Filter Nyheter 01. april 2022: «Brutale» narkoaksjoner og uhjemlede rusransakelser: – Holdningene har endret seg radikalt, av Marie Lytomt Norum.
– Politiets praksis har vært fullstendig hensynsløs overfor brukerne. Den såkalte «krigen mot narkotika» har egentlig vært krigen mot brukerne, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen human narkotikapolitikk (FHN). Filter Nyheter møter ham på foreningens kontor i Torggata i Oslo.
Knutsen var tidligere en del av rusmiljøet i hovedstaden, før han ble nykter og en profilert talsperson for rusmiljøet. Han forteller at han i flere år har sett rusbrukere bli utsatt for det han beskriver som «plaging».
– De har satt hensynet til samfunnet for å slippe narkotika først, ikke hensynet til brukere som trenger relevant oppfølging, fastslår Knutsen.
Politiets bruk av tvangsmidler i de mindre alvorlige narkotikasakene ble et betent tema under fjorårets høring for Solberg-regjeringens forslag til rusreform. Her ble det tydelig at det var svært ulike oppfatninger – selv mellom statsadvokat Geir Evanger og riksadvokat Jørn Maurud – om hvilke maktmidler politiet har lov til å ta i bruk når en person er mistenkt for bruk av narkotika.
17. mars beklaget en statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet «overfor dem som har blitt utsatt for feil». Dagen etter gjorde politiet det samme.
Noen få dager etter beklagelsene møter Filter Nyheter flere av de aktive brukerne i Storgata. De beskriver ransakelsene, der politiet har gått gjennom klærne og veskene deres, som svært ubehagelige.
– Egentlig har jeg ikke så lyst til å grave ned i det. Jeg har så mange historier at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne, sier Martin, som ikke ønsker etternavnet i avisen.
Enkelte beskriver også at de under hardhendte ransakinger tidligere har opplevd å få albueslag i ribbeina av politifolk, men de har ikke tidfestet episodene.
– Politiet tar på seg hansker og spør om du har noe de kan skade seg på. Hvis du sier nei, titter de ned i buksa. Noen ganger ber de deg ta av sko og sokker. En politimann spurte meg en gang hvor jeg hadde fått klærne og skoene mine fra, fordi han syntes de så dyre ut, forteller «Jason» om hendelser som skjedde for ca. to–tre år siden.
Rolf Killingstad er blant dem som flere ganger har blitt oppgitt over hvordan politiet har oppført seg i møte med folk på gata:
– Det holder at vekteren mistenker at du bruker stoff, så blir du sjekka. Jeg mener at hva vekteren tenker og mener ikke gir en skjellig grunn til mistanke, sier han til Filter Nyheter.
Noen av dem som har blitt ransaket uten funn, ble bortvist fra Oslo sentrum i 24 til 72 timer.
– Bortvisninger skal være snillere enn bøter, men det ender som regel opp med å gjøres om til soning, sier Janne Killingstad, tillitsvalgt og varamedlem i styret til i Foreningen human narkotikapolitikk.
Martin sier også at det kan være vanskelig å vite om han kan si nei dersom politiet ønsker å ransake ham.
– Vi hører med hverandre på gata, men når jeg blir kalt inn av politiet vet jeg ikke hva rettighetene mine egentlig er.
Og han er ikke alene om å være usikker på regelverket.
14. februar 2022 konkluderte Riksadvokaten med at politiet selv har vært usikre på hvor langt inngrepshjemlene deres faktisk strekker seg.
De aller fleste i rusmiljøet i Storgata, som Filter Nyheter prater med, har opplevd at politiet har tatt mobiltelefonen deres og bedt om pin-koden. Deretter har de gått gjennom kontakter og lest tekstmeldinger for å finne ut om det er noe som indikerer om de selger eller kjøper ulovlige rusmidler.
Killingstad sier de opplever det som «nedrig» når politiet går gjennom alt de har av private bilder og meldinger, men hun har inntrykk av at politiet har gått litt vekk fra dette den siste tiden.
Den 9. april 2021 klargjorde Riksadvokaten at hvis en person har blitt tatt for bruk av ulovlige rusmidler, kan ikke mobilen gjennomgås kun for å avdekke nærmere omfang av bruken.
I Riksadvokatens undersøkelse av hvordan politiet hadde praktisert dette, fant de at én av fire mobilransakelser var utført uten skjellig grunn.
For litt over ett år siden fikk «Jason» mobiltelefonen sin beslaglagt. Først et halvt år etter dukket den opp i postkassa, forteller han.
– For min del tok det tid å få tilbake alle numrene, siden jeg måtte skaffe meg en ny telefon. Jeg mistet jo alt fra legens nummer til ruskonsulentens, sier han til Filter Nyheter.
FHN-leder Arild Knutsen sier mye har endret seg siden 80-årene, da personer som ble tatt med ulovlige rusmidler kunne bli slått til av politiet og kjørt opp til Maridalen. Der kunne de bli satt av slik at de måtte spasere tilbake til sentrum.
Også tidlig på 2000-tallet så Knutsen at rusbrukere bli utsatt for en hard behandling av politiet, midt i Oslo sentrum:
– Folk som hadde noen få piller, ble kastet ned i bakken og fikk batong i kjeften så de ikke skulle svelge narkotika. Politiet tok strupetak på dem, strippa dem, satte på håndjern og puttet dem i celler på Oslo S ekstra lenge – slik at de skulle bli skikkelig abstinente. Så kjørte politiet dem over på glattcelle over natta. Det var en brutal, forferdelig fremferd, forteller han.
Opp gjennom årene har politiet fått skarp kritikk for politiaksjonene under «Marihuanamarsjen». Demonstrasjonen for legalisering, som ble arrangert for første gang i 1999 av foreningen Normal Norge, var kjent for at folk røyket åpenlyst i toget.
Bård Dyrdal, leder av den ruspolitiske foreningen LEAP Scandinavia, mener politiet lenge la inn enormt store ressurser for å slå ned på protesten, heller enn å sørge for ro og orden. Også dette endret seg det siste året marsjen ble arrangert.
– Før handlet det om å ta flest mulig. Stoppe hasjen og avdekke kriminaliteten som foregikk der, og egentlig hindre ytringen, sier Dyrdal, som ved siden av LEAP jobber med fagforvaltning og utvikling av etterforskningsfaget ved politihuset på Grønland.
– Den åpenbart kloke vurderingen politiet gjorde siste gang var å håndtere dette som den fredelige demonstrasjonen dette var. Selv om man mistenkte at noen blåste av en joint, sluttet man å gripe inn der og da.
Les hele artikkelen i Filter Nyheter her.
