Ansvarlig innstilling til rusreformen

FHN: Arild Knutsen er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk. Foto: Privat

Debattinnlegg i Eidsvoll Ullensaker Blad 25. juni 2020: Ansvarlig innstilling til rusreformen, skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Det er gledelig å følge med på ordskiftet om forslaget til ny rusreform for tiden. Neste år skal Stortinget vedta nye lover, for å endre samfunnets reaksjoner på bruk av ulovlige rusmidler. 

Og rusreformen ligger ikke bare an til å bli vår tids største velferdsmodell, men i Eidsvoll Ullensaker Blad 23. juni kan vi lese at også Actis nå støtter avkriminalisering av narkotika.

Begge deler viser at vi står overfor et paradigmeskifte i norsk ruspolitikk. Rusfeltet har beveget seg med sjumilssteg de siste årene, og ved så store endringer er det viktig at vi kommer sammen om hvordan den endelige modellen skal se ut.

Styreleder i Actis, Arne Johannessen skriver at alle er enige i at mennesker med rusavhengighet ikke skal straffes og få bøter, men han problematiserer innstillingen om at unge som pågripes for bruk av ulovlige stoffer ikke skal forpliktes til oppfølging. Johannessen nevner at Norge er et av landene med lavest bruk av narkotika blant unge og påpeker at det må tydeliggjøres at narkotika fortsatt er forbudt.

Slik retorikk kan føre til misforståelser om hva rusreformen egentlig innebærer. For den er grunnlagt på et fortsatt forbud mot narkotika. Ethvert salg er nødvendigvis illegalt, og politiet skal stadig avdekke ulovlig rusbruk. De skal anholde brukere og ta beslag, uansett mengde i besittelse. Beslaglagte stoffer skal destrueres av politiet, men ved besittelse kun til egen bruk skal de tilbys oppfølging istedenfor å straffeforfølges.
Dette synliggjør det fortsatte forbudet og mengden bruk kan forventes å bli enda lavere. Fordi rekreasjonelle brukere uten avhengighetsproblemer heretter vil slippe å tvinges til hjelp. Dette blir langt mer konstruktivt enn å fortsatt belaste hjelpeapparatet med tilfeldig arresterte fremfor reelt motiverte. Heretter vil innsatsen målrettes mot de som har reelle rusproblemer.

Når intoleransen tilsidesettes, faller både grunnlaget for straffeforfølgning og tvangspraksis på generelt grunnlag bort. Det vi nå bør gå sammen om, er at rusreformen får økte midler til kommunalt rusarbeid. Helst øremerket, for en av vårt samfunns største trusler mot en god oppvekst og god deltagelse i samfunnet er stadig rusproblemer blant ungdom.

Les artikkelen i Eidsvoll Ullensaker Blad her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *