Heroinbehandling representerer en ny æra i rusomsorgen

Artikkel på ivarjohansen.no 10. juli 2019 av Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk.

Rusomsorgen i landets to største byer er på vei inn i en ny æra. Til nå har det statlige behandlingsapparatet og politiet jobbet som i en symbiose med hverandre for å avverge all rus som ikke er trigget av alkohol, med sterke inngripende midler. Fra neste år skal behandlingsapparatet, i en slags symbiose med den kommunale rusomsorgen i Oslo og Bergen, begynne å tilby en behandling der nettopp heroinpåvirkning er en del av den terapeutiske effekten.

For det er nettopp påvirkningen av medisinen som utgjør suksessfaktoren i de landene som har dette tilbudet. Den lindrende effekten som oppstår like etter inntak, er det som gjør at de som tidligere ikke nyttiggjorde seg annen behandling nå endelig klarer å avstå fra sidebruk og kriminalitet. Medisinen skal tilbys både til injisering og i tablettform.

Heroinbehandling er et lenge etterspurt tilbud som nevnes spesifikt i regjeringserklæringen. Både byrådet i Oslo og byrådet i Bergen, med sine forskjellige partikonstellasjoner, har søkt Helse- og omsorgsdepartementet om å få opprette heroinklinikker. Bakgrunnen for ønsket om forsøk med heroinklinikker, er fortvilelsen som rår over de mange som ikke nyttiggjør seg dagens tilbud og derfor forblir i en destruktiv livssituasjon, med høy risikoprofil og mye kriminalitet. Behandlingen skal i hovedsak tilbys de som har forsøkt ordinær LAR-behandling uten hell, innen de siste to årene. Med opprettelse av heroinklinikker, tilpasser systemet seg brukerne. I kontrast til tidligere tiders innsats for å tilpasse brukerne til systemet.

20. juni overrakte Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) sin utredningsrapport om heroinassistert behandling til Helse- og omsorgsdepartementet. Rapporten ble utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet. I rapporten anbefales en behandlingsmodell som kan gjøre en forskjell og nå en gruppe personer som tidligere ikke har oppnådd tilfredsstillende effekt i behandling for sin opioide avhengighet.

Det er grundig dokumentert at ordinær legemiddelassistert rehabilitering med metadon og buprenorfin reduserer risiko for dødelige overdoser, infeksjoner og kriminell adferd, men rundt ti prosent anses å ikke få tilstrekkelige resultater av behandlingen. Noe som kan ha fatale konsekvenser. Det er denne gruppen heroinassistert behandling er ment for. 

Utredningen ble utført av SERAF i nært samarbeid med en arbeidsgruppe med Oslo og Bergen kommune, helseforetakene ved LAR-tiltakene i Oslo og Bergen og brukerorganisasjonene proLAR-Nett og Foreningen for human narkotikapolitikk.

Jeg hadde gleden av å delta i arbeidsgruppen. Og utover møtene, reiste vi sammen til København og Odense for å besøke heroinklinikkene der. Det gjorde inntrykk når tidligere skeptikere i gruppen ble så tydelig overrasket av det vi fikk se. Heroinklinikkenes representanter uttrykte stor begeistring for denne måten å møte vanskeligstilte opiatavhengige på. Vi fikk blant annet høre historier om pasienter som hadde prøvd både ordinær LAR-behandling og institusjonsopphold gjentatte ganger, men likevel levde under hjerteskjærende omstendigheter. Når disse så hadde fått komme på heroinklinikkene, hadde de endelig oppnådd verdighet i livene sine.

Volds- og vinningskriminaliteten gikk ned. Bruk av illegale rusmidler gikk ned. I tillegg kom helsepersonellet endelig i posisjon til å behandle dem for andre sykdomstilstander, som positiv effekt av to oppmøter pr. dag. Og flere kom i posisjon til å skaffe seg bolig og søke jobb. I utredningsrapporten anbefales et forsøksprosjekt på fem år, og at det tas sikte på å rekruttere 150-300 personer totalt.

Danmark gir likevel et tynt grunnlag for å ta en beslutning for om man ønsker å satse på heroinbehandling. Den danske modellen for behandlingen er særlig rigid i forhold til andre land og dermed særlig kostnadskrevende. SERAFs rapport viser likevel til andre land som har beregnet kostnadseffektiviteten av heroinbehandling  i Tyskland, Sveits og Nederland. I Tyskland beregnet man en besparelse i størrelsesorden 6000 Euro ved heroinbehandling (HAB) per pasient per år. Fra Nederland ble det rapportert en besparelse på 13.000 Euro i favør HAB sammenlignet med standard metadonbehandling. Også fra Sveits ble det beregnet en besparelse per pasientår i HAB på størrelsesorden 13.000 Euro per år sammenlignet med metadon behandling. Besparelsene dreier seg i hovedsak om redusert kriminalitet.

Heroinbehandling har pågått i 25 år, i land som Sveits, Tyskland, Nederland, Belgia, Storbritania, Spania og Canada. Ingen av de som har opprettet heroinklinikker, har noensinne lagt ned tilbudet igjen.

På denne  måten blir heroin omdannet fra dødelig kriminalitetsbefengt narkotika, til livreddende medisin. En av heroinbehandlingens beste, og mest oppsiktsvekkende konsekvenser, er at rekrutteringen til heroin går ned når klinikkene kommer opp.

Zürich erfarte en nedgang på 82.3 prosent etter få år med heroinbehandling. Forskerne konkluderte med at heroin ikke lenger anses som et middel for å demonstrere sosial mistilpasning eller opposisjon. Heretter ble det ansett som like lite attraktivt som kronisk medisinert sykelighet, og dermed begynte de unge med andre virkemidler enn heroinbruk for å uttrykke seg, for eksempel begynte de å engasjere seg i politikk.

Det er opplest og vedtatt at heroinbehandlingen skal igangsettes. Det eneste protester mot slik rusbehandling kan føre med seg på nåværende tidspunkt, er at vanskeligstilte opiatavhengige vil oppnå mindre forståelse for sin måte å komme ut av problemene på.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.