Aftenposten 06. april 2021: Rusreformen senker risikoen for ungdommen, av Arild Knutsen og Marino Jonassen i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Det medfører ikke riktighet at regjeringens rusreform fjerner en barriere for bruk av narkotika, slik fire politiledere hevder i Aftenposten 25. mars. Tradisjonelt nok viser de til Espad-undersøkelsen som forteller at kun 8,7 prosent har brukt cannabis noen gang. Det bør tas et oppgjør med holdningen om at eksperimentering og bruk alene skal være utslagsgivende for om straffepolitikken skal opprettholdes.
Politilederne viser til at Portugal som avkriminaliserte i 2001, har høyere bruk. De ligger på 13 prosent. Logikken brister når det kommer til årsaksforhold og konsekvenser. Portugal ligger nært produksjonslandene, fungerer som ankomsthavn for ulovlige rusmidler på vei til Europa og hadde skyhøyt forbruk i europeisk sammenheng da myndighetene avkriminaliserte bruken.
Det er ikke landene i Europa som straffer hardest, som har minst bruk, eller landene som straffer minst, som har mest bruk. Rusreformutvalget har gjennomgått omfattende dokumentasjon fra flere titalls land, med særlig blikk på Portugal. Det er intet i statistikken som tilsier at lovverket eller straffepraksisen påvirker bruksmønsteret i nevneverdig grad.
Derimot har det beviselig negative omkostninger. Undersøkelser som European Drug Report viser at Norge er metamfetamin-versting i Europa, og dessuten troner vi på Europa-toppen når det kommer til overdoser. Det er slike mål for utslag som heretter bør få sette preg på tilnærmingen.
Rusreformens intensjon er at brukere av illegale rusmidler ikke lenger skal ses som en masse med dårlige egenskaper, men som individer med forskjellige utfordringer. Det dreier seg om avstigmatisering, slik at brukere og pårørende skal få det lettere i livet og raskere komme i posisjon til å ta imot hjelp.
I dag unngår ungdom straff ved å signere ungdomskontrakt med politiet og sin kommune. Det blir en vanvittig god investering når kommunesektoren erstatter slike langvarige tvangstiltak overfor tilfeldig og uheldig arresterte, med tilbud om frivillig og imøtekommende hjelp for reelt motiverte.
