Medlemskap
Trykk på bildet for å lese innlegget i Aftenposten.

Innlegg i Aftenposten 26. februar 2020: Straffepraksisen er ingen barriere mot bruk av ulovlige stoffer.

Statsadvokat Erik Førde hevder at den kommende rusreformen vil være en gavepakke til dem som står bak organisert narkotikaomsetning. Han fremstiller straffepraksisen ved bruk og besittelse som en barriere mot bruk og tror at flere vil bruke narkotika når det ikke lenger er straffbart.

Bruk og besittelse ble vedtatt avkriminalisert av et flertall på Stortinget i 2017, og helseminister Bent Høie har i ettertid, ved flere anledninger, påpekt at Stortinget normalt fatter vedtak etter nøye utredninger. Men i dette tilfellet var konsekvensene av gjeldende praksis så åpenbart uheldige at Stortinget vedtok endringene først, for så å nedsette et utvalg for utredning. Da med mandat til å foreslå modell og lovtekster.

Rusreformutvalget arrangerte én konferanse under sin utredningsperiode, for å adressere bekymringer knyttet til barn og unge i forbindelse med avkriminaliseringen. Landets ekspertise viste der til at hverken straffetiltak eller (i realiteten) tvungne ungdomskontrakter med politiet har hatt noen heldig effekt, men at det hindrer samfunnet å komme tidlig i posisjon for å bistå der bruken blir problematisk. Utredningen viste at også internasjonal politikk tyder på det samme, og det er særlig på bakgrunn av det sistnevnte at Internasjonale Røde Kors, Human Rights Watch, Global Commission on Drug Policy og alle FNs organer, som Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter, anbefaler avkriminalisering av bruk og besittelse.

Arild Knutsen, leder, Foreningen for human narkotikapolitikk

I 2018 døde 286 mennesker i overdoserelaterte dødsfall, det er 39 mer enn året før. NRK Ekko møter Dag Torp i Brugata, der går han under navnet «Syremannen» fordi han deler ut brukerutstyr, blant annet skadereduserende askorbinsyre og livreddende motgift til stoffbrukere i forbindelse med sitt engasjement i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Dag Torp. Klikk på bildet for å høre innslaget.

Dag Torp er nyansatt erfaringskonsulent i rus-fact i Oslo kommune. Han beskriver sin rolle som erfaringskonsulent som å fungere som kulturtolk. Brobygger mellom rusbehandlere og brukere.

Klikk på bildet for å høre innslaget på NRK Ekko. Reporter: Annette Hobson

Debattinnlegg i Nettavisen 14. februar 2020: Rusreform: Straff forebygger ikke rus av Kenneth Arctander Johansen, leder i RIO og Arild Knutsen, leder i FHN.

Siden Rusreformutvalgets rapport ble fremlagt 19. desember, har debatten gått varmt om utvalgets forslag til modell. Det er enighet på Stortinget om at rusavhengige ikke lenger skal påføres ytterligere problemer gjennom straff, men noen mener straff fortsatt er hensiktsmessig overfor de som ikke har et påvist rusproblem.

Men også der har utvalget foreslått å gå bort fra straff, dersom mengden er under bestemte grenseverdier og kun for eget bruk.

I flere tiår har forestillingen om at straff for rusmiddelbruk virker forebyggende, vært nærmest enerådende. Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å fordømme uønskede handlinger hos borgerne, og kriminaliseringen og straffeforfølgingen må ses som en kollektiv avvisning av de som bruker ulovlige stoffer. Dette kan trygt sies å ha ført til likegyldighet hva gjelder brukernes velbefinnende.

Men over tid normaliseres det som vedvarer, og eksepsjonelle virkemidler mister sin legitimitet; de som bruker stoffene har nå begynt å få menneskelige ansikter igjen. Myndighetene er klare på at de ikke lenger vil stå med hendene i lomma og se på sosial nød og høy dødelighet. Oppslutningen om skadereduserende tiltak og avkriminalisering er stor blant politikerne, og man skal ikke lenger avkreve rusfrihet for tilbud om hjelp, oppfølging eller behandling. 

At dette er riktig vei å gå, støttes av NOU 2019: 26, “Rusreform - fra straff til hjelp”, som peker på at det ikke finnes noen beviselig sammenheng mellom straff og utbredelse av bruk. På grunn av manglende effekt og store og skjevfordelte menneskelige kostnader av politikken, vektlegger rusreformutvalget at straffeforfølgning med sine stigmatiserings- og marginaliseringseffekter, gir grunn til å fraråde både bruk straff og straffelignende sanksjoner, til fordel for tilbud om hjelp til de som trenger det.

Les artikkelen her.

Arkitektnytt 13. februar 2020: Forsvarer ruspark i Bergen av Torbjørn Tumyr Nilsen.

Stedet har selvfølgelig forbedringspotensial, men man må også ta hensyn til en politisk ledelse som ikke ønsker en åpen russcene, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen. 

Man kan derfor ikke gjøre en slik plassen for stor og attraktiv, påpeker Knutsen. 

– Veggene i skurene kunne vært tettere og gulvet noe annerledes, men jeg syns ikke svartmalingen er på sin plass likevel. Hvis man skulle gjort det større og koseligere vil det gå en grense for hvor mye bruk det skal være. Det brukerne trenger er et trygt sted å være når de til enhver tid ikke benytter seg av hjelpeapparatet, sier han. 

JAGET FRA SKANSE TIL SKANSE

Rusmisbrukere i Bergen har vært jaget fra sted til sted, påpeker også landskapsarkitekt Abrahamsson. De ble først kastet ut da Nygårdsparken stengte i 2014, deretter fikk de ikke lov å oppholde seg i Vågsbunnen i Bergen sentrum. 

I lengre tid har mange holdt til i en tunellundergang på Gyldenpris, like ved MO-senteret hvor det blant annet deles ut rent brukerutstyr. Uverdige forhold og klager fra naboen fikk kommunen til å tenke annerledes og gikk etter hvert inn for byggingen av Strax-tunet. 

At Bergen kommune har tatt initiativ til et slikt sted er uhyre viktig, mener Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Det finnes ikke noe mer tolerant sted enn dette i Skandinavia, mener han. 

– Bergen går nå foran. Jeg syns det er et fantastisk sted som senker konfliktnivået med omgivelsene og gir opplevelse av respekt og rettssikkerhet. De blir ikke bare en gruppe som blir pushet vekk som uønskede. En lignende plass utredes i disse dager i Oslo og jeg håper dette er til inspirasjon også for Trondheim og Stavanger, tror Knutsen.

Les artikkelen i arkitektnytt her.

Vårt Oslo 11. februar 2020: Røykerom for heroin i Storgata åpnes til påske av André Kjernsli.

Etter en lang og snirklete prosess skal rusavhengige i Oslo snart få røyke heroin i et eget spesialrom ved Prindsen mottakssenter i Storgata.

I januar 2019 kom den såkalte brukerroms-loven som skal være med å legge til rette for ordningen med eget rom for røyking av heroin.

Brukerroms-loven åpner også for inntak av andre stoffer enn heroin og andre inntaksmåter enn injeksjon. Tanken er at brukerrommet skal bidra til økt verdighet for mennesker med langvarig narkotikaavhengighet. Det skal skje ved å tilby hygieniske rammer for injisering av narkotika og motivere for mer skånsomme inntaksmåter en sprøytebruk.

Et overordnet mål med brukerrommet er blant annet å redusere antallet overdoser og overdosedødsfall. I 2019 ble det på Prindsen registrert 306 overdoser der ambulansetjenesten ble kontaktet.

— Sprøyterommet ble i sin tid sette på som et radikalt forslag blant de som ville opprettholde straff, sier Arild Knutsen.

— Burde vært åpnet for lenge siden

Knutsen er leder av FHN (Foreningen for Human Narkotikapolitikk), og er de siste årene blitt en tydelig og markant forkjemper mot straff og for behandling og verdighet i samfunnets møte med rusavhengige.

— For 10 år siden løp politiet etter rusmisbrukerne for å ta dopet deres. Nå deler de ut overdosemotgiften nalokson til de samme personene, sier Arild Knutsen til VårtOslo.

Lederen av FHN synes det er bra at røykerommet ved Prindsen nå endelig nærmer seg åpning. Men Knutsen synes samtidig at det er merkelig at dette har tatt så lang tid.

Les artikkelen her.

P4 03. februar 2020: Kraftig økning i overdosedødsfall av Tanja Storbråten og Katrine Berg Tollefsen.

De nyeste tallene fra Dødsårsaksregisteret til Folkehelseregisteret (FHI) viser at det i 2018 var 286 dødsfall som følge av narkotikabruk. Det er 37 flere enn året før og en økning på nesten 15 prosent.

- Viktig å avkriminalisere

Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk sier dette viser hvor viktig det er å avkriminalisere bruk og besittelse av narkotika.
– Det er ingen tvil om at det vil ha en positiv effekt fordi brukere ikke må gjemme seg bort, sitte alene under gangbroer eller i bakgårder eller gjemme seg i leiligheten sin når de induserer heroin, sier Knutsen.

Høyt på Europastatistikken
Ifølge Helsedirektoratet har Norge de siste fem årene har hatt blant de høyest registrerte tilfellene av overdøsedødsfall pr innbygger i Europa. 

– Tallene er for høye. Vi trenger avstigmatisering sånn at man kan gi helsehjelp. Også er det viktig med et godt ettervern for de som har vært inne til behandling, sier helsepolitisk talskvinne Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet.

Les og hør saken her.

Artikkel i Klassekampen 31. januar 2020: Bergen SV vil utrede statlig narkotikasalg av Linnea skare Oskarsen.

Bergen SV vil se om norske alkoholregler kan inspirere til et statlig cannabis-monopol.

Nasjonalt ønsker Sosialistisk Venstreparti å avkriminalisere bruk og besittelse av ulovlige rusmidler. Nå går lokallaget i Norges nest største by lenger. De mener avkriminalisering uten regulert omsetning ikke er en god løsning. Nå vil de utrede mulighetene for et statlig regulert cannabissalg for å svekke det svarte markedet.

Leder Arild Knutsen i foreningen for human narkotikapolitikk, er svært fornøyd med Bergen SVs beslutning.

– Hvorvidt staten bør gå inn for et cannabis-monopol basert på alkoholsalg, er et viktig samfunnsspørsmål som ikke har blitt utredet før. Det er bra at forslaget kommer fra SV, som hører til en tradisjon for fornuftig og streng regulering av rusmidler, sier han.

Les artikkelen her.

crossmenu