Nettavisen, Norsk debatt 28. februar 2022: Når tilgang på injiserbar heroin er løsningen, hva var da problemet? Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Den hyggelige utviklingen i rusbehandlingen stiller også krav om en ny og hyggeligere språkdrakt.
Forsøksprosjektet med heroinassistert behandling er endelig i gang, snart tolv år etter at Stoltenbergutvalget, med Thorvald Stoltenberg i spissen, anbefalte en prøveordning.
Heroinassistert behandling er et godt tilbud til noen av de som ikke har hatt nytte av annen behandling, men samtidig vekker tilbudet et viktig spørsmål for oss andre: Når tilgang på legal injiserbar heroin er løsningen, hva var da problemet?
Heroinvirkningen har en terapeutisk effekt for de som allerede er avhengige. De får en lindring som de ikke kan få av metadon eller buprenorfin. Og dermed blir legal tilgang både velgjørende og skadereduserende.
Behandlingstilbudet representerer et nødvendig skritt fra nullvisjonstenkningen, men vil forhåpentlig også føre til nye begreper om både menneskene det gjelder og om behandlingsformen. For i de første artiklene om at heroinklinikken på Ullevål nå har kommet i gang, skrives det at de tyngste og sykeste rusmisbrukerne skal få gratis heroin.
Dette illustrerer at den hyggelige utviklingen i rusbehandlingen også stiller krav om en ny og hyggeligere språkdrakt. Slik omtale egner seg for stigmatisering av brukergruppen.
Betegnelsen misbruker er stigmatiserende som sådan og ikke en gang når det kommer til heroinets søskenbarn metadon, er det noen som finner grunn til å nevne at den er gratis.
De tyngste kan gjerne erstattes med de hardest rammede. Som vil peke mot det faktum at de er ofre for krigen mot narkotika. Ikke kun når det kommer til forbud og kriminalisering, men også den hittil manglende viljen til å gi tilgang til det de trenger for å fungere.
Når det kommer til begrepet sykest, så er det ikke slik at de som profiterer godt på heroinbehandling er sykere enn andre, men at annen behandling ikke har gjort dem friske.
Det man kan si har vært sykeliggjørende, er å ha måttet bruke illegal heroin som er blandet ut med alskens møkk og som man ikke kjente styrkegraden på. Det var sykeliggjørende når avhengigheten bant dem til et kriminelt marked og et kriminelt miljø. Og det var sykeliggjørende at de samtidig ble kriminalisert og stigmatisert.
Men når en person med heroinavhengighet derimot får medisinen lovlig, så forsvinner alt dette og da gjør heroinet dem friske.
I 2010 var det en utbredt holdning om at innføring av heroinassistert behandling ville innebære å gi opp. I realiteten var det behandlingsapparatet som ga opp, om ikke metadon eller psykososiale samtaler var godt nok. Nå gir de ikke opp lenger, men går endelig videre.
Les innlegget på Norsk debatt her.
