Medlemskap
Debattinnlegg i Klassekampen 25. juli 2020.

Heller hasj på polet enn på ungdomsskole!
Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Sosialistisk Ungdom, ved representant i SVs programkomité, Andreas Sjalg Unneland, ønsker at moderpartiet skal gå inn for å utrede lovliggjøring av cannabis.

Det kan være uheldig for den politiske behandlingen av den kommende rusreformen, med avkriminalisering av bruk og besittelse av ulovlige rusmidler, å knytte forslaget om lovliggjøring av cannabis til denne prosessen. Fordi avkriminalisering, merkelig nok, misforstås i politiske kretser som en lovliggjøring, til tross for at regjeringen har sagt implisitt at rusreformen medfører at forbudspolitikken står fast.

Forslaget bør likevel tas på alvor av SV. Cannabis dominerer på det illegale markedet. Selv om Norge har et relativt lavt forbruk sammenliknet med andre europeiske land, er utbredelsen som sådan stor. Det er heller ingenting som tyder på at verken kriminalisering eller forbud påvirker utbredelsen.

60 prosent av unge voksne i Oslo har brukt cannabis, 40 prosent på landsbasis. Det er særlig unge og voksne med utfordringer i livet som bruker cannabis jevnlig. Dette bør sees i sammenheng med alkoholbruk, helsevesenets medikalisering og utredes om det kan innføres fornuftige restriksjoner.

Cannabis på det ulovlige markedet kommer i sterkere og mer risikofylte varianter enn det ville under norsk politisk styring. Dessuten ville flere milliarder kroner årlig blitt overført fra ulovlig handel og til statskassen. Disse kan så vedtas å avsettes til rusforebyggende arbeid.

Det er vanskelig å forstå SV-nestleder Kirsti Bergstøs negative innstilling til forslaget om utredning, med å si at hun ønsker mindre skadevirkninger av rusmidler, ikke mer. Dette er å insinuere at tilhengere av legalisering ønsker mer skadevirkninger, men det er nettopp slike spørsmål som kan besvares av en utredning.

Det er naivt å se på debatten om legalisering som enten tilgjengelighetsbegrensende eller ikke. SV har en lang og stolt tradisjon for statlige reguleringer av lovlige varer. Forbudspolitikken er en arv fra undertrykkende amerikanske myndigheter på midten av forrige århundre, som anså bruk av alternativer til tobakk og alkohol som noe som hørte til mørkhudede og kommunister og derfor skulle slås ned på.

Bergstøs innstilling om at vi trenger en restriktiv alkoholpolitikk er god, men ønsket om å opprettholde fri flyt på gateplan i et illegalt marked som har mekanismer som får pyramidesalg til å fremstå som barnemat, bør revurderes.

Kunnskapsgrunnlaget er større enn noensinne før. 10 amerikanske delstater har legalisert cannabis, nær 75 prosent av den amerikanske befolkning støtter nå lovliggjøring og i oktober har det lovlige salget i Canada pågått i 2 år. Kun fordommer kan stå i veien for en utredning.

Les artikkelen i Klassekampen her.

Debattinnlegg i Dagsavisen 24. juli 2020.

Kriminalisering av rusmiddelbruk er ikke heldig for noen, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Med henvisning til krigen mot narkotika og målsetningen om å vinne kampen, skriver tidligere Tolldirektør Bjørn Røse et innlegg mot innstillingen til rusreformen. Røse spekulerer i at unge menneskers fristelse til å forsøke narkotika vil øke fordi det vil bli vanskeligere for foreldre, besteforeldre, skole og organisasjoner å si nei dersom det innføres en avkriminalisering. Og videre at ungdom tar kalkulerte beregninger om de risikerer anmerkning på rullebladet og får problemer senere i livet før de eventuelt prøver narkotika.

Det er mildt sagt paradoksalt når aktører i debatten om forebygging av rus og rusproblematikk får seg til å fremstille narkotika som en fristelse ungdom ikke kan styre unna, dersom ikke voksne tvinger og truer dem fra det. Likefullt er det paradoksalt når en aktør som frykter for signalvirkningene av narkotikapolitikken, fremstiller innstillingen til Rusreformutvalget som nærmest legalisering. 

Dersom utvalgets innstilling blir vedtatt av Stortinget, er narkotika fortsatt forbudt. Alt salg er stadig illegalt. Politiet skal stadig ha avdekkende funksjon og beslaglegge selv små doser til egen bruk og sende dem til destruering. Det er oppsiktsvekkende at det kan fremstilles som at bruk av ulovlige stoffer under slike forutsetninger er greit. 

Bruksfrekvensen i de forskjellige land er forskjellig, men det er ikke slik at de som straffer mest har minst forbruk og de som straffer minst har høyest forbruk. I nyere tid har bruken av ulovlige stoffer gått opp, samtidig som bruk av lovlige “fristelser” som alkohol og tobakk har gått ned. Årsakssammenhengene er langt mer komplekse enn slik Røse fremstiller det.

Det er dessuten pussig at eksperimentering og sporadisk bruk av ulovlige rusmidler, alene, skal brukes som målestokk på vellykketheten av ruspolitikken. For det er de med problematisk bruk og avhengighet som bruker desidert mest. Det er de som har en helseutfordring og det er derfor innsatsen bør rettes mot de som er i ferd med, eller har utviklet, rusproblemer. 

Krigen mot narkotika og den medfølgende forbudspolitikken og kriminaliseringen, har i 50 år skapt sterke utstøtingsmekanismer i samfunnet. Brukere av rusmidler har blitt skjøvet ut av arbeidslivet, boligmarkedet og etterhvert sine lokalsamfunn. De har blitt frarøvet kontroll over egne liv og sin frihet. Bruksfrekvensen har eksplodert under nettopp disse årene.

Praksisen har medvirket til de mest ulykksalige livssituasjoner der brukere har stått igjen med ingenting, bortsett fra rusen. Utviklingen av skadereduserende tiltak og substitusjonsbehandling har vist at inkluderende tiltak generelt og legal tilgang for problembrukere har skapt nye muligheter for gode liv og større trygghet i samfunnet.

Det går mot slutten på den tiden da brukere skal utsettes for tilsiktet pine eller tvinges til hjelp, uavhengig av om de har rusproblemer. Vi har ikke dermed tapt mot narkotikaen, men vi er i ferd med å overvinne den menneskefiendtlige krigen mot den som har ødelagt muligheten for konstruktiv rusforebygging.

Drugreporter og INPUD (International Network of People Using Drugs) har laget en dokumentarserie om brukerorganisasjoner.

I episode 3. møter du Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk, Jørgen Kjær i den danske Brugerforeningen og Dirk Schäffer i tyske JES Network.

Episoden kommer dagen før Den Internasjonale Minnedagen for Stoffbrukere, som er 21. juni.

Du får være med til sprøyterom i Oslo og København, høre om status for heroinassistert behandling, se filmklipp fra politiske aksjoner og opiumsmuseet til Brugerforeningen.

Og du får se intervju av helseminister Bent Høie fra da Norges myndigheter og Rusreformutvalgets leder Runar Torgersen presenterte den norske rusreformen for FNs narkotikakommisjon i Wien. Her forteller Høie om viktigheten av samarbeid mellom myndighetene og det sivile samfunn.

Drugreporter skriver på sin hjemmeside:

Drugreporter and INPUD present the third piece of an oral history of the movement of people who use drugs. This episode is about the achievement of drug user groups in Germany, Denmark and Norway.

This year JES network in Germany celebrated it’s 30th anniversary, and is one of the oldest drug user groups in the world. A member of the network, Dirk Schäffer tells us how with the support of Deutsche Aidshilfe, the JES drug user network contributed to the availability of harm reduction services in Germany, such as drug consumption rooms and heroin prescription program. The drug user groups in Denmark and Norway were also crucial to achieve the opening if these life services in their own countries. The Danish Drug Users Union (Brugerforeningen), with the leadership of Jørgen Kjær, has been a model for drug user organisations all over the world. The drug user groups in Norway, led by Arild Knutsen from the Association for Human Drug Policy, have changed the drug policy landscape significantly. Drug consumption rooms are available, heroin prescription and other innovative substitution programs will start in the country, and a major Drug Policy change happens right now, moving away from punitive measures, to a more humane and evidence based decriminalisation model, based on the experiences of Portugal.

Annette Svae fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk mener det er tragisk at rusavhengige blir tvunget inn i det voldelige narkotikamarkedet. Foto: MAGNE TURØY

Artikkel i Bergensavisen 17. juli 2020: Bekymret for knivbruk i rusmiljøet, av Hannah Grace Taylor.

– Vi finner kniver, elektrosjokkvåpen og hjemmelagde slagvåpen hver gang vi aksjonerer, sier leder for politiets innsatsgruppe mot åpne russcener, Thomas Natland.

Natland er godt kjent med Bergens rusmiljø. 

Han er teamleder i politiets innsatsgruppen mot åpne russcener. Gruppen han leder ble etablert i 2014, da øvre del av Nygårdsparken stengte.

– Voldsproblemene har alltid eksistert, de har bare blitt flyttet fra parken og over til Gyldenpris og flere deler av Bergen sentrum.

Mens bekymringen alltid har vært der, har det den siste tiden vært en negativ utvikling i beslag av kniver og andre våpen, ifølge han.

– Vi finner kniver og andre slagvåpen i hver aksjon vi gjennomfører. Kniver er spesielt utbredt, men vi finner alt mulig som kan brukes til slag og stikk. Det kan være alt fra hammere og skrujern til bordben med skruer i. Heldigvis finner vi ikke så mye ekte skytevåpen. Det viser seg ofte å være replika, luftgevær og softgun.

Ifølge Natland, sier de fleste at de bærer kniv for å beskytte seg selv. De er redd for å bli ranet, og for å bli utsatt for vold selv. Spesielt utsatt er de hvis de har mye penger eller stoff på seg, eller hvis de skylder penger. 

Han presiserer at volden som oftest skjer innad i miljøet.

Tørke fører til uro og vold

Etter at koronapandemien inntok Norge, opplevde rusmiljøet en tørke i narkotikatilgangen. Tilgangen til spesielt cannabis og benzodiazepiner, som mange brukere tar for å «komme ned» ble svært lav, og prisene skjøt i været.

Det viser den siste Føre Var-rapporten, fra KoRus Bergen (kompetansesenter for rus), som tar for seg rusmiddeltrendene i Bergen.

Samtidig økte tilgangen til det sentralstimulerende stoffet amfetamin, og bruken av det livsfarlige stoffet GHB/GBL.

Kombinasjonen av manglende tilgang til stoffer, økt utblanding av stoffer, og andre bruksmønstre, bidro til stress, uro og aggressivitet i miljøet, ifølge rapporten.

Fordi narkotikamarkedet er kriminalisert og opererer med selvjustis, er voldsproblematikken noe som vil bestå, mener Annette Svae fra Foreningen for Human Narkotikapolitikk Vestland.

– Brukerne bærer kniv i selvforsvar. Vold brukes for å presse konkurrenter, for å disiplinere, for å sanksjonere om noen har solgt dårlig stoff eller for å inndra narkogjeld.

Hun ser ikke for seg at den kommende rusreformen, som åpner for avkriminalisering av bruk og besittelse av små mengder til eget bruk, vil bedre situasjonen særskilt

– Avkriminaliseringen vil forhåpentligvis føre til at brukerne blir mindre redde for å melde fra om vold, men det voldelige markedet vil fortsatt bestå siden reformen ikke lovliggjør markedet.

Hun har i en årrekke kjempet for en lovlig markedsregulering av narkotika. Den negative utviklingen med vold i miljøet understreker bare behovet for en markedsregulering, mener hun.

At personer med narkotikaavhengighet skal være tvunget til å delta i et voldsutsatt illegalt marked, er ifølge henne, helt uverdig.

– Det er tragisk når samfunnet indirekte tillater at avhengige, ofte med barndomstraumer, overlates til å selvmedisinere i dette markedet. Volden fører dessuten til ytterligere behov for selvmedisinering, sier hun.

Les hele artikkelen i Bergensavisen her.

REAGERER: Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) er lite fornøyd med at politiet valgte å anmelde en hasjrøykende ungdom i Tønsberg sentrum lørdag. Foto: Privat

Tønsberg Blad 16. juli 2020: Politiets joint-melding vekker sterke reaksjoner: – Dere har gitt en tenåring en dårligere start i livet en han trengte. Skikkelig godt jobba, skrevet av Even Berthelsen.

Kommentarfeltet har kokt etter at en tenåring ble anmeldt for hasjrøyking i helgen. De færreste tar politiet i forsvar.

#Tønsberg #sentrum En mann i slutten av tenårene vil bli anmeldt for å ha røyket en joint.

Slik lød Twitter-meldingen Sør-Øst politidistrikt la ut lørdag ettermiddag.

Siden har ikke reaksjonene latt vente på seg. Og de aller fleste er sterkt kritiske til politiets beslutning om å anmelde tenåringen.

Får så hatten passer

Over hundre kommentarer har dukket opp, hvor blant annet Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og TV2s USA-korrespondent Fredrik Græsvik er blant de aktive. 

«Hvis det var en joint må han jo per definisjon ha delt den med noen. Lot dere virkelig de andre gå fri?» kommenterte sistnevnte, tydelig ironisk.

«Det er godt å se at politiets ressurser brukes til slik hinsides grov kriminalitet. Lås vedkommende inne og kast nøkkelen!» skrev Twitter-brukeren @wingsofnorway

«Dere har gitt en tenåring en dårligere start i livet en han trengte. Skikkelig godt jobba!» skrev Jan Kenneth Stavenes.

«Det sikreste grepet for å få politiet til å snu ryggen til alvorlig kriminalitet, er å sette dem til å heller plage ungdom som bruker mindre skadelige rusmidler enn alkohol. Sånn sett blir det meningsfullt» mener Arild Knutsen.

– Skvises ut av samfunnet

Til Tønsbergs Blad utdyper Knutsen:

– Det politiet gjør er helt i utakt med noe flertallet på Stortinget har gått ut med, nemlig å overføre rusproblematikken fra justis til helse. Fra straff til hjelp. 

Han mener at ved å anmelde tenåringen kan det føre til et liv i kriminalitet. Ikke at ungdommen blir kvitt eventuelle rusproblemer.

– En anmeldelse kan føre til at man skaper seg en identitet som kriminell, og kanskje kommende narkoman. En anmeldelse øker faren for mer kriminalitet og større rusutfordringer senere i livet. Når politiet holder på sånn, gjenspeiler det lokalsamfunnet i form av utstøting og stigmatisering av ungdom. De skvises ut av samfunnet, mener FHN-lederen.

Uforståelig

Knutsen sier han har et inntrykk av at politiet heller velger å prioritere brukerjakt enn andre typer kriminalsaker, noe som går ut over kapasiteten.

– At politiet velger å opprette straffesak mot et rusmiddel som er mildere enn alkohol er for meg helt uforståelig. Det provoserer og jeg blir lei meg. Det virker mot sin hensikt å kriminalisere unge rusmiddelbrukere. Også snur man ryggen til alvorlig kriminalitet. Jeg skulle ønske man kunne slutte med det! 

Politiet: – Kan ikke overse hver gang

De påstandene er Andreas Mørkve uenig i. Han er ordenssjef ved politistasjonen i Tønsberg.

– Det er nå en gang sånn at det ikke er lov. Selv om forholdet er mindre alvorlig, kan det medføre en anmeldelse. Til tross for at det er en offentlig debatt om legalisering må man forholde seg til de lovene og reglene som faktisk gjelder. Vi må ta tak når det blir brukt narkotika i det offentlige rom.

Det tror jeg også at allmennheten forstår, sier han til Tønsbergs Blad.

Han tilbakeviser påstandene om at å bekjempe den typen kriminalitet går på bekostning av politiets evne til å hanskes med annen, mer alvorlige krimsaker.

– Oppgavene til politiet spenner seg i et bredt spekter. Det finnes tidspunkter hvor det ikke skjer noen ting. Hvis vi får inn tips eller kommer over noe selv, er det en forventning om at vi skal gjøre noe. Vi kan ikke overse det hver gang.

– Det er ikke dette vi prioriterer, men i dette tilfellet valgte vi å opprette sak. Vi tar en individuell vurdering i hvert tilfelle. Denne hendelsen kan settes i sammenheng med andre ting som ikke er kjent for allmennheten. De tilfellene hvor vi ikke oppretter sak blir jo ikke tvitret om. Folk vet ikke om vi oppretter sak hver gang eller om personen blir bortvist.

– Når det er mange familier i Tønsberg en lørdag ettermiddag er det en forventning at politiet gjør noe med synlig bruk av narkotika. Det er sånn samfunnet fungerer.

Mørkve ønsker ikke å gå i detalj på den konkrete hendelsen.

– Men jeg kan si at det var en erfaren tjenesteperson som gjorde dette her.

– Hva er grunnen til at dere velger å anmelde denne tenåringen som røyket hasj, når det er en kjent sak at personer i for eksempel Stoltenbergparken har langt tyngre stoffer på seg?

– Vi tar også de som åpenbart har narkotika på seg. Men vi kan ikke dra ut og ta en tung rusmisbruker for bruk av narkotika hver eneste dag. Det faller på sin egen urimelighet. De er absolutt ikke fredet, men det er et sammensatt problem. Det som er viktig å få fram er at de får nå i større grad enn tidligere helsehjelp, blant annet ved å gi medisiner som et substitutt til narkotika, sier Mørkve.

Les hele artikkelen i Tønsberg Blad her.

NRK Troms og Finnmark 13. juli 2020: Koronakrisa gir ekstra bekymringer i rusmiljøet, skrevet av Ylva Schwenke.

Foto Ylva Schwenke / NRK

Nestleder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon (RIO), Asbjørn Larsen, synes situasjonen har vært utfordrende.

– Vi har enda ikke fått se konsekvensen av nedstengninga. Folk ble isolerte, og alle lavterskeltilbud forsvant. RIO var ganske tidlig ute og sa at vi måtte ha et lavterskel LAR, der opiatavhengige skulle få komme inn daglig for å få hjelp.

Legemiddelassistert rehabilitering (LAR) er et tilbud som skal øke livskvaliteten til rusavhengige. Lavterskel LAR skal blant annet korte ned ventetiden til å få hjelp.

Larsen mener at lavterskeltilbudet har fungert greit i de større byene, men at det er store forskjeller mellom by og distrikt. Mye på grunn av avstand til LAR-sentrene, som gjerne er på sykehusene.

Situasjonen under korona har vært svært vanskelig, ifølge Arild Knutsen som er leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk i Norge.

– En rekke tiltak har vært stengt. Hjelpetiltak, lavterskeltiltak, sprøyterom, endringer i markedet og mange har gått over til å bruke andre og verre stoffer som har ført til mye dårligere helsetilstand, oppsummerer han.

Han mener at situasjonen er prekær med tanke på smitte, og er bekymret for at noen hjelpetiltak som ble satt i gang skal lettes på.

– Vi frykter veldig at det som var av beredskapstiltak og oppmyking av hjelpetiltakene som skulle bli lettere tilgjengelig skal gå tilbake til normalen. LAR sluttet med kontrolltiltak, flere fikk kjørt medisiner hjem og en del ble skrevet raskere inn. Det er en praksis som burde opprettholdes, fordi smittefaren fortsatt er der.

Han sier rusavhengige kanskje er den gruppen som har flest leveår å tape på å få smitte inn i miljøet.

Les hele artikkelen på NRK Troms og Finnmark her.

Article at Drugreporter: Surviving the COVID-19 Era: Stories of People Who Use Drugs from Russia, Ukraine and Norway

The struggle of people who use drugs for survival, dignity and harm reduction in three counties in the COVID-19 era. Read the intriguing report of Hannah Taylor!

Internationally, COVID-19 increased vulnerabilities for people who use drugs. Some of the difficulties facing people who use drugs (PWUD) were location specific, while others were common across countries and contexts. This article covers interviews with three activists from Ukraine, Russia and Norway and shares their insights concerning the effects of COVID-19 on people who use drugs and the responses from the community and governmental levels.

In Norway, it was extremely difficult for PWUD when businesses and services that they relied on closed down in early April. Many PWUD in Oslo rely on low-cost food and housing offers, but these options stopped. Both of Norway’s drug consumption rooms closed down during COVID-19, leading people to consume in more risky conditions and to dispose of materials publicly. 

“It was really heavy for people,” shared Janne Andresen, activist and employee of the Organization for Humane Drug Policy (Foreningen for human narkotikapolitikk).

When Easter came, a generally difficult time for PWUD in Norway because it is a long holiday, the low-cost offers for food and temporary accommodation opened again. The salvation army started to give out soup and food to people. Additionally, health-checking services reopened as did the availability of treatment for sicknesses and abscesses.

“Things got so bad that things started to open again. Because the government saw what they were doing to people,” shared Andresen.

Economic and social hardship

In all three contexts, loss of income was a primary driver of COVID-19 related hardship. Many people who had legitimate income sources had to resort to crime or go without. In Oslo, many PWUD sell a magazine that employs almost 2,000 individuals. When it closed down, it was a shock to the community, leaving many without any income.

Janne Andresen selling = Oslo after the magazine reopened.

In Norway, there was a temporary expansion in availability for opioid substitution therapy, which Andresen and her husband benefitted from. After consulting with their primary care physician, they were prescribed morphine, which allowed them to avoid the street drug scene.

The availability of OST during this time mattered for individuals and for the community.

“It’s smarter to give people substitution medicine than not, because then they can stay inside…You can do like normal people do,” shared Andresen.

“Then there’s a few more that don’t spread the disease.”

However, Andresen stresses that the availability of OST during COVID-19 depended on one’s doctor’s willingness to prescribe. While they are fortunate to have an understanding and compassionate doctor, not all people who use drugs in Oslo or Norway could expect the same. Additionally, it can be difficult for people to get to the doctor for the chance of being prescribed OST. At the time that we spoke, the temporary prescription of morphine was ending.

During the COVID-19 lockdown, availability of take home OST in Ukraine expanded from about 50% to around 90% coverage. There were also new entrants to opioid substitution therapy because the economic hardships posed by COVID-19 which made it more difficult for people to purchase drugs.

However, the take-home dosages were only for 10 days in most places, so it was still necessary for OST patients to travel in order to collect their medication. When public transportation was made available to only essential passengers, like medical staff, this presented a huge difficulty for many PWUD. Ukranian cities tend to be sprawling and difficult to traverse, requiring individuals to reveal up to 40 kilometers to reach their OST site. Without access to public transport, reaching necessary services can become impossible for those who could not rely on personal vehicles or pay for taxis.

Read the whole story at Drugreporter here.

Også de som er avhengige av lovlige legemidler, trenger veiledning, mener leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, som selv har vært avhengig. Foto: Terje Pedersen, NTB Scanpix

Klassekampen 06. juli 2020: Advarer mot strengere regler, skrevet av Aina Ebube Helgheim.

KJØP: Reseptbelagte opioider som oksykodon er svært populære på gata, ifølge rusomsorgsaktivist Arild Knutsen.

Siden 2016 har flere dødd av reseptbelagte opioider enn av heroin. Legers foreskriving av det kontroversielle legemiddelet oksykodon er mangedoblet på få år, men også på gata er pillene svært ettertraktet, ifølge leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen. Selv om oksykodon er veldig likt heroin, stoler folk mer på lovlige legemidler, ifølge ham.

– Oksykodon er like kraftig og nesten like hurtigvirkende som heroin, særlig når du injiserer det. Det fører lett til overdose, spesielt hvis du tar det sammen med andre ting, sier Knutsen.

Nå advarer han mot at myndighetene raskt strammer inn foreskrivingen av det kontroversielle stoffet.

– Hvis man trekker det fort tilbake, får man lett en overdoseepidemi, slik vi har sett i USA, sier Knutsen.

Oksykodon erstatter heroin

Oksykodon, som andre opioider, reduserer hjernens evne til å oppleve smerte. Men det kan også gi en følelse av velvære og eufori. Andre eksempler på opioider er morfin og Tramadol. Alle opioider er avhengighetsskapende, men oksykodon er blitt særlig kontroversielt.

Legemiddelselskapet Purdue Pharma har fått mye av skylda for opioidkrisa i USA, fordi de har reklamert med at deres oksykodonpiller er mindre avhengighetsskapende enn de faktisk er. De samme pillene kom til Norge i 2004. Siden da har antall personer som har brukt oksykodon minst én gang, økt fra 6029 til 57.585 personer i 2019. Det er nesten en tidobling.

«Da de plutselig strammet inn i USA, sto det ulovlige markedet klar»

— ARILD KNUTSEN, LEDER FOR FORENINGEN FOR HUMAN NARKOTIKAPOLITIKK

Dette er tall fra reseptregisteret, men økningen har gjort utslag også på det ulovlige markedet, ifølge Knutsen.

– «Lekker» det fra folk som har resepter?

– Om det lekker fra smertepasienter eller over grensa, er uvisst, men det er tilgjengelig på gata. Det er ikke bare folk i tunge gatemiljøer som bruker det.

Knutsen forteller at oksykodon er ønsket av mange som en erstatning for andre opioider. Det gjelder både heroin og stoffene folk får av leger for å erstatte heroin, som buprenorfin og metadon.

Ikke bare fysisk avhengig

Ifølge Knutsen stiller metadon de fysiske abstinensene fra heroin, men det gir ikke den samme følelsen av velvære. For en som ikke bare er fysisk avhengig av heroin, men bruker det for å holde traumer på avstand, blir overgangen for stor. Det er her oksykodon kommer inn.

– Det ligger imellom heroin og metadon og det er veldig ettertraktet for opiatavhengige, fordi det gir en mental lindring, sier han.

Dessuten er det enklere å holde orden på livet mens du går på oksykodon enn heroin, fordi stoffet sitter lenger i kroppen og du slipper mange rustopper og -bunner.

Frykter overdoseepidemi

Det er stadig mer oppmerksomhet rundt økningen av opioidbruken i Norge. Knutsen advarer mot at man plutselig strammer veldig inn.

– I USA hadde de først en for liberal foreskriving. Mange fikk opioider og ble avhengige. Da de plutselig strammet inn, sto det mange med en avhengighet, og det ulovlige markedet sto klar til å ta dem. Da fikk man mange overdoser, sier Knutsen.

Han har selv vært avhengig av narkotika, og han mener helsevesenet må erkjenne at det ikke bare er slitne folk på gata som er i kategorien «narkotikaavhengige».

– Hvis jeg går med hettegenser og er avhengig av heroin, kommer jeg inn i legemiddelassistert rehabilitering. Men hvis jeg har dress og går til legen med smerter og blir avhengig av noe som er nesten helt likt som heroin, da tar de fra meg medisinen, sier han.

Knutsen sier at det ikke er hvem som helst som blir avhengig av sterke smertestillende. Noen begynte kanskje på grunn av sterke smerter, men oppdaget at pillene også «hjalp» psykisk. Hvis disse plutselig mister legemiddelet, trenger de god veiledning, mener han.

– Kanskje noen av de avhengige bør fortsette å få dette istedenfor å gå over til det illegale rusmarkedet. Når man gjør endringer på overordnet nivå, blir det ikke tatt individuelle vurderinger. Det kan dreie seg om flere tusen som er avhengige av legemidler. Man er like avhengig som en som går på ulovlig heroin, sier han.

Les hele artikkelen, inkludert uttalelse fra Arbeiderpartiets ruspolitiske talsperson Tellef Inge Mørland her.

Kenneth Arctander Johansen, Lise Aasmundstad, Arild Knutsen og Knut Reinås.

Verdens narkotikadag, coronapandemiens påvirkning på rusfeltet og rusreformen diskuteres i podcasten: Rett på!

Lise Aasmundstad snakker med Kenneth Arctander Johansen i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk og Knut Reinås i Forbundet Mot Rusgift.

Arild Knutsen i FHN med Ronny Bjørnestad og Kenneth Egeland i proLAR Nett.

Verdens narkotikadag markeres verden over for å promotere menneskerettigheter, skadereduksjon og solidaritet. I år ble den største markeringen holdt utenfor Stortinget 26. juni, arrangert av Foreningen for human narkotikapolitikk og proLAR Nett.

Rusreform for alle.

Årets fokus var at Norge er i ferd med å gå foran og bli en ledestjerne i det internasjonale arbeidet med narkotika. I begynnelsen av mars, like før de strenge koronatiltakene ble innført, reiste helseminister Bent Høie til FNs narkotikakommisjon i Wien og arrangerte et event om Norges rusreform og Rusreformutvalgets innstilling.

Bent Høie fortalte der om hvordan holdningene til narkotikapolitikken har blitt endret de siste årene, som følge av at motstanden til kriminalisering har vokst til en folkelig bevegelse med krav om å sette mennesket i sentrum for narkotikapolitikken og at støtte og behandling skal være grunnleggende.

Høie fortalte at han endret standpunkt om å gå fra straff til hjelp i forkant av forhandlingene i FNs narkotikakommisjon, UNGASS 2016. Hans vendepunkt kom som følge av en underskriftskampanje i VG fra brukerorganisasjonene i februar 2016. «Intet om oss uten oss» som var undertegnet representanter fra det sivile samfunn, forskere, politikere og offentlige personer.

Rusreformutvalgets leder, Runar Torgersen, forklarte at utvalgets innstilling om å gå fullstendig vekk fra straff og sanksjoner, skyldes at de ikke ønsker en avkriminalisering light, men full avkriminalisering. Basert på deres utredning av kunnskapen som foreligger.

Modellen for rusreformen ble tatt godt imot av både FNs narkotikakontrollorgan (UNODC), Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Og det ble bekreftet at den er i tråd med konvensjonene og dermed innenfor rammene av FNs narkotikakommisjon.

Like etter ble de strenge koronatiltakene innført. I denne podcasten diskuteres det hvordan dette har preget rusmarkedet og livene til de med rusavhengighet.

Poster fra Foreldreoppropet mot narkotika, som kritiserer innstillingen til Rusreformutvalget.

Debatten om rusreformen går varmt for tiden. Mange har reagert på utspillene og taktikken til Foreldreoppropet mot narkotika, som har en underskriftskampanje mot Rusreformutvalgets innstilling. De synes det fortsatt skal reageres mot ungdom som bruker narkotika med enten tvang eller straff.

Mesteparten av diskusjonen i denne podcasten dreier seg om dette.

crossmenu