Medlemskap
Politidirektør Benedicte Bjørnland påpekte i vinter at debatt om avkriminalisering eller legalisering av narkotika verken er ulovlig eller farlig. Likevel fortsetter polititjenestemenn å spre frykt for demokratisk debatt, skriver Annette Thunold Svae i denne kronikken.
Foto: Politiet

Minerva 28. april 2020: Politiet den frie narkotikapolitiske debatten, av Annette Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Politidirektør Benedicte Bjørnland har påpekt i NRK 16. desember i fjor at debatt om avkriminalisering eller legalisering av narkotika verken er ulovlig eller farlig, men polititjenestemenn fortsetter å spre frykt for demokratisk debatt.

Sist ute var Seksjonsleder Annie Sandersen ved Grenland politistasjon. Da NRK 14. februar spurte om legaliseringsdebatten har ført til en skummel holdningsendring om at narkotika ikke er farlig, svarte hun: «Vi tror jo at det kan ha sammenheng med legaliseringsdebatten.»

Stasjonssjef i Trondheim Arve Nordtvedt opplever at unges holdninger til narkotika har endret seg. Han sa til Adresseavisen 30. juni i fjor: «Fremtredende personer i det norske samfunnet har uttalt seg om avkriminalisering av narkotika, og at enkelte rusmidler ikke er farlige.» Nordtvedt fortsetter: «Det kan ende opp med mer rusavhengighet.» Uttalelsene er ikke enestående. Flere politi har uttrykt det samme til media og i tilsynelatende nøytrale rapporter ment for å veiledepolitikkutforming.

Det er vanskelig å tolke innspillene som noe annet enn å framstille debattanter som argumenterer for alternative reguleringsmodeller enn forbud eller ønsker at brukere skal møtes med hjelp gjennom avkriminalisering, som utpekte syndebukker for eventuell økt narkotikakriminalitet.

Forklaringsmodellen er snever og misvisende. Holdningsendringer kommer gjennom populærkultur, bevissthet om at noen illegale rusmidler er mindre skadeligeenn lovlig alkohol, forskjellsbehandling, svekket tillit til myndighetene grunnet tidligere tiders skremselspropaganda og at stadig flere stater endrer kurs. De siste har innsett at repressive virkemidler er samfunns- og individmessig kostbare uten å lykkes med å senke tilgjengeligheten.

Påstander fra maktutøvere om at en debatt fører til ufarliggjøring av narkotika og økt bruk, forårsaker at flere vegrer seg for å benytte sin grunnlovsfestete ytringsfrihet eller å delta i demokratisk foreningsliv. På ministerkonferansen i Stavanger i 2018 som avsluttet Norges lederskap i Europarådets narkotikasamarbeid Pompidougruppen, sa helseminister Bent Høie: «I Norge er det en selvfølge at brukerorganisasjoner og andre representanter for sivilt samfunn høres før ny politikk vedtas. De har også en sentral rolle i den narkotikapolitiske debatten. Slik er det ikke i alle land.» Viktigheten av budskapet ble understreket i et «policy paper» som fastslår at: «Sivilsamfunnets engasjement i politikk-planlegging og levering er en forpliktelse i et demokratisk samfunn.»

Brukermedvirkning ble også tatt opp i FNs årlige møte omkring narkotika nylig. Carl-Erik Grimstad (V) fra Helse- og omsorgskomiteen fortalte om hvordan skadereduksjon, overdoseforebygging og rusreform er frukter av samarbeid mellom organisasjoner og myndighetene på et seminar Foreningen for human narkotikapolitikk var medarrangør til.

Men i møte med politiet er etterlevelsen av demokratiske grunnprinsipper om sivilsamfunnets deltakelse i politikkutforming ingen selvfølge. I Politidirektoratets handlingsplan for kriminalitetsbekjempelse fra 2011 står det: «Politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis.» Flere er redd for at oppfatningen innad i politiet om at selve debatten utgjør en del av kriminalitetsbildet, kan føre til praktisk overvåking av legitime og demokratisk nødvendige samfunnsaktører.

Politidirektøren sa til NRK 16. desember at politiet er «viktige premissleverandører når politikk skal utformes». Men politiets debattdeltakelse kan komme i konflikt med maktfordelingsprinsippet når deltakelsen ikke begrenser seg til å tilveiebringe nøytrale rapporter over akkurat kriminalitetsbildet. Fremstillingen av at en lovlig og samfunnsmessig viktig debatt som tilfeldigvis omhandler politiets mandat, på noen måte oppfordrer til økt narkotikakriminalitet, er imidlertid langt fra nøytral. Den er et angrep på ytringsfriheten politiet er satt til å beskytte.

Les artikkelen på Minerva her.

Innlegget ble også publisert på politiforum.no

Dag Andreas Torp i samtale med politiet i sentrum. Politiet kan fortelle at mange i det åpne rus-miljøet tar koronapandemien på alvor.
Foto: André Kjernsli

Vårt Oslo 28. april 2020: Byens tyngste rusavhengige kaller ham «Syremannen», selv mener han det er en hedersbetegnelse, av André Kjernsli.

— Det er et paradoks at det måtte en pandemi til før kommunen trappet opp utdeling av rent brukerutstyr, sier Dag Andreas Torp. Flere ganger ukentlig deler han ut askorbinsyre og annet brukerutstyr til tungt rusavhengige.

Det er en av de varmeste ettermiddagene hittil i år. Langs Akerselva nedenfor Blåligger folk strødd i gresset, på jakt etter både varme og frisk luft etter mange dager i korona-isolasjon.

Men ikke alle er der for å få farge i fjeset. Noen er på jakt etter noe å ruse seg på for å komme gjennom dagen. Kontrastene er enorme.

Et par timer tidligere møter VårtOslo Dag Andreas Torp (41) i kontorene til Foreningen for Human Narkotikapolitikk i Torggata.

Nå sitter han og pakker poser med rent brukerutstyr, blant annet skadereduserende askorbinsyre og livreddende motgift. Utstyr som han på frivillig basis deler ut i det åpne rus-miljøet i Oslo. Det er på grunn av askorbinsyren han i miljøet er kjent som «syremannen».

Kanskje ikke så flatterende navn for folk flest, men i miljøet har dette en positiv klang.

— Det som driver meg er at jeg er forbanna på at samfunnet behandler folk i rus-miljøet så dårlig. Også vet jeg at det jeg driver med gjør en forskjell.

Les hele artikkelen i Vårt Oslo her.

Debattinnlegg i Dagbladet 22. april 2020: De trenger hjelp, ikke jaging, av Annette Svae, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Ikke skyld Vaterlands narkotikamarked på mennesker med avhengighet.

Sammenstimlingen av rusmiljøet bestående av voksne med avhengighetslidelser og et yngre innvandrermiljø som selger cannabis på Vaterland vekker bekymring, melder Dagbladets Gunnar Thorenfeldt: “Sentrumsbarnas skuldre er for små til å bære de voksnes rusproblemer.” Hjelpeorganisasjoner ber om mer politi.

Å snevert tilskrive utfordringen til de rusavhengige og å løse det med mer politi viderefører imidlertid et halvt århundres misforståtte narkotikapolitikk. Syndebukker pekes ut og angripes, for det vi bør forstå som å være et strukturelt problem.

Med pasientrettighetene og den kommende “Rusreform - fra straff til hjelp” har vi anerkjent at stoffavhengighet er en sykdom og ikke et kriminelt problem hvor avhengighetslidende oppfattes å ruse seg av lyst og dårlig vilje, til skade for barn. FN anerkjenner at rundt ti prosent brukere av ulovlige stoff utvikler avhengighet hvorav mange har opplevd barndomstraumer; overgrep, mobbing, marginalisering eller fattigdom. Det burde vekke skam når vi gjenfinner disse i en forkommen tilstand utendørs og møter dem med ytterligere skadepåføring via kriminalisering.

Annette Svae.

Marginalisert ungdom risikerer å utvikle avhengighet. Politiet er bekymret for: “at tunge narkotiske stoffer skal spres inn i ungdomsmiljøene.” Det paradoksale er at politiet selv bidrar til at de avhengige har forflyttet seg til Vaterland.

Mindre cannabis på markedet øker også faren for at de unge forsøker tyngre stoff og medfører høyere overdoserisiko for de avhengige. Sidebruk med beroligende eller alkohol innebærer livsfarlige blandinger.

Et mål med reformen er å forminske rusmiljøet via økte hjelpetilbud. Sjansen for å lykkes er lav. Regjeringen har ikke villet utrede lovlig regulering. Utendørs omsetning er en indirekte konsekvens av forbudet. Politiet tar kun fire prosent og makter ikke å fjerne markedet eller å skremme folk fra illegal smertelindring. Foreningen for human narkotikapolitikk foreslår en kompromissløsning med Elgsletta som et sted der politiet bør vise toleranse. I takt med at avhengige trenger hjelp, ikke jaging.

Sentrumsbarns skuldre er for små til å bære en feilslått narkotikapolitikk. Tilsvarende alkohol, må politikken endres henimot regulert omsetning av stoffene så marked og bruk flyttes innendørs. I tillegg kan vi alle bidra med å holde barn borte fra uheldig ruspåvirkning gjennom å begrense eller velge bort rekreasjonsrus, også alkoholbruk.

Les artikkelen i Dagbladet her.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

21. april 2020.

Er det noen som merker korona-krisen særlig hardt, er det de rusavhengige. Prisen på flere narkotiske stoffer har nemlig økt med 500 prosent.

Arild Knutsen i studio med Kristian Bendiksen og Otto Haug, hos Studio 2, NRK P2.

Hør innslaget her.

BRUKERUTSTYR: I tiden fremover vil Linda Skavberg (t.v.) i brukerorganisasjonen Marborg, Barbro Christine Rosanoff-Uilenberg og Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) levere ut brukerutstyr. FOTO: HÅKON WIKAN

Fra lokalene i Storgata 5 leverer Foreningen for human narkotikapolitikk og Marborg ut brukerutstyr til de som måtte ønske det.

– I dag har vi klargjort pakker med sprøyter og pumper for at folk skal ha tilgang på rent brukerutstyr. Det er stor smittefare ved deling av utstyr, og bør unngås til enhver tid, sier Marino Jonassen, representant i lokallaget til Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) i Harstad.

Tilbudet er åpent tirsdag og fredag klokken 12.00-14.00. Det er i samarbeid med brukerorganisasjonen Marborg Harstad kommune har startet utlevering av brukerutstyr med.

Brukerorganisasjon

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) er en brukerorganisasjon som ble stiftet i 2006, og etter hvert blitt en markant stemme i den norske rusdebatten. Foreningen tilbyr brukermedvirkning til nasjonale og kommunale tjenester, særlig knyttet til ruspolitikk, rusbehandling og rusomsorg med blant annet fokus på skadereduksjon og overdoseforebyggende arbeid.

Stigmatiserende

Oslomannen Marino Jonassen, som flyttet til Harstad for fem år siden, har selv vært tidligere rusavhengig. Han har vært del av Oslos tunge rusmiljø.

Jonassen jobber til daglig i Fact i Harstad kommune og har vært en drivkraft sammen med Linda Skavberg fra brukerorganisasjonen Marborg for at også Harstad kommune har begynt med utdeling av rent brukerutstyr.

– Jeg har ikke registrert at noen har fått utlevert brukerutstyr fra oss enda. Jeg tror det kommer av at personer føler seg stigmatisert hvis noen ser at de henter brukerutstyr. «Alle» vet jo hva personer som møter hos oss gjør når de kommer hjem. Harstad er jo en liten by, sier Jonassen.

Målet hans er at tilbudet om utdeling av brukerutstyr i Harstad videreutvikles.

– Det er viktig at også Harstad slutter seg til tiltakene i den nasjonale overdosestrategien. Harstad kommune bør dele ut overdosekort, heroinmotgift (Naloxson) informasjonshefter, og samfunnet bør for øvrig rette oppmerksomheten mot det store antallet overdoser i Norge med årlige markeringer, sier Jonassen.

Harstad Tidende 21. april 2020 av Håkon Wikan.

https://www.ht.no/nyheter/2020/04/21/Her-klargjør-de-brukerutstyr-til-rusmisbrukere-21641663.ece

Illustrasjonsfoto.

I Akersposten 21. april 2020: Jeg skulle kjøpe meg hasj, men så var det ingenting å få kjøpt, av Hanne-Karine Sperre.

«Oslos sorte gull», kalles det. Men nå er det krise, også når det gjelder importen av ulovlige rusmidler. Det mest brukte illegale rusmiddelet, cannabis, bærer preg av tørke. Tiden vi er inne i gir mer fortjeneste per gram, og for selgerne er det større fare for å bli tatt fordi man ikke drukner i mengden.

OSLO: Tørken inntraff allerede i forkant av korona-utbruddet, og nå vedvarer den. Dermed har folk ruset seg på andre midler enn de vanligvis gjør, noe som fører til endret adferd.

Det er problematisk, ifølge leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen.

Totalforbud hindrer enhver bruker av alternativer til alkohol lovlig tilgang på det som foretrekkes av rus. Det gjør tilgangen farlig ujevn.

– Dette dreier seg om veldig mange mennesker i et enormt marked for ulovlig handel, og dette på bekostning av inntekter til samfunnet og til helsevesenet, sier Knutsen.

Dermed er samfunnet også fratatt muligheten til å regulere produksjonen, frakten og salget. Noe som gjør at stoffene kommer i unødvendig potente og skadelige varianter.

– Noen har problemer i livet og trekker til lindrende rusmidler. Det er en trussel å ikke få denne indre lindringen, og kan derfor medføre at rusavhengige lett bruker andre ting, sier han.


Prishopp

For rusavhengige er suget etter stoffer sterkere enn frykten for korona. I Oslo frykter en at overdosefaren vil stige i takt med tørken som innebærer en mindre og mer ujevn tilgang på et rusmiddel. Knusktørt blir det aldri. Brukerne selv sier at de merker det er «tørk» i stofftilgangen i rusmiljøene, og at prisene nå presses opp. Det er høy rusfaktor og aggressivitet langs Akerselva.

Nye, yngre ansikter strømmer til Elgsletta. Veksten i antallet personer i de åpne rusmiljøene er særlig bekymringsfullt. Folk blir lurt og kjøper vaskepulver utgitt for å være amfetamin.

Les artikkelen i Akersposten her.

Stengte grenser fører til narkotørke. Rusavhengige trekker derfor inn til de store byene for å få tak i stoff.

TV2 18. april: Narkotørke i Oslo - prisen har økt 500 prosent, av Stein Akre, Mina Rise og Mads Fremstad.

Ved Vaterland i Oslo er det tomt for folk. Dette er vanligvis byens største hasjmarked.

Arild Knutsen som er leder for Foreningen for Human Narkotikapolitikk forteller at det er cannabis-tørke i Norge.

– Vanligvis ville vi fått mange tilbud om hasj mens vi står her. Nå er det ingenting. Vi ser at mange mister de normale distribusjonskanalene sine. Dermed trekker de bort til Brugata der det fortsatt går an å få tak i andre typer narkotika, sier Knutsen.

Ifølge Knutsen er det i distriktene det nå er vanskelig å få tak i narkotika.

– Vi ser at det rammer distriktene først, så byene. Dermed er det mange som kommer utenbysfra for å få tak i stoff i Brugata.

Arild Knutsen mener myndighetene må gi de rusavhengige mer hjelp fordi de rammes av koronatiltakene.

– De må gi medisinske substitutter til de som er sterkest rusavhengig. Ellers ender de med å ta syntetiske stoffer som kan være livsfarlige. Medisinene finnes, apparatet er der, det er egentlig bare for Helsedirektoratet å si ja.

Les artikkelen og se TV2-innslaget her.

Stig Norland i Foreningen human narkotikapolitikk i Vestland. Foto: Per Lindberg

Bergens Tidende 14. april 2020: Alle sier det samme. Byen er tom for hasj, av Per Lindberg.

Normalt kjører det 15.000 personbiler i døgnet fra Sverige til Norge på grensen ved Svinesund.

– De siste døgnene har det vært mellom 1200 og 1500 biler, sa Fredrik Tandberg til BT lørdag. Han er pressevakt i Tolletaten.

Stig Norland er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk i Vestland.

– Det har lenge vært nesten umulig å få tak i hasj. Slik var det også før koronapandemien, men tiltakene som ble iverksatt 12. mars har sannsynligvis ikke gjort det lettere å få stoffet inn i landet, sier han.

– Jeg kjenner til mange som ikke får tak i hasj. Alle sier det samme. Byen er tom for hasj, legger han til.

Pris varierer

Norland forteller at han har fått bekreftet priser på 300 kroner for et gram hasj. 

– I mange år var 100 kroner grammet normal pris for hasj. Senere steg prisen. I et normalt marked vil et gram koste rundt 150 kroner. Prisen varierer ut fra kvalitet, hvor mye som er tilgjengelig, samt hvor mye man kjøper.

Norland sier han er bekymret for dem som bruker hasj av medisinske årsaker. Han frykter at flere i denne gruppen vil ty til hardere stoffer når det er vanskelig å få tak i hasj.

– Det begynner å bli mindre piller, men det er nok amfetamin og heroin, ifølge mine opplysninger.

Han mener de som ikke bruker cannabis for å dempe angst eller andre lidelser, kan klare seg fint.

Les artikkelen i Bergens Tidende her.

DOPTØRKE: Tørke av harde stoffer, kan føre til overdose når stoffene er tilbake igjen på markedet. Kroppen får lavere toleranse som etter rusavvenning eller opphold i fengsel. Foto: Illustrasjonsfoto: Frode Johansen

Ringerikes Blad 07. april 2020: Doptørke i Ringerike, vi frykter en stor økning i dødsfall, av Mari Johnsen Vikengen.

Korona-krisen angår alle – også rusmisbrukerne. Tilgangen til harde stoffer har stoppet fullstendig opp, og doptørken kan få fatale konsekvenser.

Rundt 260 personer dør av overdose hvert år i Norge. 

Fire av fem dødsfall skyldes inntak av opioider med sprøyte. 

Frykter overdosedødsfall

NRK publiserte en sak torsdag morgen der politi, rusmisbrukere og fagfolk blant annet er bekymret for tørke av harde stoffer.

Fagfolk på Ringerike DPS, Vestre Viken helseforetak, bekrefter at det ikke er harde stoffer i omløp i Ringerike. 

Spesielt er dette bekymringsfullt når doptørken er over.

– Vi frykter en stor økning av overdosedødsfall. Sjansen for overdose er gjerne størst etter rusavvenning, og det er det samme som kan skje etter en tørke, sier Kent Håpnes, avdelingssjef Ringerike DPS og Klinikk for Psykisk Helse og Rus.

Doptørke fører til lavere toleranse for stoffene hos rusmisbrukere. Når dopen er tilbake på markedet, øker faren for overdoser. Kroppen vil derfor ha mye lavere toleranse for rusmidler.

Politiet enig

– Politiet deler fagekspertisens oppfatning, bekrefter politibetjent Tommy Lafton i Sør-Øst politidistrikt.

En alvorlig overdose kan føre til koma og brå død. Pustestans og hjertestans kan også føre til uopprettelig hjerneskade. Noen utvikler nyresvikt.

Til NRK sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk blant annet dette:

– Situasjonen er helt prekær. Vi har merket at det begynner å bli tørke, først ute i distriktene, så i mellomstore byer, og nå er det tørke i større byer. Det vi ser er at det blir mye abstinenssituasjoner og veldig mye kompensering, ved bruken av GHB, amfetamin, kokain, og andre typer stoffer.

God grensekontroll – lite stoff

– Hvis det forsøkes å smugle inn større partier med narkotika til landet så har Tolletaten mye større oversikt nå. Det er lettere å få oversikt over trafikkstrømmen inn til landet nå. Det er umulig å ha kontroll på all den godstrafikken som kommer inn, men vi har et ganske stort etterretningsapparat oppe og går.

– Vi kontrollerer det vi kaller for «risikotransport», de vi mener kan være mest aktuelle, sier Breilid i tollregion sør til NRK.

Det har ikke vært mulig å få en kommentar fra Psykisk helse og rus i Ringerike kommune, utover at dette er en kjent problemstilling det jobbes med.

Les artikkelen i Ringerikes Blad her.

Når sprøyterommet på Prindsen er stengt, oppsøker folk garasjer og andre steder hvor de kan henge sammen og sette et skudd.
Foto: Sara Johannessen / SCANPIX

Vårt Oslo 04. april 2020: Koronasmitte bekreftet i det åpne rusmiljøet i Oslo. Sprøyterommet er fortsatt stengt, av André Kjernsli.

I København holder de sprøyterommet åpent av hensyn til det åpne rusmiljøet. I Basel har de satt opp flere sprøyteromstelt av samme årsak. I Oslo er sprøyterommet på Prindsen stengt, og rusmisbrukerne sitter nå i klynger og deler brukerutstyr. Er dette greit?

— Mens vi andre vasker oss såre på hendene med Antibac, sitter de mest sårbare i Oslos åpne rusmiljø i klynger rundt i byen og deler. Å stenge ned det meste av samfunnet fungerer godt for det øvrige samfunnet. For de som ruser seg har dette stikk motsatt effekt, mener Arild Knutsen, leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk.

Ifølge Knutsen sitter folk nå og setter skudd helt åpenlyst. På Elgsletta, under broer, til og med på trappa til Prindsen. Han forstår at man må redusere bemanning og antall rusmisbrukere som kan komme inn på sprøyterommet. En halvering av kapasiteten burde, ifølge Knutsen, være gjennomførbart.

Les artikkelen i Vårt Oslo her.

crossmenu