Erlik Oslo april 2022: Vil redde Frankmotunet, av Kari Bu.

Da Marino kom til Frankmotunet, skrev han en «drømmeplan». Om fem år ville han bo i Harstad, jobbe med rusavhengige og ha bedre kontakt med familien. Det hadde han nesten glemt da han kom ut.

– Jeg følte at jeg holdt meg rusfri uten grunn. Jeg ringte sjefen på Frankmotunet og sa at jeg hadde det helt jævlig i leiligheten min i Oslo. Da minnet han meg på drømmeplanen. Han ba meg annonsere etter leilighet i Harstad Tidende. Fire måneder senere flyttet jeg.

Først ville Marino bli sykepleier, men det ble for vanskelig. Han ble tilbudt ulike tiltak i Harstad, men likte ikke følelsen av å være Nav-klient.

– For meg var det viktig å stille på lik linje med alle andre. Jeg prøvde å få jobb, men noen steder kom politi­attesten min i veien. Jeg holdt meg aktiv, var bingovert og snakket norsk med innvandrere gjennom Røde Kors. Plutselig fikk jeg positivt svar fra rus- og psykiatri­tjenesten i Harstad kommune.

Reddet livet mange ganger

I tre og et halvt år jobbet han som erfaringskonsulent, og nå vil han ta fagbrev som helsefagarbeider.

– Jeg lærer best gjennom praksis, så nå jobber jeg på Helsehuset, med rehabilitering av eldre. Jeg trives godt, men jeg skal tilbake til rus og psykiatri, som jeg brenner for. Det er også fantastisk å være aktiv i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Marino takker flere enn Frankmotunet for at han har overlevd. I jula ga han blomster til brukerrommet i Oslo. De ansatte på det som tidligere het Sprøyterommet reddet livet hans mange ganger.

Les hele artikkelen på erlik.no her.