Medlemskap

Debatt. Rusomsorg. Klassekampen 30. november 2018.

Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Ronny Bjørnestad, daglig leder i proLAR Nett og Thomas Clausen og Helge Waal, SERAF

Budsjettforhandlingene på Stortinget gir innblikk i den ønskede utvikling på rusfeltet. KrF foreslår i sitt alternative budsjett å fjerne støtten til lavterskel Legemiddelassistert behandling (LAR). Olaug Bollestad sier til Klassekampen 14. november at KrF er opptatt av høy terskel inn i LAR, og lav terskel ut. Kanskje et legitimt standpunkt innen symbolpolitiske rammer, men særlig kunnskapsbasert er det ikke.

LAR i Norge er nå 20 år, og klinisk forskning og erfaring har bidratt til endring og modernisering av den tidligere mer rigide behandlingen. Majoriteten av de nær 8000 som får substitusjonsmedisiner, følger et program med kontrolltiltak for å forhindre lekkasje og tilbakefall. Rundt 25 prosent har kommet inn i lavterskel LAR der henteordningen er strenge, men øvrige krav, for eksempel til rusmestring, er lave. 

Kliniske erfaringer samt internasjonal forskning ligger til grunn for veksten i lavterskel LAR. Substitusjon, eller vedlikeholdsbehandling, redder flest liv og gir håp om en rehabiliterende prosess. Det viste seg at det opprinnelige og relativt rigide LAR-tilbudet ikke var tilstrekkelig for hele brukergruppen, og dermed har endringer blitt gjennomført for å øke tilgjengeligheten og vellykketheten.

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO (Seraf) har bidratt til at vi har en kunnskapsbasert nasjonal overdosestrategi, at et Nalokson nesespray-prosjekt finnes i 30 kommuner og mer enn 10.000 livreddende nesesprayer er delt ut til brukere i fare for overdose. LAR reduserer kriminalitet og sykelighet. Det er satset hardt på at flest mulig med heroinavhengighet skal få LAR-behandling gjennom økt tilgjengelighet og advarsler mot at folk skal skrives ut mot sin vilje. Kombinasjonen har ført til at LAR-pasienter blir stadig eldre.

Antall heroindødsfall har falt og er nå godt under 100 i året. Det forventes å fortsette. I 2000 var det 3–400 heroindødsfall i Norge. Seraf har vært en viktig bidragsyter til suksessen, med årlige rapporter og dialog med kliniske fagmiljø og brukerorganisasjoner. Klinisk rusmiddelforskning nytter.

Morgendagens oppgave er å vurdere om andre alvorlige avhengigheter bør substitueres. Vi ser en økning i overdosedødsfall der dødsårsaken er foreskrevne medikamenter, mer bestemt sterke smertestillende. Her trengs fortløpende utredninger. Fremover vil det også være behov for å forstå hvordan regjeringens milliardsatsing på rusfeltet faktisk virker, og om hvordan behandlingen virker for pasientene. Noen må kunne svare på om heroinassistert behandling eller kommende rusreform gir ønsket effekt. Noen må følge opp med forskning.

Overblikket over pengeflyten gir sterk grunn til bekymring. Midler til Seraf og til den best dokumenterte behandlingen står i fare for å forsvinne. Fra nyttår er Serafs basisbevilgning tilbake på 2007-nivå, og Seraf vil bestå av en liten håndfull faglige ansatte.

Vi kan bare håpe inderlig at regjeringspartiene innser dette situasjonsbildet, og snart lanserer en ny regjeringserklæring som kan peile oss inn på en vei med færre overdoser og en økt kunnskap på rusfeltet.

Les innlegget i Klassekampen her.

Norwegian and English text.

Europarådet staker ut en ny kurs og bringer menneskerettigheter inn i narkotikapolitikken. De mener krigen mot narkotika har vært mislykket.

Pompidou-gruppen er samlet i Stavanger. Under Norges ledelse har menneskeretts-perspektivet gått fra å være et tema til å bli en kjerneverdi i Europarådets ruspolitiske organ.

Helseminister Bent Høie ledet samlingen og var opptatt av å medbringe representanter fra sivilsamfunnet, for å illustrere viktigheten av samarbeid og involvering fra interesseorganisasjoner generelt og brukerorganisasjoner spesielt. De inviterte var Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet på rusfeltet. Og Arild Knutsen og Sverre Eika fra Foreningen for human narkotikapolitikk.

Mer enn 130 deltakere fra 39 land deltok på samlingen. I hovedsak helse- og justisministre, statssekretærer, byråkrater og ledere fra forskjellige lands narkotikapolitiske byråer.

Blant deltakerne fra Portugal var Joao Goulao, som anses som Portugal-reformens far. Portugal gjennomførte en omveltning av narkotikapolitikken i 2001, blant annet med avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale stoffer. Norge er i ferd med å innføre en tilsvarende rusreform. Fra trussel om straff til tilbud om hjelp.

Samlingen markerte slutten på 4-årsperioden under Norges presidentskap. Portugal ble valgt til å ta over ledelsen, med Polen i nestledervervet. Pompidou-gruppen vokser stadig i antall medlemsland og vil trolig snart oppnå regional representativitet i FNs narkotikakommisjon.

TV-innslag fra konferansen på NRK Rogaland kan ses her. (NRK Rogaland 27. november)

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=QYxvDycg24M[/embedyt]

The Pompidou Group believe the war on drugs has been unsuccessful.

"Less talking about and more talking with people, support instead of punishment, and respect instead of disrespect” – these were the key messages for improving drug policy approaches emphasised by Bent Høie, Minister of Health of Norway at the opening of the 17th Ministerial Conference of the Pompidou Group on behalf of its Norwegian Presidency in Stavanger, on 27 November 2018.

Representing the Council of Europe at the conference, Deputy Secretary General Gabriella Battaini-Dragoni welcomed the significant progress made by the Pompidou Group during the Norwegian Chairmanship, in particular the adoption of the statement on including a human rights dimension in drug policies as well as the policy paper on government interaction with civil society organisations.

"The Pompidou Group has always worked to promote the Council of Europe’s key values: human rights, democracy and the rule of law. But it was under this presidency that human rights moved from being a key aspect of our efforts to combat drug abuse to being the core, organising principle of our evidence-led approach”, she added, praising Norway for its achievements during its four-year presidency of the Pompidou Group.

Bent Høie brought representatives from sivil society to the conference to illustrate the importance of cooperation and involvement of interest organizations. From the Norwegian Addiction Federation, Jan Gunnar Skoftedalen and from The Association for Humane Drug Policy, Norway, Arild Knutsen and Sverre Eika.

Norway has put human rights and civil society on the agenda during its Presidency of the Council of Europe's cooperation on drug policies.

Norway has held Presidency in the Council of Europe’s cooperation on drug policies - the Pompidou Group - for the past four years. The Ministerial conference in Stavanger, 27-28 November, marked the end of the Norwegian Presidency.

- We have used this Presidency to emphasise the importance of human rights as a basis for drug policies in all countries. Drug problems have had different impacts on different countries, and drug policies will therefore vary, however, human rights are unalterable, stated the Minister of Health and Care Services, Bent Høie.

During the Norwegian Presidency, the Pompidou Group prepared an expert report, describing how a country may proceed in ensuring that human rights are safeguarded in drug policies.

Norway has also put civil society on the agenda, emphasising the importance of involving civil society and individuals who use drugs in the development of policies. The Pompidou Group has prepared a policy paper on the cooperation between authorities and civil society in drug cases.

- In Norway, it is a given that user organisations and other representatives of civil society should be heard before a new policy is adopted. They also have a key role in the drug policy debate. This is not the case for all countries. I believe it is essential for Norway and the Council of Europe, which is based on the values of human rights, democracy and rule of law, to emphasise the importance of listening to those to whom this applies, says Høie.

Fredag 23. november presenterte Venstres Julianne Ferskaug og Foreningen for human narkotikapolitikks Arild Knutsen status og historikk for rusreformen i Norge

for deltakerne på den europeiske skadereduksjonskonferansen i Bucuresti.

Et dokumentarteam var med, i forbindelse med en film om "når vinden snur".

On friday, november 23. Julianne Ferskaug from the government party The Liberals (Venstre) and Arild Knutsen, leader of The Association for Humane Drug Policy, Norway presented status and history behind the drug policy reform that is taking place in Norway. Decriminalization.

I dag er det ti år siden frustrerte stoffbrukere for første gang gikk i tog fra Jernbanetorget til Stortinget. Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) arrangerte marsjen i 2008  for å protestere mot politikontroll og manglende tilpasning av helsetjenestene.

I år er det Arbeiderpartiet og Jonas Gahr Støre som inviterer stoffbrukere til møte. Sammen med Støre er det stortingsrepresentant Kari Henriksen og Oslos varaordfører Kamzy Gunaratnam som har innledninger. Les artikkelen her.

På denne dagen er det 10 år siden frustrerte stoffbrukere gikk i tog opp fra Jernbanetorvet og til Stortinget. Foreningen for human narkotikapolitikk arrangerte for å protestere mot politikontroll og manglende tilpasning av helsetjenestene.

Det var Fremskrittspartiets Siv Jensen som åpnet Stortingets dører og slapp oss inn. Endelig ble brukerstemmen hørt og Stoffbrukerdagen etablert. Siden har vi blitt invitert inn av forskjellige partier hvert eneste år. De første årene ble vi fortalt at vi avverget nedleggelse av tiltak som sprøyterommet og Sykepleie på hjul.

Senere gikk vi inn på Stortinget og leverte Skype-samtale mellom stortingspolitikerne og brukere av heroinklinikken i København. Media har vært fantastiske støttespillere som har holdt emnet varmt i disse ti årene. Noen år har vi gått rett fra Stortingsaksjonen og inn i Dagsrevyens studio.

Siden har FHN etablert årlige tradisjoner som Verdens narkotikadag og Verdens overdosedag. Første gangen vi arrangerte Verdens overdosedag var i 2013. I 2018 ble dette markert i 32 av landets kommuner.

Vi ble lyttet til da vi foreslo utdeling av motgift og vi ble lyttet til da vi foreslo kampanje for å endre fra injisering til røyking av heroin. Nå er straks loven klar, der sprøyterommet endres til brukerrom. Heroinklinikker kommer i Oslo og Bergen.

Og det er flertall på Stortinget for en avkriminaliseringsreform. Mandag leverte FHN sitt høringsinnspill til rusreformutvalget og 23. november skal Arild Knutsen fortelle om Norges rusreform på den europeiske skadereduksjonskonferansen i Bucuresti

I 2016 ble vi invitert inn av Høyre. I 2017 av Venstre. I morgen inviterer Arbeiderpartiet oss inn til Stoffbrukerdagen 2018 og alle partigrupper er invitert til å delta.

Jonas Gahr Støre ønsker velkommen. Årets hovedpunkter er :

Lavterskel legesentre i storbyene.

Anbud på LAR-medikamenter.

Amfetamin-substitusjon.

Værested for rusmiljøene.

Det ligger an til at Foreningen for human narkotikapolitikks forslag om værested for rusmiljøet får flertall i bystyret, vi ønsker også politisk støtte for dette i nasjonalforsamlingen.

Det er når brukerstemmen blir tatt til etterretning og politikerne fatter nye vedtak at vi opplever modernisering av ruspolitikken i Norge. Fra symbolpolitikk til kunnskapsbasert. Dette er en politikk som er i brytning og det er fantastisk å oppleve denne utviklingen.

Vi har likevel langt igjen og holder trykket oppe. Vel møtt i morgen. Vi går inn på Stortinget senest kl. 11.30.

VGTV fra 18. november 2008:

https://www.vgtv.no/video/19687/vi-trenger-umiddelbar-hjelp

Dagbladet 18. november 2008:

I morgen tror jeg sikkert at jeg har drømt

https://www.dagbladet.no/nyheter/i-morgen-tror-jeg-sikkert-at-jeg-har-dromt/65351162?fbclid=IwAR3qq91v4t9BhJIYkMfpS-jpmWnV2CMe_LCxrNaDuYcKQoGYOB5znx2XpJo

Stoffbrukerdagen 2017:

https://m.youtube.com/watch?feature=youtu.be&v=11ixC-jkcKE

Stoffbrukerdagen 2018:

https://www.facebook.com/events/331506024096279/

Rusreformutvalget inviterte rusorganisasjoner til å gi høringsinnspill 13. november 2018. Her er Foreningen for human narkotikapolitikks innspill

Foreningen for human narkotikapolitikk støtter og berømmer at regjeringen ønsker å endre myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse. At de går fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. 
Derfor er vi glade for rusreformen, men vi ser dette som et viktig skritt i riktig retning og ikke som endemålet. Vi støtter ikke forbud mot rusmidler. Ei heller støtter vi at personer i besittelse av rusmidler til eget bruk skal pågripes eller anholdes og fratas rusmidlene sine. For så å utsettes for tvangsmidler. 
Det sies ofte i diskusjonen om rusreformen at dette er innføring av Portugal-modellen, men at vi allerede har mye på plass av det som ble bygget opp og innført i Portugal i 2001. Dessuten står det i mandatet at utvalget skal synliggjøre hvordan forslag til rusreform kan gjennomføres uten økte bevilgninger. Samlet gir dette inntrykk av at vi har en behandlingssektor som ikke trenger styrking og differensiering, noe vi mener er feil. 
Det trengs flere behandlingstilbud og differensiering. I Norge har vi i motsetning til i Portugal, køer til institusjonsbehandling og dårlige polikliniske tilbud. Og det går mye raskere og det er enklere å få substitusjonsmedikamenter i Portugal enn i Norge. Det trengs en radikal endring av behandlingssektoren, dersom rusreformen skal innebære en overføring fra justispolitisk til helsepolitisk tilnærming istedenfor en overføring av stigmatisering og undertrykking fra justissektoren og til behandlingsapparatet. 
Vår mening er at rusreform-utvalget bør ta stilling til dette i sitt modellforslag. 
Når det gjelder mengde illegale rusmidler som skal falle inn under definisjonene av bruk og besittelse til eget bruk, mener vi at utvalget bør foreslå større mengder enn de som faller under definisjonene i Portugal. Det som hevdes å være begrenset til opptil ti brukerdoser.  
Slik vi forstår det er grensene i Portugal satt til 1 gram heroin, 1 gram mdma, 1 gram amfetamin, 2 gram kokain og 25 gram cannabis. Nå er disse mengdene pulverstoffer alt for små til å anses høye nok til å innebære ti brukerdoser eller til ti dager, men ettersom grensen på cannabis er på 25 gram forstår vi det som til bruk i ti dager og ikke som ti brukerdoser. 
Er det noe som skaper negative konsekvenser så er det å være i kontakt med et illegalt rusmarked, også på den bakgrunn anbefaler vi å sette grensene høyere enn i Portugal for å unngå at brukere må oppsøke slike miljøer unødvendig ofte. Og 1 gram heroin er ikke ti brukerdoser i Norge, for å si det sånn.
Når vi leser internasjonale og nasjonale avisartikler, så leser vi at Portugal avkriminaliserte besittelse av stoff til ti dagers bruk. Men i RIOs rapport: «Portugal på norsk» og rusreform-utvalgets mandat, står det derimot ti brukerdoser. (Utvalgsleder bekreftet her at dette har blitt galt formulert i mandatet og at det skal endres).
Vi anbefaler avkriminalisering av stoff til ti dagers forbruk og ikke kun av ti brukerdoser. Og vi frykter at grensene blir satt så langt ned at godt etablerte rusavhengige ikke blir reelt avkriminalisert etter reformen. Vi er åpne for større mengder, men mener den nedre grense for de mest tradisjonelle stoffer bør settes til 10 gram heroin, 10 gram mdma, 10 gram amfetamin, 10 gram kokain og 30 gram cannabis. Cannabismengden fordi denne mengden er lovlig å kjøpe for voksne i Canada nå, i tillegg til at canadiere som tidligere er straffet for besittelse av opptil 30 gram nå blir benådet. Og at man kan være i besittelse av flere stoffer til ti dagers forbruk uten å kriminaliseres, fordi de fleste som er rusmiddelavhengige er avhengige av flere stoffer.
Når det gjelder hvilke tilbud og sanksjoner som skal gis utifra den enkeltes livssituasjon, alvorlighetsgrad av rusproblem og individuelle behov, så er dette svært individuelt. Vi er ikke tilhengere av å kreve at personene det gjelder må takke ja til tilbud om døgnbehandling for å unngå sivilrettslig bot. Vi er heller ikke tilhengere av krav om urinprøver, det er noe vi anser som i utakt med regjeringens holdninger og intensjoner med rusreformen.  For øvrig anbefaler vi at både sanksjonsmidlene og tilbudene bør være så mangfoldige som mulig, for å sikre best mulig tilpasset reaksjon til den enkelte. 
Det å bli anholdt, bli fratatt rusmidler og krevd oppmøte av en kommisjon er i seg selv en sterk reaksjon overfor en rusmiddelavhengig. Vi anser det som uhensiktsmessig å bøtelegge registrerte rusavhengige, også etter gjentatte brudd. Uavhengig av om boten er sivilrettslig. 
Det står i utvalgets mandat at man skal ta stilling til om forsøk på anskaffelse av illegale rusmidler til eget bruk, skal inngå i modellen. På den ene siden er vi tilhengere av at det skal inngå i modellen, ettersom vi frykter at en slik handling ellers skal kriminaliseres. På den andre siden mener vi at dersom politiet avverger en handel så vil det være en sterk nok reaksjon. Det vil avlaste kommisjonene om dette havner utenom modellen. Derfor er vår innstilling at forsøk på anskaffelse av rusmidler ikke skal kriminaliseres og at avvergingstiltak fra politiets side bør være reaksjon nok i seg selv. 
Vi i Foreningen for human narkotikapolitikk har opplevd å bli bortvist og beskyldt for forsøk på anskaffelse av rusmidler når vi har delt ut brukerutstyr. Dessuten kjenner vi til pårørende som har blitt bortvist og truet med bøteleggelse når de har bommet bort røyk til rusavhengige i belastede miljøer. Vi tenker risikoen for inngripen blir høyere når det endres fra strafferettslige til sivilrettslige reaksjoner fra myndighetenes side. Og at det derfor er viktig at utvalget gir uttrykk for at forsøk på erverv ikke skal være nok til verken kriminalisering eller krav om oppmøte i en kommisjon. 
Rusreformutvalget skal vurdere om hvorvidt og i så fall på hvilken måte, dagens alternative straffereaksjoner, vilkår ved påtaleunnlatelse mv, som benyttes ved bruk og besittelse til eget bruk fra før, skal inngå i modellen. Vi vil i den forbindelse vise til den gjeldende regjeringserklæringen, der det står at bruk av ungdomskontrakter og narkotikaprogram med domstolskontroll skal opprettholdes i påvente av rusreformen. Vi leser dette som at regjeringens innstilling er at slike metoder skal opphøre ved innføringen av rusreformen når det gjelder bruk og besittelse og det håper vi utvalget også gjør. Men tilbud om alternative straffereaksjoner for de som begår narkotikarelatert kriminalitet bør bestå.
Tilbake til det med at utvalget skal synliggjøre hvordan forslag til rusreform kan gjennomføres uten økte bevilgninger. Det står i formålet for rusreformen at bakgrunnen for den er en erkjennelse av at rusproblematikk i all hovedsak er en helseutfordring og at straffeforfølgning av bruk og besittelse av illegale rusmidler til eget bruk har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting, samt stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. 
Holdninger i helsevesenet bærer stadig preg av denne stigmatiseringen, marginaliseringen og sosiale utstøtingen. Derfor er tiltaksapparatet for lite og for rigid utformet. Det er vedtatt at valgfriheten og medikamentutvalget i LAR skal utvides og at lavterskeltiltak med sprøyterom skal utvides til brukerrom, men det trengs også en radikal endring av de øvrige rustiltakene for å sikre best mulig utfall av rusreformen. 
Forslaget om rusreform var i utgangspunktet formulert annerledes enn slik det er formulert av Storting og regjering. Thorvald Stoltenberg uttalte i 2007 at midler brukt mot narkotikaproblematikk bør overføres fra justis- og til helsesektoren. Det som nå er vedtatt er at ansvaret for de som anholdes for bruk og besittelse skal overføres fra justis- og til helsesektoren.
Det følger altså ingen midler med og det er vanskelig å se at helsevesenet står klart til å overta dette ansvaret under gjeldende forhold. 

Siste dagen i oktober kom Høyesterett i Mexico fram til at kriminaliseringen av cannabis strider mot grunnloven og menneskerettighetene. I Sør-Afrika kom man til det samme i september. Av Thomas Kjøsnes, Foreningen for human narkotikapolitikk. Les artikkelen her.

Bør det opprettes værested for rusmiljøet eller bør jagingen fortsette? Asbjørn&Mo inviterer til samtale med Frode Woldsund i Frelsesarmeen og Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk. Se opptak fra samtalen her.

crossmenu