Medlemskap

Rus og Samfunn 30. desember 2020:

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020? Rus & Samfunn har spurt ledere for seks organisasjoner innen rusfeltet. Og vi har spurt: Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

Arild Knutsen

leder i FHN - Foreningen for human narkotikapolitikk:

Hva er det viktigste som har skjedd på rusfeltet i 2020?—  2020 har vært et veldig spesielt år for oss i FHN og rusfeltet slik vi kjenner det. 

I løpet av året har innholdet i Rusreformutvalgets rapport og utvalgets innstilling vært under bearbeidelse hos organisasjoner, offentlige instanser og i de politiske partiene. Dette har ført til mye spennende samarbeid og et høydepunkt for meg var da helseminister Bent Høie og klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn inviterte meg til pressemøte for å markere at høringsrunden var over. Det var veldig sterkt da vi tre sto på Egertorget og fortalte TV2 om viktigheten av å avkriminalisere rusmiddelbruk, en politibil kom kjørende opp mot oss, og det har jeg ofte opplevd akkurat der. Men da de så oss snudde bilen og kjørte vekk igjen. Bedre symbolikk skal man lete lenge etter.

Det største høydepunktet var likevel da vi tok med representanter fra proLAR Nett, Marborg og erfaringskonsulenter fra kompetansesentre til FNs narkotikakommisjon i Wien i mars. Der arrangerte vi et seminar om samarbeidet mellom sivilsamfunnet og myndighetene. Og Norges myndigheter arrangerte et seminar om innstillingen til rusreformen. Dette ble tatt veldig godt imot av FNs organer og representanter fra mange land. Det ble særlig lagt merke til da jeg takket Bent Høie for å involvere sivilsamfunnet i å skape en mer menneskerettslig narkotikapolitikk, og han repliserte med å si at vi har diskutert dette i 20 år og jeg hadde hatt rett, han hadde tatt feil. Med dette fikk vi bidra til eksport av ideene og holdningene bak rusreformen til det internasjonale samfunn, enda før reformen er endelig vedtatt. 

Koronapandemien virket positivt på modningsprosessen ved at Helsedirektoratet, i tråd med regjeringens innstilling til sivilsamfunnet, var veldig gode til å involvere oss i forkant av nedstengingen i mars og i tiden etter. Vi har siden fått delta i ukentlige møter, og dette har ført til veldig raske og gode omstillinger og til mye godt samarbeid mellom organisasjonene. Som ved tidligere virusutbrudd har også nå "just say no – tilnærmingen" måttet vike for en kunnskapsbasert innstilling med folkehelseperspektiv. Politikere har problematisert tørkesituasjonen på narkotikamarkedet, behandlingsapparatet har myknet opp reglene og situasjonen har åpnet for vurdering av substitusjon av andre alvorlige avhengigheter og mye mer. 

Hva vil organisasjonen du leder prioritere å jobbe med i 2021?

Vi er veldig spent på 2021. Da skal vi markere at FHN er 15 år. Og vi skal kjempe for at avkriminaliseringen skal bli fullstendig og ikke kun gjelde for dem som allerede er rusavhengige.

Les alle svarene på Rus og Samfunn her.

Brukerrom er et evidensbasert tiltak for å forhindre sykelighet, skriver innleggsforfatterne. Foto: Privat

Trønderdebatt 27. desember 2020. De rusavhengige trenger et sted å ta rusmidlene sine for å forhindre dødsfall og sykdom, debattinnlegg av David Rogne i RIO, Rachel H. Aune i Wayback og Terje Olden i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Vi brukerorganisasjonene støtter den nye handlingsplanen for overdoser og dødsfall. Handlingsplanen omtaler kommunens tilbud til brukere i risiko for overdose samt forslag til videre tiltak og innsatsområder. Etter vårt syn er det like viktig med brukerrepresentanter som pårørenderepresentanter på hver avdeling. 

Det er lettere å forstå pasienten når du selv har kjent på kroppen hvordan de har det, samtidig som det gir håp for løsning å se at andre har klart å slutte eller redusere problematisk bruk av rusmidler og/eller kriminalitet. Dette vil også hjelpe mot det fremdeles sterke stigmaet som er forbundet med rusavhengighet. Dessuten kan de hjelpe kommunen med å styrke informasjonsarbeidet til publikum, presse, pårørende og brukere, for å skape oppmerksomhet rundt temaet. Dette må gjøres for å redusere skam og skyld blant brukere så vel som pårørende.

Opprettelsen av et brukerrom vil bidra til en ny trygghet og verdighet for brukerne. Det vil også bidra til mer kunnskap og en sterkere tillit til kommunens hjelpeapparat. De som benytter seg av brukerrommet vil få veiledning og råd som kan bidra til mindre skadelig bruk av rusmidler, og forhåpentligvis redusere overdosedødsfallene, og skadene injisering gir på kroppen.

I Trondheim brukes det flere forskjellige typer opioider. Tidligere var dette et argument for hvorfor det ikke skulle opprettes et sprøyterom i byen. I 2018 ble det imidlertid opprettet en ny lov om brukerrom. Denne loven gjorde brukerrommet tilgjengelig for en større andel injiserende rusavhengige; dette være seg brukere av sentralstimulerende eller sentraldempende rusmidler. Brukerrommet har også åpnet opp for inhalering av rusmidler. Dersom en overdose oppstår på et brukerrom vil personen få øyeblikkelig hjelp som igjen vil minske risikoen for følgeskader.

En overdose er som oftest et uhell der bruker ikke er sikker på rusmiddelets styrke og sin egen toleranse. For opioidbrukere er det størst fare for overdose ved injisering etter en rusfri periode. 

Brukerrommet vil i slike tilfeller være en livbøye for de med redusert toleranse. Før injisering vil brukerne få anbefalinger om oppdeling av dosen, vurdering av alternative inntaksmåter og tilbud om samtale. Samtalen kan motivere bruker til å ikke innta rusmiddelet, og eventuelt ta kontakt med andre deler av hjelpeapparatet eller pårørende. Et brukerrom vil forebygge skader som følge av rusbruk, samt føre til raskere behandling av skader som kan oppstå grunnet rusbruk. Flere brukere vil få hjelp til forebyggende behandling som kan forhindre innleggelser på sykehus. 

Det blir lettere å gi relevant informasjon om mindre skadelig bruk av rusmidler direkte til den enkelte brukeren. Erfaringer med brukerrom viser til veiledningsarbeidet som en av de viktigste oppgavene. Veiledning kan bidra til endring av injeksjonspraksis eller en «switch», det vil si en annen, mindre skadelig inntaksmåte som f.eks. inhalering.

Hepatitt C (HCV) og HIV forebygges ved utdeling av rent brukerutstyr. Det er mange i den injiserende populasjonen som har HCV og det finnes de som har HIV eller begge sykdommene. For å hindre smittespredning er det viktig at de som injiserer får riktig veiledning i bruk av injeksjonsutstyr samt veiledning rundt hygiene før og etter injisering. Ingen brukere får bruke eget utstyr på et brukerrom grunnet smittefare og annet skadepotensial, og de ansatte får god anledning til å observere, veilede og korrigere brukerne på inntaksmåte av rusmidler.

Personalet kan hjelpe til med å endre eventuell skadelig praksis og dermed forebygge helseplager. Å få kontinuitet i det å observere og påvirke injeksjonspraksis hos rusavhengige kan bare muliggjøres med et brukerrom. Et brukerrom gir et unikt innblikk i brukergruppen og en oversikt over hvilke rusmidler som brukes. Det vil også spare kommunens innbyggere fra brukerutstyr som ligger slengt rundt i parker og avlukker og reduserer betjeningens problemer rundt brukere som gjemmer seg bort, eller tar overdose på offentlige toaletter m.m.

Les innlegget i Trønderdebatt her.

Stig Norland, leder i FHN Vestland.

Bergensavisen 24. desember 2020: Selv om man skulle bli invitert til jul, er skammen og smerten så stor når man møter opp uten presanger, skrevet av Hannah Grace Taylor i BA.

Å feire jul og få julegaver er ingen selvfølge for mennesker i aktiv rus. Derfor samler frivillige tropper seg og kjører ut varme julegaver.

– Jeg husker selv hvor vanskelig julen var. Det var en tid preget av skam, smerte, og utenforskap.

Det sier Morten Sommerbakk. 

Han var rusavhengig i 28 år, før han kom ut av rusen for fem år siden. Nå er han i aktiv jobb, og bruker all sin tid på arbeidet for rusavhengige, blant annet gjennom Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

I år tok han initiativ til å samle troppene på tvers av politiske skillelinjer, for å gi byenes rusavhengige en varm julegave. De frivillige fra forskjellige rus- og pårørendeorganisasjoner sorterer og pakker inn årets julegaver.

Morten Sommerbakk i FHN Vestland.

– Prioriterer ikke ullundertøy

På Trappen Maritime i Sandviken bugner det over av ullundertøy, ullsokker, munnbind, sjokolade og gavekort. Espen Aas fra A-larm har jobbet på for å få kjøpe inn store kvanta til rimeligere priser, og Janus stilte opp. 

– Vi ville gi gaver som er nyttig, og som de faktisk får bruk for. Ullundertøy er jo kjempedyrt, og ikke noe som prioriteres, sier Sommerbakk.

Eneste julegaven enkelte får

De skal leveres ut til rusavhengige på MO-sentre, kommunale botiltak, hospits og i Korskirkeallmenningen. 

– Da vi leverte på Korskirkallmenningen i går ble de så utrolig glade. De delte ut klemmer og «gooood jul». Det var fantastisk. Det betyr så mye for dem. Folk bor på gaten, på hospits, de tar seg ikke råd til ullundertøy, forteller Alice Stensland, fra ProLAR Nett.

For en del av dem er det den eneste julegaven de får i år.

– Mange brente broer

Og det er heller ikke gitt at alle har en familie å komme hjem til.

– Det kan være veldig skjørt. Mange har brent absolutt alle broer, sier Stensland.

– Og selv om man kanskje blir invitert hjem til familien, er det for mange forbundet med skam og smerte. Man tar på seg dressen og møter opp, får utdelt gaver, men har ikke råd til å gi gaver tilbake. Så vet man jo hvorfor man ikke har råd til gaver, det er fordi de få pengene man har blir brukt til rusmidler, sier Sommerbakk.

Han snakker av erfaring. 

Selv om han har vært rusfri i flere år, har han fremdeles et anstrengt forhold til julen. Skammen og minnene sitter i kroppen.

Inga-Alice Næss Blaha fra pårørendeorganisasjonen Ivareta forteller at julen ofte er vanskelig også for de pårørende. Spesielt dette året.

– Sorgen og uvissheten er alltid veldig vanskelig. Å komme hjem denne julen kan være litt vanskeligere på grunn av koronasituasjonen. En del av de pårørende kan være i faregrensen, og kan være litt redd for å få besøk, forteller hun.

Første jul «på ordentlig»

I år er første gang Sommerbakk feirer ordentlig jul på lenge.

– Med pakkenellikker og julemat og hele greien, smiler han.

– Men det er ikke bare rusavhengige og de «synlige» som sliter. Det er mannen og damen i gaten. Kanskje har du en nabo som gruer seg enormt til jul fordi de ikke har råd til hverken julemat eller gaver til ungene sine.

– Gi et smil, og si «god jul»

Han oppfordrer de som kan, til å donere en femtilapp eller hundrelapp til gode formål.

– For eksempel Kirkens Bymisjon, som gjør det nære arbeidet for rusavhengige og andre, som å lage julemiddag.

– Men det er flere ting man kan gjøre, det handler ikke om penger. Gi et smil, få øyekontakt og ønsk god jul i det du går forbi noen du tror sliter. Har du strikkesokker eller klær til overs? Ta det med til lavterskelstedene, som kan gi det videre til de som trenger det. Alt monner og alt varmer.

Trenger du noen å snakke med?

Les artikkelen i Bergensavisen her.

Marino Jonassen i FHN Nord.

iHarstad 19. desember 2020: Årets kandidater til Årets Harstadværing.

De siste årene har Marino Jonassen vist seg som en stemme for de i Harstad som ikke roper høyest. Han har vært aktiv gjennom sitt arbeid i Oppsøkende rusteam og som tillitsvalgt i Forening for human narkotikapolitikk, avdeling nord. Kommende år vil han jobbe for å få enda et tilbud til Harstad som kan hjelpe både rusavhengige og de pårørende.

Les og stem her.

Representanter for FHN, proLAR Nett og Marborg sammen med Venstres stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad under et møte i FNs narkotikakommisjon i Wien i mars 2020.

Nettavisen 04. desember 2020: Grønt lys for medisinsk cannabis i FN, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

I et historisk vedtak onsdag 2. desember har FN endelig anerkjent de medisinske effektene av cannabis.

Dette innebærer et paradigmeskifte for det internasjonale samfunn. Samtidig valgte FNs narkotikakommisjon å opprettholde plantens status som forbudt stoff på linje med stoffer som kokain og heroin.

Cannabis ble i utgangspunktet forbudt på bakgrunn av rasistiske og kolonialistiske holdninger på 1950-tallet og ikke på bakgrunn av vitenskapelige evalueringer. USA, med sin posisjon som supermakt, sto bak initiativet for å få et globalt forbud. Begrunnelsene for forbudet og kunnskapen om resultatene har endret seg over tid, men forbudet har likevel blitt stående fast i FN-systemet.

Tirsdag, etter to år med sterkt polarisert debatt, ble spørsmålet behandlet i FNs narkotikakommisjon i Wien. Der stemte et knapt flertall av de 53 medlemslandene for å reklassifisere cannabis fra å være et narkotisk stoff med få eller ingen medisinske egenskaper til å være et narkotisk stoff, men med medisinske egenskaper.

Med dette erkjenner FN endelig den terapeutiske effekten av cannabis og styrker dermed den internasjonale innsatsen for å gjøre medisinsk cannabis tilgjengelig for de som trenger det. Dette åpner for videreutvikling av forskning på cannabisens medisinske egenskaper, for utvikling av flere cannabis-baserte medisiner og for større tilgang på slik medisin.

- Med dette erkjenner FN endelig den terapeutiske effekten av cannabis, og styrker dermed den internasjonale innsatsen for å gjøre medisinsk cannabis tilgjengelig for de som trenger det, skriver Arild Knutsen. Foto: (FHN/AP/NTB)

Dette er svært gode nyheter for de millioner av mennesker som bruker cannabis av terapeutiske årsaker og det kan åpne for at et enormt antall pasienter vil få tilgang på medisiner med lavere risikoprofil og færre bivirkninger enn medikamentene de tilbys av legestanden fra før. Dette reflekterer også den kraftige utviklingen av cannabismarkedet som allerede pågår internasjonalt.

Vedtaket skapte stor jubel, samtidig uttrykte internasjonale eksperter sterk bekymring over at cannabis stadig skal forbys på linje med heroin og kokain, til tross for at Verdens Helseorganisasjon har publisert en rapport som viser at cannabis er mindre skadelig enn de fleste narkotiske stoffer. 

WHO-rapporten peker på det dype skillet mellom beslutningstakere i internasjonale organer og den stadig voksende narkotikapolitiske reformen på nasjonalt nivå. Mer enn 50 land over hele verden har alt innført programmer med medisinsk cannabis.

Imens land som Uruguay, Canada, Mexico, Luxemburg, 15 amerikanske delstater og flere andre enten har eller skal legalisere cannabis til ikke-medisinsk bruk. Ved å overse kunnskapen om cannabis og utviklingen på nasjonalt nivå, risikerer det internasjonale helsesystemet å gjøre seg stadig mer isolert og irrelevant.

Ann Fordham, Executive Director of the International Drug Policy Consortium.

Ann Fordham, direktør i International Drug Policy Consortium sier i en uttalelse at de gleder seg stort over den endelige erkjennelsen av at cannabis er en medisin, imidlertid er reformen langt ifra tilstrekkelig ettersom cannabis forblir regulert på feil nivå. - Den opprinnelige beslutningen om å forby cannabis manglet vitenskapelig grunnlag og var forankret i koloniale fordommer og rasisme. De overså rettighetene og tradisjonene til samfunn som har brukt cannabis til medisinske, terapeutiske, religiøse og kulturelle formål i århundrer, noe som har ført til at millioner har blitt kriminalisert og fengslet over hele verden. Den nylige prosessen har gitt FN mulighet til å rette opp denne historiske feilen, men de sviktet i denne omgang, sa Ann Fordham. 

Men FN var svært nær å fjerne forbudet mot cannabis. 27 land stemte imot, 25 stemte for og 1 land avsto fra å stemme. Russland hadde på forhånd mobilisert kraftig mot å gjøre noen som helst endringer, fordi det “ville føre til forvirring og svekke det internasjonale kontrollapparatet”.

Samtidig støttet USA en reklassifisering av cannabis, med erkjennelse av plantens medisinske egenskaper. Likevel mobiliserte USA flere land for å bekrefte en slags global enighet om at cannabis skal forbli under internasjonalt forbud. 

USAs innstilling representerer et lite overbevisende og bakstreversk forsøk på å finne en konsensus mellom landene, særlig med tanke på at Kongressen i USA nå forbereder seg på å stemme over et forslag om å fjerne cannabis fra stoffene som er forbudt på føderalt nivå. 

Krigen mot narkotika har fått seg et kraftig slag for baugen i USA den siste måneden. Valget var ikke kun et valg mellom Donald Trump og Joe Biden, men innebar også en rekke narkotikapolitiske folkeavstemninger som alle vant frem med stort flertall.

Det kan vanskelig sies at USAs internasjonale diplomater har reflektert denne endringen.

Nå ser det ihvertfall ut til at de føderale myndighetene endelig tar dette innover seg. Kongressen skal stemme over the MORE-Act 03. desember. The Marijuana Opportunity Reinvestment & Expungement (MORE)-Act vil innebære å avslutte USAs krig mot cannabis og begynne å bøte på skadene som forbudspolitikken har skapt.

Disse skadene har særlig rammet de svarte, latinere, urbefolkninger og de med lav inntekt. Hvis The MORE-Act blir vedtatt vil cannabis bli avkriminalisert på føderalt nivå og tidligere straffesaker for cannabis vil bli opphevet. Videre vil det reinvesteres i de delene av samfunnet som har blitt hardest rammet av forbudspolitikken.

Dersom The MORE-Act blir vedtatt, bør FN stålsette seg for nok en gjennomgang av verdenssamfunnets narkotikapolitikk, med særlig fokus på cannabis.

Les artikkelen i Nettavisen her.

Edit: Les om resultatet av behandlingen av The MORE-Act her. (CNN)

crossmenu