Klassekampen debatt: Vi trenger kunnskap og forskning om rus

Debatt. Rusomsorg. Klassekampen 30. november 2018.

Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Ronny Bjørnestad, daglig leder i proLAR Nett og Thomas Clausen og Helge Waal, SERAF

Budsjettforhandlingene på Stortinget gir innblikk i den ønskede utvikling på rusfeltet. KrF foreslår i sitt alternative budsjett å fjerne støtten til lavterskel Legemiddelassistert behandling (LAR). Olaug Bollestad sier til Klassekampen 14. november at KrF er opptatt av høy terskel inn i LAR, og lav terskel ut. Kanskje et legitimt standpunkt innen symbolpolitiske rammer, men særlig kunnskapsbasert er det ikke.

LAR i Norge er nå 20 år, og klinisk forskning og erfaring har bidratt til endring og modernisering av den tidligere mer rigide behandlingen. Majoriteten av de nær 8000 som får substitusjonsmedisiner, følger et program med kontrolltiltak for å forhindre lekkasje og tilbakefall. Rundt 25 prosent har kommet inn i lavterskel LAR der henteordningen er strenge, men øvrige krav, for eksempel til rusmestring, er lave. 

Kliniske erfaringer samt internasjonal forskning ligger til grunn for veksten i lavterskel LAR. Substitusjon, eller vedlikeholdsbehandling, redder flest liv og gir håp om en rehabiliterende prosess. Det viste seg at det opprinnelige og relativt rigide LAR-tilbudet ikke var tilstrekkelig for hele brukergruppen, og dermed har endringer blitt gjennomført for å øke tilgjengeligheten og vellykketheten.

Senter for rus- og avhengighetsforskning ved UiO (Seraf) har bidratt til at vi har en kunnskapsbasert nasjonal overdosestrategi, at et Nalokson nesespray-prosjekt finnes i 30 kommuner og mer enn 10.000 livreddende nesesprayer er delt ut til brukere i fare for overdose. LAR reduserer kriminalitet og sykelighet. Det er satset hardt på at flest mulig med heroinavhengighet skal få LAR-behandling gjennom økt tilgjengelighet og advarsler mot at folk skal skrives ut mot sin vilje. Kombinasjonen har ført til at LAR-pasienter blir stadig eldre.

Antall heroindødsfall har falt og er nå godt under 100 i året. Det forventes å fortsette. I 2000 var det 3–400 heroindødsfall i Norge. Seraf har vært en viktig bidragsyter til suksessen, med årlige rapporter og dialog med kliniske fagmiljø og brukerorganisasjoner. Klinisk rusmiddelforskning nytter.

Morgendagens oppgave er å vurdere om andre alvorlige avhengigheter bør substitueres. Vi ser en økning i overdosedødsfall der dødsårsaken er foreskrevne medikamenter, mer bestemt sterke smertestillende. Her trengs fortløpende utredninger. Fremover vil det også være behov for å forstå hvordan regjeringens milliardsatsing på rusfeltet faktisk virker, og om hvordan behandlingen virker for pasientene. Noen må kunne svare på om heroinassistert behandling eller kommende rusreform gir ønsket effekt. Noen må følge opp med forskning.

Overblikket over pengeflyten gir sterk grunn til bekymring. Midler til Seraf og til den best dokumenterte behandlingen står i fare for å forsvinne. Fra nyttår er Serafs basisbevilgning tilbake på 2007-nivå, og Seraf vil bestå av en liten håndfull faglige ansatte.

Vi kan bare håpe inderlig at regjeringspartiene innser dette situasjonsbildet, og snart lanserer en ny regjeringserklæring som kan peile oss inn på en vei med færre overdoser og en økt kunnskap på rusfeltet.

Les innlegget i Klassekampen her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.