Medlemskap

Siden det åpne rusmiljøet i hovedstaden ble etablert på 1960-tallet, har de narkomane blitt jaget fra tilholdssted etter tilholdssted. Fra Slottsparken til Spikersuppa. Derfra via Egertorget og nedre del av Karl Johan til sjøsiden på Oslo S. De siste årene har miljøet fått tilhold i Brugata. Men også her henger miljøet i en tynn tråd.

Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, har lenge ønsket at de tunge narkomane kan få et fast tilholdssted med trygge rammer i sentrum. Nå kan det synes som hans bønner er i ferd med å bli hørt av byens politikere. Les artikkelen her.

Global Commission on Drug Policy er et organ bestående av tidligere nasjonale ledere, næringslivstopper og intellektuelle. Her til lands er kommisjonen mest kjent for de to medlemmene Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan.

24. september skrev de tre internasjonale helsetoppene i den globale narkotikakommisjonen, Michel Kazatchkine, Pavel Bém og Ruth Dreifuss i The British Medical Journal at leger bør støtte legalisering av stoffer. Ikke fordi de er trygge, men på grunn av risikoen.

De påpeker at leger er de som kjenner best til helserisikoen knyttet til bruk av stoffer, men at legestanden i mindre grad har tatt hensyn til at; uansett hvor risikabelt et stoff må være så økes risikoen når det produseres, selges og konsumeres i et uregulert kriminelt miljø. Noe som fremkommer i den globale narkotikakommisjonens seneste rapport: Regulering - Den ansvarsfulle kontrollen på substanser.

Norsk politikk går mot en rusreform som skal vedtas i 2020. Kommisjonen mener man bør gå lenger enn kun å overføre ansvaret for de som pågripes for bruk og besittelse fra justisvesenet og til helsesektoren. Årsaken er at stoffer der leger ellers ville bidratt med sine regulatoriske virkemidler, uansett vil bli solgt med ukjent styrke og renhet. Ofte blandet med andre midler og uten kvalitetskontroll, varedeklarasjon og veiledning.

Innspillet bør tas i betraktning med overdoseepidemien i USA og Canada de tre siste årene, der heroin selges på det illegale markedet med fentanyl iblandet. Noe som også sporadisk forekommer i Europa i økende grad. Risikoen er en ren konsekvens av forbudspolitikken, som i motsetning til å redusere stoffhandelen, faktisk har bidratt til å skape et enormt globalt illegalt marked.

Kommisjonens medlemmer påpeker at forbud og kriminalisering også har andre negative helseeffekter. Kriminalisering av stoffbruk tvinger folk til å injisere under risikable forhold og har ført til en epidemi av hiv og hepatitt C blant injiserende stoffbrukere. To tredjedeler av de estimerte 16 millioner mennesker som injiserer stoffer globalt, er infisert med hepatitt C - viruset. Og en av syv har HIV.

Fengselsoppholdene utgjør opphavet til opptil 75 prosent av tuberkulosetilfeller blant stoffbrukere. De gjeldende epidemitrender for hiv, hepatitt C og multiresistent tuberkulose i Øst Europa understreker helseskadene som forbud og kriminalisering medfører.

Ofte fører undertrykkingen også til begrensning av tilgang på skadereduserende tiltak, som utdeling av sprøyteutstyr og medisinsk substitusjon. Kontrollregimet hindrer også adekvat opplæring i behandling av smertetilstander og det står i veien for palliativ omsorg i store deler av verden.

Kommisjonen mener en ruspolitisk reform bør starte med å redefinere stoffbruk fra å anses som kriminalitet, til å anses som en helsemessig og sosial utfordring. De anbefaler å fokusere på individualitet, folkehelse og trygghet.

Kriminalisering og bruk av fengselsstraff for bruk og besittelse av mindre mengder stoffer, må straks opphøre. Forslaget støttes av Verdens helseorganisasjon og en rekke andre internasjonale helseinstanser. Dette for å spare offentlige midler, som kan investeres i skadereduksjon, rusbehandling og sosial integrering.

Likevel er kommisjonen nøye med å påpeke at avkriminalisering ikke vil redusere risikoen man forbinder med det kriminelle markedet, som forsyner tvungne forbrukere med unødvendig sterkt vanedannende og farlige produkter. Derfor bør kontrollen på stoffene overføres fra det uregulerte kriminelle markedet og til myndighetene, med reguleringstiltak tilsvarende de for andre risikable produkter som alkohol, tobakk og medisiner/legale stoffer.

Legalt regulert salg bør ikke forstås som ukontrollert liberalisering, men som en måte å muliggjøre at myndighetene tar kontroll på hvilke stoffer som er tilgjengelige og hvordan de gjøres tilgjengelig. Regulering av risikofylte substanser bør knyttes til alt fra lisensiering av produsenter, til produktsikkerhet, til pris-, styrke- og mengderegulering.

Adgang og tilgjengelighet kan da reguleres med aldersgrenser, men også ved lisensiering av leverandører og kjøpere, eller med resepter. Disse regulatoriske virkemidlene er enten svekket eller manglende og kompetansen til reguleringsorganer glimrer med sitt fravær, som følge av forbudsregimet. Implementeringen av slike modeller må skje under legale rammer med forsiktighet og kontinuerlige, uavhengige evalueringer. Kommisjonen mener det er på høy tid at en ny politikk innføres, som vil samle oversikten og kontrollen

Det er å håpe at norske leger tar kommisjonens budskap til etterretning og vedgår at forbudspolitikken medfører store helsekonsekvenser. Og at de heretter innser den avgjørende rollen legene vil få ved innføringen av en human og evidensbasert narkotikapolitikk.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk

Rusmiljøet rundt Storgata og Brugata i Oslo må snart finne et nytt sted å være. Området skal rustes opp. Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk foreslår noe helt nytt, som han håper vil få slutt på jagingen av de rusavhengige. Forslaget møter både interesse og skepsis. I høst starter arbeidet med å ruste opp Storgata i Oslo sentrum. Den skal få nye og bredere fortau, nytt gatedekke og nye trikkespor. I deler av gata... Les artikkelen her.

Thomas møter Arild Knutsen - en mann som kunne endt opp som morder, men ble et talerør for de vanskeligstilte.

Han kunne endt opp som morder i ung alder, men heldigvis ble ikke knivstikkingen fatal. I stedet endte han opp med å bli selve talerøret for dem som står på utsiden. Selv kler han seg usynlig for vanlige mennesker, men er lett gjenkjennelig for dem han er til for. Dette er mitt møte med Arild Knutsen.

Publisert 22. oktober 2018.


Fra i dag er cannabis offisielt lovlig i Canada. Kundene kan handle opptil 30 gram marihuana om gangen og hver husholdning kan ha inntil fire planter. De som tidligere er dømt for opptil 30 gram vil bli benådet.

Canadiske myndigheter mener regulering bedre vil holde cannabis ute av hendene på mindreårige og fortjenesten ute av hendene på kriminelle. I tillegg vil de respektere voksne menneskers valg av rusmidler.

Av Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes, Foreningen for human narkotikapolitikk

Les artikkelen her.

Området rundt Brugata og Storgata renoveres. Nye områder opplever økt belastning. Det avholdes borettslagsmøter. Barn blir holdt hjemme av foreldrene. Lavterskeltiltak belastes. Brukere fortviler. Bergen oppretter tilpasset uteområde for rusmiljøet. Foreningen for human narkotikapolitikk og politikere har tatt til orde for at Oslo gjør det samme. Vi mener dette er viktig for den kommende rusmeldingen og for rusreformen og kjører debatt tirsdag 23. oktober

Innledere:
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
Bård Dyrdal, leder i LEAP Scandinavia.
Politikerpanel: 
Mari Morken, bystyrerepresentant for Oslo Arbeiderpartiet.
Aina Stenersen, helsepolitisk talsperson for Oslo FrP.
Julianne Ferskaug, bystyrerepresentant for Oslo Venstre.
Ivar Johansen, bystyrerepresentant for Oslo SV.
Marit Halse, Bystyrerepresentant for Oslo Rødt.
Bergen:
https://www.bergen.kommune.no/politikk/byradet/7055/7057/article-156592
Debattinnlegg i Vårt Oslo:
https://www.vartoslo.no/na-ma-det-opprettes-et-fristed-for-det-tunge-rusmiljoet-i-oslo-sentrum-nok-er-nok/
Dagsavisen: Her ønsker de fristed for rusmiljøet
https://www.dagsavisen.no/oslo/her-onsker-de-fristed-for-rusmiljoet-1.1127704?paywall=expired
Facebook-arrangement
Tid: Tirsdag 23. oktober kl.18.00.
Sted: Røverstaden, Munkedamsveien 15.

Medikamentene i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er satt ut på anbud. Dette innebærer at mange av de som går på metadon, buprenorfin eller kombinasjonspreparatet buprenorfin/nalokson heretter vil få et annet medikament enn de gikk på tidligere. 
De skal være rimeligere, men inneholde samme virkestoff. Risikoen for å måtte bytte medikament skaper bekymring blant LAR-pasienter. To brukerrepresentanter trakk seg fra arbeidsgruppa i forbindelse med anbudsprosessen, grunnet uenighet om resultatet.
Foreningen for human narkotikapolitikk og proLAR-Nett inviterte til temakveld om anbudsprosessen og anbudsresultatet. 
Her deltok:
Christian Ohldiek, Seksjonsleder LAR og assisterende avdelingsdirektør, Avdeling for rusmedisin ved Haukeland universitetssjukehus. 
Leif-Ove Hansen, styreleder i HivNorge og brukerrepresentant i spesialistgruppa på hivlegemiddel-anbudet.
Eirik Sverrisson, Sykehusinnkjøp Helseforetak
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
Ronny Bjørnestad, leder i proLAR-Nett.
Se filmopptak fra møtet her. (Youtube)
Arrangementet fant sted i Foreningen for human narkotikapolitikks lokaler. Arbeidersamfunnets plass 1. Sentrum Scene-bygningen, inngang fra Torggata. 
Her kan du lese mer om temaet: https://www.fhn.no/situasjonen-med-lar-medisiner-etter-anbudsrunden/

Facebook-arrangementsside

Rusfeltet.no: Vil pakkeforløpene føre til de endringer som skal til for å imøtekomme en gruppe menneskers sammensatte behov? Og er skepsisen knyttet til en generell frykt for endring til noe ukjent, eller baserer den seg på erfaringen om at dette er en ny reform som er vanskelig å gjennomføre i praksis?

Tekst: Tonje Jevari, organisasjonssekretær i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Les artikkelen her.

Debattinnlegg av Thomas Kjøsnes og Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Actis etterlyser øremerkede midler til ettervern og viser i den forbindelse til de høye overdosetallene. De påpeker et reelt problem ettersom risikoen for overdosedød er opptil 16-doblet i ukene etter behandling, men forestillingen om at ettervernstiltak forhindrer overdosedødsfall er basert på en ubegrunnet antakelse.

De fleste som dør etter endt behandling, har måttet gjennomgå voldsom nedtrapping eller bråstans i rusmiddelbruken for å kunne komme i posisjon til å motta døgnbehandling. Det er kun et fåtall av de som får behandling for alvorlige avhengighetstilstander, som tilbys adekvat stabilisering på substitusjonsmedisiner.

Behandlingsapparatets tilnærming fungerer riktignok for noen, men er livsfarlig for andre. I vrimmelen av behandlingstilbud som samlet favner om et titalls tusen pasienter til enhver tid, eksisterer både evangelisesentre, terapeutiske samfunn, 12-trinnsbaserte klinikker og spesialisthelsetjenestens døgnbehandling. Det hele under fanen “Det går an å bli rusfri!”. Forståelig nok, ettersom tiltakene ble bygget opp i en tid der politikken skulle skape et narkotikafritt samfunn.

Vi deler selvsagt ønsket om godt ettervern, men for mange vil dessverre ideologisk fremtvunget rusfrihet skape en boble som er dømt til å sprekke etter endt opphold. Tilbakefall er et helt ordinært symptom på avhengighetstilstander og bør uansett forventes. Hvis man først avruses.

I dag har vi stortingsflertall for en rusreform der ansvaret for de som pågripes for bruk eller besittelse, skal overføres fra justis- til helsesektoren. Skal da straffeapparatets gamle krav om rusfrihet vedvare i helsetjenestene? Nyere kunnskap tilsier ikke det. Det er heldigere å tilby forhold som bidrar til nedgang eller opphold i bruken, enn å kreve opphold i bruken for å tilby bedre forhold.

På bakgrunn av rusreformen, oppbyggingen av legemiddelassistert rehabilitering og etterhvert heroinklinikker, er det på høy tid at også behandlingssektoren gjennomgår en reform. Hvorfor skal det være sånn at de som jobber i kommunal rusomsorg tolererer klientenes pågående rusmiddelbruk, mens det statlige behandlingsapparatet kaster ut de som til enhver tid ikke klarer å holde seg totalavholdende fra bruk av rusmidler?

Overdosestrategien innledes med setningen: “Jovisst, går det an å bli rusfri, men man må jo overleve først”. Tilbakefallsprosenten og antallet overdoser etter endt behandling viser at behandlingsapparatet i større grad må inkorporere dette pragmastiske budskapet. Det må være bedre at folk får trygge medisiner i stedenfor livsfarlige stoffer kjøpt på det illegale markedet.

Den høye overdoserisikoen viser at apparatet må bli mer forsiktige med å avruse folk for å tilpasse dem systemet, systemet bør i større grad tilpasses de ulike pasientene. Da må også forestillingen om at et verdig liv nødvendigvis krever rusfrihet utfordres.

For mange av de som søker hjelp for rusproblemer er imidlertid ikke målet et liv i rusfrihet, men hjelp til å komme seg gjennom vanskelige perioder. Ofte fordi andre psykososiale problemer tårner seg opp og fører til eskalering av rusmiddelbruken.

Også disse trenger behandling og ettervern. Vi har en stor gruppe pasienter som går inn og ut av avrusningsinstitusjoner i 10, 20 og 30 år, rett og slett for å overleve de verste periodene i livet. De fleste av dem, med store psykiske lidelser. Det er viktig med økt forståelse for de mekanismene som øker dødeligheten.

Tilbakefall koster liv når de begynner på igjen med langt lavere toleranse for stoff enn tidligere. Eller når håpet om et annet liv blir knust under nederlaget av at behandlingen var uten nytte. Det kan føre til likegyldighet og ukritisk bruk.

Her burde behandlingsapparatet stått klar med medikamentelle tilbud, særlig for de med avhengighet til amfetamin, heroin og benzodiazepiner. Både stabilisering på medisin og tilbud om medikamenter etter endt behandling er langt tryggere enn avrusning. Det er denne tilnærmingen som redder flest liv.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, tror det vil bli mer samarbeid på rusfeltet etter at Blå Kors og Actis gikk inn for avkriminalisering av bruk og besittelse av narkotika. Bildt er fra bisettelsen til Thorvald Stoltenberg i juli.

Høyre, Ap og Venstre jubler over at både Actis og Blå Kors sier ja til avkriminalisering. KrF og Sp er både skuffet og overrasket.

Les saken her.

crossmenu