Vi må handle nå for å hindre dødsfall

– Vi må handle nå for å hindre dødsfall, sier Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Erfaringskompetanse.no 19. mars 2020: Vi må handle nå for å hindre dødsfall, av Eskil Skjeldal.

Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) ser med stor bekymring på situasjonen for de rusavhengige. Han mener at mennesker med rusproblemer trenger en krisepakke nå.

Stor bekymring

– Hva kan du fortelle oss om situasjonen for rusavhengige slik dere i FHN forstår den per nå?

– Vi er veldig bekymret for de som er ute i aktiv bruk. Det går nå mot en herointørke, først i småstedene, snart vil det være tomt i byene. Da brukes andre stoffer, med helt nye bivirkninger. Når du går tom for heroin, kompenserer du med GHB, amfetamin, kokain og annet. Vi kommer derfor til å se mer kriminalitet, mer desperasjon, mindre anledning til å ta vare på seg selv, større fare for overdoser.

– Det som også er en fare nå, er at økt abstinens og bruk av alternative stoffer blir psykoseutløsende. En annen bekymring: Når du bruker heroin, svekkes pustesenteret i hjernen. Om du da blir smittet av korona-viruset nå, svekkes det ytterligere. Derfor: Vi skulle ønske mer forebyggende tiltak.

– Hvilke tiltak savner du nå?

– Vi må få lavere terskel for substitusjon for heroin, altså lavdose-metadon og Dolcontin. Om jeg hadde sagt dette for tre uker siden, ville det hørtes narkoliberalt ut. Men nå er det en helt annen situasjon, og vi må ta grep. Dette er det gjengs enighet om blant bruker- og pårørendeorganisasjonene på rusfeltet. Denne uken laget vi et brev til helseministeren der vi oppsummerer situasjonen og hva som bør gjøres.

LES: Åpent brev til helseminister Bent Høie

Fare for økt stigma

– Er du redd for at siden rusavhengige nå er svært utsatte for smitte, så vil dette føre til mer stigma?

– Ja. Avhengigheten overstyrer fornuften nå, og rusavhengige kan ikke innrette seg i smitteverntiltak som andre. Tommy Sjåfjell i A-larm og jeg har uttrykket våre bekymringer for økende stigma i en kronikk i Stavanger Aftenblad i dag. Vi mener at stengte dører nå fungerer godt som generelt smittevern, men særlig dårlig på vårt felt. Da gjenstår denne gruppen som en stor smittefare for resten av befolkningen.

– Det som skjer da, er at holdningen til rusavhengige endres, som om de er spedalske. Vi vet at folk holder seg for nese og munn, allerede, når de går forbi brukere. Stigma øker, og det vil bli større fare for diskriminering den dagen vi kommer oss gjennom denne epidemien. Dette er selvsagt i ytterste instans, men likevel: Disse er de vanskeligst stilte nå.

– Vi vil ikke at det skal komme dit at brukere plasseres på tvangsceller eller i isolasjon fordi smitten eskalerer. Derfor trenger vi en krisepakke nå, vi trenger lavterskel substitusjon, metadon og dolcontin (en morfintablett). Legemiddelassistert rusbehandling (LAR) når fram til halvparten av de som egentlig trenger det, da er det mange igjen. Vi må tenke nytt, og vi må gjøre dette .

Må tenke nytt om LAR

– Hvem har ansvaret? 

– Staten i samarbeid med kommunene. Helsemyndighetene må nå gi nye signaler, for nå er det nye forsvarslighetshensyn som må tas. Vi ser nå en enorm pragmatisme på alle felt, i går fikk regjeringen krisefullmakter til å sette gjeldende lover til side uten behandling i stortinget. Denne pragmatismen og fleksibiliteten må nå også gjelde for de rusavhengige.

– LAR er gullstandarden i norsk rusbehandling. Det hindrer kriminalitet og ulovlig rusmiddelbruk. Om vi er villige til å tenke nytt om LAR nå, kan dette bidra til at flere rusavhengige kan komme inn i hjelpeapparatet, og slik kan vi hjelpe folk når krisen er over. Ikke bare næringslivet trenger krisepakker nå.

– Rusavhengige skrives nå ut av eller nektes behandling på grunn av smittevernhensyn. Koronakrisen har stengt daglige møtepunkter. Det er ikke spesielt brukervennlig. Det er ikke rart om rusavhengige føler seg mindre viktige nå?

– Mange har gått hardt ut mot behandlingsapparatet, men jeg vil mest av alt heie på disse nå. Det er knapt innskrenkninger i tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB) i Oslo, og de har samtidig over 100 i karantene. Så jeg vil gi ros. Men: Alt det som ikke er lovpålagt i kommunene nå, alle rusfrie tilbud som akutt overnatting, væresteder, feltpleie, sårstell, matutdeling, gatemagasin, er stengt.

– På Stortinget fortsetter driften, men nedregulert. Hjulene holdes i gang. Pressekonferanser, nedregulert, holdes i gang. Jeg mener eksempelet med Stortinget og helsemyndighetene som holder ting i gang nå bør være et eksempel også for lavterskeltilbudene.

Lavterskeltilbud må ikke stenges

– Hva kan gjøres?

– Lavterskeltilbud kan ikke stenges helt. Når disse stenges nå, ser vi at rusavhengige klynger seg sammen ute eller andre steder. Det er mye mer smitteforebyggende å holde døra på gløtt, enn å stenge dem. Kanskje 15 kan komme inn samtidig i stedet for 50? Det må sørges for at brukerne holder avstand, at de får informasjon, at de får mulighet for god hygiene. Det er ikke godt smittevern å stenge disse dørene. Det er dårlig smittevern. De møtes uansett, bare i ukontrollerte former.

– Denne akutte epidemien kan kanskje være et startskudd for en bedre ruspolitikk?

– Ja. Vi har et bredt folkehelseperspektiv nå. Det ligger noe konstruktivt i dette, men vi må bruke denne muligheten til at denne epidemien også kan føre til noe godt for rusavhengige. Det er akkurat som da HIV-viruset kom til Norge. Før HIV-viruset, var det kun strenge straffer for narkotikabruk.

– Da HIV kom, så man at om man ikke gjør noe ekstraordinært nå, rammer det hele samfunnet. Da begynte vi å dele ut sprøyter. Det var hårreisende da, men nå er det naturlig. Plutselig ble det viktig for hele samfunnet, ikke bare de rusavhengige. Vi må tenke på den samme måten nå. Vi har nå en mulighet for å tenke nytt om omsorg for rusavhengige.

Reagerer på nedprioriteringer 

– Reagerer du på prioriteringene nå: Man velger vekk noen som er syke, for å stå parat for å ta imot eventuelt andre som kan bli syke?

– Ja, slik det foregår nå i kommunesektoren, så reagerer jeg på dette. Vi må gjøres noe annerledes og det fort. Dette gjelder ikke bare offentlig sektor, også mye på frivillig sektor har stengt siden 12. mars. Det er kort sagt ikke godt nok. Sprøyterom er blitt stengt, og nå sitter folk og skyter ute i klynger. Dette er ikke smitteregulerende, det er stikk motsatt av innsats for god folkehelse.

HØR: Erfaringspodden gir deg i ettermiddag et lengre intervju med Arild Knutsen!

Les intervjuet på erfaringskompetanse.no her.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.