Harstad Tidende 05. mai 2023: Mener Harstad bør droppe ruskontrakt, av Kristin Axelsen Kildal.

Marino Jonassen er negativ til bruken av ruskontrakter, og mener Harstad kommune bør følge etter Oslo og skrote ordningen.
Marino Jonassen er tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han har selv vært rusavhengig og har måttet være på ruskontrakt. Ruskontrakt brukes når man blir tatt med narkotika. Den innebærer at man jevnlig må ta urinprøver under tilsyn, og ha samtaler med ruskonsulent eller helsesykepleier.
Som regel er det personer som er 18 år eller yngre som får tilbud om ruskontrakt i stedet for at det opprettes sak. Voksne som blir tatt med narkotika må gå på ruskontrakt for å få beholde førerkortet.
– Lite eller ingen hensikt

Jonassen beskriver det som nedverdigende å måtte urinere og vise seg naken foran andre voksne, og mener bruk av ruskontrakt kan føre til ekstra problemer for de som trenger hjelp.
– Å vise underlivet sitt foran andre kan for mange være retraumatiserende. Tvang bygger ikke tillit, sier han.
I fjor gikk Oslo kommune bort fra bruken av ruskontrakter. Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), mener at ruskontraktene de har hatt i flere år, ikke hjelper.
Også Helsedirektoratet har sagt til rusreformutvalget at det ikke er noe faglig belegg for at ruskontrakt fører til at man slutter med uheldig og skadelig rusbruk.
– Mange kan oppleve bruken av ruskontrakt som krenkende og ubehagelig. Jeg har selv måttet tisse i en kopp foran voksne mennesker opptil to ganger i uka. Jeg ble aldri vant til det, og syntes det var krenkende, sier Jonassen.
Som tillitsvalgt i FHN har Jonassen inntrykk av at ruskontrakt for de fleste har lite eller ingen hensikt, heller tvert imot.
– Mange andre kommuner går bort fra kontraktene. Derfor lurer jeg på hvorfor vi i Harstad skal fortsette med det. I Harstad kommune er man opptatt av å jobbe evidensbasert, men det gjelder tydeligvis ikke
for dette. Jeg synes ikke det er riktig, sier han.

– For noen er testing bra

Jonassen har selv vært i samtale med politikontakt Marius Bergan om temaet. Bergan omtaler kontrakten som rusoppfølging, og personlig har han tro på at denne metoden fungerer.
– Det viktigste for oss er samtalene man må ha gjennom oppfølgingen. Forskning viser at motiverende intervjuer har en god effekt, også vet jeg at for noen er det veldig bra å ha rustesting, sier han.
Bergan har inntrykk av at personer opplever rustestingen på varierende måter.
– Noen opplever det som ubehagelig, mens noen ønsker
å bli testet oftere for å klare å slutte å ruse seg. Når noen synes det er ubehagelig, må man
heller prøve å legge til rette for at det skal bli så greit som over hodet mulig for dem å gjennomføre testinga, sier han. Rustestingen er svært sjeldent to ganger per uke, og det er som oftest sporadisk.
Bergan har også hørt om folk som hevder at de begynner å ruse seg på andre måter under
rusoppfølging, og går over til stoffer som blant annet går raskere ut av kroppen.
– Det har vi sjelden opplevd hos oss, sier han.
Kommunen har ansvaret
Fra sommeren 2022 ble rådgivende rusenhet en lovpålagt tjeneste i kommunene, som en
positiv effekt av debatten rundt rusreformen.
Det betyr med andre ord at ansvaret for rusoppfølging ligger hos kommunen, mens politiet er de som skal overføre saker til dem. For Harstad kommune sin del har de hatt tilsvarende tilbud før igjennom oppsøkende rusteam, og nå er det ungdomsenheten som har ansvaret for oppfølgingen, men det var ulik praksis rundt om i landet.
– På grunn av debatten rundt rusreformen har noen kommuner bestemt seg for å kutte selve testingen. Nå er det veldig debattert hva som er fornuftig eller ikke. Jeg mener som sagt at det er positivt for mange, da det blir en motivasjon for å holde seg unna rusen og for noen en måte å bygge tillitt med foreldre igjen, sier Bergan.

Les artikkelen i Harstad Tidende her.