Rus og samfunn 13. desember 2022: Lokal rusreform i Bergen, av Otto Von Münchow.

Oslo, Trondheim, Kristiansand og Arendal har allerede vedtatt lokale rusreformer. Nå kommer Bergen etter. Illegal rusbruk skal følges opp med tilbud om hjelp fremfor straffeforfølgelse. — At vi er så tydelige, bør være et veldig klart signal, sier byråd Line Berggreen Jacobsen (Ap). — Dette blir veldig diffust, sier Morten Sommerbakk i FHN.

Bergen kommune har tatt mål av seg å innføre en lokal rusreform. I et bystyremøte 23. november i år vedtok Bergen å gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med politiet. Målet er å satse på hjelp fremfor straff. Når politiet avdekker illegal rusmiddelbruk, vil kommunen at det tilbys rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling.

Det er byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, som får ansvar for å gjennomføre vedtaket. Hun understreker at det er veldig gledelig at et flertall i bystyret gir slike klare signaler. Da Stortingen behandlet rusreformen i fjor sommer, var byrådet i Bergen tydelig i sin reaksjon på resultatet. Bergen – i likhet med de andre storbyene – hadde ønsket et annet utfall.

For diffust

Morten Sommerbakk, styreleder for vestlandsavdelingen av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, er i utgangspunktet positiv til at Bergen kommune vil innføre det han kaller en rusreform «light». Men han stiller flere kritiske spørsmål til gjennomføringen av en slik lokal reform.

— Jeg synes dette blir veldig diffust. Det virker rett og slett lite gjennomtenkt, sier Sommerbakk til Rus & Samfunn.

— Slik jeg leser vedtaket, får jeg et inntrykk av at nå fører vi straffen over fra politiet til helsevesenet.

Hans poeng at er at hvis en person får en dom og havner i politiregisteret, blir påtalen slettet etter fem år. Men når en person blir registrert som rusmiddelbruker i helsevesenet, blir registreringen stående og vil henge ved personen resten av livet.

— I mitt hode er dette en annen form for straff, sier Sommerbakk.

Han spør videre; om målet er å gå fra straff til behandling, hvem skal avgjøre om du er en som trenger hjelp eller om du er rekreasjonsbruker? Hvem skal henvise fra gaten når politiet ikke pågriper noen? Slik Sommerbakk ser det, er det vel og bra å få tilbudt hjelp istedenfor straff, men hva skjer med den som ikke vil ha hjelp? Du blir tatt med rusmidler, men du føler ikke at du trenger eller vil ha hjelp. Hva da?

— Hvem skal avgjøre om du trenger hjelp eller om du er en rekreasjonsbruker? Og hvem skal henvise til disse rusverntiltakene?

Ut på gaten

Sommerbakk er også opptatt av at nå når politiet er blitt tvunget til å ta to skritt tilbake, må det ikke oppstå et tomrom, der de som faktisk trenger hjelp, ikke blir fanget opp. Det blir desto viktigere at den forebyggende rusomsorgen og overdoseteamene går inn og fyller dette tomrommet påpeker han. For Sommerbakk er det nå mer nødvendig enn noensinne å kjøre på med forebyggende.

— Rusomsorgen må være mer synlig på gaten der det finnes rusmidler.

Han understreker at han er veldig positiv til at Bergen vil prøve å innføre en lokal rusreform. Men han stiller spørsmål til hvordan dette praktisk skal gjennomføres.

Sosialbyråd Line Berggreen Jacobsen gir Sommerbakk rett i at det kan oppstå tilfeller der en rusmiddelbruker ikke ønsker hjelp, kanskje også når hen faktisk kan trenge det. Hun peker på at dette er noe helsevesenet har mye erfaring med. Og for henne er det nettopp derfor at helsevesenet må ta vare på denne biten.

— Dette handler jo om oppfølging av mennesker og både fysiske og emosjonelle behov, og det er de best rustet til å gjøre i helsetjenesten.

Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.