Nettavisen/Norsk debatt 10. mars 2023: Senterungdommen går rett i fella, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Senterungdommen vil føre en ruspolitikk basert på spinnville, anekdotiske dokø-påstander fra utelivet.
Senterungdommen vil ha en strengere narkotikapolitikk, og skal ta saken opp på Sps landsmøte i mars.
De ønsker nå å reversere følgene av Riksadvokatens presiseringer og instrukser ved å ta politisk grep og gi politiet mulighet til å avdekke og forebygge bruk som før. Og de vil sikre at mindre doser narkotika til eget bruk skal være straffbart.
Straffbart er det fra før og det vet de nok. Likevel kaller de dagens situasjon for frislipp.
De hevder det ikke er noen motsetning mellom å hjelpe folk og straffe folk fordi de ønsker alternative reaksjoner, som en ruskontrakt.
Jeg vil minne om at Riksadvokatens presisering (2021) var en reaksjon på en politiskandale der det viste seg at politiet har drevet en uhjemlet praksis med rustesting, stripping, undersøkelser av kroppens hulrom, mobil- og husransakelser ved mistanke om rusmiddelbruk (et bøteforhold).
Dette er ulovlige integritetskrenkelser som har pågått systematisk i flere tiår og som i flere tilfeller var så grove at de trygt kan klassifiseres som overgrep.
Senterungdommens ønske om å reversere dette, innebærer å be politiet gjenoppta en ulovlig og uforholdsmessig praksis, uavhengig av de negative følgene det har for dem det gjelder.
Høyesterettsdommene og den påfølgende instruksen fra Riksadvokaten (2022) handler om en de facto avkriminalisering av personer med rusutfordringer, med bakgrunn i en flertallsinnstilling på Stortinget.
Det er også et uttalt ønske fra regjeringen at det skal bli en tilsvarende de jure avkriminalisering av personer med rusutfordringer, som del av den varslede forebyggings- og behandlingsreformen.
Når det gjelder straffansvar så er det samfunnets sterkeste virkemiddel for å avverge uønskede hendelser. Det må foreligge solid dokumentasjon på at det har ønsket konsekvens for å kunne opprettholdes, men det er ingen beviselig sammenheng mellom straffansvar og utbredelse av bruk.
Når det gjelder ruskontrakter til forebygging og hjelp, anbefaler jeg disse ordene fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol:
«Kunnskapsbasert metodikk skal ligge til grunn for den forebyggende innsatsen. Flere faginstanser, deriblant Helsedirektoratet, peker på at ruskontrakter ikke kan ses på som kunnskapsbasert tilnærming. Det finnes altså ikke grunnlag for å hevde at ruskontrakter har en forebyggende effekt. Derimot har bruk av tvang og kontroll overfor barn og unge faglige og etiske sider som må tas på alvor.»
Tabloidpressen har i det siste produsert artikler med spinnville påstander om stor økning i bruk av ulovlige rusmidler. Ofte med anekdotiske dokø-påstander fra utelivet.
Og de som har «glemt» at ungdom nå kan gå rundt med «bæreposer med narkotika», har illustrert artiklene med bilde av en influenser med mini-klipspose.
Inntrykket som dannes er at den påståtte økningen skyldes debatten om rusreform og endret praksis hos politiet. Dessverre går Senterungdommen rett i fella og vil styre politikken deretter.
Bruken av cannabis er på det jevne. Bruken av amfetamin er jevn. Bruk av Ecstasy/MDMA er litt synkende. Og bruk av kokain har økt noe.
Utviklingen er i tråd med europeiske trender og kan dermed ikke tilskrives verken debatten eller endringer i samfunnets reaksjoner.
Hvis Senterungdommen noen gang skulle få lyst til å gå inn for en kunnskapsbasert narkotikapolitikk på vegne av mennesker i sårbare situasjoner, vil jeg anbefale å ta til vurdering om det kan utredes hvorvidt politiets oppgave med å avdekke bruk og besittelse til egen bruk egentlig er rusforebyggende.
Før trodde de fleste at straff virker forebyggende, nå vet vi at det ikke kan sies å være det. Da skylder vi et svar på om politiet egentlig bør settes til denne oppgaven.
Det er veldig stigmatiserende for rusmiddelbrukere når politiet er satt til å finne deg, anholde deg, visitere deg, ta eventuelle rusmidler fra deg og så pålegge deg en uforholdsmessig reaksjon med tvungne oppmøter og krenkende overvåkede urinprøver.
Det er også vanskelig å komme tidlig i posisjon til å ta imot hjelp for utfordringer knyttet til rusmiddelbruk, så lenge politiet er ute etter å ta deg for det samme. Det handler ikke bare om oppfølging etter anholdelse, men også om rettssikkerhet, kontrollskader og det ubehaget som oppstår av at politiet er ute etter deg.
Min «take» på resultatet av en slik utredning, er at politiet snarere bør prioritere alvorlig kriminalitet fordi det er langt mer rusforebyggende.
Både med tanke på økte ressurser til å forebygge kriminalitet som medfører traumer som folk senere i livet vil bruke rusmidler for å holde ut med, og på bakgrunn av at politiet faktisk har begynt å ta langt større beslag etter at de gikk mindre etter brukere av rusmidler som sådan.
Mens antall brukersaker sank betraktelig i 2022, økte mengden beslag til nesten det dobbelte av gjennomsnittet for det siste tiåret. Og økningen i kokainbeslag var på 16 prosent, sammenlignet med året før.
Les debattinnlegget på Nettavisen/Norsk debatt her.
