Medlemskap

Tirsdag 27. april arrangerte Røverradion debatt om ransaking. Debatten har kommet i kjølvannet av rusreformen, der det viser seg at det er en etablert praksis hos politiet å begå mer integritetskrenkende tiltak enn det loven sier at er forholdsmessig.

Politiet har ransaket kroppene, boligene og telefonene til folk som blir tatt med ulovlige rusmidler i større grad enn de har hatt hjemmel til. Flere har fått hjemmene sine endevendt etter å ha blitt tatt med noen få brukerdoser.

Hva har politiet egentlig hatt lov til, og hvorfor har det ikke blitt oppdaget tidligere dersom regelverket har blitt brutt “i alle år”?

De fleste i rusdebatten er enige om at det skal være ulovlig for kriminelle å selge narkotika. Hvordan skal selgerne og bakmenn tas om politiet mister de viktige verktøyene på gateplan?

Røverradion tok debatten med:

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Marius Dietrichson, leder i Advokatforeningens forsvarergruppe.

Bård Dyrdal, politiinspektør og leder i LEAP.

Ordstyrer: Simen Iskariot Larsen.

Se debatten her.

Nettavisen/Norsk debatt 26. april 2021: Rusreformen, hvor vil du hen Sylvi Listhaug? Skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Selv om statsministeren og Høyre ikke lenger er i tvil om rusreformen, sier Sylvi Listhaug blankt nei – og splitter med det Fremskrittspartiet.

Rusreformen ligger an til å bli en betydelig valgkampsak. Kanskje blir den avgjørende etter at Arbeiderpartiet valgte å avslå regjeringens forslag om å avslutte straffesporet ved bruk og besittelse av narkotika.

Dette vakte oppsikt, siden Arbeiderpartiet har vært blant de fremste pådriverne for å gå fra straff til hjelp. Dessuten hadde de spilt opp en dramaturgi i forkant av landsmøtet, som gjorde at spenningen var enorm. 

Antallet leserinnlegg, kronikker, lederartikler og reportasjer eksploderte i forkant av landsmøtet. Rusreformen trendet på sosiale medier og ble en snakkis.

Ungdomspartier, stortingsrepresentanter og partiledere la bredsiden til og fridde som best de kunne til landsmøtet. Det mest bemerkelsesverdige var likevel at statsminister Erna Solberg, to dager før landsmøtet nærmest tryglet Arbeiderpartiet om å bli med på å avkriminalisere små mengder narkotika.

Høyre har bestemt seg

Statsministeren kunne fortelle at Høyre har hatt en lang vei, men omsider bestemt seg. Først har de kommet til at rusavhengige skal hjelpes og ikke straffes. Deretter har de kommet til en erkjennelse av at oppfølgingen av ungdom er for tilfeldig, for lite systematisk og sosialt ujevn.

Erna Solberg la vekt på at de fra mer utsatte områder, de som ikke kan skjule seg bak fine klær og fasader, oftere blir tatt. Og at de med ressurssterke foreldre får lettere påtaleunnlatelse eller unngår bot, mens de som ikke har foreldre som kan hjelpe deg ut av situasjonen får annen oppfølging.

Statsministeren gikk langt i å si at dette er et klassespørsmål og lovte å innføre et system som gjør at avskaffelse av straff vil gi bedre oppfølging og resultater. 

Se hilsen fra FNs høykommissær for menneskerettigheter (april 2021) om at straff for rusmiddelbruk, bør erstattes med tilbud om hjelp her

I landets mektigste korridorer

Når selv statsministeren går så kraftig ut, forteller det mye om hvilken prestisje rusreformen har for regjeringen. 

Det vitner om en sterk erkjennelse - i landets mektigste korridorer - av at avkriminalisering har støtte i befolkningen, noe også flere spørreundersøkelser bekrefter. Dessuten viser det at begrunnelsen for denne politiske endringen er vel dokumentert.

Etter åtte år med borgerlig styre kan det gå mot slutten på Erna Solbergs prosjekt, det er her rusreformen kan spille en helt avgjørende rolle.

Får regjeringens rusreform flertall på Stortinget, vil den stå som et symbol på mindretallsregjeringens gjennomslagskraft, sikre at Venstre ikke havner under sperregrensa og være vår tids største velferdsreform.

Splid i Frp

Kun få uker før Arbeiderpartiets landsmøte, skapte rusreformen såpass splid i Fremskrittspartiet at Kari Kjønaas Kjos trakk seg som partiets ruspolitiske talsperson, etter 16 års tjeneste på Stortinget. 

Hun trakk seg i protest mot at stortingsgruppens behandling av reformen hadde blitt overkjørt av et fremstøt fra Sylvi Listhaug, for å få partiet til å si nei.

I den anledning har jeg noen spørsmål til Listhaug, situasjonen tatt i betraktning: 

Bør ikke Fremskrittspartiet utnytte situasjonen og sette sitt preg på reformen gjennom forhandlinger?

Bør ikke partiets folkevalgte behandle forslaget på en måte som tilfredsstiller partiets organer?

Er ambisjonen å lede et regjeringsparti eller det nest største opposisjonspartiet de neste fire årene?

Les artikkelen på Norsk debatt her.

Debattinnlegg i VG 23. april 2021: Ruspolitikken går i riktig retning, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Pernille Huseby, generalsekretær i Actis.

I helgen vedtok Arbeiderpartiet en viktig uttalelse om norsk ruspolitikk. Selv om vi som skriver dette ikke er enige om alt i ruspolitikken, kan vi enes om at det sterke engasjementet for en forebyggings- og behandlingsreform på den ene siden og det sterke engasjementet for å møte folk som tas for bruk og besittelse med mer hjelp og mindre straff på den andre, samlet forplikter Arbeiderpartiet slik at det snart vil komme vedtak som vil bety mye både for unge og for rusavhengige.

Det kommer endringer, som igjen vil føre til økte ressurser.

I debatten de siste ukene har det kommet frem historier om at personer som søker hjelp fra helsevesenet har opplevd å bli bøtelagt eller straffeforfulgt for å bruke illegale rusmidler. Slik skal det ikke være, og det er klokt og nødvendig at Arbeiderpartiet ønsker å gjøre noe med det, gjennom å «foreslå et regelverk som sikrer at de som søker helsehjelp eller hjelp ved ulykker ikke straffes for oppbevaring av brukerdoser»

Om det skal fattes kunnskapsbaserte vedtak i ruspolitikken, behøver vi en debatt preget av nyanser og respekt for tvil, undring og bekymring. Ellers taper vi både nyttige ressurser og viktige perspektiver. Derfor har deler av debatten i forkant av Arbeiderpartiets landsmøte, og etter vedtaket, vært vanskelig å se for oss som ønsker at rusfeltet skal prioriteres og bli respektert.

Formuleringer som «et historisk svik», omtaler av partiets valgte leder som «hjerteløse Jonas», at Arbeiderpartiet nå har «blod på hendene» og andre hint om at Arbeiderpartiet lar rusbrukere dø på grunn av sitt vedtak, har fått lov til å prege debatten.

Det er uverdig, og nører opp under et underliggende hat Arbeiderpartiet altfor ofte møter i internetts mørke kroker.

Hvis noen i ettertid har tenkt på å evaluere sin strategi i rusreformdebatten, bør de kanskje ta med i vurderingen om sånt skaper forståelse og sympati for saken. For litt over ett år siden gikk undertegnede ut sammen i Klassekampen og oppfordret til en saklig debatt om rusreformen. Der skrev vi: «De unødvendig negative reaksjoner på konstruktive innspill kan føre til at ressurser i samfunnsdebatten kvier seg for å uttrykke meningen sin eller komme med sine analyser. Og de kan dermed kvie seg for å gå inn i aktivt arbeid i organisasjonene. Slikt taper samfunnet og ikke minst rusfeltet på.»
Dessverre er det en del som ikke har fulgt vår oppfordring.

Vi forstår at mange er sinte og skuffet. De ulike signalene fra Ap i forkant av landsmøtet, førte til en spenning nærmest til bristepunktet. For mange føltes det som at en årelang kamp og resultatene av denne, rant ut i sanden. Da er det helt naturlig å reagere, men hatske merkelapper på meningsmotstandere og politiske partier er ingen god måte å reagere på. Hvis vi ønsker en debattarena for videre kunnskapstilførsel og utvikling, må vi gi plass til dem som mener noe annet enn oss. Vi trenger både sterke meninger og dialog, slik at vi kan jobbe sammen for en bedre ruspolitikk.

Kampen til nå har ikke vært bortkastet, det er mange som med god grunn kan klappe seg på skulderen og være stolt over at vi har kommet dit vi er. Aldri har ruspolitikk vært så høyt på agendaen. Aldri før har vi fått snakket så mye om forebygging av rusproblemer og hvordan vi kan hjelpe rusavhengige til et mer verdig liv. Det dreier seg om mennesker med ønsker, drømmer og ambisjoner, som fortjener gode liv. 

Dette er vi enige om, og dette er noe vi skal fortsette å løfte i månedene og årene fremover.

Les innlegget i VG her.

NRKs nyhetspodcast Oppdatert 21. april 2021: Den desperate kampen for en ny ruspolitikk.

10 gram cannabis i den ene bukselomma, 2 gram amfetamin i den andre. Regjeringen foreslo nylig at du ikke skulle bli straffet for besittelse av små brukerdoser narkotika. Dette forslaget – rusreformen – vakte stor oppsikt.

Og kanskje er det ikke så rart. For ruspolitikken i Norge har lenge sett helt annerledes ut. En av dem som har kjent det på kroppen, er eks-narkomane Arild Knutsen, som har kjempet en lang kamp for en helt ny narkotikapolitikk.

Hør episoden her.

iHarstad.no 17. april 2021:
Da Camilla trengte en hjertesak kom Marino med en god idé: – Vi er en liten bedrift, men vi kan gjøre litt, skrevet av Marte Fredly-Steen.

– Jeg håper jo at harstadværingene vil kjøpe de. Kanskje de trenger en ny jobbkopp eller trenger å lese noen kloke ord, sier Camilla Johansen som skal begynne å selge =Kaffe sine sitatkrus.

Hvert år pleier Camilla Johansen å ha en hjertesak der Bakerinnen for eksempel kan selge produkter til inntekt for en god sak.

– De to siste årene har det vært barnekreftsaken, og nå hadde jeg ikke noe. Man glemmer jo nesten av at livet passerer oppi den her koronaen, så da tenkte jeg vi kanskje kunne gjøre det. Så møttes Marino og jeg. Og jeg synes det er en veldig viktig ting å huske på at man kan selge disse koppene, og så kan det gi midler til drift av mennesker som det betyr enormt mye for å ha en plass å komme til, sier Camilla.

Ideen Marino Jonassen i Forening for human narkotikapolitikk kom med var at Bakerinnen kunne selge kaffekoppene til =Kaffe, som har sitater fra mennesker som har vært med på Petter uteligger blant annet. 

– =Kaffe er en annen variant av =Oslo – et lavterskeltilbud for rusavhengige i Oslo. Jeg jobbet mye i =Oslo med å selge blader. Og så har jeg tenkt mye på =Kaffe, for de gjør en så utrolig bra jobb og gir folk sjanser. Selv om man har de utfordringene man har med tanke på rus kan man fortsatt jobbe, forteller Marino.

Les hele artikkelen her.

Foreningen for human narkotikapolitikk arrangerte et side-event hos FNs narkotikakommisjon 15. april om det internasjonale perspektivet på konsekvensene av kriminalisering og behovet for en rusreform.

Ambassadør til Østerrike og fast representant for Norge ved FN i Wien, Kjersti Ertresvaag Andersen ledet seminaret og innledet kort om regjeringens proposisjon.

I panelet satt:

• Lee Edson P. Yarcia, fra organisasjonen NoBox, Filippinene.

• Theshia Naidoo, Drug Policy Alliance (USA)

• Adrià Cots Fernández, International Drug Policy Consortium (IDPC)

• Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk

Medarrangører var Release, Streetlaw Philipines og Helse- og omsorgsdepartementet (Norge)

Under eventet fikk vi høre om hvordan de internasjonale konvensjonene har blitt brukt til å rettferdiggjøre kriminalisering og de alvorlige konsekvensene dette har medført.

Det rammer de svakest stilte hardest. Fattige, hardtarbeidende, kvinner og minoritetsgrupper.

I noen deler av verden blir fremdeles dødsstraff brukt ved Narkotikaovertredelser.
På Filippinene har myndighetene begått flere tusen utenomrettslige henrettelser siden 2016.

Dessuten er fengselskapasiteten sprengt med over 500 prosent, der 90 prosent av de innsatte sitter for narkotikaovertredelser.

USA utgjør 5 prosent av verdens befolkning, men 25 prosent av alle i verden som sitter i fengsel. Mennesker med minoritetsbakgrunn er overrepresentert der.

Verden over blir kvinner undertrykt og fengslet ved narkotikaovertredelser og Covid19 har ført til at familie har blitt fratatt muligheten til å møte sine nærmeste.

Her kan du høre disse skildringene, men kanskje først og fremst ta del av inspirasjonen som kommer av hvordan ambassadør Kjersti Ertresvaag Andersen og leder i Foreningen for human narkotikapolitikk presenterer innstillingen til Norges rusreform.

Ved å opprettholde straffeansvaret for rusmiddelbrukere kan vi legitimere den samme politikken i andre deler av verden. Ved å innføre en rusreform, kan vi inspirere andre land til å innføre en narkotikapolitikk basert på kunnskap og menneskerettigheter.

Dette er blant politikkområdene i verden som mest av alt trenger kunnskap om hva det er som virker og at enkeltmennesket blir satt i sentrum, med menneskerettighetene som kjerneverdi.

Seminaret ligger ute på YouTube her.

Arild Knutsens innlegg er her.

VG 16. april 2021: Brukerorganisasjonenes bønn til Ap: Ikke utsett rusreformen, av Ida Lyngstad Wernø.

Arbeiderpartiets landsmøte vil trolig vedta å utsette rusreformen. Arild Knutsen, som har kjempet for avkriminalisering i årevis, advarer om at fortsatt straff for brukere vil skyve flere ut i utenforskap.

Ap-landsmøtet startet torsdag, og det knytter seg der stor spenning til hvor partiet vil ende i spørsmålet om ny rusreform: Regjeringen er nemlig avhengig av Arbeiderpartiets støtte i Stortinget for å få gjennom sitt forslag til ny reform. 

Tellef Inge Mørland, helsepolitisk talsperson i Ap, sa til VG mandag at det kan gå mot at Stortinget ikke rekker å behandle ferdig rusreformen før sommeren dersom Aps landsmøte havner på en løsning som avviker fra regjeringens forslag til reform. 

Etter sommeren kan det være for sent, ifølge brukerorganisasjonene.

– Det er ingen som tror at Ap vil gå inn for avkriminalisering i regjering med Senterpartiet, sier Kenneth Arctander Johansen, leder i brukerorganisasjonen RIO og tidligere medlem av Rusreformutvalget.

Kan ikke vente til høsten

Siden Stortinget har ferie fra juni til oktober, vil en avstemning om rusreformen skje i et nytt storting, etter valget i midten av september. Da kan man stå overfor både en ny mandatfordeling og en ny regjering.

André Nilsen i bruker- og interesseorganisasjonen Normal Norge tror det vil skade reformen om den gjøres til en valgkampsak, og mener det gjør det desto viktigere å få den gjennom før Stortinget tar sommerferie. 

– Reformen er grundig faglig fundert og spørsmålet om avkriminalisering har ingenting i en valgkamp å gjøre. Man må heller gå til valg med saker som går på å gi folk de beste behandlingstilbudene og en evidensbasert forebygging, sier han.

Arild Knutsen i Foreningen for Human Narkotikapolitikk er enig med RIO-lederen. Han sier han kan forstå ønsket om å ville ha en større satsing på tiltak, men mener at reformen åpner for nettopp dette.

– Et av de mest uttalte poengene med reformen er at mange unge og rusavhengige for sent kommer i gang med behandling. Det hjelper heller ikke å bygge opp nye tiltak når straff står i veien for at de som har behov, faktisk oppsøker tiltakene, sier Knutsen. 

– Arbeiderpartiet er et velferdsparti som vil at alle skal med, og er det noe vi vet, så er det at straffepolitikken rammer skjevt og skyver folk ut i utenforskap.

Kenneth Arctander Johansen håper Ap-lederen nå vil gi en klar støtte til rusreformen under landsmøtet. 

– Min oppfordring til Jonas Gahr Støre er at han nå må være solidarisk med de menneskene som nå har store forventninger om et verdig liv og en bedre politikk, der vi kan få et politi, helsevesen og samfunn som er der for oss på lik linje som andre i samfunnet.

Les hele saken i VG her.

Dagsavisen/NTB 15. april 2021: Aktivist Arild Knutsen: – Jeg savner Thorvald Stoltenberg i dag, skrevet av Joachim Waade Nessemo.

– Arbeiderpartiet har en lang tradisjon for solidaritet, likeverd og god velferdspolitikk for alle, «alle skal med». Jeg klarer ikke å forstå at Ap skal stå i veien for en så viktig utvikling, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Han kaller reformen «vår tids største velferdsreform».

– Mange i Ap ønsker at vi skal bygge opp mer hjelpetiltak først, men straff står i veien for at folk kan ta imot hjelpen. Det er å gå baklengs inn i fremtiden. Vi må forlate straffesporet, og så åpne for flere måter å hjelpe, mener Knutsen.

Ifølge en spørreundersøkelse støtter 68 prosent av Ap-velgerne rusreformen. Det synes Knutsen er mindre viktig enn at menneskerettigheter også må gjelde for minoritetsgrupper som omfattes av reformen.

– Et minoritetsspørsmål

– Dette er et minoritetsspørsmål. Jeg mener at politisk spill, partipolitikk og stemmesanking kommer veldig dårlig ut, når vi har u-landstilstander i dette landet. Det trengs politiske endringer for å gjøre noe med det, sier Knutsen.

– På kontinentet må du gå helt opp til tunge rusavhengige og se på størrelsen på pupillene deres for å se at de er rusavhengige. I Norge lever rusavhengige i en elendighet som gjør at de kjennes igjen på flere hundre meters avstand, sier Knutsen.

Han forteller at han savner flere av sine mangeårige støttespillere før Ap-landsmøtet som avgjør utfallet av rusreformen.

– Jeg savner Thorvald Stoltenberg i dag. Om vi hadde hatt ham og Nini, hadde de gjort sitt ytterste for å få med partiet på en så viktig velferdsreform, der de som sitter nederst ved bordet, endelig kan dra nytte av det samme velferdstilbudet som alle andre grupper, sier Knutsen.

– Jeg var veldig stolt av å kunne stå sammen med Unge Venstre utenfor Stortinget og markere den viktigste delen av hvorfor vi trenger en rusreform. Takket være straffesporet skyves folk som bruker rusmidler, som er særlig sårbare, ut i et forferdelig utenforskap. Det fører til at vi ligger på overdosetoppen i Europa, sier Knutsen.

Knutsen og Unge Venstre er gamle allierte, og han peker på en tilsvarende markering i 2009, som han mener utløste større erkjennelse av det politiske ansvaret bak rusproblemene.

Les hele saken i Dagsavisen her.

TV2 15. april 2021: Forventer at Ap blir med på dette, av Frida Hessen og Ingvild Jensen.

Unge Venstre og Foreningen for Human Narkotikapolitikk stiller med en klar oppfordring til Ap-leder Jonas Gahr Støre.

– Jonas Gahr Støre har skygget debatten og latt være å flagge hva han mener. Det syns jeg er veldig synd, sier Unge Venstre-leder, Sondre Hansmark, til TV 2.

Torsdag morgen før landsmøtet startet plasserte ungdomspartiet 260 hvitmalte kors utenfor Stortinget. Korsene skal symbolisere de rundt 260 personene som årlig dør av overdose i Norge.

De høye overdosetallene plasserer Norge nært toppen på overdosestatistikken i Europa. Hansmark mener det vil bli tryggere for de som bruker rus, dersom rusbruk avkriminaliseres.

– Neste gang overdoseuhellet er ute vil de kunne tørre å ringe ambulanse, sier Unge Venstre-lederen, som mener det vil gjøre det lettere å oppsøke hjelp.

Også unge som dør

Også Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, presser på for at et flertall på Arbeiderpartiets landsmøte skal vedta å gå inn for rusreformen. Han påpeker at reformen ikke kun gjelder tungt rusmisbrukende.

– Det er ikke bare tungt narkomane som dør. Det er unge personer som eksperimenterer med rus, sier Knutsen til TV 2.

Han har tro på at reformen vil kunne være et steg i riktig retning for å få ned de høye overdosedødstallene.

En vekker

– Det er en streng, konservativ modell, som likevel er mer humaniserende. Ap har vært med langt på veien helt hit, de kan ikke stoppe nå, sier han.

Slik situasjonen er i dag mener også Knutsen at straff står i veien for at folk skal få hjelp, og at det kan være årsaken til at mange rusmisbrukere havner utenfor i samfunnet. Han håper de hvite korsene skal gi Støre og Arbeiderpartiet en vekker.

– Dette er for å vekke oppmerksomhet, og å gi en påminnelse om hva det egentlig handler om. Vi forventer at Ap blir med på dette.

Les hele saken på TV2.no her.

08. april 2021: ivarjohansen.no: Den radikale rusreformen, skrevet av direktør i Velferdsetaten Guri Bergo.

Jeg har lenge hatt lyst til å skrive om rusreformen. Når jeg har ventet så lenge henger dette sammen med to faktorer. For det første skal ikke jeg i min rolle ta politiske standpunkt. Og for det andre så har jeg vært usikker på visse sider ved reformen, og dette kan også ha spilt inn.

Det er aldri et mål å være skråsikker. Jeg tror flere debatter og flere debattanter kunne hatt godt av å tilnærme seg spørsmål uten en fastlåst mening. Rusreformutvalget tok i alle fall oppgaven og mandatet på største alvor, og leverte det best mulige underlaget for vår tids viktigste sosiale reform. Regjeringens forslag ivaretok intensjonene fra utvalgets arbeid og beholdt i stor grad forslagene deres. Men fra der av, så ble deler av debatten preget av forutsigbar skremselspropaganda. Avholdsfolk og politi benyttet bevisst begrepet legalisering, og ikke avkriminalisering. Fremtidsbilder av alle de uskyldige unge som kom til å ramle inn i rus og kriminalitet ble malt med bred pensel.

Samtidig har mange tatt til orde for en reform kun for de få. Vi skal skille mellom rusavhengige og resten, sier de. Litt progressivt, men uten å risikere at store deler av befolkningen blir rusavhengige.

Ved første øyekast så tror jeg mange tenker på dette kompromisset som fristende. Jeg har selv kjent på en tvil omkring avkriminalisering. Kommer det til å føre til økt bruk blant folk som ellers ville unngått det? Hva vil konsekvensene av det være?

Jeg antar, men vet ikke, at en del av dere også har vært innom de tankene. Men så er vi litt usikre på om vi skal tørre å si det høyt, for vi vil ikke at noen skal oppfatte oss som motstandere av reformen. Jeg tenker tvert imot at vi skal og bør diskutere alle sider ved en så stor og viktig reform. Store endringer vil merkes - på godt og vondt, og da vil vi som samfunn stå oss bedre ved å ha diskutert konsekvensene og løsningene på forhånd.

Min egen oppfatning har underveis blitt påvirket av dyktige folk fra våre egne rekker.

Stine Marit Sundsbø Hollerud i Uteseksjonen var tydelig på at reformen vil gjøre det lettere å hjelpe, når en annen i hjelpeapparatet uttrykte bekymring for at flere unge skal utvikle rusproblemer.

Hun skrev dessuten kronikk sammen med kollegaene Muhammed Jonas Elfström og Abdi Ali Mohamed. Her dro de opp forskjellene i hvordan vi betrakter og omtaler rusmiljøene i Brugata og på Vaterland.

Korus Oslos Anne-Sabina Soggiu har stått på barrikadene for reformen, sammen med blant andre utvalgsmedlem og RiO-leder Kenneth Arctander Johansen. Men i VG delte hun det sterkeste og mest overbevisende jeg har lest om behovet for rusreformen.

Det jeg uansett har falt ned på er at en så viktig reform på vårt hovedområde, ikke kan gås forbi i stillhet. Som de fleste andre så har jeg min mening om reformen. Og jeg er ikke lenger i tvil om at jeg støtter alle deler av den.

Straff fungerer ikke, straff stigmatiserer og kan bidra til å ødelegge fremtiden for unge folk og drive dem videre inn i kriminalitet.

På sikt vil reformen gi mer verdige liv og bedre livskvalitet, slik Oslos russtrategi har mål om, og som vi jobber etter med Program for rusfeltet i Oslo. Det handler om at bydelene skal ta større ansvar for innbyggerne med rusproblemer, at de skal bo i nærmiljøet og få hjelp der de bor. Reformen handler om at vi som samfunn aksepterer at en del trenger rusmidler som sin medisin og at de skal få helsehjelp på linje med alle andre sykdommer. Denne reformen håper jeg vil føre til mindre stigmatisering og mindre «not in my backyard»-tenkning.

Det aller mest tungtveiende bør uansett være det de som har skoa på, sier. Også det skriver Anne-Sabina om, sammen med tidligere leder i Pro Sentret, Liv Jessen.

Den brukerstemmen som har gått opp stien og gått fremst i kampen for denne reformen, er uten tvil Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Reformen er nå til behandling i Stortinget, og diskusjonen som herjer har med all mulig tydelighet vist at det fortsatt vil være viktig å satse - også ressursmessig - på forebygging i kommunene og bydelene. Det vil bare gjøre denne viktige helse- og sosialreformen enda bedre. Den fremstår kanskje radikal for en del, men den bør først og fremst fremstå som selvsagt. Så takk til Arild og alle dere andre som står på for reformen og for dem som trenger oss i dag.

God påske!

crossmenu