Trønderdebatt.no 04. januar 2023:
Uønsket i eget nabolag, debattinnlegg av Erik Holm, A-larm Trøndelag og Terje Olden og John Melhus i Foreningen for human narkotikapolitikk, Midt-Norge.

Jeg står og tar oppvasken når brannalarmen går.
Det brenner i naboleiligheten!
Vi må evakuere. Kan jeg ta med meg bilder? Plater? Bøker?
Nei!
Må evakuere nå.
Angrer meg i det sprinkleranlegget slår seg på.

Dette var situasjonen for beboerne i Jarleveien 10, som i sommer ble utsatt for brann. Flere av leilighetene ble ubeboelige i etterkant. Kommunen har lett i alle kriker og kroker etter erstatningsboliger, som kan være en midlertidig løsning, mens Jarleveien saneres og rehabiliteres. De som var direkte rammet har fått permanente boliger er på plass. Men det står 14 mennesker igjen i vannskadde boliger. Innherredsveien 51 var det alternativet som sto igjen til slutt, som best egnet til å avhjelpe krisesituasjonen på en lempelig måte for alle.

Det ble brukt mye penger og ressurser på å få på plass ulike tilpasninger og utbedringer på bygget i Innherredsveien 51. Innflytting var planlagt i uke 2 i 2023. Fordeling av hvem som skulle bo hvor var klart. Bemanning og kompetanse var på plass.

Beboerne i Jarleveien hadde fått tilbudsbrev om midlertidig bolig med adresse Innherredsveien 51. Glade for å få flytte ut fra vannskadene hadde de begynt å pakke. Så kom mediestormen og «naboopprøret», som forteller dem at de er uønsket i sitt eget nabolag.

I Adresseavisen 12. desember kunne vi lese «Dropper omstridt flytting – sender rusavhengige i brakker. Nabo-opprør hjelper».

I avisa Nidaros 14. november uttrykker leder i Lademoen barnehage, Gøril Linge Five, bekymring for at kommunen skal bosette «flere rusavhengige» i området. Det samme gjør tidligere leder av Velforeningen Bjørn Lien. De viser begge til «områdeløftet», og hvordan de frykter at flyttingen av 14 mennesker innen området kan føre til «utrygghet, gjengkriminalitet, vold og mer».

Informasjonsmøtet mellom kommunen og flere oppmøtte fra området dagen etter, gjorde ikke saken lettere, og en kan konkludere fra det som ble ytret på dette møtet at de 14 menneskene i krise faktisk er uønsket på Lademoen.

Smaken av ordet uønsket er vond.

Det er ingen som vil føle seg uønsket. Hvis en attpåtil allerede er kastet ut i utenforskap, er sterkt traumatisert og har livsutfordringer de færreste kan forestille seg, er det å være uønsket et veldig dårlig utgangspunkt for å kunne finne fotfeste.

Det å gå ut i media og erklære ett eller flere mennesker uønsket er et ganske brutalt steg, og en bør i minste fall, på forhånd hatt en dialog og snakket med de menneskene det dreier seg om.

I ettertid må vi dessverre fastslå at dette ikke har skjedd, verken av de som mobiliserte et slags «naboopprør» eller fra kommunens representanter.

Vi kan ikke ha et samfunn der et selvoppnevnt «borgervern» legger føringer for hvor kommunen kan bosette mennesker i en krisesituasjon. Beboerne var blitt lovet at de skulle få førstehåndsinformasjon, og skulle slippe å få informasjon via media. Etter beslutningen om at det ikke blir Innherredsveien ble ikke beboerne informert, de har fått med seg dette via media. Det er heller ingen som har vært i kontakt med beboerne. Verken naboer, pårørende eller enhet for rustjenester, før denne beslutningen ble tatt.

Det å lese så mye negativt om «seg selv» i media er ikke bare med på å skape frykt og utrygghet, men kan også virke som en bekreftelse om at de faktisk er uønsket og ekskludert fra resten av samfunnet.

Dette er uholdbart. Vi mener at det faktisk er skammelig hvordan disse menneskene har blitt omtalt, behandlet, og satt i gapestokken.

Vi undrer oss for øvrig over hvilken kunnskap og hvilket grunnlag beslutningstakerne hadde? Var det beboerne fra Jarleveien som sto for de kriminelle handlingene det er referert til i denne saken? Eller er det igjen forutbestemte meninger? Er de også klar over konsekvensene slike beslutninger har?

Beboerne vet per nå ikke hvor de skal bo, når de må flytte eller hvordan de skal bo. De har ventet i håp. I påvente av en midlertidig bopel mens deres egne vannskadde leiligheter skal bli reparert og renovert, slik at de etter ett år endelig kunne flytte tilbake.

De har nå blitt henvist til brakker (!).

I en tid hvor de aller fleste er opptatt av nestekjærlighet og gaver – har altså noen trondhjemmere blitt erklært persona non-grata i Trondheim. Hvis en midlertidig plass for 14 mennesker i krise – traumatisert av brann i Trondheim – er uønsket, er det kanskje på tide å gjøre en aldri så liten selvransakelse rundt verdier og hva slags samfunn vi ønsker å ha. Bor man i sentrumsområdet i den tredje største byen i Norge, er det jo akkurat mangfoldet som skaper gode bymiljøer.

Brukerorganisasjonene FHN og A-Larm vil herved oppfordre kommunen til å finne en verdig og varig løsning for disse personene – umiddelbart! Sett alle ressurser inn. Som en midlertidig løsning fortjener beboerne faktisk å bo på byens beste hotell, på kommunens bekostning, fram til dette er på plass!

Les innlegget på Trønderdebatt her.