Medlemskap
Medlemmer i Ruspolitisk råd og byråd Erlend Horn

Medlemmer i Ruspolitisk råd og byråd Erlend Horn

Patrick Karlsen fylkesleder i Foreningen for human narkotikapolitikk Hordaland deltok på dette historiske møtet med byråd Erlend Horn (H).

Les mer om det ruspolitiske rådet i Bergen

10. mai sendte Foreningen for human narkotikapolitikk høringssvar til Oslo byråds rusmelding:

Foreningen for human narkotikapolitikk støtter ordlyden, berømmer verdigrunnlaget og gratulerer med et særdeles godt utkast til rusmelding.

Det er viktig at mennesker med rusproblemer defineres som nettopp det og ikke kategoriseres utifra sin livssituasjon. I tillegg til at rusmeldingen gjennomgående fremmer brukerstyrt tilnærming med innstillingen: ”Hva er viktig for deg?”

Ernæring

Vi leser i kunnskapsgrunnlaget at en stor andel av byens vanskeligst stilte lider av feil- og underernæring, mangler flere vitaminer og har en kost bestående av en stor mengde sukker. Både kommunale og ideelle instanser tilbyr i hovedsak sukkerprodukter. Konsekvensene kan være redusert immunforsvar og økt risiko for infeksjoner. Vi ser ikke at det foreslås tiltak for å gjøre noe med dette. Derfor vil vi anbefale at rusmeldingen foreslår konkrete ernæringstiltak.

Psykisk helse

Vi verdsetter styrking av psykisk helse-tilbud, med tanke på at det gjerne er psykiske lidelser man lindrer ved bruk av illegale stoffer, således er det forebyggende at mennesker med rusproblemer skal tilbys hjelp i ordinære psykisk helse-tiltak.

Vi leser av kunnskapsgrunnlaget at like mange unge kvinner og menn påtreffes av utekontakten. Likevel er det slik at 70 prosent menn og kun 30 prosent kvinner benytter seg av rusomsorgstiltakene. Det anses mer stigmatiserende for menn å søke psykisk helsehjelp og mer stigmatiserende for kvinner å søke rusomsorg, med de konsekvenser dette medfører. Flere menn får omfattende rusproblemer enn kvinner og menn dominerer overdosestatistikken. Videre ser vi at Vestkanten dominerer i statistikken på rusakuttinnleggelser blant unge. Likevel er det flere fra Oslo Øst som benytter seg av det kommunale rusomsorgsapparatet, enn fra Oslo Vest. På Østkanten anses det som mer stigmatiserende å søke psykisk helsehjelp enn i Oslo Vest. I Vest anses det mer stigmatiserende å søke rusomsorg enn i Øst.

Vi ber byrådet ta disse forskjellene mellom kjønnene og mellom Øst og Vest, med i forarbeidet til den kommende strategiplanen for psykisk helse-arbeid og til desentraliseringsarbeidet. Videre kommer det fram av kunnskapsgrunnlaget, ved kartleggingen av psykisk helse, at flere i Oslo Vest har psykisk helsetilstander som medfører alvorlig funksjonssvikt, enn i Oslo Øst. Vi ber byrådet undersøke i forarbeidet til den kommende strategiplanen for psykisk helse-arbeid, at det kartlegges om det kan være slik at mennesker med innvandrerbakgrunn finner det mer stigmatiserende å søke psykisk helsehjelp og rusomsorgstiltak enn andre.

Heroinassistert rehabilitering og øvrig substitusjon

Vi støtter Byrådets intensjon om å gjennomføre forsøk med heroinklinikker.

Vi anbefaler også å følge medisinforskrivningspraksisen slik den foregår i Lisboa, Wien og flere andre europeiske byer som kan vise til suksessfulle resultater vedrørende åpne russcener og overdoser. Der tilbys ikke kun buprenorfin, men også metadon, Dolcontin og langtvirkende morfin. Denne praksisen foregår allerede (med alt for lav kapasitet) ved lavterskeltiltaket 24sju, som drives av Kirkens Bymisjon. Hele 24sjus praksis, med rask tilgang til spesialfaglig helse- og sosialpersonell er til etterfølgelse for kommuneapparatet. Det er tidligere opprettet flere tilsynssaker mot en av 24sjus leger, han er frifunnet i dem alle. Blant annet grunnet nødrett.

Det står dessuten i gjeldende regjeringserklæring at medisinutvalget for substitusjon skal utvides. Det er intet lovverk som hindrer dette. Kan Kirkens Bymisjon, så kan Oslo kommune. Vi anbefaler at dette også tilbys av oppsøkende personell, som i Lisboa. De bør også forsøkes å substituere illegal amfetaminbruk med adhd-medisin og tilbys benzodizepiner ved slike tiltak.

Hasjavvenningsprogram

Vi støtter intensjonen om å styrke hasjavvenningsprogrammet, samt spre tiltaket til flere bydeler.

Akutte tjenester

En av de største utfordringer på rus- og psykisk helsefeltet, er overgangene mellom statlig og kommunalt omsorgsnivå. Vi støtter Oslo kommunes høringssvar, der det pekes på flere utfordringer med pakkeforløp for TSB. Utfordringen er at hovedansvaret for det helhetlige endrings- og mestringsarbeidet ligger til kommunene.

På den bakgrunn anbefaler vi at kommunen, i tillegg til øvrige forslag, også vurderer opprettelse av akutt-tilbud tilsvarende rusakutt, men der man ikke må være forgiftet for å få komme inn. Psykisk helsetilstander, ofte knyttet til selvstyrt opphold i rusbruk, bør være god nok indikasjon for akuttinnleggelse og bør være en kommunal oppgave. Rusforgiftinger skyldes oftest livskriser som kan kreve en innleggelse, et kommunalt akutt-tilbud kan slik forebygge rusforgiftninger.

Medbestemmelse og helsehjelp

Vi støtter intensjonen om at mennesker med rusproblemer skal få oppleve medbestemmelse, vridningen fra kriminalitets- og institusjonalisert tilnærming til helseorientert hjelp, bekjempelse av stigma og at tiltakene skal være lett tilgjengelige og med én dør inn til tjenestene. Fra kriminalitetsorientert og institusjonsbasert tilnærming, til helseorientert tilnærming på brukerens domene. Dette er i uoverenstemmelse med de pågående politiaksjonene mot de åpne rusmiljøene.

Det skal føres en kunnskapsbasert og fordomsfri ruspolitikk

I denne sammenheng vil vi be byrådet og kommunen se på vårt forslag om å gi et «rom» for de funksjoner som ikke vil kunne dekkes innenfor tjenestetilbudenes vegger. Bruk av rusmidler, kjøp og salg, er handlinger som uansett vil finne sted. Det anmodes derfor om å gi anledning til dette på et avgrenset område, hvor politiet opprettholder sitt ordensarbeid, men ser mellom fingrene på mindre omsetning, bruk og besittelse. Dette er ordninger som andre byer, i andre land, har svært god erfaring med og er til fordel også for byens øvrige innbyggere og næringsliv. Vi ber Byrådet vurdere opprettelse av et avgrenset tilholdssted for rusmiljøene i Sentrum, tilsvarende det i Aarhus.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning fremheves som en viktig verdi i utkastet til rusmelding. Flere bruker- og pårørendeorganisasjoner deltar i sentrale og tiltaksbaserte brukerråd hos Velferdsetaten. Brukermedvirkning skjer på både individ-, tiltaks- og systemnivå. ”Hva er viktig for deg?” På denne bakgrunn foreslår vi at brukermedvirkningen fremheves i rusmeldingen. Også med tanke på at brukermedvirkningsarbeidet bør styrkes på bydelsnivå, som ledd i arbeidet med desentralisering. Dette i ledd med at samarbeid mellom to interesseorganisasjoner nevnes i utkastet til rusmelding. Videre anbefaler vi at sentrumssamarbeidet belyses, og foreslås å fortsette. Og desentraliseres.

Hepatitt C

Vi verdsetter den økte satsingen på behandling av hepatitt C, men etterlyser ytterligere forebyggingstiltak. Verdens Helseorganisasjon har et mål om å utrydde hepatitt C innen år 2030. Vi ser av utkastet til rusmelding at forskningen omtales som ikke entydig nok til at utdeling av brukerutstyr, utover pumpe og kanyle, forebygger hepatitt C.

Det er en kjent sak at hepatitt C-viruset er mer hardfør enn hiv-viruset. Forskningen er entydig nok til at Folkehelseinstituttet og Helse- og Omsorgsdepartementet anbefaler utvidet utdeling av brukerutstyr.

Helsedirektoratet skrev 17. april 2018 et brev til Fylkesmannsembetene der de anbefaler at det deles ut kokekar, filtre, våtservietter med desinfeksjonssprit, sterilt vann og askorbinsyre, sammen med sprøyteutdelingen. Blant annet for å forebygge bakterielle infeksjoner ved injeksjon. Forebygging av hepatitt C er dessuten kostnadseffektivt. Virusspredningen kan forebygges for hele hovedstaden til en lavere kostnad enn for 10 behandlinger.

Tannhelse

At tannhelsetilbudet fortsatt tilbys til en mindre andel av personer med rusproblemer mener vi bør vurderes til å omfatte flere enn de som er i LAR eller på langvarig institusjonsopphold. De aller fleste som får tverrfaglig spesialisert behandling, får dette poliklinisk eller ved opphold opp mot 3 måneder. Derfor svekkes endrings- og mestringsarbeidet for de aller fleste som har mottatt rusbehandling.

Telefon: 472 61 057  -  arild.knutsen@fhn.no  -  www.fhn.no

Dagsavisen, Nye meninger 23. mai 2018.

Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

I hovedstaden er begrepet «LAR-flyktninger» godt kjent. Gatemagasinet Sorgenfri (Trondheim) skrev om det i sin aprilutgave. Det dreier seg i all hovedsak om folk fra Trondheim som trenger heroinsubstitusjon for å overleve, men som ikke klarer å tilpasse seg den rigide modellen i sin LAR - region. Les artikkelen her. (Link)

Snodig ønske om å bevare politiet som frontlinje i møte med ungdomsproblematikk, fremfor velferdstilbud.

Debattinnlegg av Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes, Foreningen for human narkotikapolitikk 20. mai 2018. Les artikkelen her. (Link)

Debattinnlegg i avisa Dagen 16. mai 2018:

Cannabis leder ikke til hardere stoffer

Av Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes, Foreningen for human narkotikapolitikk

Ole Paulshus (Våler Senterparti) reagerer med sinne på forslaget om legalisering av cannabis. “Jeg blir sint når jeg hører seriøse voksne” ligner mistenkelig mye på den moralske indignasjon som ble vekket ved innføring av skadereduksjon og menneskerettigheter på rusfeltet. For ikke å snakke om da man ville legalisere sex mellom menn, og abort.

Dagens forbudspolitikk bygger på flere tiår med moralpanikk, ryggmargsreflekser, pseudovitenskap og skremselspropaganda, så vi har forståelse for at det kan gå litt varmt. Det er uansett ikke riktig at aktører i legaliseringsdebatten påstår at cannabis er ufarlig; det er en typisk stråmannsargumentasjon fra forbudstilhengersiden.

Derimot belyser legaliseringstilhengere at cannabis kommer i farligere varianter så lenge det er forbudt. Det gjennomgående budskapet fra brukerorganisasjoner, politikere og forskere er at forbud har store utilsiktede konsekvenser. Deriblant et enormt uregulert svart marked, som finansierer mye annen kriminalitet. Og at kriminalisering er en uhensiktsmessig og urettferdig måte å møte bruken av et rusmiddel som er mindre skadelig enn alkohol.

Erfaringer viser at cannabis kan utsette overgang til hardere stoffer for de som er i faresonen. Statene i USA med lovlig cannabis, har generelt lavere bruk av opioider som morfin og heroin og dermed færre overdoser. De samme statene ser også nedgang i bruk av cannabis blant mindreårige.

Paulshus ser rusforebyggende foredrag av tidligere rusavhengige som god investering i kampen mot narkotika. Siden 1980- og 90-tallet har mange unge fått besøk av tidligere stoffavhengige på skolene. De fortalte om hvordan de begynte med cannabis og endte opp på heroin. Man fikk også se videofilmer med det samme budskapet: Fra himmel til helvete! Hold dere unna cannabis ellers ender dere opp på hardere stoffer.

Kronologien i enkeltes livshendelser skulle være bevis for å skremme fra cannabisbruk. Men da må kun illegal rusmiddelbruk fremheves. Cannabis er på grunn av tilgjengelighet og utbredelse ofte det første ulovlige stoffet som prøves, men utover legaliteten har stoffene lite til felles. De færreste cannabisbrukere begynner med andre stoffer. De fleste tunge brukere begynte med alkohol.

En myte ble også skapt om at cannabis ikke er sterk nok etter en stund, og derfor begynte de med hardere stoffer. Dette er et ukjent problem for de aller fleste cannabisbrukere. Og hvis det skulle bli behov for noe sterkere, vil det være nærliggende å søke til alkohol. Det er et sterkt stoff som er kjent for brukerne. Hvorfor skulle man dras mot heroin? De færreste aner tross alt hvordan heroin virker.

Når man ser nærmere på påstanden om at cannabis leder til hardere stoffer, gir det lite mening - kanskje utover at man i dag må oppsøke et illegalt marked for å få tak i cannabis. Tilgangen på andre stoffer er større i et illegalt marked enn for eksempel vinmonopolet. Om Paulshus er bekymret for at cannabisbrukere tilbys hardere stoffer, håper vi han vil være enig med oss om at det vil være fornuftig å få cannabis inn i en lignende ordning som vinmonopolet. Det vil også gi kontroll over styrke, kvalitet, pris, aldersgrenser og gjøre det lettere å nå ut med rasjonell informasjon.

ROP-snakk: Morten Brodahl møter denne gangen Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Tema er bl.a. avkriminalisering og andre ruspolitiske føringer. Psykisk helse og rus. https://rop.no/roptv/kriminalisering-virker-mot-sin-hensikt/

crossmenu