Nettavisen/Norsk debatt 17. januar 2023: Tragedien i Spydeberg: Man skal kunne ringe nødtelefonen uten å være redd for konsekvensene, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Hvis folk kvier seg for å ta kontakt med nødetatene ved overdosesituasjoner fordi man risikerer å bli straffeforfulgt, frykter jeg at mange liv kan gå tapt.
Tragedien i Spydeberg der to tvillingsøstre på 16 år mistet livet, har rystet mange. Nå er vi mange som spør oss hvordan dette kunne skje og om det kunne vært unngått.
Det er kommet lite informasjon om hendelsen ut i offentligheten, likevel er det allerede noen som spekulerer i årsaksforhold.
Det vi vet om tvillingsøstrene som trolig døde av overdose, er at de var under barnevernets daglige omsorg. Ifølge en kilde med nært kjennskap til jentenes omgangskrets, har de den siste tiden blitt flyttet mellom ulike institusjoner i barnevernet og de skal ha vært meldt savnet fra en slik institusjon da tragedien skjedde.
På en av de siste postene på TikTok fra den ene søsteren, fortalte hun at hun gikk ut av et 2022 med «masse rusmisbruk», at hun har blitt dopet ned flere ganger og at hun har havna på rusbehandling. Der skal hun ha blitt fratatt mobiltelefonen sin i en måned, fordi hun tidligere har forsøkt å stikke av.
Det er forståelig om tragedien utløser debatt om dilemmaene ved tvangsmiddelbruk i barnevernet. Det som derimot ikke er forståelig er når tragedien forklares med påstander om lettere tilgang og større aksept for rusmidler.
Økningen i bruk er liten og som forventet, særlig etter pandemien. Det dreier seg i hovedsak om cannabis og de fleste har kun prøvd én eller noen få ganger.
Dette er svært lite relevant informasjon i forbindelse med dødsfallene til de to tvillingsøstrene som var under barnevernets omsorg -som hadde omfattende livsutfordringer og gjentatte rømninger bak seg.
Verre blir det når SLT-koordinator i Indre Østfold, Vegard Halvorsen, benytter samme anledning til å problematisere at bruk av narkotiske stoffer ikke like ofte fører til at unge blir utstøtt fra vennekretsen. Han forteller at han har fått «rapporter» fra politiet om at aksepten har økt som følge av rusreform-debatten.
Men at unge ikke lenger blir utstøtt fra vennekretsen som følge av rusmiddelbruk, og at det jobbes for avstigmatisering av rusmiddelbrukere – det er ikke en del av utfordringsbildet. Verken generelt, eller i denne anledning. Snarere tvert imot.
Med tanke på den siste ukes medieoppslag, vil jeg oppfordre Halvorsen til å kvalitetssjekke «rapportene» han får fra politiet, om vinklingen og holdningene kan komme fra medlemmer av Norsk Narkotikapolitiforening.
Organisasjonen som i årevis har misbrukt politimyndighet til å legge lokk på andres meninger, som i flere tiår har fått overskygge et svært komplekst problemområde med demonisering av rusmidler og stigmatisering av rusmiddelbrukere, og som nå har fått en knusende utredningsrapport mot seg.
Det som derimot er en utfordring, det er at politiet stadig nekter å fortelle hva slags stoff jentene trolig døde av.
Også forsvarerne til de siktede i saken kritiserer politiet for dette. Denne gangen fikk ingen anledning til å ta forbehold, i tilfelle dødsfallene skyldtes et parti særlig sterkt stoff, eksempelvis med fentanyl eller protonitazen. Dette står i veien for forebygging av overdoser og er i strid med Stortingets nasjonale overdosestrategi.
Dessuten har politiet i denne saken etterlatt et inntrykk om at man bør kvie seg for å ringe nødnummeret ved overdosesituasjoner.
De ville først ikke gå ut med hvem som hadde ringt nødnummeret fra leiligheten som tvillingsøstrene befant seg i, men etter få dager bekreftet de at det var han første som ble siktet i saken.
Det kan godt være spesielle omstendigheter som gjør at det er riktig å sikte vedkommende, men det bør komme med et signal om at man på generelt grunnlag skal kunne ringe nødtelefonen uten å være redd for konsekvensene.
Jeg frykter mange liv kan gå tapt hvis folk kvier seg for å ta kontakt med nødetatene ved overdosesituasjoner, fordi man risikerer å bli straffeforfulgt.
Dette er i strid med den såkalte «barmhjertig samaritan»-loven som ble vedtatt på Stortinget 3. juni 2021, som går ut på at man skal kunne tilkalle hjelp i nødssituasjoner uten å risikere å bli straffeforfulgt.
Les artikkelen på Nettavisen/Norsk debatt her.
