Rusreform: Å sanksjonere ulovlig ungdomsrus er et villspor

Annette Svae i Foreningen for human narkotikapolitikk Vestland. Foto: Privat

Hordaland Folkeblad 07. mai 2020: Å sanksjonere ulovlig ungdomsrus er et villspor, av Annette Svae i FHN Vestland.

Rusreform:

Politimester i Vest politidistrikt Kaare Songstad skriver at politiet ikke ønsker å straffe ungdom som bruker ulovlige rusmidler, men vil likevel ha sanksjonsmuligheter om de nekter å motta hjelp. Tilnærmingen innebærer fortsatt bruk av faglig omstridte metoder som slår usosialt ned, hvor hjelpen ikke nødvendigvis når frem til de som trenger det mest.

Songstad anbefaler Tidlig ute, Bergen kommunes alternativ til straff. Etter politiavdekking av ruspåvirkning eller innehav til eget bruk får ungdommen et tvungent valg; ruskontrakt med rustester eller bot og prikk på rullebladet. Kontraktsbrudd fører tilbake til straffesporet. Om Rusreformutvalgets forslag vedtas utløper denne type reaksjon dersom ungdommen bare har begått avkriminaliserte og derved ikke lenger straffbare, handlinger.

Straff er samfunnets sterkeste virkemiddel for å motvirke uønskede handlinger. Straff eller straffelignende sanksjoner må derfor ha en solid begrunnelse. KorRus Oslo rapporterer at tvungne ruskontrakter er faglig omstridte. Det mangler evidens for at de virker etter hensikten og kontraktene iverksettes av og til i uegnede lokaler av for dårlig kvalifisert personale. Utvalget påpeker at tvungen rustesting ikke er forholdsmessig, overtredelsen tatt i betraktning. Det er en alvorlig og krenkende inngripen i personsfæren når den unge må urinere foran fremmede.

Utekontakten i Bergen iverksetter kontraktene på bestilling fra politiet. Utekontakt og kriminolog Mariell Berg Huse skriver på Forebygging.no at tilliten fra ungdomsmiljøene undergraves når utekontakter tillegges roller som kontrollør og straffegjennomfører. Manglende frivillighet kan føre til varig mistillit overfor involverte foreldre, myndighetene og hjelpeapparatet.

Marginalisert ungdom kan ende i ytterligere utenforskap når rusbruken er kriminalisert. Rusforsker Willy Pedersen har vist at tenåringer fra lav sosial klasse har mer med politiet å gjøre enn høyklasse-ungdom tross at de bruker mindre. Utvalget vektlegger at straff er et tilsiktet onde som medfører stigma, mens en fersk tvillingstudie (Motz m.fl.) har påvist at kontakt med rettssystemet i ung alder fremmer utvikling av en kriminell løpebane.

Når lovbrudd er verktøyet for å påvise et hjelpebehov, vil knappe hjelpetilbud bli belastet med ressurssterke rekreasjonsbrukere. Reformutvalget viser til at de fleste ungdommer avslutter ulovlig ruseksperimentering på egen hånd. Å påtvinge disse hjelp går på bekostning av marginaliserte, eller ungdom i ferd med å utvikle alkoholrelaterte- eller andre problemer.

Utvalget foreslår at unge som pågripes for ulovlig, men avkriminalisert rusmiddelbruk plikter å møte sammen med sine pårørende i en kommunal rådgivingsenhet. De anbefaler å la være å sanksjonere unge som ikke samtykker til videre hjelp. Forslaget er et skritt i retning av avstigmatiserende likebehandling med ungdom som eksperimenterer med alkohol.

Vi har allmenngyldige lover og helse- og sosialfaglige instanser egnet til å huke tak i enhver ungdom som ikke selv forstår eget hjelpebehov. Vi trenger å forbedre og styrke disse institusjonene, heller enn fortsatt satsing på kostbare særordninger rettet mot ungdom som ikke nødvendigvis trenger hjelp, men som er tatt for ulovlig rusmiddelbruk. Politiet har en rolle i ungdomsmiljøer med å forhindre utagering, vold og kriminalitet som er til skade for andre. De trenger ikke sanksjonsmuligheter for å melde berettiget bekymring videre til de rette instanser.

Les innlegget i Hordaland Folkeblad her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *