Medlemskap

Artikkel om høringskonferansen om rusreformen på rusfeltet.no av Torhild Kielland

Med nær 300 mennesker på ærverdige Bristol hotell hadde vi denne uken høringskonferanse om Rusreformen – fra straff til hjelp. Kronikker og leserinnlegg har florert etter at rusreformutvalget ved utvalgsleder Runar Torgersen overleverte NOU til Helse- og omsorgsminister Bent Høie rett før jul.

– Det er første gang jeg opplever en reell offentlig samtale om en reform, sa ministeren. -Diskusjonen oppfyller en del av reformens intensjon, så hiv dere på, fortsatte han.

Honnør til brukerorganisasjonene
Høie ga honnør til brukerorganisasjonene som har stått samlet om reformen. Han trakk spesielt fram Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Kenneth Arctander Johansen, leder i Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon, og takket dem for utrettelig og viktig innsats.

Les artikkelen her.

Kronikk i Dagbladet 29. januar 2020: Ro ned. Rusreformen ryker ikke av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Vi går ikke fra straff til ingenting. Det er formen på reformens modell som er til debatt. Konstruktive innspill til deler av rapporten fortjener honnør for dermed å gå god for hoveddelen av innstillingen, men også legge opp til utviklende diskusjoner.
Da Fremskrittspartiet valgte å trekke seg fra regjeringen, oppsto raskt spekulasjoner og påstander om at den planlagte rusreformen er i ferd med å skrinlegges. Men det er ikke tilfellet. Reformen er i særdeleshet fremmet av helseminister Bent Høie (H) og partiet Venstre. Noe som preger hvilken retning reformen går i og hvor raskt den kommer, men rokeringene på borgerlig side kan ikke føre til annet enn justeringer av sluttproduktet.

Rusreformen som sådan er opplest og vedtatt. Ansvaret for oppfølgingen ved bruk og besittelse, skal overføres fra justissektoren til helsevesenet. Det er formen på reformens modell som er til debatt. De som kommer med konstruktive innspill til deler av rapporten fortjener honnør for dermed å gå god for hoveddelen av innstillingen og samtidig legger opp til utviklende diskusjoner.

I forbindelse med budsjettdebatten i desember 2017 skrev SVs stortingsrepresentant og medlem i helse- og omsorgskomiteen, Nicholas Wilkinson et notat til helsebudsjettet om overføring av ansvaret for oppfølgingen ved bruk og besittelse av ulovlige stoffer, fra justis- til helse. Det oppsto debatt i Stortingets spørretime og det hele kulminerte med et flertallsvedtak i nasjonalforsamlingen for nettopp en slik overføring.

Les artikkelen her.

Debattinnlegg i Oppland Arbeiderblad 28. januar 2020: Rusreform og straffens normdannende effekt av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

At straffepraksisen er normdannende er ikke til å komme ifra. Det skapes en holdning i samfunnet om at brukere av andre rusmidler enn alkohol, gjør noe så galt at de derfor skal påføres pine.

Når det kommer til tyverier, skade på andres eiendom og vold, sitter det lengre inne fra myndighetenes side å reagere med straff. Tyveri av små eiendeler som sykler og annet, henlegges av politiet på autopilot. Så lenge du unngår legemsbeskadigelse kan du trygt slå folk, uten å frykte straff. Det aller meste av hærverk ses også gjennom fingrene på.

Politiet har heller ikke aksjoner mot sykkeltyverier, de går ikke ut i media og advarer mot økende tendenser til hærverk eller holder foreldremøter om at en og annen får seg en på trynet og at det i ytterste instans kan føre til skade eller død.

Når det kommer til bruk av rusmidler derimot. 

Holdningen som skapes av politiets prioriteringer, medieutspill, foreldremøter og straffepraksis er at bruk av ulovlige rusmidler ses på linje med ganske grove lovovertredelser. 

Brukerne ses som selvforskyldte, demoraliserte og svært kriminelle, noen som fortjener å ha det vondt. Denne normdanningen fører til at rusmiddelbrukere utsettes for stigma, straff og utstøting også i nærmiljøet. De er særlig mislikt, spesielt de med store rusutfordringer.

– Du må ikke bli en sånn, sier mor til barna. 

– Sånne som deg får ikke oppholde deg her, sier vekteren på kjøpesenteret. 

Om foreldre oppdager bruk av illegale rusmidler, er panikk, skuffelse, sanksjoner og straff typisk reaksjon. 

Dette gir grobunn for hemmelighold på et av de områdene som de unge aller mest kunne trengt støtte fra voksne tillitspersoner. Skolen reagerer sånn, de andres foreldre, jevnaldrende flest unngår deg.

Dermed sitter du igjen i et miljø på utsiden, der rusmiddelbruken er limet som holder dere sammen. Dette generer ofte overforbruk av rusmidler, gjør rusutfordringene større og skaper en gjensidig disrespekt. Oss og dem-tenkingen preger identitetsfølelsen.

Dette er det motsatte av forebygging av rus og rusproblemer. Tilliten til mennesker med rusproblemer er så liten ute i samfunnet, at det ikke hjelper på det sosiale lag for en bruker å bare trappe ned eller slutte med rusmiddelbruken heller. Man må legge seg inn på assimileringsklinikk (rusomsorg) i månedsvis og ta avstand fra sitt tidligere liv, om man noen gang skal kunne oppnå forståelse og oppleve tilhørighet igjen.

Les artikkelen her.

Debattinnlegg i Bergensavisen 27. januar 2020: Forflytningen truer avkriminaliseringen av Annette Thunold Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk, Hordaland.

Brukerne har opplevd en relativ fred i tunnelen på Gyldenpris. Nå gjeninnføres en stigmatiserende og helseskadelig nulltoleranse.

Bergen kommune har forbilledlig bygget en park nær MO Gyldenpris, men i forflytning av brukere fra gangtunnelen til ny uteplass omtalt i Bergensavisen 7. januar, gjeninnføres stigmatiserende og helseskadelig nulltoleranse.

Les artikkelen her.

Debattinnlegg i Klassekampen 27 . januar 2020: Rusfeltet fortjener mer konstruktiv debatt av Pernille Huseby, generalsekretær i Actis og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

En stor og viktig rusreform står på trappene. For å ende opp med en best mulig modell, er det viktig at alle synspunkter og stemmer kommer frem. Vi trenger at akademikere, politikere, organisasjoner, aviskommentatorer og andre aktører deltar med sin kunnskap. Da må det være attraktivt og givende å delta.

Tonen i debatten har endret seg i forbindelse med rusreformen. Når det går mot betydelige endringer på et felt, kommer flere aktører til. Med hver sine oppfatninger om hvordan modellen bør se ut, for å sette sitt preg på endringene. Når endringene begynner å ta form og ikke alle kjenner seg igjen i helheten, kommer påstander om at reformen likevel ikke kommer og noen går heller etter mannen enn ballen. 

Rusreformen kommer til å bli vedtatt, med bred tilslutning på rusfeltet. Å gi inntrykk av annet er svært uheldig, særlig for de som sliter med rusproblematikk og dermed er berørt.

Når politikere eller aktører på rusfeltet problematiserer deler av innstillingen til Rusreformutvalget, blir de ofte møtt som om de er motstandere av reformen som sådan. Istedenfor å bli forstått i det bredere bildet som tvert imot viser at de faktisk er med på paradigmeskiftet.

De unødvendig negative reaksjoner på konstruktive innspill kan føre til at ressurser i samfunnsdebatten kvier seg for å uttrykke meningen sin eller komme med sine analyser. Og de kan dermed kvie seg for å gå inn i aktivt arbeid i organisasjonene. Slikt taper samfunnet og ikke minst rusfeltet på. Vi kan trekke stigen opp etter oss og etterlate et rusfelt med tynn tilførsel og lite bevegelse.

Meningsbryting danner tilføring av kunnskap og bringer feltet videre. Da må det også være mulig å delta, uten at vi mistror hverandres intensjoner. Det gjensidige målet er et bedre helsetilbud og bedre liv for alle som berøres av rusproblematikk. Ingen ønsker å gjøre livet for dem som sliter, vanskeligere. Og ingen ønsker at flere unge skal slite med avhengighet. Hvordan vi skal komme dit, kan med hell diskuteres.

Det er lov å være uenig og det er bra. Uenighet er sunt. Men dersom vi overfokuserer på det vi er uenige om, risikerer vi å tilsløre det faktum at det er enighet om det meste på rusfeltet. Dermed svekkes mulighetene for samarbeid rundt det som det er konsensus om.  

Mye er fortsatt ugjort – utfordringene er store. Bosituasjonen til personer med alvorlige og sammensatte problemer må styrkes. Vi trenger et bedre og mer sammenhengende behandlingsforløp, der kommunene og spesialisthelsetjenesten samarbeider bedre. Kapasiteten for avrusing må opp og vi bør snakke om hvordan vi sikrer at veien inn til behandling blir bedre. Fengselshelsetjenesten må få mer ressurser og dessuten bør finanseringen og differensieringen av brukerutstyr styrkes. Skal vi løse disse problemene, må vi samarbeide og i større grad verdsette hverandres engasjement.

Les innlegget i Klassekampen her.

Debattinnlegg i Aftenposten 20. januar 2020: Høye terskelverdier nødvendig av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Michel Mateos beskriver (16. januar) Rusreformutvalgets forslag om terskelverdier for narkotiske stoffer, som tilrettelegging for salg av narkotika. I rapporten «Rusreform – fra straff til hjelp» foreslås avkriminalisering av brukerdoser opp til visse mengder av de forskjellige ulovlige rusmidler. Samlet ser avgrensningene hinsides mye ut, og Mateos baserer sitt innlegg nettopp på det. Derimot er utvalgets forslag, for det første satt på bakgrunn av det komplekse forholdet mellom personkretsene av kjøpere og selgere og for det andre på bakgrunn av innspill fra instanser som jobber med brukere og organisasjoner drevet av brukere. Utvalget presiserer at dersom en person innehar en mindre mengde narkotika, men omstendighetene tilsier at dette er med sikte på videresalg, da skal de foreslåtte terskelverdier ikke være til hinder for etterforskning og eventuell straffeforfølgning. Dette innebærer at politiet kan gjøre en helhetsvurdering som sikrer at politiet kan slå ned på salg, de kan ta beslag ved sporadisk bruk og fullstendig avkriminalisere bruk ved åpenbare avhengighetstilstander. De foreslåtte terskelverdier legger opp til at en vanebruker kan slippe å oppsøke illegale rusmarkeder daglig, noe som forebygger sosialt press på anskaffelse av flere og mere rusmidler enn vedkommende i utgangspunktet hadde tenkt å anskaffe. Også undertegnede har vært tung bruker tilknyttet heroinmiljøet i Oslo sentrum. Uten at jeg var kriminell eller på annen måte hensynsløs deltaker i samfunnet av den grunn hadde både jeg, og folk i mitt nettverk, til enhver tid såkalte sikringsdoser som oversteg terskelverdiene som utvalget foreslår. Med andre ord vil lavere terskelverdier enn utvalget foreslår, medføre at vi avslutter kun litt av det som professor Johs. Andenæs i sin tid definerte som vår tids største feilinvestering i straff. Forskningsgjennomgangen til Rusreformutvalget tilsier at vi går fullstendig bort fra dette. 

På ROP-dagen på Oslo Kongress-senter ledet Tone Øiern en samtale med Arild Knutsen og Morten Brodahl om integrert behandling, institusjonalisering, rusreformen, amfetaminsubstitusjon og rammer for avrusing.

Se opptak fra samtalen her.

NRK Desse dagar. Podcast. Narkotika; sjukdom eller kriminalitet? Sendt på P2 12. januar 2020. Før vart narkotikamisbruk behandla som ein sjukdom. I dag er narkomane van med eit liv inn og ut av fengsel. Skal menneske som rusar seg på narkotika straffast eller hjelpast? Forslaget om rusreform med avkriminalisering skal hjelpe dei tyngste misbrukarane. Men blir det fritt fram for ungdom som bestiller partydop på Snapchat? Dette spørres det om i aktualitetsprogrammet Desse dagar med programleiar Håkon Haugsbø.

Gjester:

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Sveinung Rotevatn, statssekretær, Venstre

Jan Erik Bresil, Norsk Narkotikapolitiforening.

Helge Waal, professor emeritus, SERAF.

Silje Anderdal Bakken, forsker på narkotikamarkeder.

Anne Kveim Lie, førsteamanuensis i medisinsk historie.

Opptaket ligger også på YouTube med bilder fra arrangementet:

Nettavisen 02. januar 2020:

Kriminalisering står i veien for rusforebygging av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Rusreformutvalget la 19. desember frem sin utredningsrapport med forslag om modell for avkriminalisering ved bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk. Rapporten har skapt både begeistring og fortvilelse.

Avkriminalisering ble utredet og foreslått av både Straffelovkommisjonen (2002) og Stoltenbergutvalget (2011), før Rusreformutvalget foreslo sin modell på bakgrunn av flertallsvedtak på Stortinget.

Forslaget er også utredet internasjonalt. Både Internasjonale Røde Kors, Human Rights Watch, Global Commission on Drug Policy og alle FNs organer, som Verdens helseorganisasjon og FNs høykommisær for menneskerettigheter, anbefaler avkriminalisering. Dette på bakgrunn av forskning som viser at kriminalisering fører til svært uheldige konsekvenser.

Det vil være svært uhensiktsmessig å sette politimyndigheter til å vurdere om en bruker av illegale rusmidler har et rusproblem eller ei.

Rusreformen får liten effekt dersom brukere av illegale rusmidler, gjennom kriminalisering, fortsatt skal påføres tilleggsproblemer inntil situasjonen har blitt så hjerteskjærende, og problemene så omfattende, at først da kan hjelpetiltak tilbys som alternativ til straff.

Kriminalisering står i veien for reell forebygging.

Les hele innlegget i Nettavisen her.

Dagsavisen 30. desember 2019:

Fra straff til behandling innen rus. Av Gina Grieg Riisnæs.

Sammen med Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkopolitikk, tar stortingsrepresentant Petter Eide (SV) turen ut i Oslos gater for å høre reaksjonene fra menneskene rusreformen treffer.

– I dag kom rusreformutvalget, forteller Eide til «Mona», før han forklarer hvilke endringer som kan skje om forslagene får rettslig gjennomslag.  

Kjernen av forslaget er å avkriminalisere rusmisbruk i landet ved flytte ansvar for samfunnets reaksjoner på rusmisbruk fra justissektoren til helsetjenesten.

Med andre ord: Utvalget mener det ikke hjelper å straffe rusavhengige. Derfor foreslår de å tilrettelegge helsehjelp for mennesker som trenger det. 

– Å, svarer hun overrasket.

– Det er bra. Det er veldig, veldig bra.

– Her, sier Knutsen idet vi vandrer videre, og gir henne en liten plastpose.

Med seg ut i vinterkulden har han en bag proppet med brukerutstyr for narkomane, som sprøyter og nåler. Rent brukerutstyr hjelper mennesker som allerede er rusavhengige til å være trygge når nåler treffer blodårene deres, ved å forhindre smitte som kan oppstå gjennom gjenbruk av utstyr.  

Fiender av samfunnet 

Knutsen er langt fra fornøyd med helsetilbudet for rusavhengige i dag. 

– Det er ordentlig dårlig. Apparatet i dag er bygget opp i kriminaliseringstid. Det setter veldig klare grenser på hvor langt man kan gå for å hjelpe. Så jeg håper vi med rusreformbriller så vi kan se mer rasjonelt på tiltakene og utvikle dem. 

Bedre helsetiltak mener han kan: 

– Begrense kriminalitet, traumer og ulykkelige tilstander. Jo bedre folk har det, jo raskere vil folk slutte. 

Situasjonen for rusavhengige i dag, mener han, er kritisk. Men med forslaget til endringer, ser han håp. 

– Folk er redde, raner hverandre og behandles som fiender av samfunnet og lever i et veldig skadelig utenforskap. Straff er kontraproduktivt. 

– Det er det vi tenker endres hvis vi får disse lovendringene, skyter Eide inn.

– Da øker trykket på å investere i helsetiltakene.

Det er seierstemning da Knutsen og Eide forteller nyheten til menneskene vi møter denne førjulskvelden. Likevel veier usikkerheten om veien videre tungt. Om rusreformutvalgets forslag i det hele tatt vedtas, er ikke garantert. Når potensielle endringer vil settes til verks, er også uvisst.

Men en ting er sikkert: Det vil ta tid. 

Derfor la Eide frem forslag om å innføre rettslig amnesti for rusavhengige samme dag som reformen kom. Forslaget er ment å iverksettes i påvente av behandlingen av rusreformen.

Les artikkelen i Dagsavisen her.

crossmenu