Avisa Oslo 27. september 2021: Jørn (54) har vært heroinfri i seks år: – Sverre Eika reddet livet mitt, av Nicole Myhrer.

Da Sverre Eika brått døde den 12. september, etterlot han seg et rusmiljø i sorg. Avisa Oslo har møtt to av dem som sier Eika endret livene deres. – Han stelte sårene våre, sier Michelle Muren (33). I dag klokka 12.00 begraves Eika fra Oslo domkirke.

Michelle Muren (33) har vært rusmisbruker siden hun var 13 år, og er aktiv i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

Også hun ble kjent med Eika da han begynte å jobbe som lege på 24sju.

– Jeg var med på åpningen og ble ganske aktiv i ruspolitikken. Sverre var en person som jeg lærte å kjenne ganske godt, og han fikk etter hvert en ganske stor plass i mitt liv.

For henne var Sverre Eika en trygghet, forteller hun.

– Han var ikke bare god for medisin. Han var en støttespiller, og en som tok seg tid til å prate og lytte. Han stelte sårene våre. Han var en av dem som våget å stå foran politikere og si sin mening.

– Man vet at man ikke kommer til å bli likt om du har kontroversielle meninger om medisiner og rusmisbrukere. Men han tok den kampen for oss alle.

– Folk venta på at jeg kom til å dø

Avisa Oslo møter 33-åringen utenfor Oslo S. Vi spasere bortover til Storgata og Akerselva. Hun vil vise hvor hun pleide å sette sprøyter flere ganger i uka.

– Under der satt jeg skudd, sier hun og peker mot Hausmannsbrua.

33-åringen forteller at det var en ødelagt barndom som førte henne inn i rusens fengsel.

– Det starta med selvskading og spiseforstyrrelser som niåring, og så brukte jeg hasj da jeg var 13, og før jeg var 15, så var jeg på heroin og sprøyter.

Ved første øyekast er det lite som avslører hvor hardt hun har herja med kroppen sin de siste 20 årene. Muren har vært nykter siden 2019. Det er mye takket være Sverre Eika for, forteller hun.

– Han er en av dem som trodde på meg når ingen andre hadde troen. Jeg har vært innlagt på Blåkors Slemdal siden 2019, en ganske ny institusjon. Det er på grunn av Sverre. Jeg var skikkelig på kjøret. Folk venta på at jeg kom til å dø. Jeg hadde ingen tro på at jeg kom til å lykkes.

Eika tipset henne om Blåkors Slemdal. Han mente Muren ville passe inn der.

– Jeg har aldri kommet så langt som jeg er nå. Jeg er helt rusfri, og har en fantastisk mulighet til å fortsette med å være rusfri i mitt liv, sier hun.

– Noen må være banebrytende

I tillegg til å ha vært rusavhengig, har Muren også en kronisk smertediagnose. Det gjør at hun har behov for medisiner i form av såkalte B-preparater.

– Fordi jeg har en historie med rus, så vil ikke alle leger skriver ut medisiner fordi de stempler deg som narkoman og tror du kommer til å misbruke medisinene du får. Sverre var en av de få om så mennesket bak rusmisbruket, og forsto at også vi var som andre pasienter med behov for medisin.

– Men kan det ikke være at noen misbruker det? Sverre Eika var også kontroversiell og mange mente at han strakk strikken for langt.

– Jeg mener at han ikke gjorde det. Jeg mener han gjorde det de fleste andre ikke turte å gjøre. Han har egentlig bare gjort det de andre burde gjøre. Han har lyttet til oss, og sett oss. Han har behandlet oss slik som man behandler andre mennesker. Han har sett på hva som kan hjelpe for at vi skal komme ut av det aktive misbruket, argumenterer hun.

33-åringen er engasjert og snakker i velformulerte setninger.

Hun mener det må være noen som tøyer grensene for at ruspolitikken skal utvikle seg.

– Noen må være banebrytende. Han var en av dem. Og uten ham, så hadde vi ikke kommet så langt som vi er i dag, avslutter hun.

Les hele saken i Avisa Oslo her.