Aftenposten 24. mai 2022: Nasjonalballetten får kritikk etter rus-varsel. Men ballettsjefen mener nulltoleranse er viktig, av Morten Schwencke.
Søndag kunne Aftenposten fortelle om varslingssaken som har skapt uro på Nasjonalballetten. Undersøkelser avdekket bruk av illegale rusmidler blant enkelte av kompaniets dansere. Det har skjedd i private, sosiale sammenhenger.
Ballettsjef Ingrid Lorentzen sa at hun har nulltoleranse for ulovlige rusmidler blant sine ansatte. Hun bekreftet at saken ført til «endringer» hos Nasjonalballetten, som er en del av Operaen. Hun vil ikke si hvilke endringer: om noen har fått sparken, blitt løst fra kontrakter eller mistet roller.
Likevel reagerer Arild Knutsen sterkt på Lorentzens uttalelser. Han er leder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). De jobber for liberalisering av ruspolitikken i Norge.
– Saken representerer mye av det som er galt med behandlingen av rusbrukere i Norge, sier han.
– Det er forståelig at det tas grep dersom noen stiller ruspåvirket på jobb eller har en adferd som rammer andre. Men Lorentzens uttalelser peker mot at det ikke er noe som helst å utsette på hverken prestasjonene eller adferden til danserne, sier Knutsen.
Han mener Lorentzens uttalelser virker stigmatiserende. Slik han ser det er rusbruken en privatsak så lenge den ikke påvirker jobben. Han tror måten Lorentzen snakker om rus på, er en ekstra belastning for de involverte. Dette ser han som dypt urettferdig.
Lorentzen er forelagt kritikken fra Knutsen. Hun understreker at hun snakker om holdninger for topputøvere. De gjelder like mye for ballettdansere som for toppidrett, slik hun ser det.
Knutsen har vært sentral i en bevegelse som jobber for en mer liberal ruspolitikk. Han har vært lobbyist for rusreformen, som gikk inn for avkriminalisering av mindre mengder narkotika til eget bruk. Den ikke ble vedtatt, men har likevel ført til lavere straffer for små doser hos rusavhengige.
Knutsen har bitt seg merke i at Lorentzen beskriver en «normalisering av bruk av illegale rusmidler under pandemien». Dette har vært en tøff tid for mange kulturarbeidere. Kanskje har rusbruken noe å gjøre med livsbelastninger, spekulerer han.
Les artikkelen i Aftenposten her.
Fagrådet -rusfeltets hovedorganisasjon 09. mai 2022: Årsmøtet 2022 valgte for første gang to brukerrepresentanter inn i Fagrådets styre, av Torhild Kielland.
En hel rekke kandidater har vist interesse for de ledige plassene i Fagrådets styre. Engasjementet har også vært høyt på sosiale medier.
Årets valg av nye styremedlemmer var, i likhet med valgene de siste årene, preget av engasjerte innlegg, benkeforslag og debatt. Administrasjonen setter stor pris på at så mange ønsker seg inn i styret for å påvirke diskusjonene i landets største paraplyorganisasjon på rusfeltet. Fagrådet samler per i dag 145 medlemsorganisasjoner.
Tommy Sjåfjell fra bruker- og pårørendeorganisasjonen A-larm har allerede vært i Fagrådets styre i to år og var på gjenvalg.
Arild Knutsen, leder av FHN ble valgt inn i Fagrådets styre etter at gjenvalget av Tommy Sjåfjell var et faktum. Begge fikk andre motkandidater, men vant med klart flertall. For første gang i Fagrådets historie har styret to representanter med brukererfaring.
Et stolt øyeblikk for mange som har arbeidet for dette i lang tid.
I tillegg til Arild Knutsen ble Camilla Wright fra Uteseksjonen i Trondheim valgt inn som nytt styremedlem. Hun var på forhånd innstilt av valgkomiteen, men også hun fikk motkandidat under valget. I likhet med Arild og Tommy ble hun valgt med klart flertall.
Valgkomiteen hadde også innstilt på gjenvalg av Ellen Ingrid Eira, leder for døgnenheten psykisk helse og avhengighet, Finnmarkssykehuset. Hun ble gjenvalgt mot en stemme.
Anders Dalsaune Jansen fra Tyrili ble enstemmig gjenvalgt som styreleder.
Egil Atle Bremnes, Karmøy kommune ble enstemmig gjenvalgt til valgkomiteen.
Årsmøtet behandlet to forslag om vedtektsendringer.
Det ene handlet om å sikre to brukerrepresentanter i styret, et forslag som ble nedstemt av Årsmøtet. Praksis ble uansett det resultatet som forslagsstillerne ønsket seg.
Et annet endringsforslag var å sikre minoriteter plass i styret. Dette forslaget ble også nedstemt av årsmøtet etter en bred og god debatt. Styret har allerede en praksis der minoriteter er valgbare og velkomne som medlemmer i styret.
Les på rusfeltet.no her.
Avisa Oslo, Oslodebatten 07. mai 2022: KrF er kjent for å ha lav toleranse, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Debattinnlegget til KrFs Karoline Grosås Nordby og Hadle Rasmus Bjuland er så full av feil og motsetninger at det er fristende å avfeie det hele.
Men, når KrF beskylder meningsmotstandere i ruspolitikken for å ha fordommer og bruker hersketeknikker må de få svar. Hvorfor KrF mener at deres meningsmotstandere har fordommer og bruker hersketeknikker står ikke noe sted i innlegget.
KrF er kjent for å ha lav toleranse og liten respekt for de som har andre ruspolitiske meninger enn dem selv. De fremstiller et bredt flertall i Oslo bystyre som noen som lar barn og unge være prøvekaniner for narkotika.
Samtidig fremstiller de rusreformen som et frislipp som vil være et gigantisk svik mot alle barn og unge som nærmer seg slike miljøer.
Når de baserer seg på slike holdninger og vet så lite om hva rusreform handler om, er det lett å forstå hvorfor KrF står igjen som de eneste i Oslo bystyre som ønsker å opprettholde en politikk der enhver bruker av illegale rusmidler skal trekkes under én kam og utsettes for straff og sanksjoner.
Det er godt kjent at politiet har gått utover sine fullmakter og utsatt mistenkte brukere for grove integritetskrenkelser, som trygt kan karakteriseres som overgrep og krenkelser av deres privatliv.
Reaksjonene på disse menneskerettsbruddene har vært sterke. Politiet har beklaget, statssekretær i Justisdepartementet Erik Sandsmark Idsøe (Sp) har beklaget, og flere på Stortinget forventer nå at justisministeren endelig skal si unnskyld.
Imens er KrF opptatt av at oppfølgingen av de som anholdes og får rusmidler beslaglagt, skal preges av straff, kontroll og sanksjoner.
Rusreform handler om å erstatte bøter og straffealternativer med forpliktelse til oppmøte på enheter der ungdommen endelig møtes i samme øyehøyde og situasjonen deres kartlegges. Ved sårbarheter og utfordringer, skal de få tilbud om velferdstjenester som kan bedre deres livssituasjon. Det dreier seg altså ikke om noe frislipp.
KrF hevder at FHI har slått fast at det ikke er tilstrekkelig begrunnet vitenskapelig at straff ikke forebygger rusmiddelbruk. Da overser de dokumentasjonen på at straff fører til mer kriminalitet, stigma og utenforskap og danner barrierer mot at folk kommer i posisjon til å ta imot hjelp ved behov.
Rusreformen er i tråd med FNs anbefalinger og støttet av både Verdens helseorganisasjon og FNs høykommissær for menneskerettigheter. Dersom bruken skulle gå opp, som følge av å avvikle strafferegimet, vil ikke det spille i nærheten av samme rolle som de heldige resultatene av at rusmiddelbrukere endelig skal bli behandlet som hele mennesker.
Les debattinnlegget i Avisa Oslo her.
02. mai var det to radioinnslag om lokale rusreformer på NRK.
I NRK P1 «Dagens» hos Mathias Nylenna, stilte Arild Knutsen, leder i FHN sammen med Bergens Tidendes kommentator Anne Rokkan og Bergens byrådsleder Roger Valhammer.
Arild Knutsen kommenterte at flere byer går inn for eller vurderer en lokal rusreform.
Det at lokalpolitikerne driver og vedtar sin egen rusreform og dermed, på en måte, tar innersvingen på Stortingets nei. Går det an?
Bystyret i Oslo har, med overveldende flertall vedtatt en lokal rusreform, etter forslag fra Høyre. Det er dermed ikke bare Høyesterett som rydder opp etter et Storting som rotet det til. Vi har så sterkt behov for å få innført rusreformen og gå fra straff til tilbud om hjelp, at ikke bare Oslo og Trondheim går for dette, men det snakkes også om i Tromsø, Tønsberg, Stavanger og Haugesund.
Derfor kan det sies at det blant politikerne som er nærmest de det gjelder, der er støtten til rusreformen sterkest.
Vi ønsker en rusreform fordi vi trenger avstigmatisering og få en slutt på diskriminering og det å behandle folk som kriminelle fordi de bruker rusmidler.
Kriminaliseringen skyver folk inn i et skadelig utenforskap og skaper en barriere mot å komme i posisjon til å ta imot hjelp, ved behov.
Dette er en uhyggelig politikk som hører fortiden til. Jeg synes det var veldig sterkt å være i Oslo Rådhus og høre Jon Reidar Øyan i Arbeiderpartiet trekke paralleller til avkriminaliseringen av homofili i 1972. Når vi ser tilbake til 1972 og tenker på at det var straffbart den gangen, så tenker vi nå at det er flaut, at det er så i strid med menneskerettighetene og det er nøyaktig det samme i denne omgang.
Vi er i en brytningstid der vi går mot å få et mer sivilisert og menneskerettslig samfunn og får innført en kunnskapsbasert politikk. Fordi straff forebygger ikke rus, det bare produserer problemer.
Men enn så lenge er det straffbart, hva er konseptet her? Skal byene ha andre lover enn i andre kommuner? Skal man straffes for litt hasj på Toten, men ikke i Oslo?
Det synes jeg er et veldig godt spørsmål. Byrådet har inngått dialog med politiet. Og så har politiet sendt noen signaler om at de er positive, men i media har de vært litt skeptiske. Vi får se om de lander på en avtale, hvis ikke så må Byrådet sende søknad til Stortinget om å få et midlertidig unntak for loven, for å få et lokalt forsøksprosjekt. Jeg tror dette vil føre til et ytterligere press på regjeringen om at de nå må se å få igang en skikkelig rusreform og forlate straffesporet for godt.
Hør innslaget på NRK P1, Dagens her.
Det neste innslaget var på NRK P2s Studio 2. Der stilte Arild Knutsen sammen med VGs kommentator Tone Sofie Aglen. Det innslaget kan høres her (58 minutter ute i sendingen).
Vårt Oslo 27. april 2022: Oslos rusavhengige kan gå en ny hverdag i møte. — En helt utrolig dag, mener Arild Knutsen, av Christian Boger.
— Det er helt fantastisk å stå her og se hvilket vedtak bystyret i dag har gjort. Jeg har nesten ikke ord for hvor takknemlig jeg er, sier leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Stortinget sa nei til å innføre en rusreform på landsbasis, men onsdag vedtok bystyret at Oslo skal innføre et prøveprosjekt som tar sikte på å gi hovedstadens rusmisbrukere en ny hverdag.
Leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen, er veldig glad for vedtaket. Den tidligere rusmisbrukeren, og ildsjelen i kampen for en mer verdig narkotikapolitikk, mener Oslo bystyrets vedtak vil gjøre det enklere å få en nasjonal reform.
Les også: Overveldende bystyreflertall for lokal rusreform i Oslo: - Straff hører hjemme i fortiden
— Det var skuffende at Stortinget sa nei til rusreformen. Jeg har tro på at det vedtaket oslopolitikerne fattet i dag, kan være med på å snu tvilerne til rusreformen på Løvebakken. Dette er et kraftig signal om at rusreformen er nødvendig, sier Knutsen.
Han mener debatten både i forkant av Stortingets nei til rusreform, og all støyen i etterkant, har vist at det er nye tider i norsk ruspolitikk.
— Det er tydelig å se at flere og flere er i ferd med å innse at den ruspolitikken vi har ført til nå, har vært feilslått, sier han.
Onsdagens vedtak innebærer at Oslo kommune skal forsøke å få til et samarbeid med Oslo politidistrikt om en lokal rusreform. Dersom politiet går med på forsøket, betyr det at folk i Oslo ikke lenger skal straffes for besittelse av små mengder narkotiske stoffer. Arbeidet med å utforme denne avtaler er ifølge sosialbyråd Rina Mariann Hansen (Ap) allerede i gang.
— Jeg er veldig spent på hva som kommer ut av denne avtalen med politiet, sier Arild Knutsen.
Han mener det er viktig at sluttresultatet blir en avtale som gir byens rusmisbrukere en mer verdig hverdag.
— Dette må føre til at politiet blir nødt til å forebygge på en helt annen måte enn hva de gjør i dag. Det må bli en slutt på at de åpne rusmiljøene føler seg jaget, trakassert og forfulgt, sier Knutsen.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
Avisa Oslo 27. april 2022: Da bystyret stemte for rusreform i Oslo, rørte et innlegg Arild dypt: – Innmari vakkert og raust, av Karl Martin Jakobsen og Henrik Giæver.
Da Jon Reidar Øyan (Ap) sammenlignet de homofiles kamp for rettigheter med de rusavhengiges, lyttet Arild Knutsen. Nå roser han Øyan og de andre politikerne som stemte for rusreform i Oslo.
– Jeg synes det er veldig stort. Det kommer til å føre til en utrolig viktig avstigmatisering og vi er nærmere å avslutte en straffepraksis som har virket fullstendig mot sin hensikt.
Det sier Foreningen for human narkotikapolitikks leder Arild Knutsen til Avisa Oslo. Uttalelsen kommer rett etter at et bredt flertall i Oslos bystyre stemte for å innføre en lokal rusreform i Oslo.
Grepet innebærer at kommunen skal jobbe opp mot Oslo-politiet for at bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk ikke skal straffes, men bli møtt med alternative reaksjonsformer, rådgivning og helsehjelp.
Knutsen tar ordene «utrolig rørende» i bruk når han omtaler de mange bystyrepolitikerne som talte for reform.
– Det er et trykk nedenfra mot Stortinget, som viser at vi må få en skikkelig rusreform. Det viktigste med dette her er det politiske signalet fra hovedstadens politikere, sier han til Avisa Oslo.
Begge regjeringspartier har stemt mot en rusreform, slik foreslått i Oslo, nasjonalt.
I bystyret talte både Morten Edvardsen (Sp) og flere Ap-politikere for å gjennomføre reformen lokalt, og Foreningen for human narkotikapolitikks leder lot seg særlig bevege av Jon Reidar Øyans flammende innlegg. Lederen for Aps homonettverk trakk paralleller mellom de homofiles kamp for rettigheter og det mange rusavhengige kjemper for nå.
– Å måtte juge om sine aktiviteter for å ikke bli stigmatisert, miste muligheter for karriere eller bli gitt tillit. Det er gjenkjennbart. Det å bli sett på som et utskudd som kan smitte andre med egen umoral ... som skal presses ned med alle tenkelige midler. Vi kjenner det igjen, sa Øyan i sitt innlegg.
– Når Jon Reidar trekker paralleller til kampen homofile har kjempet og beklagelsen de har fått, gjør det veldig inntrykk. Jeg synes det var innmari vakkert og raust av ham, som er en fremstående representant for den kampen, sier Arild Knutsen til Avisa Oslo.
På spørsmål om hvilken forskjell onsdagens vedtak i bystyret kan gjøre, svarer Arild Knutsen følgende:
– Jeg tror dette kommer til å øke menneskeverdet til de det dreier seg om. Signalet er tydelig om at dette er mennesker som skal behandles med inkluderende, verdige tiltak og ikke lenger stigmatiseres. Det er også et signal til foreldre. Dette er et signal om at de skal stå med åpne armer og si «hva kan jeg gjøre for deg», og ikke straffe ovenfra og ned.
Lese hele artikkelen i Avisa Oslo her.
Høyre 24. mars 2022.
Rusreformen er utrolig viktig å få vedtatt. Straff forebygger verken rusbruk eller rusproblemer, men fører til stigma, utenforskap og mer kriminalitet i samfunnet. De som bruker rusmidler må møtes med respekt og verdighet fra første stund. Og med tillit. Da får vi reell forebygging. Straff og alternativene til straff, som ved påtaleunnlatelse er fordømmende og ofte svært krenkende. Det er ikke slik man behandler mennesker fordi de bruker rusmidler! Trusselen om straff må erstattes med rådgivning, støtte, oppfølging og hjelp. Folk er forskjellige. Høyre publiserte denne filmen på Facebook, i anledning at rusreformen igjen skal behandles på Stortinget 29. mars. Vi kan ikke stemple folk som kriminelle fordi de bruker rusmidler, de bør møtes med velferdssamfunnets goder. Som individer. Vi håper flertallet på Stortinget tar kunnskapen innover seg, lytter til de som har hatt skoene på og tar et langt skritt bort fra straffepolitikken. Inn i en bedre fremtid og mot en mer human narkotikapolitikk.
10. februar 2022 representerte Arild Knutsen og Otto Stormyr Foreningen for human narkotikapolitikk på høringen for Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, om representantforslaget om å gjennomføre rusreformen. De fikk tre minutter og sa:
Vi verdsetter forslaget om avkriminalisering fordi strafferegimet gjør vondt verre og fordi straffen står i motsetning til tilbud om helsehjelp og god oppfølging.
Samfunnet var ikke modent forrige gang, vi mener det bør være det nå. Domstolene setter straffene drastisk ned fordi strafferegimet ikke lenger i tråd med gjeldende rettsoppfatning i samfunnet. Det er Stortinget som setter reglene og gjeldende situasjon skaper stor usikkerhet.
De som blir tatt, aner ikke hvilken reaksjon de kan forvente. Troen på at straff forebygger rusbruk, står i strid med den omfattende dokumentasjonen som foreligger og illustrerer en naiv forståelse av muligheten for å avdekke bruk av rusmidler. Faren for å bli tatt for bruk og besittelse er svinnende lav og politiinnsatsen rammer særlig sårbare grupper. Stortinget stemte ned rusreformen i forrige runde, på bakgrunn av en misvisende inndeling av brukergruppene som henholdsvis ungdom, rekreasjonelle brukere og såkalt tunge rusavhengige. Der sårbarheten i kun sistnevnte oppkonstruerte kategori ble anerkjent.
Denne inndelingen ble først foreslått av en interesseorganisasjon, som ble misforstått som politiet som sådan og derfor fikk en overdrevent høy legitimitet og troverdighet i debatten. Dermed kom politiske uttalelser om at det er to måter å vise solidaritet på. En med tunge rusavhengige og en med å beskytte unge fra å komme inn i rus.
Men strafferegimet beskytter ingen fra å komme inn i rus, tvert imot.
Kravet om rusreform har blitt drevet frem av brukerorganisasjoner, av mennesker som aldri har gitt opp kampen for at vi må behandle samfunnets sårbare mennesker med respekt og verdighet. Vi ber om en slutt på straff, trakassering og krenkelser av rusmiddelbrukere som sådan.
Det var samme politisamrørte interesseorganisasjon som i forrige runde fryktet å miste sine forebyggingsverktøy, men som var ulovlige integritetskrenkende virkemidler som åpenbart virker mot sin hensikt og ble stanset av Riksadvokaten.
Kjære dere i Helse- og omsorgskomiteen:
Vår nyere historie er spekket av fortellinger om ellers lovlydige rusmiddelbrukere som blir kneblet, strippet og ydmyket i all offentlighet, voldtektsofre som får anmeldelsen sin henlagt, men straffes for sin rusbruk, politiaksjoner med hund på skoler, rusmiddeltesting av elever, angrep på ytringsfriheten, grov diskriminering og stigma. Et overblikk viser hvor vi har vært og hvor vi er på vei. Nicholas Wilkinsson i SV gjorde det i fjor og i nær fremtid venter vi at landets statsminister skal si unnskyld for disse urimelige krenkelsene og gå bort fra denne politikken.
Mitt navn er Otto Stormyr. Jeg har en fortid som ungdom med rusproblemer. For 10 år siden fullførte jeg høyskoleutdanning og jeg har etter det dedikert mye av tiden min til å jobbe med barn og unges psykiske helse i ulike deler av barneverntjenesten.
Jeg har kjent dagens ruspolitikk på kroppen og jeg har på nært hold også sett hvordan den påvirker ungdommen jeg har jobbet med. Mine observasjoner er: Straffen skaper avstand mellom ungdom og samfunnet rundt. Møtet med politiet er skremmende og kan sementere en identitet som kriminell.
Med straffen påfører vi mennesker traumer og øker dermed sannsynligheten for at de ruser seg mer, uavhengig om bruken var eksperimentell eller problematisk i utgangspunktet.
Avkriminalisering handler ikke om å være for eller i mot rusmidler. Det handler om hvordan vi kan møte ungdom og voksne som bruker rusmidler på en kunnskapsbasert måte som skaper grobunn for nærhet og kontakt, og som bygger bro mellom bruker og hjelpeapparatet heller enn å skape mistillit og større avstand.
Avkriminalisering er psykologisk og sosialfaglig riktig, det er juridisk riktig, det er etisk riktig og det er humant. Takk for oss!
Hele høringen kan sees her. FHNs innspill er lagt ut på YouTube her.
VG 15. november 2021: Høyre vil teste rusreformen i Oslo: − Her er problemet størst, av Alf Bjarne Johnsen.
Et stort flertall i Oslos bystyre støttet rusreformen, men flertallet på Stortinget stemte den ned. Nå ønsker Høyre i Oslo å innføre reformen i hovedstaden, som et forsøk. Det Ap-ledede byrådet i Oslo er positiv til ideen.
– Rusreformen skulle legge til rette for at rusavhengige får behandling til å komme ut av avhengigheten. De trenger ikke straff, men hjelp, sier Eirik Lae Solberg (H).
Solberg som er nestleder i Oslo Høyre, og Hassan Nawaz, som er helsepolitisk talsperson i Oslo Høyre, møter VG på «Plata».
Området ved Oslo S har vært tilholdssted for mange av Oslos sterkt rusavhengige. Den åpne plassen mellom Operaen og Sentralstasjonen får nå et betydelig løft.
Arild Knutsen, leder i foreningen for human narkotikapolitikk, gir full støtte til et forsøk:
– Oslo kan bli utstillingsvindu for god rusforebygging. Det er spennende og veldig konstruktivt å foreslå Oslo som prøvefylke for rusreformen. Det er særlig fra Oslo-området ønsket om rusreform oppsto, skriver han i en e-post til VG.
Les hele artikkelen på vg.no her.
Aftenposten, meninger 12. november 2021: Unøyaktig om narkotikapolitikk, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Det er vanskelig å forstå hvor Helge Waal og Thomas Clausen ved Senter for rus- og avhengighetsforskning vil med sin kronikk 8. november.
Forslaget til rusreform hadde forbedringspotensial. Straffen skulle erstattes med tvungent oppmøte. Salg og større beslag skulle straffes som før. Men oppskrytt var den ikke. Solberg-regjeringens modell innebar en avkriminalisering av bruk og besittelse som kunne fungert innenfor eksisterende politiske rammer. Og det ble bevilget 100 millioner til nye rådgivningsenheter.
Historien om straffelinjen er også unøyaktig. Den ble riktignok importert fra USA, men lenge før 1980-tallet. Stortinget vedtok økninger i strafferammen i 1964, 1968, 1972, 1981 og 1984, men siden 1990-tallet har det pågått en gradvis snuoperasjon.
I kronikken gis det inntrykk av at reformen ikke gikk langt nok, mens forfatterne tidligere har fremstått som motstandere av å gå den veien. Til gjengjeld viser de til at heroinassistert behandling er et tegn på at det går i riktig retning. Tidligere var de landets mest profilerte motstandere.
Nå har de akseptert vedtaket og satt seg i førersetet for å bygge en modell for heroinforskrivningen og forskningen på den. Dette illustrerer en forbilledlig omstillingsevne, men dette var litt forvirrende.
Les innlegget i Aftenposten her.
