Medlemskap

Innlegg på nyemeninger.no:

Bør kunne få heroin i fengsel

De fleste som får alvorlige rusproblemer har opplevd overgrep eller andre tilsvarende belastninger i livet. Å kriminalisere deres forsøk på å leve med sine utfordringer, tilsvarer at myndighetene utsetter dem for nye overgrep.

Bent Høie begrunner den pågående rusreformen med at han som helseminister ikke kan leve med at rusavhengige i snitt lever 20 år kortere enn resten av befolkningen.

På den bakgrunn endrer regjeringen myndighetenes reaksjoner mot personer som tas for bruk og besittelse av narkotika. Fra straff til hjelp, behandling og oppfølging. Reformen åpner også for å lempe på rigiditeten i de helsetiltakene som tidligere ble kjempet fram, til tross for den overordnede straffepolitikken.

I regjeringserklæringen står det at både medikamentutvalget og valgfriheten skal økes i legemiddelassistert rehabilitering. Om et års tid opprettes dessuten klinikker for utdeling av heroin i Oslo og Bergen. Dette skjer i en erkjennelse av at metadon og buprenorfin ikke er tilstrekkelig substitusjonsbehandling for alle heroinavhengige.

Debatten om rusreformen dreier iblant lenger enn dit vi egentlig har kommet. Særlig når det hevdes at stoffbrukere ikke lenger settes i fengsel for bruk og besittelse av narkotika. En kan riktignok være heldig og slippe unna med bot ved pågripelse for en enkelt brukerdose, men ved besittelse av flere brukerdoser, da blir det soning.

Siden tilgjengeligheten til heroin varierer i både tid og sted, er dette sammenlignbart med å sette en alkoholavhengig i fengsel for ikke å reise på flere daglige turer til polutsalget. 

Ifølge Senter for rus- og avhengighetsforskning er halvparten av de innsatte siktet eller domfelt for rusrelatert kriminalitet. Totalt har 65 prosent av de innsatte erfaring med bruk av illegale stoffer. Halvparten var ruspåvirket da de begikk lovbruddet de soner for og halvparten oppgir å ha brukt narkotika daglig i halvåret før de ble satt inn. 

Risikoen for overdosedød er 16 ganger høyere for en heroinavhengig ved løslatelse, enn ellers. I fengslene er det opprettet rusmestringsenheter for behandling og man kan få utdelt metadon eller buprenorfin.

Heroin har en annen terapeutisk effekt enn de andre medikamentene, og for noen gir det betydelig færre bivirkninger og bedre lindring av tilstanden. Dermed kan heroinbehandling bidra til å oppnå en sinnstilstand som gjør det lettere å bearbeide utfordringer.

Blant de hyppigste bivirkningene man kan få av buprenorfin, er angst, depresjon, nervøsitet, mareritt, unormale tanker og suicidalitet. Dette er tilstander som de avhengige normalt forsøker å selvmedisinere. Heroinbehandling er ikke ment som livslang behandling, men som en nyttig tilnærming for noen av de avhengige i en særlig periode. I Danmark er de fleste i heroinbehandling i ett år, før de går over til annen behandling. 

Fengslene har en kjent utfordring med lekkasje av LAR-medisiner. De ordinære substitusjonspreparatene skal tas oralt og kan dermed lettere snikes unna. De er ofte attraktive å bytte ut med andre rusmidler. Dette er en utfordring som bekjempes godt med injiserbar heroin, under oppsyn. 

På heroinklinikker må man ha et strengt regime for oppbevaring av medisinen, noe som er svært kostbart. I fengslene er dette allerede på plass. På heroinklinikker må pasientene komme to ganger hver dag. I fengslene er de der allerede.

Rett før påske ringte en fortvilet mann. Han har blitt tatt for besittelse av to og et halvt gram heroin, Nok til tre dagers bruk for han. Han må inn til soning. Han pleier å tigge eller selge gatemagasiner i Oslo og er ikke tatt for noe som helst annet enn besittelse av litt heroin. Han har inntatt heroin daglig i ti år og har i årevis kjempet sammen med oss i Foreningen for human narkotikapolitikk, for utvidelse av substitusjonstilbudet.

Han frykter at han er så avhengig av heroin at han egentlig bør erklæres soningsudyktig. Derfor har han gjemt seg for politiet siden august i fjor. Frykten for å bli satt inn, har gjort at han har påført seg en fengselsaktig isolasjon i åtte måneder. Han er blant flere som det hadde vært riktig å tilby heroinassistert behandling i fengsel.

I fengslenes rutinepregede ro og forutsigbarhet, er situasjonen særlig god nyttiggjøre seg behandlingen og for å gradvis overføres til ordinær rusbehandling. Det være seg medisinsk eller kun terapeutisk.

Det er i utakt med nåtidens forståelse om rusproblematikk å utsette mennesker i hans situasjon, for det som han utsettes for. Rett behandling i fengsel kan medvirke til at flere kan komme velfungerende og trygge ut etter endt soning.

Det er mennesker i hans situasjon rusreformen først og fremst var ment for, og som vi med nåtidens briller bør kunne se at snarere fortjener å få det bedre i livet. 

Arild Knutsen, leder i 

Foreningen for human narkotikapolitikk

Debattinnlegg i Aftenposten 10. april:
Ulovlig hasj er sykdomsfremkallende

Av Arild Knutsen og Thomas Kjøsnes, Foreningen for Human Narkotikapolitikk

Spanske forskere har nylig vist at hasj solgt på det illegale markedet i Madrid inneholder store mengder avføring. I en slik grad at kreftpasienter med redusert immunforsvar, som bruker cannabis mot bivirkninger av cellegift, risikerer alvorlige tilleggssykdommer. Forbudsentusiaster fremhever dette som bekreftelse på at cannabis er farlig. I realiteten er det en konsekvens av politikken de støtter.

Det siste århundret har de fleste ansett det som utenkelig og uholdbart at alkoholmarkedet skulle preges av vilkårlig styrkegrad, sykdomsfremkallende stoffer og overhengende fare for metanolforgiftning. Dette er fremdeles realiteten med cannabis. Brukerne vet sjelden om styrken er 1% eller 20% THC. Varene kan være tilsatt syntetiske stoffer, eller være blandet ut med urenheter for å øke vekten.

Nesten 90% av hasjen i Madrid er så full av avføring og sykdomsfremkallende sopp at den er direkte farlig å innta. Hasj som smugles til Norge kommer fra de samme stedene. Aftenposten har tidligere rapportert om at 60% av alle 30-åringer i Oslo har brukt cannabis. Omfanget av bruken viser forbudets ineffektivitet og hvor mange som utsettes for unødvendig helserisiko.

Norge bør ta ansvar for å trygge flere av sine borgere. Det er ingen grunn til å glede seg over neglisjeringen av helsen til de som bruker cannabis.

Foreningen for human narkotikapolitikk var igjen representert på FN's Narkotikakommisjon (CND) 62. session i Wien i 18 - 22 Mars 2019 (ved John Melhus). Dette var andre året på rad.

På det norske rusfeltet er det to organisasjoner (12 organisasjoner i Norge til sammen) som har status som ECOSOC (United Nations Economic and Social Council) Special Consultative Status. Det er FORUT og FHN.

Statusen betyr at vi kan bidra med forslag, kunnskap og kompetanse til FN organisasjonene, delta på møter og konferanser samt gi innspill til FN’s Narkotikakommisjon og UNODC (United Nations Office on Drugs and Crime)

FHN er også medlem i Vienna NGO Committee on Drugs (VNGOC), som kobler det sivile samfunn med FN (UNODC og CND), organiserer samtaler og fungerer som en støtteorganisasjon for NGO’ene (Non Governmental Organisations) tilknyttet FN.

I år var FHN med på å stemme inn et nytt styre.

Fra Norge er organisasjoner som IOGT i Norge, Actis - Rusfeltets Samarbeidsorgan og FORUT også medlemmer i Vienna NGO Committee on Drugs. De var representert av henholdsvis Nils Johan Svalastog Garnes, Stig Erik Sørheim og Dag Endal.

Det er viktig at det sivile samfunn består av organisasjoner med et variert syn på internasjonal ruspolitikk - inkludert brukerorganisasjoner. Det går sakte, men det virker nå, som om brukere og brukerorganisasjoner får en stadig større rolle, også her. Vi har kommet et godt stykke siden vårt opprop i 2016 (https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/o0mX7/carl-i-hagen-trine-skei-grande-og-andre-underskriver-rus-opprop-fra-brukerorganisasjoner-intet-om-oss-uten-oss ), men det er fremdeles en lang vei å gå.

I år organiserte Vienna NGO Committee on Drugs et møte mellom det sivile Samfunn og Yury Fedotov, lederen av UNODC - United Nations Office on Drugs and Crime   (http://cndblog.org/2019/03/informal-dialogue-with-the-unodc-executive-director/)

Der understreket Fedotov verdien av at en bred representasjon fra sivilt samfunn er med  i utviklingen av fremtidens narkotikapolitikk:

“Oversimplification of different views is never helpful. It doesn’t conduce to effective solutions. We need to listen to all views to expand common ground. We should not consider people with different views as enemies. That’s the value of finding consensus, which is what member states do here in Vienna. I hope it will continue to be guiding principle of our work in Vienna. Over-politicization is another obstacle to achieve solutions, and should be avoided. The balanced approach must be based on science, evidence, in line with international commitment. Partnerships are essential on this and we count on civil society for their important, invaluable contribution.”

En av de mest oppsiktsvekkende og gledelige nyhetene når det gjelder internasjonal ruspolitikk, skjedde like før CND i Wien, som skulle se gjennom FNs 10-årige globale narkotikastrategi og planlegge for de neste. Da vedtok FNs råd av eksekutivdirektører for koordinering (CEB*) som representerer 31 FN-organer, en felles holdning til narkotikapolitikken som støtter dekriminalisering av besittelse og bruk.

(Analyse Transform: https://transformdrugs.org/un-chief-executives-endorse-decriminalisation/)

Stillingserklæringen fra FNs sjefstyre, med FNs generalsekretærs representant og representasjon av 31 FN-organer, har gitt sterk og enstemmig støtte til avkriminalisering av besittelse og bruk av narkotika. I uttalelsen oppfordres medlemslandene til å "fremme alternativer til overbevisning og straff i passende tilfeller, herunder avkriminalisering av narkotikabesittelse til personlig bruk" Helt spesielt var det også at UNODC stiller seg bak dette, noe de har unngått å gjøre i fortiden

Verdens Helseorganisasjons (WHO) endring i klassifisering av Cannabis og hvilken stilling UNODC skulle ta med dette, ble derimot utsatt til høsten.

Også før CND begynte, hadde International Drug Policy Consortium (IDPC) et orienteringsmøte. IDPC er en organisasjon med over 200 medlemsorganisasjoner i over hundre land. Her fikk deltagere på CND en innføring i FN systemet og om hvordan en kan involvere seg for å støtte sin sak. Forventningen til årets CND, samt tekstene av de nye resolusjonene ble grundig gjennomgått og analysert.

Bent Høie og Helse- og omsorgsdepartementet hadde i forkant av årets CND invitert Sivilt samfunn til dialogmøte den 8 Februar. Her holdt forskjellige bruker og interesseorganisasjoner innlegg om hva Norge bør fokusere på i internasjonal ruspolitikk.

Arild Knutsen holdt her et innlegg.

Et av høydepunktene under årets CND i Wien var den første FN resolusjonen mot Hepatitt blant brukere av rusmidler.

Resolusjonen ble introdusert av helseminister Bent Høie under den første delen av The Ministerial Segment og vedtatt med konsensus, etter forhandlinger.

ProLarNetts leder Ronny Bjørnestad var tilstede på et side event om resolusjonen og fortalte om hvordan Norge skal arbeide med å utrydde Hepatitt C. Bjørnestad vektla særlig viktigheten av å involvere brukere i prosessen. Mats Benestad og Anne Skjelmerud forhandlet resolusjonen som til slutt ble vedtatt.

Mats Benestad skriver på Twitter:

https://twitter.com/matsbenestad/status/1109403736991064064

approved by consensus the ?? sponsored resolution on preventing and treating viral hepatitis attributable to drug use. This is the 4th resolution focusing on health and drug use I’ve had the honor to negotiate with the extremely knowledgeable @ASkjelmerud @UNODC_HIV

Det var flere interessante side events under konferansen og mange tema som ble diskutert.

En av disse var “Global Developments and innovation on stimulant policy” : Hvordan utvikle fremtidens ruspolitikk når det gjelder stimulerende midler? Interessant forskning på forskjellige muligheter ble presentert av panelet bestående av Zara Snapp, Politioverbetjent Peter Muyshondt fra Belgia , Tania Ramirez, James Nicholls og Steve Rolles fra Transform.

Under dette møtet presenterte også Sara Snapp resultatet fra en ekspertgruppe som har forsket på og vurdert mulighetene for regulering av kokain.

Stimulerende midler og behovet for tilpassede helsetjenester ble også tatt opp på et annet side event “Comprehensive health services for people who use stimulant drugs” http://cndblog.org/2019/03/comprehensive-health-services-for-people-who-use-stimulant-drugs/

Et annet bemerkelsesverdig side event var Politi støtter ruspolitisk reform.

“Forbudspolitikken fungerer ikke - det er på tide å undersøke regulering” sier Durham police and crime commissioner Ron Hoggs, Politioverbetjent Peter Muyshondt fra Belgia, tidligere politibetjent Suzanne Sharkey. Og Neil Woods som også er leder for LEAPUK

Stigma ble også adressert på CND på forskjellige møter. Torbjørn Brekke fra Helse- og omsorgsdepartementet  holdt et fint innlegg om akkurat dette. https://www.facebook.com/speroforeningen/videos/427513141350833/ . Patrick Karlsen fra Spero Foreningen og Gord Gardner som representerte CapsaCanada, med flere, hadde en stand i FN bygget hvor alle som gikk forbi hadde anledning til å si noe om Stigma.

Bent Høie forteller også litt om stigma.og stigmatisering https://www.facebook.com/speroforeningen/videos/423769185024624/

CND er fullt av motsetninger og alle har her muligheten for å presentere sitt syn når det gjelder narkotikapolitikk. Rett overfor boden om Stigma sto Filippinene med sin stand.

By 2022 the Phillipines has achieved 100% drug-free communities sustained through the implementation of laws, regulations and policies and are conductive for peace and order” er Duterte’s sitat her. En føler et kaldt gufs fra fortiden når en leser slikt og det beviser bare hvor farlig det er å bruke begrep som “narkotikafritt samfunn”. (Note to Norsk narkotikapolitiforening (NNPF): På tide å endre ordvalg? https://www.nnpf.no/nnpf-mener.html) I følge kilder har over 27000 mennesker blitt drept og hundretusener fengslet i landets krig mot narkotika. FN’s høykommisjonær for menneskerettigheter har anbefalt at landet endrer på denne praksisen.

Dette gikk ikke ubemerket hen og et antall aktivister protesterte høylydt og sørget for en aldri så liten skandale. Protester er forbudt innen FN området og protestantene fikk en advarsel om at hvis skjer noe slikt igjen så blir de kastet ut.  

Det var en stor norsk delegasjon i år. Med helseminister Bent Høie i spissen, var også medlemmer av Rusreformutvalget Tore Sørensen, Alf Butenschøn Skre og Kenneth Arctander. Llederen for utvalget som skal utrede Heroinassistert Behandling i Norge, Thomas Clausen var også tilstede.

(Utenfor den Norske delegasjonen var også Ronny Rene Nielsen fra RIO, Lene Midtsundstad fra ProLarNett og Dagfinn Hessen Paust og Ina Roll Spinnangr fra FTR på plass i Wien)

Undertegnede var på CND for 2. gang. Det er en surrealistisk erfaring å være med på dette. Å følge med på eksempelvis Commission of the Whole (COW) diskutere ordlyd på resolusjoner - hvor de går gjennom hvert eneste ord i hver eneste setning og diskuterer i timesvis om enkle ord som for det ene landet er normalt, men for det andre landet blir betraktet som propaganda, er nesten uvirkelig. På den andre siden er dette ofte hvordan konflikter blir avverget og kriger unngått. Samtalen og diskusjonene mellom landene blir holdt på en høflig og rolig måte - selv om de er totalt uenige. De fleste av oss nok ville revet oss i håret av frustrasjon og blitt skikkelig forbanna.

Resolusjonene i CND blir vedtatt ved konsensus. Dette betyr at alle land må komme til en enighet. Hvilket innebærer mye kjøpslåing og kompromisser på “informals”-møtene, hvor landene som er uenige med hverandre møtes for samtaler og forhandling. Det er kun disse møtene som er stengt for offentligheten.

For meg, hvor både legale og illegale rusmidler har vært en langt over middels interesse i nesten 40 år, var det som å komme inn i narkotikabekjempernes høyborg til å begynne med.

Selv har jeg alltid ansett forbud og straff som grunnleggende feil og urettferdig. Men en merker at tidene begynner å endres; det sivile samfunn sammen med brukere og brukerorganisasjoner begynner å bli hørt og hvis man lytter godt, så hører man at de etablerte veggene begynner å slå sprekker. Det er ikke lenger et spørsmål om hvis, men heller et spørsmål om når veggene sprekker og huset må restaureres.

Selv de mest innbitte motstanderne av endring og reform begynner nå å formulere seg mildere og litt mer nyansert , en kan føle en liten porsjon tvil når de avviser rusreform som bare en trend*. Konvensjonen i seg selv kommer nok ikke til å falle i grus (med mindre mange land plutselig velger å stille seg utenfor) men måten å tolke konvensjonen vil kanskje endres, slik at hvert enkelt land kan innføre egne variasjoner av rusmiddelkontroll innen visse rammebetingelser.

Notat/ personlig mening:

Det er kanskje like greit at det opprettholdes et internasjonalt samarbeid når det gjelder rusmidler. Rusmidler har vært en handelsvare i tusener av år og kommer alltid til å forbli det, så lenge det finnes en etterspørsel. Det kan tenkes at det er nyttig at dette reguleres på samme måte som alle handelsvarer; med handelsavtaler, restriksjoner og andre kontrolltiltak slik at det svarte & illegale markedet reduseres. Etter å ha sett forhandlingene i FN kan det til og med tenkes at akkurat de kan spille en stor rolle i å regulere markedet.

Det behøver jo ikke engang være basert på forbud men heller på legal regulering og kontroll? Men akkurat den siste setningen kommer nok til å ta tid. Selv om legal regulering er den logiske konklusjonen når det gjelder spørsmålet om hvordan begrense skade og opprettholde kontroll, er ikke rusmiddelpolitikk basert på logikk,ikke enda.

crossmenu