Faksimile: Helgelands Blad 31. juli 2020.
Debattinnlegg i Helgelands Blad 02. august 2020: Uheldig innstilling til rusreformen, skrevet av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Politioverbetjent Thomas Johansen ved Alstahaug og Leirfjord lensmannskontor hevder at politiet vil miste muligheten til å gripe inn overfor unge i faresonen dersom innstillingen til rusreformen blir vedtatt.
Johansen mener det forebyggende arbeidet vil bli sterkt lidende og ønsker derfor avkriminaliseringen velkommen, men med et klart skille mellom nye og etablerte brukere.
Politioverbetjenten ønsker opprettholdelse av at unge som tas for narkotika første gang skal bli pålagt å følge et opplegg med tvungen rustesting og samtaler med politi, mot at saken mot dem blir henlagt.
Dersom innstillingen blir vedtatt slik den foreligger, blir det slik at forbudet opprettholdes, alt salg er stadig illegalt, politiet skal stadig ha avdekkende funksjon og de skal beslaglegge selv små doser til egen bruk og sende dem til destruering. Men så skal helsevesenet overta oppfølgingen, en kommunal rådgiver skal varsles og ungdommen skal innkalles til en frivillig samtale.
Når det gjelder innsigelsen mot å innføre frivillighet i oppfølgingen, til fordel for tvangstiltak (ruskontrakter) for å unngå straff og plett på rullebladet, så ble dette temaet løftet på Rusreformutvalgets eneste konferanse under sin utredningsperiode.
Konferansen het: «Hva med barn og unge under rusreformen?» og der ble nytten av ruskontrakter og straffetiltak problematisert.
KoRus, Oslo fortalte der at de har gått gjennom konsekvensene av ruskontrakter og funnet at de som kommer godt ut av det er de som uansett ikke ville fått problemer med sin rusmiddelbruk. De som ikke kommer godt ut av det, er de som hadde nok problemer fra før.
Forskningsgrunnlaget som utvalget har gjennomgått er bredt og gir ingen grunn til å frykte økt bruk av narkotika som følge av at samfunnet slutter å straffe. Straff og sanksjoner ved bruk av rusmidler er unyttige verktøy i rusforebygging, som bidrar til å skyve rekreasjonelle brukere uten avhengighetsproblemer foran i køen for samfunnets innsats mot rusproblematikk.
Det er lite konstruktivt å tvangsbehandle tilfeldig arresterte fremfor å satse på frivillighet i behandlingen av reelt motiverte. Det er de med problematisk bruk og avhengighet som bruker desidert mest. Det er de som har en helseutfordring og det er derfor innsatsen bør rettes mot de som er i ferd med, eller har utviklet, rusproblemer.
Arild Knutsen
Leder, Foreningen for human narkotikapolitikk
Les innlegget i Helgelands Blad her.
