettere å komme raskt tilbake i døgnbehandling og sørger for mindre byråkrati. Vi som bruker- og pårørendeorganisasjoner berømmer denne måten å tenke på.»

– Bruker- og pårørendeorganisasjonene har reagert kraftig på det som har skjedd. Derfor har vi slått oss sammen og gitt en felles uttalelse. Det er et kraftig signal om at det som skjer nå ikke er greit. Vi frykter at dette kommer til å spre seg til andre deler av rusfeltet, sier Arild Knutsen. Han er leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk, en av organisasjonene som har undertegnet brevet. Les artikkelen her.

– Jeg hadde ikke sittet her i dag hvis de ansatte hadde skrevet meg ut fordi jeg ruste meg noen enkelte ganger. Det at jeg fikk beholde behandlingsplassen min reddet meg, sier Patrick Karlsen.

Uroen på Bergensklinikkene har gått sterkt inn på 32-åringen. Forrige uke ble fagdirektør Kari Lossius og klinikksjef Eva Karin Løvaas suspendert fra stillingene sine med umiddelbar virkning. Patrick Karlsen er fylkesleder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Hordaland. Les artikkelen her.

Det som utspiller seg i bergensklinikkene er sterkt bekymringsverdig. Styret og administrerende direktør bør stikke fingeren i jorden og begynne å lytte, skriver Arild Knutsen - leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og nylig utskrevet etter vellykket behandling ved Bergensklinikken. Les artikkelen her.

Av Thomas Kjøsnes, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Kommunikasjonsrådgiver Silje Daugstad i Oslo-politiet advarte mot å handle der, for man har «ingen garantier for det produktet man kjøper og vet heller ikke om innholdet kan være farlig».

Det får en til å tenke på dem som bruker ulovlige stoffer. Norge har verdensrekord i antall døde av PMMA – et giftig stoff som blir solgt for å være MDMA (ecstasy). De som døde visste ikke verken innhold eller styrke, men siden de gjorde noe ulovlig, fortjente de kanskje heller ikke trygge varer?

Les artikkelen her.

Radioinnslag om cannabis og avhengighet. Stadig fler søker hjelp for cannabisavhengighet. NRK møtte en kvinne som snakker åpent om sitt forhold til hasj og marihuana.

Selv om hun røyker hver dag, føler hun ikke at hun er avhengig. Men siden 2010 har antallet som søker hjelp for sitt cannabis-problem steget fra 2500 til 3600, viser studien til Anne Line Bretteville Jensen, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen er gjest i studio og snakker om cannabis og avhengighet.

Hør innslaget her eller klikk på bildet.

22. august.

Årets prisvinner står i front av den norske rusreformbevegelsen. Hans medmenneskelige budskap har bare blitt sterkere og tydeligere gjennom årene.

- Det er en ære for oss i FTR å få dele ut denne prisen til Arild, som har betydd så mye for så mange og som har fått til så mye i arbeidet for en rusreform. Virkelig vel fortjent! sier Ina Roll Spinnangr, leder av FTR.

Pengene for prisen ble overrakt til Gatesykepleien i Bergen, initiativtaker Ruth Donovan.

Mer informasjon om Rusreformprisen 2018 og Arild Knutsen.

Se innslag på TV2 Nyhetskanalen her.

Foreningen for human narkotikapolitikk er blant høringsinstansene som har sendt inn svar på forslaget om endring av sprøyteromsforskriften (til brukerrom) og som man kan lese her.

Sak av BT.no

Innspill til høringsutkast fra Ruspolitisk råd

Byrådet vil åpne sprøyterommet for de fleste

De fleste begrensningene på bruken av sprøyterommet må bort, mener byrådet. Det skal bidra til å få folk vekk fra Strax-tunnelen.

Regjeringen sendte før sommeren ut et forslag på høring om endring av sprøyteromsloven. Dagens lov gjør at det kun er lov å bruke heroin på sprøyterommene i Oslo og Bergen, og at det bare er lov å ta stoffet ved bruk av sprøyte.

– Dette handler både om å redusere antall overdoser, og om verdighet for rusavhengige, sa avdelingslederen for sprøyterommet på Strax-huset, Grete Nilsen, da helseminister Bent Høie i mai slapp nyheten om lovendringen i Bergen.

Gjør at vi kan snakke med dem

I forslaget som er sendt ut på høring er det fortsatt satt en rekke begrensninger i bruken av rommet. Disse vil byrådet i Bergen ha fjernet flest mulig av.

– Vi må ikke lage regler som gjør at vi mister muligheten til å hjelpe folk som trenger det. Får vi de fleste med langvarige rusproblemer til å bruke sprøyterommet, kommer vi også i en posisjon som gjør at vi kan snakke med dem. Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis bruker så mange andre lavterskeltilbud, sier byråd Erlend Horn.

Rom for lokale tilpasninger

Byrådet skriver i sin høringsuttalelse at det etter deres mening ikke vil være hensiktsmessig å definere hvilke rusmidler som skal være lov å bruke i rommet. Eller måten de brukes på.

– I tillegg vil vi at det skal være rom for lokale tilpasninger. Sprøyteloven må sette noen overordnede regler, men vi må kunne gjøre endringer i tråd med nye rustrender uten at vi må endre loven på nytt, sier Horn.

Regjeringen sendte før sommeren ut et forslag på høring om endring av sprøyteromsloven. Dagens lov gjør at det kun er lov å bruke heroin på sprøyterommene i Oslo og Bergen, og at det bare er lov å ta stoffet ved bruk av sprøyte.

– Dette handler både om å redusere antall overdoser, og om verdighet for rusavhengige, sa avdelingslederen for sprøyterommet på Strax-huset, Grete Nilsen, da helseminister Bent Høie i mai slapp nyheten om lovendringen i Bergen.

– Gjør at vi kan snakke med dem

I forslaget som er sendt ut på høring er det fortsatt satt en rekke begrensninger i bruken av rommet. Disse vil byrådet i Bergen ha fjernet flest mulig av.

– Vi må ikke lage regler som gjør at vi mister muligheten til å hjelpe folk som trenger det. Får vi de fleste med langvarige rusproblemer til å bruke sprøyterommet, kommer vi også i en posisjon som gjør at vi kan snakke med dem. Dette er en gruppe som ikke nødvendigvis bruker så mange andre lavterskeltilbud, sier byråd Erlend Horn.

– Rom for lokale tilpasninger

Byrådet skriver i sin høringsuttalelse at det etter deres mening ikke vil være hensiktsmessig å definere hvilke rusmidler som skal være lov å bruke i rommet. Eller måten de brukes på.

– I tillegg vil vi at det skal være rom for lokale tilpasninger. Sprøyteloven må sette noen overordnede regler, men vi må kunne gjøre endringer i tråd med nye rustrender uten at vi må endre loven på nytt, sier Horn.

Undergraving

Etter planen skal de to eksisterende sprøyterommene i henholdsvis Oslo og Bergen utvides med et inhaleringsrom, der det skal kunne røykes for eksempel heroin. Men i lovforslaget heter det at det her bare skal drives opplæring i forbindelse med overgang til mer skånsom bruk av rusmidler.

– Hvis disse begrensningene blir stående, vil vi risikere at brukere går tilbake til sprøyter når de blir vurdert som ferdig «opplært», for fortsatt å kunne få bruke lokalene. Det igjen kan undergrave det viktigste målet med sprøyterommene – å redusere antall overdoser, mener byråden.

Helsedirektoratet har i lengre tid kjørt kampanjer for å få heroinavhengige til å røyke stoffet i stedet for å injisere. Dette fordi sprøyter medfører større risiko for overdoser, samt infeksjoner og andre alvorlige sykdommer og skader.

Vekk fra russcenene

Byrådet håper også at fjerningen av flest mulig begrensninger skal bidra til å få folk vekk fra Strax-tunnelen og andre åpne russcener i byen.

– Når vi sier vi ikke vil ha bruk av narkotika i det offentlige rom, vil det ønsket ha en helt annen legitimitet når vi kan peke på et tryggere sted for rusinntaket, sier Horn.

Aldersgrensen på 18 år, og at brukerrommet ikke skal brukes til såkalt rekreasjonsbruk, men bare for folk med langvarige rusbruk, er byrådet enig i.

Høringen til den nye sprøyteromsloven er den første store saken til kommunens nye Ruspolitiske råd. Høringsuttalelsen er utarbeidet i samarbeid med medlemmene i utvalget, som består av brukere og pårørende.

Etter planen skal den nye loven tre i kraft 1. juli neste år.

Regjeringen vil gi opptil 400 rusavhengige i Norge tilbud om heroinbehandling

Se video av debatten fra NRK Dagsnytt atten 15.08.2018 i slutten av saken.

En debatt om heroinassistert behandling direkte fra Arendalsuka med Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Bent Høie (Helseminister, Høyre), Olaug Bollestad (Nestleder, KrF) og Thomas Clausen (Seraf).

En debatt om at regjeringen vil gå inn for et prøveprosjekt der inntil 400 kan få tilbud om forskrevet heroin. Helsedirektoratet skal foreslå hvem som skal få det og hvordan.

Allerede i januar signaliserte helseminister Bent Høie (H) at han ville se på muligheten for å innføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Torsdag kveld skriver Aftenposten at prøveprosjekt kan starte i 2020 eller 2021.

Det er Helsedirektoratet som skal foreslå hvilke som skal få tilbudet og hvordan utlevering av heroin skal foregå. Direktoratet skal også kartlegge de økonomiske konsekvensene, skriver avisen.

– Vi vil hjelpe de rusavhengige som ellers er vanskelig å nå, de som ikke er en del av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og som er vanskelige å behandle, sier Høie.

Oslo og trolig Bergen

I første omgang mener Høie det er viktig å behandle de tunge rusavhengige. Hvor lenge et eventuelt prøveprosjekt skal vare, har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.

Helsedirektoratet er også bedt om å utarbeide en plan for dem som blir inkludert i forsøket, og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette.

Oslo og Bergen har allerede søkt om å få delta i forsøket, skriver Aftenposten. Mens få spørsmål har et klart svar før Helsedirektoratet er ferdige med sin evaluering, vet regjeringen i det minste hvor medikamentene skal skaffes.

– Andre land kjøper heroin direkte fra legemiddelindustrien, vi skal ikke ut på gaten og kjøpe, sier Høie.

KrF reagerer

KrF-nestleder Olaug Bollestad er alt annet enn fornøyd med regjeringens forslag og mener det vil være trist dersom rusavhengige mennesker møtes med mer rus i behandlingen av rusavhengighet.

– Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet, sier hun til Aftenposten.

Høyre vedtok allerede på sitt landsmøte i mars i fjor at de ønsker å forsøke heroinassistert behandling for å redusere antall overdosedødsfall blant tunge rusmisbrukere.

Human narkotikapolitikk

FHN leder Arild Knutsen hyller helseminister Bent Høie i denne debatten sendt direkte fra Arendalsuka.

Er det riktig å ikke tilby behandling eller er det riktig å tilby alternativ medisinsk behandling på tross av egen skapte verdier og holdninger hvis det kan gi bedre livskvaliteten for mennesket?

Hva er dine meninger rundt dette?

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=oR_FiqV3GJY[/embedyt]

Seraf arrangerte et seminar om forebygging av overdoser, under Arendalsuka som FHN også deltok på.

crossmenu