Medlemskap
Stortingsrepresentant Mathilde Tybring-Gjedde, Høyre.

I forkant av rusreformen, en film laget av Ole Magnus Kinapel.

I februar skal regjeringen foreslå lovendringer for Stortinget i forbindelse med den kommende rusreformen. Deretter blir det forhandlinger og endelig vedtak, trolig før sommeren.

I en så kritisk tid for narkotikapolitikken vil vi løfte fram stemmene til de det gjelder og som reformen først og fremst er ment for.

Stoffbrukerdagen er et årlig arrangement på Stortinget der Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) inviteres sammen med brukere og brukerrepresentanter for å fremme våre synspunkter. Siden vi ikke kunne komme inn i år, har vi laget denne videoen.

Årets vertskap er Mathilde Tybring-Gjedde i Høyres stortingsgruppe. Hun møtte oss på FHNs kontor og det ble til en engasjerende og inspirerende samtale om narkotikapolitikk og rusbehandling.

I filmen overrekker Skyggeutvalgets leder Nicolay B. Johansen en rapport til Stortinget som er skrevet av Brukerstemmene på rusfeltet. Rapporten er skrevet parallelt med Rusreformutvalgets og fremmer et brukerperspektiv.

Du får også en rekke innspill fra proLAR Nett, A-larm, Marborg og FHN. Og fra Foreningen Medvandrerne og Erlik Kaffe. Tusen takk for deres fine innspill!

Det er også inkludert noen klipp fra et innslag på Dagsrevyen 11. mars om innstillingen til rusreformen med Sylvi Listhaug i FrP, Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk og med NRKs kommentator Magnus Takvam.

Vi får en hilsen fra produsent Elisabeth Kleppe og regissør Kieran Kolle i Aldeles film, der de oppfordrer stortingsrepresentantene til å se dokumentaren Vinden snur, når den kommer på VGTV.

Til sist får du se traileren til Vinden snur. En innsiktsfull og humanistisk dokumentar som skildrer tre aktivisters kamp for å endre norsk ruspolitikk side om side med deres personlige kamp for et godt og verdig liv.

Mathilde Tybring-Gjedde sender denne filmen til alle landets stortingsrepresentanter, med en oppfordring om at de også ser Vinden snur som kommer på VGTV i februar.

Den første uken i mars kommer Vinden snur også i konkurranseprogrammet til HUMAN internasjonale dokumentarfilmfestival, som er Oslos største filmfestival og viser filmer om menneskerettighetsforkjempere fra alle verdens hjørner.

Det er en uhyre spennende tid vi har foran oss.

God film!

Se den her.

Årsrapport 2020 - Foreningen for human narkotikapolitikk.

Mye kan sies om 2020, men dette året blir også stående som en milepæl for både norsk og internasjonal narkotikapolitikk, med en rekke store høydepunkter.

Vi er glade og stolte av å ha vært med på flere av disse hendelsene.

I tillegg opplevde FHN vekst i antall medlemmer, oppdrag, aktivitet i mediene, og vi ble flere aktive.

Takk til alle medlemmer, tillitsvalgte og støttespillere som gjorde dette året mulig.

Det er ikke hvert år det kommer en dokumentarfilm om oss heller. Høsten 2020 hadde dokumentarfilmen Vinden snur premiere på Bergen internasjonale filmfestival og den vant Ungdommens dokumentarfilmpris.

Det er all grunn til å anta at 2021 kommer til å bli et minst like spennende og innholdsrikt år. Den endelige modellen for rusreformen skal vedtas, det skal åpnes heroinklinikker i Oslo og Bergen og det er mye annet vi tar fatt i.

Ved å lese årsrapporten kan du lære mer om Foreningen for human narkotikapolitikk og hvilke oppgaver og prosesser vi er delaktige i.

Link til FHNs årsrapport 2020.

Bergensavisen 20. januar: Naboer ber kommunen ta ansvar, skrevet av Vibeke Kroken.

- Så lenge kommunen husker at det er midlertidig, er dette bedre enn at de ikke har noe sted å bo.

Det sier Morten Sommerbakk fra Foreningen human narkotikapolitikk. Han snakker om kommunens planlagte botiltak i Nyhavn. Det skal huse 20 rusavhengige, mens naboene protesterer og mener det er uforsvarlig politikk.

Han har forståelse for uroen blant naboene, men har et litt annet fokus for sine bekymringer.

– Det er en superdårlig idé å samle en haug rusavhengige i ett hus. I tillegg sier man at her skal du bo og sove, men du får ikke ha besøk. Det er helt bort i natten, sier Sommerbakk.

Han påpeker at de som er rusavhengige nødvendigvis trenger å kjøpe narkotika.

– Hva skjer når du ikke får ta folk opp i leiligheten din? Da skjer handelen et annet sted. 

Sommerbakk sier ikke at det nødvendigvis kommer til å skje akkurat i Nyhavn eller Gamle Bergen, slik naboene hevder, men påpeker at det må skje et sted. 

Likevel tror Sommerbakk at botilbudet kan være eneste løsning, her og nå.

– De rusavhengige får et sted med personale og sikkerhetsvakter, og jeg tror ikke naboene skal føle seg utrygge. Det er veldig mange gode mennesker i rusmiljøet, men som i alle andre miljø finnes det noen rævhol. Min erfaring er at det gjelder fåtallet.

– Dårlig erfaring med «midlertidig»

Det Sommerbakk er mest skeptisk til, er kommunens lovnader om at det er et midlertidig tilbud. 

– Jeg kjenner folk som har bodd «midlertidig» i fire-fem år, så der har jeg dessverre dårlig erfaring.

BA har snakket med en av dem som tidligere har bodd i Nyhavnsveien 10, der botilbudet skal komme. Hun stoler heller ikke på at det nye tilbudet blir midlertidig.

– Jeg skulle bo der midlertidig i påvente av egen bolig, men ble værende i 13 år.

Da byråd for arbeid, sosial og bolig, Lubna Jaffery (Ap) og hennes administrasjon var på befaring i Nyhavn 6. januar, kunne de ikke gi naboene en garanti for at tilbudet skulle være midlertidig. De foreslo imidlertid et utstrakt samarbeid om vakthold i nabolaget.

– Det synes jeg er en god ide, både for nabolaget og for at de som skal bo i Nyhavnsveien 10 får fred og ro, sier Sommerbakk.

Han er for å gi heroin på resept. Han mener mange av de verste traumene ved illegalt rusmisbruk da ville forsvinne. I mellomtiden håper han å se empati og kjærlighet i den perioden det planlagte botiltaket i Nyhavn skal eksistere.

 Sett opp et møte mellom de rusavhengige og beboerne. Det må være mulig å komme frem til noe sammen.

Lei av å ta jobben med å holde orden

Naboer til kommunens eksisterende botilbud for rusavhengige, i Bjørnsons gate 4, deler Sommerbakks oppfatning om at det ikke er beboerne som er utfordringen. De forstår også naboene i Nyhavns skepsis til kommunens lovnader om oppfølging.

Les hele artikkelen i Bergensavisen her.

Kjære narkotikapolitiske interesserte, engasjerte og alle våre medlemmer i Foreningen for human narkotikapolitikk!

2020 var det året hvor alt ble annerledes enn planlagt. Så også i FHN. Vi hadde likevel et særdeles aktivt år. Spesielt ble system- og tjenesteapparatet på rusfeltet prioritert slik at dette kunne ivareta sine målgrupper på best mulig måte, samtidig som alle smittevernregler ble overholdt - på alle nivå. Brukerstemmen ble avgjørende viktig. Vi ser at de positive endringene i politikk og samfunn er et resultat av det arbeid som har vært utført, og vi gleder oss til å bidra til at utviklingen skal fortsette i positiv retning. Vi har som mål å oppnå mange og gode resultater også i 2021, og gleder oss til nok et spennende år - med medlemmer, tillitsvalgte og frivillige på laget. Det er sammen vi er sterke og får gjennomslag.

Kontingent 2021

Til vårt arbeid trenger vi deg som medlem, og vi trenger din støtte.

Medlemskontingenten for 2021 er kr. 200,- for medlemmer.

500,- for støttemedlemmer.

Vi takker for alle bidrag – kontingenter og gaver

For å spare miljøet håper vi flest mulig kan betale via VIPPS 050505 –

eller overføre til konto 6011 06 66538

- har du allerede betalt, så takker vi for det.

Om du har spørsmål vedrørende ditt medlemskap, ta kontakt (tonje@fhn.no)

Har du fått ny adresse, mail eller telefonnummer er det veldig fint om du sender nye opplysninger.

Innkalling Årsmøte 2021.

Vi vil med dette ønske velkommen til digitalt årsmøte 2020.

Tid: Mandag 1 mars, klokken 18.00

Sted: Digital plattform. Denne annonseres nærmere. Påloggingsinfo vil tilsendes.

For å få tilsendt lenke til møtedeltakelse – send påmelding til tonje@fhn.no

Dagsorden:

01. Godkjenning av dagsorden

02. Valg av møteleder

03. Valg av referent

04. Godkjenning av innkallingen

05. Årsberetning 2020

06. Resultatregnskap 2020

07. Budsjett 2021

08. Innkomne forslag

09. Kontingent

10. Valg: Styret - i 2021 er styreleder til valg, samt vara(er).

11. Eventuelt

Stemmerett har den som har innbetalt medlemskontingent for inneværende år. Innkomne forslag må være styret i hende senest en måned før årsmøtet, i henhold til vedtektene. De kan sendes til tonje@fhn.no eller pr. post: Foreningen for human narkotikapolitikk, Torggata 9A, 0181 Oslo innen 1 februar.

Vel møtt!

Hilsen oss i Foreningen for human narkotikapolitikk

Tirsdag 12. januar 2021 ble det avholdt høring for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Arild Knutsen stilte på høringen og holdt innlegg på vegne av Foreningen for human narkotikapolitikk.

Høringen gjaldt Representantforslag om kraftfull styrking av innsatsen overfor personar med alvorleg rus- og psykisk liding (ROP) fra Senterpartiet

Og Representantforslag om at rusavhengige fortjener bedre behandling fra Arbeiderpartiet.

Senterpartiet foreslo:

Arbeiderpartiet foreslo:

  1. Stortinget ber regjeringen sikre at tilbyderne av døgnbehandling innen tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser sørger for at det tilbys oppfølging etter behandling. Oppfølgingen skal ha mål om tilbakeføring til ordinært arbeidsliv, utdanning eller annen aktivitet og skal skje i samarbeid med kommunen og brukeren selv.
  2. Stortinget ber regjeringen utrede en finansieringsnøkkel for å fordele kostnadene til ettervern for personer med rusproblemer mellom stat og kommune.
  3. Stortinget ber regjeringen sørge for at personer som har kommet ut av aktiv rus, skal sikres et botilbud der de ikke plasseres sammen med personer som fortsatt er i aktiv rus. I den forbindelse bes regjeringen se på om man kan styrke Husbankens ordninger for å sikre godt egnede boliger til disse personene.
  4. Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS sørge for at både den rusavhengige og pårørende skal sikres en ruskoordinator i kommunen de kan henvende seg til.
  5. Stortinget ber regjeringen gjennomgå ordningen med LAR med sikte på å styrke individets rett til tilpasset oppfølging, samt øke fokuset på rehabiliteringsdelen av LAR, herunder etablere flere tilbud om nedtrapping innen LAR.
  6. Stortinget ber regjeringen styrke tilbudet til medikamentell rehabilitering i døgnbehandling for rusavhengige.
  7. Stortinget ber regjeringen utrede hvordan primær- og spesialisthelsetjenestene i større grad kan sikre at rusavhengige også får dekket sine somatiske behandlingsbehov.
  8. Stortinget ber regjeringen i forbindelse med behandlingen av NOU 2019:26 Rusreform – fra straff til hjelp sette i gang arbeidet med en behandlingsreform for rusavhengige. Regjeringens forslag til en behandlingsreform for rusavhengige legges fram som en sak for Stortinget innen 31. desember 2021.

Ref: Stortinget.no.

FHN sendte inn dette skriftlige høringssvaret:

Høringsinnspill fra Foreningen for human narkotikapolitikk

Først og fremst vil vi takke for representantforslagene om henholdsvis styrking av innsatsen overfor de som defineres som ROP-pasienter og innføring av en behandlingsreform. Vi synes det var klokt å slå forslagene sammen til en høringsrunde. Det er stor enighet på rusfeltet om at vi trenger økt innsats for de med de mest kompliserte tilstandene. Og er det noe vi trenger, så er det dere stortingsrepresentanters engasjement for dette feltet. 

Av forslagene i 130 S så støtter vi forslag 1. - 5., men synes forslag 6. om tvang er vanskelig. Tvang bør sjelden benyttes, siden det er vanskelig å se god nytte av tvang. Historien om Siw fra Stavanger Aftenblad, som trekkes fram, vitner om at Siw hadde blitt tvangsinnlagt i psykiatrien 30 ganger før hun døde. Vår mening er at det er heldigere å gjøre behandlingsapparatet mer tilgjengelig, pragmatisk og attraktivt enn å tvinge folk til det eksisterende hjelpeapparatet. 

Et varslingssystem er fornuftig så lenge personvern og samtykke er ivaretatt. I det kommende pakkeforløpet for oppfølging etter overdoser, følger det et tilsvarende forslag.

Vi vil særlig berømme forslaget om avklaring av oppgave- og ansvarsfordelingen mellom helseforetak, kommunehelsetjenesten og andre kommunale etater overfor gruppen som ofte defineres som svingdørspasienter.

Forslagene 1 - 2 i 49 S er lett å støtte, samtidig fremstår de litt selvfølgelig, litt overflødige og vi ser ikke at de peker mot en ny løsning som vil adressere utfordringene med ettervern. 

Forslag 3 i 49 S om botilbud har et godt formål, men tegner et for svart/hvitt bilde mellom de som stadig bruker rusmidler og de som har blitt fullstendig rusfri. De færreste som har vært til rusbehandling kommer helt rusfrie ut fra oppholdet, men de aller fleste har et mer avklart forhold og bedre kontroll på rusmiddelbruken etter behandling. Disse har et like stort behov for å ikke plasseres sammen med folk som stadig har dårlig kontroll på rusmiddelbruken sin, som de som er totalt rusfri. Det er i tiden etter behandling at den virkelige kampen starter og da er boforhold avgjørende. 

Forslag 5 i 49 S om gjennomgang av LAR peker på et reelt behov, men fremstår litt overflødig siden vi stadig avventer nye retningslinjer for LAR. Men i år, som det kommer forsøksprosjekt med heroinklinikker i Oslo og Bergen, så trenger vi forslag om hva som kan tilbys de som ikke profiterer på ordinær LAR-medisin, men som ikke inkluderes i dette forsøksprosjektet. Stikkordet er: Flere medikamenter i LAR.

Vi verdsetter forslag 6 i 49 S om å styrke den medikamentelle rehabiliteringen og vi finner det uheldig for de vanskeligst stilte at de medikamentfrie døgninstitusjonene er tilgodesett med en særskilt pott på til sammen 62 millioner, til fordel for medikamentell rehabilitering.

På generelt grunnlag ønsker vi å formidle at vi, både ved vårt oppsøkende arbeid og ved vår deltakelse i det koordinerende Sentrumssamarbeidet i Oslo, erfarer at det blir en stadig forverring av psykisk helse-tilstandene i de tunge rusmiljøene. Dette er en gruppe som faller mellom alle stoler. Enten mellom kommune og stat, eller mellom psykiatri, rusbehandling og kriminalomsorgen.

Alle snakker om ettervern, men hvorfor er så få opptatt av forvern? Vi ber dere se mot tiltak som Kirkens Bymisjons 24sju i Oslo. Dette tiltaket har de seneste årene blitt sterkt avgrenset, enda behovene i brukergruppen etter vårt syn er større enn da det i sin tid ble innført. Vi trenger sterk styrking av den tilnærmingen som 24sju tilbyr. De fungerer som brobyggere mellom offentlige instanser og de har en avgjørende rolle med sin pragmatiske medisinering, for å stabilisere og på den måten nå frem med sine sosialfaglige tjenester. 

Vi anbefaler også at kategoriseringen av vanskeligstilte stoffbrukere revurderes. Vi mener det er skapt et kunstig skille mellom rusavhengighet og psykiske lidelser. Mellom mennesker med rusavhengighet og mennesker med ROP-lidelser. 

De færreste som bruker rusmidler utvikler rusavhengighet og blant de som blir avhengige finner man en overveldende majoritet med påviste traumer, vanskelige livsforhold eller diagnoser. Man kan snarere si at en tung rusavhengighet skyldes psykiske plager enn at noen enten lider av rusavhengighet, psykiske lidelser eller begge deler. 

Vår oppfatning er at den kommende rusreformen med avkriminalisering av bruk og besittelse, vil være den reformen som vil spille den største rollen for de med rusproblemer, siden innføringen av LAR. LAR er definert som gullstandarden i norsk rusbehandling av rusforskere og vi mener det er innlysende at den største suksessfaktoren med LAR er at man ikke lenger enten må slutte helt eller bli kriminalisert.

Den kommende rusreformen vil forhåpentlig innebære at man ikke lenger skal se på eller behandle rusmiddelbruk og rusavhengighet som kriminalitet og dermed vil flere komme lettere i posisjon til å ta imot hjelp, dette krever at også behandlingsapparatet må reformeres. Dagens behandlingsapparat benyttes som en del av straffeapparatet. Vi er i kontakt med unge rusmiddelbrukere, som såvidt har forsøkt ulovlige rusmidler, men som trues med å sendes på behandlingsinstitusjon dersom de ikke skriver under på ungdomskontrakt.

De fleste som søker seg til rusbehandling får enten tilbud om en samtale på et kontor annenhver uke, eller de må godta å bli institusjonalisert. På institusjonene benyttes ofte nedverdigende og tillitsdrepende kontrolltiltak som urinprøver for å avsløre rusbruk og hvis man viser symptom på sykdomstilstanden og bruker et rusmiddel, så innføres sanksjoner eller straff. Som eksempelvis utskriving fra behandling. Flere institusjoner bruker konfrontasjon som virkemiddel mot rustrang og rusmiddelbruk, både i individuelle samtaler og i gruppeterapi. Sånt er skadelig. En behandlingsreform, anbefaler vi, bør innebære å tilby tjenestene som tilbys på institusjon, på lettere tilgjengelige dagsentre der man setter et verdig liv som en høyere verdi enn det å bli totalt rusfri. Sånn sett støtter vi at vi trenger en behandlingsreform.

Her er FHNs høringssvar på Stortinget.no

Her kan du lese høringsinnspillene fra alle organisasjonene som deltok.

Høringen ble ledet av stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan (KrF) og saksordfører er stortingsrepresentant Carl-Erik Grimstad (V).

NRK Dagsrevyen 11. januar 2021.

Hvis Rusreformutvalget får det som de vil, kan du potensielt ha på deg godt over 300 rusdoser av mange ulike narkotiske stoffer uten å straffes for det. – Grov og intensjonell misforståelse, kontrer lederen for human narkotikapolitikk.

Blant de største motstanderne av utvalgets forslag om avkriminalisering finner vi i Fremskrittspartiet.

NRK er med når partiets representanter Sylvi Listhaug og Åshild Bruun-Gundersen besøker Kripos i Oslo. De skal på nært hold få se noe de ikke har sett før.

Ikledd en hvit lab-frakk viser senioringeniør Elisabeth Drange frem alt fra kokain og heroin, til mer ukjente og eksperimentelle narkotiske stoffer. Med få tastetrykk på kalkulatoren finner medarbeideren fra Kripos raskt ut gateverdien.

– Herlighet, smeller det fra Listhaug.

På «oppdrag» for representantene fra Fremskrittspartiet regner narkotikaanalytikeren ut hvor mange rusdoser de foreslåtte mengdene fra Rusreformutvalget gir.

Slår kraftig tilbake mot Frp-politikerne

Arild Knutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og har lenge jobbet for avkriminalisering. Han rister på hodet når NRK leser opp sitatene fra politikerne som har vært på besøk hos Politiet.

– Jeg mener det er grov og intensjonell misforståelse. Å legge frem stoffene med mengdebegrensningene på denne måten og påstå at det er noe vi synes er greit, blir helt feil. Disse mengdene er foreslått for at brukere skal slippe å dra i rusmiljøet hver eneste dag.

– Hvis det hadde vært noen som hadde gått med de mengdene som du nevner, ville de blitt pågrepet og straffeforfulgt. Det er ingen brukere som går med det der. Det er en konstruert problemstilling som ikke har noen rot i virkeligheten, legger Knutsen til.

Med andre ord er det fortsatt forbudt. Politiet skal fortsatt beslaglegge og reagere på narkotikabruk, og det skal fortsatt være forbudt å selge narkotika. 

Men utvalget foreslår at man ved besittelse ikke skal straffes med bøter og fengsel, men isteden bli pålagt en samtale med kommunen.

Knutsen, som er tilhenger av rusreformen og engasjerer seg i stoffbrukeres rettigheter, er kritisk til politikere og politiet, som han mener prøver å score billige poeng i denne saken.

Les hele saken på nrk.no her.

crossmenu