Medlemskap
I dag er verdens overdosedag: – Før ble narkotikabruk ansett som kriminalitet som bør bekjempes. Nå er det en helseutfordring som forebygges med kunnskapsbaserte tiltak, skriver Arild Knutsen. (Foto: Dzudera Glesne.)

Verdens overdosedag 

De 20 siste årene har mellom 250 og 400 nordmenn dødd av overdose hvert eneste år. Nå finnes bedre utsikter

Kronikk på subjekt.no 31. august.

Norge ligger stadig på overdosetoppen i Europa. Men for første gang på altfor mange år har vi grunn til å tro på nedgang, skriver leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.

Før ble narkotikabruk ansett som kriminalitet som bør bekjempes. Nå er det en helseutfordring som forebygges med kunnskapsbaserte tiltak.

31. august er Overdose Awareness Day, eller Verdens overdosedag, som vi kaller det her til lands. Den ble markert første gang i Australia i 2001, og i 2019 hadde det vokst til 874 arrangementer i 39 land.

Det var Foreningen for human narkotikapolitikk som markerte dagen første gang i Norge i 2013. I år markeres den i over 40 kommuner. Først og fremst for å minnes de som er gått bort det siste året, men også for å rette søkelyset på det høye antallet overdoser og hvordan de kan forebygges.

De siste 20 årene har 250 til 400 dødd av overdose hvert eneste år. I 2018 mistet 286 mennesker livet i overdose i Norge, og vi ligger stadig på overdosetoppen i Europa.

En annerledes markering

Overdoseproblematikken er kompleks, og enhver overdosedød er en for tidlig bortgang, som under andre omstendigheter kunne vært forebygget. Alle som mistet livet i overdose, hadde potensiale til et langt og godt liv helt til siste hjerteslag. Overdosedødsfall skaper ofte komplisert sorg for de som sto rundt, fordi det var så vanskelig å vite hvordan man skulle agere i tiden opp mot da overdosen skjedde. Dette kan skape problematiske og dyptgripende sorgreaksjoner som varer mye lenger enn ved naturlige dødsfall. Det er derfor viktig at etterlatte etter overdoser tilbys oppfølging.

I år foreslås oppretting av minnesteder for stoffbrukere. Slik at vi får monumenter å gå til for å få utløp for sorgen, og slik at historien om hvordan samfunnet har reagert på dette ikke blir glemt.

Lars Sandås er billedkunstner og forfatter av boken «Narkoatlas». Han står bak «Små monumenter», som er tre kunstinstallasjoner i det offentlige rom som retter søkelyset på steder i Oslo som har vært sentrale i denne historien: Eika ved Akerselva, Nisseberget i Slottsparken og Plata ved Oslo S.

Markeringene blir annerledes i år. Vi kan ikke samles fysisk slik vi pleier. Korus Oslo og Velferdsetaten lanserer derfor en film der Lars Sandås tar med leder i Uteseksjonen, Børge Erdal og undertegnede på en «vandring i sporene til Oslos rusmiljø». Filmen blir lagt ut i sosiale medier, slik at alle kan være med og markere Verdens overdosedag sammen med oss.

Les artikkelen på Subjekt her.

OVERDOSEFOREBYGGING: Risikoen for overdose er betydelig lavere ved røyking enn ved injisering av heroin. (Foto: Marte Goplen/NKROP

rop.no 28. august 2020: Røyking, god overdoseforebygging, skrevet av Marte Goplen.

På Verdens overdosedag 31.august åpner røykerommet ved Prindsen mottakssenter i Oslo. Et etterlengtet skadereduserende tilbud for brukerne.

Prindsen mottakssenter er et skadereduserende lavterskeltilbud for personer over 18 år som har store utfordringer knyttet til rusbruk. Mottakssenteret tilbyr flere tjenester, blant annet utdeling av rent brukerutstyr og lokaler hvor brukerne kan innta rusmidler med tilsyn.

Fra injisering til røyking

Siden 2014 er det jobbet for å få flere brukere til å switche fra injisering til røyking, den såkalte Switch-kampanjen. Røyking reduserer overdosefaren betydelig, og det er færre alvorlige helseskader knyttet til inhalasjon. Switch er derfor en av pilarene i den nasjonale overdosestrategien.

At røykerommet nå åpnes er på høy tid og et naturlig tiltak som en del av Switch-kampanjen, mener Arild Knutsen, leder for Foreningen for en human narkotikapolitkk (FHN).

- Det har vært et paradoks at helsemyndighetene har frontet inhalasjon fremfor injisering, men ikke tilrettelagt for at brukerne har kunnet inhalere i trygge omgivelser. 

Ikke et vanlig rom

Teamleder for Brukerrommet ved Prindsen mottakssenter, Hanne Langaas, forklarer hvorfor det har tatt tid å få på plass det de omtaler som inhalasjonsrommet. 

Brukerromsloven trådte i kraft 01.01.2019 og med denne lovendringen ble det åpnet opp for at brukere kan innta flere ulike stoffer enn heroin, og ved bruk av ulike inntaksmåter, ikke bare injeksjon. 

Det er ikke et ordinært rom som skal tas i bruk. Ombyggingen av lokalene ved Prindsen har, i kombinasjon med Covid-19-pandemien, ført til at åpningen av det nye rommet har tatt tid. I inhalasjonsrommet, som er tilknyttet Brukerrommet, er det nå montert et eget ventilasjonssystem med ekstra sterkt avtrekk slik at luften raskere kan skiftes ut. 

I tillegg er det en egen funksjon som bytter ut luften i rommet ekstra raskt dersom personalet er nødt for å gå inn i rommet. På den måten kan personalet som jobber ved Prindsen også være trygge på at de ikke får i seg røyk dersom de må gå inn i rommet.

At det er behov for et inhalasjonsrom er det liten tvil om. Prindsen har sin egen smittevernluke hvor det deles ut rent brukerutstyr. I 2019 ble det delt ut 31 961 pakker med røykefolie (red. folien brukes ifm. inhalering av rusmidler. Det frarådes å bruke vanlig aluminiumsfolie). Utdelingen av folie øker sammenlignet med utdelingen av sprøyteutstyr. En utviklingen som er positiv, sett i et skadereduserende perspektiv, mener Arild Knutsen.

- Det er mye større risiko for overdose knyttet til injisering av heroin. Dessuten minskes faren for smitte når rusmidlene ikke injiseres. Å få flere over på røyking er derfor god overdoseforebygging og en ønsket utvikling. 

Les mer om: Forebygging av overdoser (Helsenorge.no)

Dette støttes av Langaas som er glad for at de nå har fått på plass et egnede lokaler. 

- Personalet på Brukerrommet ved Prindsen skal oppfordre brukerne til mer skånsomme inntaksmåter. Inhalering eller røyking av heroin er mer skånsomt enn å injisere. Det at vi nå har et eget inhalasjonsrom i lokalene våre gjør det lettere for oss å oppfordre brukerne til å inhalere fremfor å injisere, forklarer Langaas. 

Overgangen fra injisering til inhalasjon kan for noen være en barriere, ifølge Knutsen.

- Mange får et kick av selve nålstikket og må motiveres for å gå fra injisering til røyking. Når man i tillegg har blitt henvist til gata for å røyke, fremfor å få innta stoffene man er avhengig av i trygge omgivelser, så blir det mindre fristende å bytte ut sprøytestikket med folien.

Nå står imidlertid inhalasjonsrommet klart til bruk og brukerne kan endelig få tryggere omgivelser og tilsyn også når de velger denne inntaksformen. 

Grunnet gjeldende smittevernsregler blir ikke kapasiteten som opprinnelig planlagt.

- Det er i utgangspunktet plass til 3-4 brukere samtidig inne på inhalasjonsrommet. I disse koronatider, hvor man må holde avstand, så er det imidlertid kun plass til 1 maks 2 brukere inne i inhalasjonsrommet samtidig, samtidig som det kan være kø for å komme inn i lokalene, forteller Langaas.

Denne situasjonen er ikke ideell, og både Langaas og Knutsen trekker frem at Brukerrommet har hatt kapasitetsutfordringer i flere år. Det er daglig kø for å komme inn for allerede registrerte brukere og personalet må hele tiden vurdere om de har mulighet til å registrere flere nye brukere. 

- I 2019 hadde vi i snitt 90 besøk om dagen. Med redusert inntak i dag, klarer vi ca. 40-60 om dagen. Vi har ikke per i dag kapasitet til å registrere nye brukere. Det er derfor behov for flere brukerrom i Oslo – og eventuelle brukerrom må ha inhalasjonsrom, mener Langaas.

Krever flere brukerrom

Arild Knutsen er tydelig på at kapasiteten og tilbudet er for dårlig.

- Det skulle vært flere brukerrom og kapasiteten skulle vært bedre. Spesielt i de to største byene, Oslo og Bergen, men også i de andre store byene og i randsonene av de to største. Brukerrommene er gode tiltak både for brukerne og for samfunnet forøvrig. Det gir trygge omgivelser for de som er avhengig av rusmidler, samtidig som samfunnet blant annet skånes for åpne russcener og søppel av brukt brukerutstyr. 

Slik vil et besøk ved inhalasjonsrommet være

Brukeren ringer på. Det kontrolleres at brukeren er registrert og deretter fyller vedkommende ut et skjema sammen med en ansatt. Her må det oppgis hva vedkommende skal bruke, på hvilken måte, om han/hun har inntatt andre rusmidler eller legemidler som kan påvirke overdosefare og om de har vært rusfri en stund – som vil påvirke overdosefaren. 

Dernest får brukeren utdelt det brukerutstyret han/hun trenger og gjøre det de skal, med mulighet for veiledning. Det er personell tilstede hele tiden, slik at brukeren raskt kan få hjelp dersom et inntak skulle ende i overdose.

Les artikkelen på rop.no her.

Artikkel på rusfeltet.no 24. august 2020: Skal vi også mene noe om Petter Northug?

Petter utviser stort mot om et tema som ofte er farget av skam og skyld. Han fortjener respekt for sin åpenhet.

Petter Northug fikk ingen ros eller anerkjennelse av journalistene for å stå fram med sitt rusproblem på pressekonferansen fredag. Av brukerorganisasjoner, fagfolk og pårørende i rusfeltet, er det imidlertid mange gode ord å høre. 

Å innrømme at en har et rusproblem er noe få gjør - og klarer. Petter Northug bekreftet sitt rusproblem foran hele Norge, under et kontinuerlig blitsregn. Han bekreftet også et behov for hjelp med mål om å - først og fremst få det bra med seg selv. 

Ærlighet gjør inntrykk

Petters posisjon, personlighet og plass i media over lang tid påvirker oss - men hvordan? Kommentarene har vært mange.

Flere framhever at hans åpenhet og ærlighet vil inspirere og hjelpe andre til å søke hjelp. Dette blant annet fordi Northug synliggjør at også «såkalte vellykkede» mennesker kan bli rusavhengige. Det kan være mye støtte til rusavhengige og deres pårørende i det. Med kjennskap til så mange kjendiser og  superstjerner med et velkjent rusproblem skulle vi kanskje tenke at kunnskapen om at avhengighet kan ramme alle samfunnslag er opplagt, men holdninger og ordbruk viser ofte det motsatte. 

Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk uttalte til TV2 etter pressekonferansen: 

Jeg har tro på at Northugs åpenhet også kan gjøre det lettere for andre å stå frem med at de har et problem. Det er all grunn til å tro at andre kommer til å synes det blir lettere å si ordene høyt. 

Northug fikk spørsmål fra en journalist under pressekonferansen om han er narkoman.
– Ja, hvis du trenger det her (kokain red.amn.) når du drikker, så er du jo det, svarte han.
– Da fikk jeg helt frysninger, sa Knutsen til TV2 om Northugs ordvalg. -Det er ikke bare bare å stå frem...

Les hele artikkelen på rusfeltet.no her.

Kronikk på Erlik Oslo 12. august 2020: Dagens håndtering av rusbrukere øker trafikkfaren, skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Arild Knutsen brøt ingen trafikkregel og kjørte ikke beruset, men ble likevel fratatt lappen. Nå vil han ha en ny praksis for vurdering av alternative rusmiddelbrukere med førerkort. 

Jeg har nylig fått tilbake førerkortet og det er jeg veldig glad for, men samtidig er det med en bismak. Både årsaken til at jeg ble fratatt førerkortet og måten jeg fikk det tilbake på vitner om et system som behandler rusmiddelbrukere på en måte som snarere øker trafikkfaren enn å gjøre den mindre. 

Jeg brøt ingen trafikkregel, men fram til for tre år siden hadde jeg rusproblemer. Etter å ha vært innom flere avrusnings- og behandlingsopphold siden 2014 og stått åpent fram om situasjonen i flere år, søkte jeg meg til en klinikk i august 2017 fordi jeg var på tampen av siste nedtrapping og syntes det var vanskelig. 

Jeg fikk innvilget ett døgns opphold og det eneste de ville snakke med meg om før de sendte meg ut igjen var at de reagerte sterkt på at jeg hadde førerkort og varslet at de skulle sende en bekymringsmelding om dette.

Jeg mener åpenhet bør lønne seg, og dersom førerkortinnehavere kvier seg for å be om helsehjelp i tilfelle det kan medføre at de mister førerkortet selv om de ikke har brutt noen trafikkregel, ja da får vi flere harde trafikanter med ubehandlede rusproblemer, ikke færre.

Det tok nesten et halvt år fra bekymringsmeldingen ble sendt før jeg fikk varsel om inndragelse av førerkortet, det i seg selv er horribelt. Jeg sendte fra meg førerkortet i en ferdigfrankert konvolutt et halvt år etter at jeg sist brukte et rusmiddel. Heldigvis gjorde det liten forskjell, siden jeg ikke hadde sittet bak rattet på mange år. 

Likevel er det vanskelig å se at slik generaliserende praksis er bra for den såkalte rehabiliteringsperioden, for vellykketheten av behandling. Å frata noen førerkortet på bakgrunn av rusmiddelbruk, uavhengig av funksjonsevne, holdninger og adferd er like urettferdig for enkeltindividene og uheldig for samfunnet som å påføre alle brukere av alternativer til alkohol straff istedenfor å tilby de som ønsker det hjelp.

Førerkortet er utrolig viktig for mange. Kjøretillatelsen kan være avgjørende for å fungere sosialt og for å kunne stå i jobben sin. Er det noe vi alle er avhengige av og som er særlig viktig for de som har hatt rusproblemer, så er det å ha et sosialt liv og kunne ha en jobb. 

Den tidligere politimannen Knut Røneid har stått fram i en rekke medier og fortalt historien om da hans sønn Kristoffer tok sitt eget liv på dagen tre uker etter at han ble fratatt førerkortet, fordi han hadde prøvd cannabis noen ganger. I et avskjedsbrev hadde Kristoffer skrevet en innstendig bønn til politiet om å ikke lenger frata folk førerkortet fordi de har røykt marihuana noen få ganger.

I ettertid undersøkte politiet Kristoffer Røneids PC og fant at han hadde begynt å google «lost all hope – suicide» den dagen vedtaket kom fra politiet. Sånt hadde han ikke googlet tidligere. Nederlaget, skammen og følelsen av å ha blitt urettferdig behandlet, gjorde en frisk gutt syk og var medvirkende til en tragedie

Praksisen med å behandle generell bruk av cannabis og andre ulovlige stoffer på linje med å utgjøre en fare i trafikken er dypt urettferdig. Man må dessuten ha graverende problemer med alkohol for å bli behandlet på samme måte. 

Innsatsen for å frata brukere av alternative rusmidler førerkortet, har økt i takt med at bruk og besittelse har blitt nedkriminalisert. Det fremstår som en praksis for å tviholde på moralismen og fordømmelsen som rår på på dette samfunnsområdet.

For å få førerkortet tilbake, måtte jeg dokumentere rusfrihet ved å levere urinprøver annenhver uke i et halvt år. Og det er det eneste, ingen i helsevesenet har vurdert helsetilstanden eller stabiliteten i livet mitt under disse månedene. 

De som stadig har problemer med å avstå fra rusmidler, kan likevel få tilbake førerkortet ved å avstå fra cannabis (som kan påvises i urinen mange uker etter inntak og som skaper langt mindre trafikkfare enn bruk av alkohol) og heller bruke alkohol, tyngre rusmidler og syntetiske stoffer. De stoffene går enten ut av kroppen på få dager eller de kan ikke påvises i det hele tatt. Urinprøver er falsk sikkerhet. Pengene bør overføres fra laboratoriene for kroppsvæskeprøver til helse- og sosialfaglige som holder kontakt og har kompetanse til å bedømme. 

Etter første runde med urinprøver får man midlertidig førerkort, mot å levere månedlige prøver i ett år for å få førerkortet permanent, også da uten helsevesenets observasjon. Gjeldende praksis bør revurderes, først og fremst fordi det handler om din og min trafikksikkerhet.

Les artikkelen på Erlik her.

Les også: Førerkort: Hindrer regelverket folk i å søke hjelp? På Fagrådet på rusfeltets nettside.

– For rusavhengige blir det som om polet skulle være utsolgt for vin. Da kjøper du kanskje vodka i stedet, sier Marino Jonassen. Foto: Privat

iHarstad 11. august 2020: Advarer: – For rusavhengige blir det som om polet skulle være utsolgt for vin. Da kjøper du kanskje vodka i stedet, skrevet av Morten I. Jensen.

Det er lite hasj i Harstad, men mye heroin. Marino Jonassen frykter at rusmønsteret endrer seg.

Jonassen er leder av FHN Nord (Foreningen for human narkotikapolitikk), og driver oppsøkende arbeid, tilbyr bistand og oppfølging – og deler ut smitteforebyggende og skadereduserende utstyr. FHN samarbeider med de øvrige brukerorganisasjoner og med kommunen.– Tilbakemeldingene nå, er at det er lite hasj å få tak i Harstad. Men det er mye heroin i byen nå. Jeg er redd at noen kan ty til sterkere stoffer i mangel på hasj. For rusavhengige blir det som om polet skulle være utsolgt for vin. Da kjøper du kanskje vodka i stedet, sier Jonassen.

– Vær forsiktig!

Han advarer mot at mange ikke vet hvor farlig heroin er, spesielt hvis det injiseres.– Folk som er i rusmiljøet sier at flere bruker heroin allerede. Hvis det er kommet så langt, er det noen forsiktighetsregler som gjelder. Du må ikke injisere alene, å røyke det er tryggere enn å sette sprøyte, å dele opp dosen reduserer risikoen for overdose. Å blande forskjellige stoffer øker risikoen for overdose. Har du hatt en overdose før, øker risikoen for en ny. Og: Etter tre til åtte dager uten stoff, er toleransegrensen null igjen, og du kan komme i en overdosesituasjon igjen.

Overdosespray

Harstad kommune, i samarbeid med brukerorganisasjonen Marborg, deler ut gratis, rent brukerutstyr i Storgata 5 hver tirsdag og fredag klokka 12-14. Her er det også mulig å få med seg Nalokson nesespray, en motgift i fall overdose.Jonassen sier det er 12 esker med spray tilgjengelig nå, men at det ettersendes flere fra Trondheim. Harstad skal ha 40 esker tilgjengelig.Nalokson virker mot overdoser av opioider som heroin, metadon, oxycontin, tramadol, dolcontin, subutex og fentanyl. De som møter opp i Storgata får grundig innføring før medisinen deles ut. Prosjektet er en del av Helsedirektoratets strategi for forebygging av overdoser. Senter for Rus- og Avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo er ansvarlige for gjennomføringen. Prosjektet skal vare fram til 2023.

Les hele artikkelen her.

MOT FORSLAG: Eiendomsmilliardær Christian Ringnes ønsker ikke et etablert rusmiljø i Elgsletta park, like ved der Eiendomsspar bygger for et milliardbeløp.
Foto: Trond Solberg

Artikkel på E24 den 09. august 2020: Christian Ringnes protesterer mot nytt rusmiljø tett på eget byggeprosjekt, skrevet av Hans Jordheim og Karoline Johannessen Litland.

Eiendomsspar er i gang med et prosjekt bestående av tre bygg på til sammen 45.000 kvadratmeter i Gamle Oslo. Eier Christian Ringnes frykter at et etablert rusmiljø i nærheten vil føre til økt kriminalitet og utrygghet.

Det Christian Ringnes-kontrollerte selskapet Eiendomsspar jobber for tiden med regulering av et massivt prosjekt i Urtekvartalet, en av Oslo sentrums største utviklingseiendommer. 

Eiendomsspar planlegger ett nybygg, samt rehabilitering av to eksisterende, som skal brukes til kontor og undervisning. Disse vil til sammen utgjøre 45.000 kvadratmeter og kan ifølge selskapet gi området inntil 3.500 nye arbeidsplasser og studenter. 

I nærheten ligger Elgsletta, en 5000 kvadratmeter stor park, like ved Akerselva.

Til kommunens pågående utredning av et mulig utendørs værested for hovedstadens gatenarkomane, har dette området blitt foreslått. Velferdsetaten i Oslo kommune kommer til å legge frem en rapport i denne eller neste måned.

En allerede belastet bydel

Ideen om et friområde for gatenarkomane i Elgsletta park karakteriseres som svært uheldig av største eier og administrerende direktør Christian Ringnes i Eiendomsspar. 

Han sier han har fulgt med på debatten om rusmiljøer i Oslo i lang tid og at han har sympati for hvordan de narkomane har blitt jaget frem og tilbake gjennom byen, men at dette forslaget slår ham som kjempedårlig.

Mener frykten er ubegrunnet

– Vi har et stort, tungt og åpent rusmiljø i Oslo, og det går ikke bort med et viskelær. Elgsletta er et godt utgangspunkt, og mange som tilhører rusmiljøer, er allerede i området. Nå gjør man det verdig for dem, sier Arild Knutsen, leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk (FHN) som et svar på Ringnes sine bekymringer.

Det var ifølge Aftenposten FHN som først lanserte Elgsletta som «friområde».

Knutsen liker ikke at det omtales som et «friområde», og sier at det ikke skal være et fristed for bruk av narkotika.

– Det er et avgrenset uteområde for tunge rusmisbrukere som ellers har blitt jaget rundt i byen.

– Det blir trukket frem at det er byens yngste og mest sårbare som må bære narkotikaproblemet hvis området legges til Elgsletta. Hva tenker du om det?

– Det er er en ubegrunnet frykt. Nåleparken blir trukket frem som et eksempel, men det er snakk om få enkelthendelser som skjedd for en rekke år siden. Ellers har det fungert godt. Også i Bergen har man tilegnet rusmisbrukerne et sted med vegger, båser med tak, benker og søppelbøtter. Det handler om å gjøre det verdig og hyggelig for dem som sliter, svarer han.

Tunge rusmisbrukere som har det vanskelig og jages rundt uten å ha et sted å være, skaper ofte sjenanse for andre. Et avgrenset uteområde vil gi dem et sted å være, slik at de ikke er til sjenanse. I tillegg blir det enklere å drive oppsøkende arbeid, mener Knutsen.

– Et sted må de være, og her kan de ha det fint. Nå skal de ikke lenger føle seg jaget rundt og uønsket.

Les hele artikkelen på E24 her.

Faksimile: Helgelands Blad 31. juli 2020.

Debattinnlegg i Helgelands Blad 02. august 2020: Uheldig innstilling til rusreformen, skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Politioverbetjent Thomas Johansen ved Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor hevder at politiet vil miste muligheten til å gripe inn overfor unge i faresonen dersom innstillingen til rusreformen blir vedtatt.

Johansen mener det forebyggende arbeidet vil bli sterkt lidende og ønsker derfor avkriminaliseringen velkommen, men med et klart skille mellom nye og etablerte brukere.

Pålagt opplegg

Politioverbetjenten ønsker opprettholdelse av at unge som tas for narkotika første gang skal bli pålagt å følge et opplegg med tvungen rustesting og samtaler med politi, mot at saken mot dem blir henlagt.

Dersom innstillingen blir vedtatt slik den foreligger, blir det slik at forbudet opprettholdes, alt salg er stadig illegalt, politiet skal stadig ha avdekkende funksjon og de skal beslaglegge selv små doser til egen bruk og sende dem til destruering. Men så skal helsevesenet overta oppfølgingen, en kommunal rådgiver skal varsles og ungdommen skal innkalles til en frivillig samtale.

Konferanse

Når det gjelder innsigelsen mot å innføre frivillighet i oppfølgingen, til fordel for tvangstiltak (ruskontrakter) for å unngå straff og plett på rullebladet, så ble dette temaet løftet på Rusreformutvalgets eneste konferanse under sin utredningsperiode.

Konferansen het: «Hva med barn og unge under rusreformen?» og der ble nytten av ruskontrakter og straffetiltak problematisert.

Bred forskning

KoRus, Oslo fortalte der at de har gått gjennom konsekvensene av ruskontrakter og funnet at de som kommer godt ut av det er de som uansett ikke ville fått problemer med sin rusmiddelbruk. De som ikke kommer godt ut av det, er de som hadde nok problemer fra før.

Forskningsgrunnlaget som utvalget har gjennomgått er bredt og gir ingen grunn til å frykte økt bruk av narkotika som følge av at samfunnet slutter å straffe. Straff og sanksjoner ved bruk av rusmidler er unyttige verktøy i rusforebygging, som bidrar til å skyve rekreasjonelle brukere uten avhengighetsproblemer foran i køen for samfunnets innsats mot rusproblematikk.

Tvang lite konstruktivt

Det er lite konstruktivt å tvangsbehandle tilfeldig arresterte fremfor å satse på frivillighet i behandlingen av reelt motiverte. Det er de med problematisk bruk og avhengighet som bruker desidert mest. Det er de som har en helseutfordring og det er derfor innsatsen bør rettes mot de som er i ferd med, eller har utviklet, rusproblemer.

Arild Knutsen

Leder, Foreningen for human narkotikapolitikk

Les innlegget i Helgelands Blad her.

iHarstad 01. august 2020: De deler ut livsviktig medisin i Harstad - er allerede brukt fire ganger, skrevet av Lars Richard Olsen.

Marborg og FHN Nord bidrar til at Harstad er blant 54 kommuner i Norge som deler ut nalokson.

Harstad har blitt del av et nasjonalt prosjekt som skal forebygge overdoser ved hjelp av preparatet nalokson.Marborg og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) viste fredag fram preparatet som de fra nå av deler ut i andre etasje i Storgata 5 i Harstad sentrum.Nalokson virker mot overdoser av opioider som heroin, metadon, oxycontin, tramadol, dolcontin, subutex og fentanyl.

Marino Jonassen i FHN står bak registreringen av brukere, men understreker at det er frivillig. Man kan også få nalokson anonymt.– Det veldig bra at dette har kommet til Harstad og at vi er møtt av Harstad kommune på en god måte, sier Linda Skavberg i Marborg.

Kan ikke tas selv

Nalokson kan ikke gis av dem som selv tar en overdose. Opioider kan i verste fall sørge for at rusmiddelbrukerne slutter å puste etter en overdose. – Det er en av grunnene til at man ikke bør ta rusmidler alene, men nalokson fungerer veldig bra. Det brukes som en nesespray.

De som møter opp i Storgata får grundig innføring før medisinen deles ut.Prosjektet er en del av Helsedirektoratets strategi for forebygging av overdoser. Senter for Rus- og Avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo er ansvarlige for gjennomføringen. Prosjektet skal vare fram til 2023.– Nalokson er egentlig veldig dyrt, men nå er det gratis i denne perioden. Vi håper at det kommer en prisreduksjon i framtiden, sier Skavberg.

Er allerede godt mottatt

Hvis man er i tvil om folk har tatt overdose på opioider eller noe helt annet kan man likevel bruke sprayen uten å være redd for at det skal skade.– Det redder liv og er enkelt å betjene, sier Marino Jonassen i FHN.Kommuneoverlege Jonas Holte sier at det heldigvis er få overdoser i Harstad.– Men vi er likevel glade for å være blant de 54 kommunene i Norge som er med på prosjektet. Dette kan redde liv. All ære til ildsjeler som Marino som har stått på for å få dette til, sier han.Skavberg tror at det er mange mørketall i overdosestatistikken.– Mange er redde for å melde fra i frykt for å havne i trøbbel med politiet. Man blir imidlertid ikke straffet for å søke medisinsk hjelp, sier hun.

Les hele artikkelen i iHarstad her.

crossmenu