Banebrytende utvikling hos FNs narkotikakommisjon (CND)

Årets CND (UN Commission on Narcotic Drugs) ble historisk.
Det skjedde banebrytende endringer på høyeste nivå, som kommer til å få vidtrekkende konsekvenser for internasjonal ruspolitikk.

Skadereduksjon. Altså tiltak som forebygger og reduserer skade ved bruk av ulovlige rusmidler, uten at rusmiddelbruken må avsluttes, står nå endelig i sentrum.

I tillegg er FNs narkotikakommisjon endelig befridd fra lenkene av konsensus.

Det som skjer på CND er veldig fjernt fra folks hverdag og de ruspolitiske diskusjoner som pågår i hvert enkelt land. Samtidig har det sterk påvirkning på diskusjonene og på livene til millioner av mennesker.

Her er en forklaring på hva som skjedde i år. Og hva det med FNs narkotikakommisjons resolusjoner og viktigheten av konsensus innebærer.

The Vienna Spirit

I nesten 70 år har medlemslandene i FNs narkotikakommisjon møttes årlig i Wien og klart å komme til enighet om resolusjoner, etter dager med forhandlinger. Hver gang har forhandlingene endt opp med å vedta resolusjoner uten avstemning.

Det har i alle disse årene vært ansett som avgjørende viktig at landene kan oppnå konsensus om hvordan de samlet skal kunne takle de enorme og kompliserte utfordringene i verden med ulovlige markeder for rusmidler.

I en felles innsats mot organisert kriminalitet og mot produksjon, distribusjon og bruk av rusmidler, grunnlagt på FNs narkotikakonvensjoner og de resolusjonene som FNs narkotikakommisjon har kommet sammen om.

Å vedta et utkast til resolusjon uten avstemning, er den grunnleggende definisjonen på hva konsensus betyr. Hvis bare ett land ber om avstemning, er konsensus ikke oppnådd.

Å oppnå konsensus har vært ansett som så viktig at hvis noen land har hatt et utkast til en resolusjon, men underveis sett at det ikke vil bli mulig å oppnå konsensus om den, så har de trukket forslaget til resolusjon for å bevare “The Vienna Spirit”. 

I FNs narkotikakommisjon kalles holdningen til konsensus for nettopp “The Vienna Spirit”. 

Resolusjon: Skriftlig vedtak, beslutning eller uttalelse

Resolusjoner er ikke juridisk bindende, men innebærer en veldig sterk påvirkning på landenes myndigheter om å implementere anbefalingene og prioriteringene som er uttrykt i dem.

Fram til nylig har The Vienna Spirit medført at hvert enkelt land har hatt en slags vetorett. Behovet for konsensus har blitt brukt av visse land til å blokkere progressiv endring i språk og virkemidler. Og dette har medvirket til at den internasjonale narkotikakontrollsystemet har vært svært fastlåst.

Som eksempel kan det nevnes at behovet for å oppnå konsensus medførte at FNs generalforsamling gikk inn for å jobbe for en verden fri for narkotika så sent som i 1998, selv om mange land egentlig for lengst hadde forstått at dette var en meningsløs utopi. Dette illustrerer skyggesiden av The Vienna Spirit, som egentlig har fungert som en ganske så fake spirit.

I år fikk for første gang ikke medlemslandene til å oppnå konsensus.

To av årets fire resolusjoner måtte stemmes over og Russland og Kina stemte imot USAs forslag til en resolusjon om å gjøre noe med overdoseepidemien.

(USAs forslag til resolusjon ble foreslått med støtte av Chile, Tyskland, England, Australia, Belgia, Canada, Colombia, Tsjekkia, Danmark, Ghana, Guatemala, Honduras, New Zealand, Norge, Peru, Polen og Portugal)

Grunnen til det, var at denne resolusjonen inneholdt begrepet “harm reduction”, et begrep USA tidligere ikke har villet godta.

Utkastet til denne resolusjonen skapte først en del protester og førte til både formelle forhandlinger mellom medlemslandene og uformelle forhandlinger mellom noen av dem. Forhandlingene pågikk i over 200 timer. Begrepet skadereduksjon var først nevnt syv steder og ble underveis luket ut av teksten flere steder, men til slutt sto det igjen ett sted i resolusjonen.

Et stort antall land støttet det endelige utkastet. Mens andre land valgte å godta det motvillig for å opprettholde “The Vienna Spirit”.

Russland og Kina stemte altså imot og Kinas representant forklarte at de godtar skadereduksjon på den måten at de har sprøyteutdeling og metadonbehandling, men når andre land strekker det til å “legalisere” rusmiddelbruken ved å opprette tiltak som sprøyterom/brukerrom så har det gått for langt.

Derfor kunne de ikke godta en resolusjon som inneholder dette begrepet.

Her ble Russland ytterligere isolert på den internasjonale arena

Kina og Russland er heller ikke veldig forent i spørsmålet om skadereduksjon, Russlands myndigheter er sterkt imot både sprøyteutdeling og substitusjonsbehandling.

Det sier sitt om urolighetene i verden at landene ikke klarte å enes for første gang på mange tiår. Samtidig har en rekke land for lengst innført skadereduksjonstiltak, noen land har avkriminalisert rusmiddelbruk og noen har innført legal regulering av cannabis og enda flere har det til vurdering.

Mange land tar til orde for en revurdering av den internasjonale kontrollpolitikken og USA ville nok snarere stå sammen med disse landene enn å stå sammen med USA og Kina, selv om de nok helst hadde ønsket å opprettholde The Vienna Spirit.

Uansett utgjør dette en aldri så liten crack i grunnmuren for den internasjonale ruspolitikken. Og det var et sterkt øyeblikk da salen brøt ut i applaus og USA holdt en seierstale etter å ha fått med seg nesten alle land til å stemme for denne resolusjonen.

Det var også ekstra varmende for oss at det er nettopp denne delen av skadereduksjonsfloraen som skulle bli gjenstand for den banebrytende utviklingen på internasjonalt nivå, 19 år etter at Norge etablerte sitt første sprøyterom.

Det er høyst usikkert hva denne bristen i grunnmuren for den internasjonale ruspolitikken vil innebære. Først og fremst åpnet det en sluse for videreutvikling av politikken.

På kort sikt kan det føre til at de kommende års resolusjoner fra CND endelig kan adressere utfordringer som klimapåvirkning, urfolks rettigheter, bruken av dødsstraff og menneskerettigheter generelt.

Det kan ikke tas for gitt, men det var flere banebrytende ting som skjedde i år som kan peke i den retning.

Høynivåmøte

I forkant av årets ordinære CND, holdt FNs narkotikakommisjon sitt første høynivåmøte på fem år, 14. - 15. mars. Det var for å gjennomføre en midtveisgjennomgang av forpliktelsene som ble fastsatt i en Ministererklæring fra 2019. 

Her ble det holdt taler av representanter for både stater og regioner, og av ledere for FNs organer.

Som FNs kontor for narkotika og kriminalitet, Verdens helseorganisasjon, UNAIDS og FNs høykommissær for menneskerettigheter.

Alle FN-landene sender representanter for sine myndigheter hvert år. På høynivåmøter kommer representanter for regjeringene, som statsråder og statssekretærer.

FNs narkotikakommisjon var til ganske nylig en årlig samling der myndighetene fra de forskjellige land møttes for å gjenta dogmene (udokumenterte påstander) i sine “hellige” narkotikakonvensjoner, der all ikke-vitenskapelig og ikke-medisinsk bruk av de hedenske rusmidlene ble ansett som både ulovlige og syndige. De møttes for å skryte av mengden beslag og av hvor mange aktører de hadde tatt ut av markedet, med enten militariserte midler, henrettelser eller fengslinger.

Det er stadig land som kommer til CND med samme formål, som Russland, Kina, Singapore, Iran og flere, men de siste årene har stadig flere land tatt til orde for å plassere menneskerettigheter og urfolks rettigheter i sentrum for politikken.

Ruspolitiske organisasjoner og brukerorganisasjoner har også begynt å delta og holde side-events og fått gode anledninger til å snakke med folk fra delegasjonene. Dette sies å ha hatt stor påvirkning på de siste års endringer.

Norge har observatørstatus og er for tiden ikke medlem i FNs narkotikakommisjon. Dette innebærer at Norge er til stede med sin delegasjon (som ledes av Torbjørn Brekke i Helse- og omsorgsdepartementet). Norge støtter resolusjoner og uttalelser, holder side events og deltar i både formelle og uformelle forhandlinger. De endelige resultatene av forhandlingene vedtas av landene som til enhver tid er medlemmer av CND.

62 land oppfordret til reform av det internasjonale narkotikakontrollsystemet

Blant høydepunktene på årets høynivåmøte var en uttalelse fra 62 land, ledet av Colombia. (Norge er blant disse landene).

Der oppfordres det til en reform av det internasjonale narkotikakontrollsystemet og det pekes på de katastrofale konsekvensene av krigen mot narkotika og viktigheten av at ruspolitikk er grunnlagt på menneskerettighetene.

I uttalelsen trekkes det fram at narkotikautfordringene ikke bare er vedvarende, men også sterkt ekspanderende og i stadig større grad setter menneskers liv, helse, sikkerhet og rettigheter på spill.

Det siste tiåret har antallet med rusrelaterte utfordringer økt med 45 prosent globalt. 

Tilbudet og etterspørselen etter ulovlige rusmidler har nådd rekordhøye nivåer. Samtidig som ulovlig produksjon og menneskehandel bidrar til foruroligende mengder vold, jorden rundt. Uten at man kan stole på at myndighetene vil kunne beskytte folk mot dette.

I noen regioner er det så ille at denne volden og kriminaliteten bidrar til å forlenge konflikter mellom grupperinger.

Samtidig som utbredelsen av ulovlige og uregulerte rusmidler stadig øker, feiler internasjonal politikk i å sikre legal tilgang på regulerte medisiner. Noe som gjør at millioner gjennomgår umenneskelige lidelser, som kunne vært lindret med medisiner.

Derfor ønsker de 62 landene nytenking i det internasjonale narkotikakontrollsystemet. Basert på et konkret kunnskapsgrunnlag, som kan bidra til at landene endelig kan gjøre fremskritt sammen.

De trekker fram menneskerettigheter, avstigmatisering, skadereduksjon og involvering av sivilsamfunnet som viktige hjørnesteiner for å kunne få til fremskritt.

Som Colombias ambassadør Laura Gil sier, så har krigen mot narkotika fått råde i Wien, mens menneskerettighetene har fått råde i Genève. (Der FNs Menneskerettighetsråd er basert).

Debatten om ruspolitikk i Wien og debatten om menneskerettigheter og helse i Genève har lenge vært som to parallelle univers.

Uttalelsen fra de 62 landene kan kanskje bidra til å endre på dette og sette menneskerettighetene i sentrum for den internasjonale ruspolitikken.

Det var også hensikten til FNs høykommissær for menneskerettigheter, Volker Türk, som stilte på høynivåmøtet, for første gang personlig på CND.

Han holdt en kraftfull tale der han pekte på at utviklingen går i negativ retning samtidig som innsatsen mot narkotikamarkedene blir stadig mer militarisert og antallet henrettelser for narkotikaforbrytelser øker kraftig.

Volker Türk viste til at den straffende tilnærmingen simpelthen ikke virker og oppfordret landene til å gå sterkere inn for skadereduksjon og avkriminalisering. Og å vurdere ansvarsfull regulering ,fordi konsekvensene av gjeldende politikk er så alvorlige.

Dette er første gang et FN-organ foreslår legal regulering.

Også USAs utenriksminister Antony Blinken deltok personlig. Og det var første gang USA stilte på CND med en utenriksminister. Han kom for å presentere den tidligere nevnte resolusjonen om overdoseepidemien.

Uken etter, 18. - 22. mars, var det ordinære CND. Den 67. sesjonen i FNs narkotikakommisjon

Det var der vi deltok. For syvende gang. Og det var femte året på rad at vi arrangerte et side event der. I år deltok vi sammen med representanter for vår paraplyorganisasjon: Rusfeltets hovedorganisasjon og brukerorganisasjonen proLAR Nett.

Det er veldig sterkt for oss å være til stede på CND generelt, og det var et privilegium å være til stede på denne banebrytende samlingen.

På CND møter vi kollegaer fra brukerorganisasjoner fra hele verden, som brenner for de samme temaene og som også har blitt kriminalisert og utsatt for ydmykelser fra politiet og hjelpeapparat. Og som må leve med den risikoen det innebærer å måtte kjøpe substanser på det illegale marked.

Blant de oppløftende endringer på årets CND, var den sterke tilstedeværelsen av representanter for urfolk. En viktig involvering som er blitt spesielt relevant som følge av at Bolivia har initiert en kritisk gjennomgang av kokabladets plass blant stoffene på narkotikalisten. Dette er til gjennomgang hos Verdens helseorganisasjons ekspertkomité for narkotikaavhengighet (ECDD) og vil komme til avstemning på CND senere.

Norge arrangerte i år et side-event med tittelen: Empowering global drug prevention through strengthening systems - review of prevention system, der blant andre Helse- og omsorgsdepartementets Torbjørn Brekke, Norges ambassadør til Østerrike, Susan Eckey, og Yvonne Larsen og Aleksander Hvaring fra KORUS Oslo deltok i panelet.

Der snakket de om RePS (Review of Prevention Systems) kan være til nytte for den videre innsatsen for kunnskapsbasert forebygging på nasjonalt og globalt nivå.
(Eventet var støttet av Canada, Finland, Slovenia, Sverige, Verdens helseorganisasjon, UNODC, Pompidou-gruppen og EMCDDA)

På et annet event fikk vi høre fra organisasjonen Unjust i England, en historie om en mørkhudet jente på 15 år, med dreads, som kom på skolen og ble beskyldt for å bruke cannabis. Hun ble dratt ut av klassen og anmeldt til politiet. De kom og strippet henne fullstendig naken, politiet fant ingenting på henne. I England begås 8200 sånne strippeundersøkelser hvert år, 30 prosent av de som utsettes for dette er mørke i huden.

For å sette det i perspektiv: (I en folketelling i 2011 betraktet 87,1 prosent av befolkningen i England seg som hvite, 6,9 prosent som asiatiske, 3,0 prosent som mørkhudede og 2 prosent som blandede)

Noen av de som kommer til CND, kommer fra land med så høye overdosetall at det er vanskelig å fatte. Våre kolleger fra USA, Canada og De britiske øyer sier noe viktig i den sammenheng og det er at det er tilgangen på uregulerte stoffer som heroin, fentanyl og nitazener som skaper overdoseepidemien.

I motsetning til når disse eller andre substanser kommer i kontrollerte og legale rammer. De kan føre til avhengighet da også, de kan komme på avveie og folk kan dø av dem. Men, det er ikke det som fører til verken overdoseepidemien, alle skadene, all kriminaliteten, de ujevnt fordelte menneskerettighetsbruddene eller overfylte fengslene.

Derimot handler det om en etterspørsel som ikke blir dekket av myndigheter, men forsøksvis bekjempet av dem og med dypt tragiske konsekvenser.

Det er mye vi kjenner igjen fra andre land, som at folk fra mindre bemidlede områder har flere ganger høyere risiko for å bli kriminalisert. Internasjonalt er det særlig fattige og minoriteter som rammes hardest. Folk med mørkere hudfarge og urbefolkninger.

Vi fikk høre historier fra Asia om sexarbeidere som når de ble tatt med brukerdoser, ble dratt ned på politistasjonen, slengt på glattcelle og voldtatt, banket og barbert. Og om hvordan de aldri får muligheter for reintegrering i samfunnet på grunn av rullebladet sitt.

Det er hjerteskjærende å høre om alle menneskerettighetskrenkelsene som særlig rammer sårbare og fra før stigmatiserte grupper, som begås i narkokrigens navn.

Narkotikalovgivningene benyttes også av udemokratiske ledere til å undertrykke og rydde opposisjonelle journalister, advokater og politikere av banen.

Fra alle verdenshjørner viser erfaringene at kampen mot produsenter, distributører, selgere og brukere av rusmidler ikke påvirker tilgangen, men forsterker de uheldige konsekvensene.

Samtidig er det gledelig å se at stadig flere land og byer går inn for en grunnleggende kursendring. Norge er i en ruspolitisk brytningstid, men det er vitterlig også mange andre land. Vi hørte det under forhandlingene og på møtene og vi synes vi traff nerven i diskusjonen godt med vårt event: Exploring legal regulation as a tool to promote Human Rights, health and security in Europe.

Nåværende politikk medfører at myndigheter ikke har kontroll på markedet for rusmidler, de har ingen sjans til å innføre restriksjoner og alle pengene går til kriminelle grupperinger.

Utviklingen på markedet gjør at organiserte kriminelle nettverk utgjør en så stor fare for enkeltpersoner, lokalsamfunn, velferdssystem og demokratiet at stadig flere ser at en gjennomgående kursendring må til.

Les også:

Ann Fordham og Jamie Bridge, IDPC:
Harm reduction takes centre stage as UN drug policy breaks free from the shackles of consensus

Péter Sárosi, Drugreporter:
Breaking the taboo - Discussing Drug Regulation at the UN

Jamie Bridge, IDPC:
CND67: A meeting full of milestones