Medlemskap

Rusfeltet.no 26. juni:

I dag har tusenvis av mennesker fra over 240 byer rundt om i verden stått sammen i solidaritet om den sjuende markeringen av “Support. Don’t Punish Global Day of Action”. Målet er å få en slutt på “krigen mot narkotika/ war on drugs”.

I Norge inviterte brukerorganisasjonene proLAR Nett og Foreningen for human narkotikapolitikk til markering av Verdens narkotikadag på Eidsvolls plass utenfor Stortinget.

De politikerne som stilte var leder av Oslo FrP Aina Stenersen, statssekretær Sveinung Rotevatn (V), byråd i Bergen i pappapermisjon Erlend Horn (V), bystyrerepresentant i Oslo Venstre Hallstein Bjercke, stortingsrepresentant Nicholas Wilkinson (SV) og Unge Venstre-leder Sondre Hansmark.

Les reportasjen her.

Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) og Thomas Kjøsnes (FHN)

14. juni 2019.

Les innlegget i Nettavisen her.

Det stemmer ikke det generalsekretær Pernille Huseby i Actis antyder, at Rusreformutvalget nylig arrangerte en konferanse for å diskutere hvorvidt ungdom som bruker narkotika, men ikke har et helseproblem, bør møtes med en form for reaksjon.

Det bygger på Actis sin egen oppfatning om at noen unge uansett må kunne utsettes for straffelignende tiltak fra myndighetene etter den kommende rusreformen.

Det er ytterst få ungdommer som har problemer med stoffer. Av de rusmidlene som er tilgjengelige i ungdomsmiljøene, er det alkoholen som gir skader og avhengighet. Cannabis er av en annen art; dersom bruken blir problematisk skjer det sjelden før i voksen alder. Dessuten er problemene som disse rusmidlene kan bidra til å skape, knapt sammenlignbare.

Alkohol er langt mer vanedannende. Langt flere blir avhengige av det. Det skader mye mer, svekker dømmekraften som få andre rusmidler og kan være dødelig i store mengder. Dessuten er alkohol medvirkende faktor til svært mange voldshandlinger og ulykker i vårt samfunn. Dersom straffelignende reaksjoner var nyttige, var det her de burde blitt satt inn. 

Rusreformutvalgets konferanse ble imidlertid holdt for å undersøke om avkriminalisering av bruk og besittelse av små mengder stoff kan føre til at flere unge får rusproblemer. Svaret forskerne ga var i all hovedsak at det er liten eller ingen sammenheng mellom streng og liberal lovgivning og forskjeller i bruk. Det er helt andre faktorer i samfunnet som påvirker utbredelsen.

Pernille Huseby uttrykker likevel bekymring for at trenden med relativt få unge brukere i Norge er i ferd med å snu fordi de unge ikke lenger får svekket status av narkotikabruk.

Holdningen er skuffende. De færreste som bruker rusmidler får problemer, og den lille prosentandelen som får problemer, har oftest bakenforliggende årsaker til at problemene oppstår. Ofte så sterke bakenforliggende årsaker at vi ville sett store vansker i deres livsutfoldelse uavhengig av rusmiddelbruken. Blant de vanligste problemene deres, er ensomhet og utenforskap. 

Når Huseby da uttrykker bekymring for at brukere av rusmidler ikke lenger synker i sosial status, ser vi det som et ønske om å opprettholde det stigmaet rusmiddelbrukere har blitt utsatt for i flere tiår, som nå endelig flere tar avstand fra, og som bringer oss inn i den kommende rusreformen.

Om det er noe som påvirker unges oppmerksomhet, initiativ og hukommelse og øker risikoen for psykose og schizofreni, så er det nettopp det å bli skjøvet utenfor. 

Behovet for fellesskap er så sterkt at utenforskap er ødeleggende for den psykiske helsen. Forbudet er dessuten en årsak til at innholds-stoffene i dagens cannabis kan forverre eventuelle psykiske problemer. Lovlig cannabis kan reguleres av myndighetene, til å inneholde en sammensetning av virkestoffene CBD og THC, som gjør at bruk av cannabis ikke er særlig farlig for den psykiske helsen.

Husebys advarsler mot cannabis, er som å advare alle mot alkohol fordi man har sett konsekvensene av at folk har styrtet i seg illegal sprit fra gatemarkedet. Vi ser liten grunn til å advare i debattartikler mot manglende oppfølging av unge som følge av rusreformen og avkriminaliseringen. Det mindretallet som får et problem med cannabis kan hjelpes med tilbud som er frivillig å ta imot.

Uniformerte knyttnever skal etter rusreformen erstattes med åpne, hjelpende hender. Fordommene skal skyves til side og kunnskapen kommer inn. Frykten for å bli tatt og straffet for rusmiddelbruk, uavhengig av om man har problemer, har lenge ført til at unge sjelden søker bistand i tide. Alle som kjenner til noen med rusproblemer vet at desto lenger tid det tar før man får hjelp, desto vanskeligere blir det å reparere. 

I sin rapport fra mars i år har FNs AIDS-program tre mål for ruspolitikken: 

Actis har tatt skritt i riktig retning den senere tid, men må innse at vi verken har behov for å stigmatisere eller tvinge brukere i forebyggingens navn.

Les innlegget i Nettavisen her og se spørreundersøkelse nedenfor.

Global Commission on Drug Policy (GCDP) lanserte rapporten «Narkotikapolitikk og frihetsberøvelse» på et seminar i Stockholm torsdag 13. juni.

Rapporten tar for seg hvordan den feilslåtte forbudspolitikken og kriminaliseringen skaper overfylte fengsler, brudd på menneskerettigheter og mangel på skadereduserende tiltak, smittevern og andre helsetjenester for stoffbrukere.

Det var Ruth Dreyfuss (leder) og Pavel Bèm som lanserte rapporten på vegne av narkotikakommisjonen. Dreyfuss er tidligere president i Sveits og Bèm er tidligere ordfører i Praha.

GCDP er i Norge særlig kjent for de nå avdøde medlemmene Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan.

I panelet deltok også:

Ted Goldberg, forfatter og professor ved Universitetet i Stockholm.

Thòrildur Sunna Ævarsdòttir, stortingsrepresentant på Island.

Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Narkotikakommisjonen ønsker med sin rapport å belyse hvor galt det er å fengsle mennesker for handlinger de begår mot seg selv, men som ikke skader andre. I rapporten påpeker de at straff er en gal og uheldig respons på bruk og besittelse av rusmidler, særlig fordi denne politikken ikke tar hensyn til de sosiale og psykologisk grunnleggende årsakene til rusmiddelbruken.

Videre viser rapporten til at fengslingen av rusmiddelbrukere er det tydeligste tegn på det gale med forbudspolitikken. I fengselsbefolkningen er bruken av illegale stoffer mer utbredt enn i befolkningen ellers. For mange er det lettere å få tak i stoff i fengsel enn utenfor, og når det er så mye stoffer i fengslene så illustrerer det hvor tafatt og inhumant det er å forsøke å begrense utbredelsen av stoffer i samfunnet med straffetiltak.

Det som derimot er mindre tilgjengelig i fengslene enn utenfor er tilgang på rent brukerutstyr, substitusjonsbehandling, andre helsetjenester og helsefremmende forhold.

I tillegg er overdosefaren særlig høy ved løslatelse.

I dag sitter mer enn 10 millioner mennesker i fengsel. Hver femte av disse sitter for narkotikarelaterte forbrytelser og av disse igjen sitter 83 prosent for besittelse av stoff til eget bruk.

Les rapporten her.

Professor Ted Goldberg fortalte om narkotikapolitikkens historie i Sverige og i FN siden 1998. Han tviler på at Sverige kommer til å bevege seg i riktig retning. I Sverige brukes det aller meste av pengene til landets narkotikastrategi til kriminalisering. En svært liten andel går til helsetiltak og skadereduksjon.

Det var ikke før i 2016 at de åpnet for skadereduksjon og smittevern. Det var da folkehelseminister Gabriel Wikström fortvilende utbrøt at «Sverige har malt seg inn i et hjørne og blir oppfattet som ekstremister.» Etter en lovendring får ikke lenger lokalpolitikere legge inn veto mot sprøyteutdeling. Likevel har de kun slike lavterskeltiltak i en tredjedel av sine fylker.

Et godt eksempel på stagnasjonen i Sverige kom tre dager før dette seminaret. Ruth Dreyfuss skulle tildeles Stockholmsprisen i kriminologi, med begrunnelse i at hun som president i Sveits innførte en ny narkotikapolitikk som mer enn halverte antallet dødsfall. Med særlig henblikk på heroinassistert behandling. Hun fikk prisen for sitt mot til å stå i stormen som forslaget om heroinutdeling skapte.

Stockholmsprisen i kriminologi pleier å ha kongelig tilstedeværelse og siden den er innstiftet med Justisdepartementet, er justisministeren ansett som dens høye beskytter.

Men siden prisen gikk til Ruth Dreyfuss som er for avkriminalisering av bruk og besittelse av illegale stoffer, og som fikk innført heroinbehandling i Sveits, så endte det med at verken dronningen eller justisminister Morgan Johansson stilte opp under prisutdelingen.

Dette ble lagt særlig merke til grunnet statusen Dreyfuss har, som tidligere nasjonalt overhode. Det blir ansett som særlig udiplomatisk og som et sterkt tegn på hvor langt Sverige har igjen før de får en mer human narkotikapolitikk.

Thòrildur Sunna Ævarsdòttir, som er stortingsrepresentant på Island, fortalte om en stadig økende stemning på Island for å overføre ansvaret for narkotikaproblematikken fra justisvesenet og til helsesektoren.

Skadereduksjonsapparatet har blomstret i det siste. Og mange var overrasket da det hadde blitt flertall for å opprette et brukerrom. Men for å opprette brukerrom må man ha en brukerromsforskrift. Da det ble nedsatt en komité for å se på hvordan en slik forskrift kan se ut, var overraskelsen desto større da de leverte sin innstilling. De foreslår avkriminalisering av bruk og besittelse, istedenfor en særskilt forskrift for brukerrommet.

Nå ser det ut til å være flertall for forslaget og Ævarsdòttir mener et vedtak om avkriminalisering på Island kan komme allerede til høsten.

Arild Knutsen i FHN fortalte historien om opprettelsen av lavterskeltiltak på åttitallet, hvordan substitusjonsbehandlingen begynte på nittitallet og om sprøyterommet som kom i 2005.

Han illustrerte at kunnskapen bak disse endringene kom fra de som har erfaring med stoffbruk. Vanskeligstilte stoffbrukere demonstrerte blant annet utenfor helsedepartementet for metadonbehandling flere år før første forsøk med metadon kom.

Etter at sprøyterommet ble opprettet intensiverte politiaksjonene mot rusmiljøene, og det kom årlige forslag om å legge ned sprøyterommet og redusere medisintilbudet. I 2008 gikk Foreningen for human narkotikapolitikk, gatemagasinet Erlik Oslo og flere fra de åpne rusmiljøene i protestmarkering opp Karl Johan og til Stortinget. De ble sluppet inn på Stortinget og den nasjonale debatten tiltok. (Dette ble til en årlig tradisjon: Stoffbrukerdagen).

Daværende helseminister Bjarne Haakon Hanssen ble to uker Stortingsaksjonen bedt om å lese et Dagbladet-intervju av en særlig vanskeligstilt mann med stoffproblemer, som hadde vært blant de som hadde gått inn på Stortinget. Han dro ikke nytte av de eksisterende tilbud.

Da Dagbladets reporter spurte hva Hanssen kunne gjøre for han, var svaret at regjeringen ville se gjennom narkotikapolitikken på nytt og vurdere forsøk med heroinbehandling.

Året etter ble Stoltenbergutvalget nedsatt, ledet av Thorvald Stoltenberg. Knutsen fortalte så om arbeidet for videreutvikling av helseinnsatsen i Norge. Det var Foreningen for human narkotikapolitikk som foreslo utdeling av nalokson motgift, som foreslo en kampanje for å inspirere brukere til å gå fra sprøyter til røyking (Switch) og som arrangerte Verdens overdosedag for første gang i Norge.

I dag er dette sentrale elementer i den nasjonale overdosestrategien, vedtatt av Stortinget. Både arrangementet og tiltakene har nå blitt spredt til nær 35 kommuner. Og helseminister Bent Høie har fulgt opp og promotert dette siden han ble statsråd.

I 2016 gikk brukerorganisasjonene sammen og skrev en kronikk med oppfordring til avkriminalisering av bruk og besittelse. Like etter kom et positivt svar fra helseminister Bent Høie.

Høsten 2017 ble forslaget om avkriminalisering vedtatt av Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, på bakgrunn av en flertallsinnstilling. Og tidlig 2018 ble det et punkt på regjeringserklæringen.

Et rusreformutvalg ble nedsatt og skal levere sin innstilling innen slutten av 2019. Videre har sprøyterommet blitt et brukerrom, substitusjonsbehandlingen skal forbedres og det skal forsøkes med heroinassistert behandling.

20. januar skal Ronny Bjørnestad i proLAR Nett og Arild Knutsen i FHN delta når Helseminister Bent Høie får overrukket rapport om utredning av heroinassistert behandling fra Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF).

Mange land har noe å lære av Norges myndigheter, som involverer det sivile samfunn generelt og brukerstemmen spesielt.

crossmenu