Stille stemmers utrop

Intervju med Arild Knutsen om rus-krisen i Oslo sentrum.

Magasinet KOTE 22. november 2020: Stille stemmers utrop, skrevet av Mikael Oscar Johansen.

Intervjuer: Mikael Oscar Johansen – tekst av redaksjonen

Uteseksjon i Oslo kommune har registrert et økende antall rusmisbrukere i hovedstaden fra 2014, som nå tilsier at rusmiljøet er det største åpne rusmiljøet i Europa. Arild Knutsen, leder for FHN [Foreningen for en mer human narkotikapolitikk], stiller til intervju om egne erfaringer, ruspolitikk og tilstanden i det åpne rusmiljøet.

20.08.20
FHN – Torggata 9a
kl 18:05

[Mikael]: Kan du fortelle litt om oppveksten på Stovner?

På den tiden var Stovner et sosialt eksperiment. 2 år før jeg kom dit som liten gutt, var det bare et bondeland. Da jeg ble tenåring bodde det like mange der som i Rogaland. Stovner ble raskt hengt ut som et problemområde.

Det var vel særlig en episode som ble definerende. Det var en jentegjeng som skulle sparke en gravid jentes mage, fordi hun hadde tystet om et bilinnbrudd. Jeg prøvde bare å redde jenta – jeg gikk bort for å true lederen, også ble det til et alvorlig knivstikk.

Da jeg var 14 år og 4 dager våknet jeg opp som en helt vanlig gutt i Oslo. Den samme kvelden lå jeg på en glattcelle på Grønland, så ned på hånden min og lurte på om det var en «morderhånd». Det var aldri meningen å begå en så grufull handling. I ettertid fikk jeg vite at hun hadde overlevd.

[Mikael]: Hva skjedde så? Det må ha vært vanskelig å prosessere hendelsen.

Ja, det var det jo. Hvordan skal man hjelpe en som har vært i en sånn situasjon, og ikke vet om man skal føle skyld, anger, skam eller ingen av delene.

Etterpå kom jeg inn i et guttemiljø som sniffet sykkellim. De snakket varmt om hvor gøy det var å putte sykkellim i plastposer, puste inn og se rosa elefanter. Det var en hype på en uke for dem, men for meg … i det jeg pusta inn den gassen fikk jeg mitt første friminutt fra det mentale helvete som jeg hadde levd i siden den dagen. Du kan kanskje se for deg hvor disponert jeg var for å gjøre det igjen. Tilslutt gjorde jeg det hver eneste dag og har i de fleste årene av mitt liv rust meg siden.

[Mikael]: Hva slags erfaringer fikk du med politiet på Stovner av dette?

Saken førte bare til at jeg fikk en betinget fengselsstraff, også var ikke jeg interessant for politiet lenger. Men jeg fortsatte med sniffing, som er lovlig, men det holdt på å ta livet av meg. Etterhvert kom jeg borti cannabis, som er langt mer harmløst, men da ble jeg på fornavn med politiet. Jeg ble ropt etter, mens naboer, venner og foreldre så at de var på fornavn med meg. Det førte til at lokalsamfunnet fulgte opp med samme handlingsmønster. Straff er å skyve mennesker ut av samfunnet. Sanksjoner på skolen, nektet adgang på kjøpesenteret og borettslag. Fedre var ute etter å banke meg opp.

Når man føler et sånt utenforskap, blir det sosiale livet man har knyttet til hasjbruken veldig sterkt. Jeg var misforstått som en selvforskyldt og kriminell narkoman. Det var jo ikke det, jeg hadde bare fryktelig vonde problemer. Jeg visste ikke om en annen måte å døyve smertene på enn med rusmidler.

[Mikael]: Tror du mange i rusmiljøet i dag deler like erfaringer med eksludering?

Det er veldig mange typer rusmiljø. Jeg ble kasta ut hjemmefra, da jeg debuterte med tyngre stoffer. Jeg ble en sprøytenarkoman på Karl Johan, syk og døden nær. Det var noe annet enn den utstøtingen i lokalsamfunnet. Jeg mener jeg har fått kjenne på kroppen hvordan det var å være jøde i Berlin i 1936. Jeg hadde null verdi for menneskene som gikk forbi.

En fremtidig rusreform

[Mikael]: Helseminister Bent Høie har beskrevet rusreformen som et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk. Kan du fortelle litt om forløpet til skiftet?

Rundt årtusenskiftet åpnet Norge opp for skadereduksjon og substitusjonsbehandling. Fram til da var all såkalt rusomsorg å institusjonalisere stoffbrukere.

Med HIV epidemien kom kunnskapsbasert tilnærming. Det gikk fra “Just say no”, til “Just say know”. Svaret var å bistå folk mens de er aktive bruker, og redusere skade i pågående narkotikabruk.

Det var, og forblir, til enhver tid titusener som bruker ulovlige stoffer, og veldig mange med sprøyter. Det krever at man deler ut rene sprøyter for å unngå utbrudd av hepatitt C og HIV. I dag deles buprenorfin og metadon gratis ut til nesten 8000 mennesker i Norge. Med substitusjonsbehandling for heroin har overdosetallene gått ned fra 400 til 250 personer, så du kan si at det redder 100 til 150 liv i året.

[Mikael]: Hva med FHN sin rolle i skiftet?

Vi har fokusert på overdoseproblematikk siden starten. Vi sto fra 2009 hver eneste måned utenfor Stortinget og hadde minneseremoni for overdoseofre. I 2013 arrangerte vi verdens overdosedag, som i 2014 ble tatt over av helsedirektoratet, og innført som et viktig ledd i Stortingets nasjonale overdosestrategi. En strategi som innebærer utdeling av nalokson, heroin motgift og Switch-kampanjen. Alt dette etter våre forslag.

I 2016 hadde vi underskriftskampanjen “Intet om oss uten oss” i VG, i samarbeid med de andre hjelpe- og brukerorganisasjonene, hvor vi krevde å bli hørt i FN. Bent Høie viser til dette som den begivenheten som fikk han til å endre mening om rusfeltet: “Når alle brukerorganisasjonene er enig om at vi ikke skal straffe folk på bruk og besittelse, så kan ikke jeg lenger stå for det”.

[Mikael]: Hva slags mangler kan du trekke frem fra innholdet i rusreformen?

Det er et ønske om sanksjoner – at man som stoffbruker blir tvunget til å ta imot hjelp, ved å avskrekke med sivilrettslige bøter. Det er ikke riktig. Kriminalisering og avkriminalisering gjør ingenting med markedet. Legalisering vil gjøre stoffene mye mindre skadelige. Ulovlige rusmidler, slik de er i dag, er skrekk varianter, som er laga for mest mulig profitt med null hensyn til kundegruppen.

Rusreformen er et godt skritt i riktig retning, men det er krefter som ønsker å opprettholde kriminalisering av unge som ikke lider av psykiske helseproblemer eller rusavhengighet. Situasjonen på Grønland er nøyaktig det samme som jeg vokst opp i. Det var ran på T-banen, mye voldshandlinger, og salg av ulovlige stoffer Politiet har en uheldig konfliktøkende tilnærming til dette ungdomsmiljøet; de behandler denne ungdommen som uønskde individer, istedenfor å prøve å forstå dem.

Les hele artikkelen her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *