VG 17. februar 2023: Ber Justisdepartementet om lov til rusreform i Oslo, av Eiliv Frich Flydal.
Oslos byråd har nå søkt Justisdepartementet om å få starte en lokal rusreform i Oslo, etter at politiet avviste forslagene.
I et år har Oslos byråd jobbet for en lokal rusreform i Oslo, som sikrer helsetjenester og ikke straff for dem som blir tatt for bruk av narkotiske stoffer.
Dialogen har gått direkte mellom byrådet og politiet, men stoppet opp i vinter da de ikke kom til enighet.
Forslaget om å gjøre Oslo til et «prøvefylke for rusreform» kom fra Oslo Høyre i 2021 og fikk senere støtte av et samlet bystyre.
Bystyret vedtok å søke nasjonale myndigheter om tillatelse, dersom kommunen og politiet ikke kom fram til en enighet.
Nå har nyutnevnt byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Usman Mushtaq (Ap) sendt en søknad om pilotprosjekt for alle under 23 år.
– Jeg er skuffet over at det ikke ble en løsning med Oslo-politiet. Nå er det viktig at byrådet legger alt press de kan for å få til en løsning med Justisdepartementet. Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål, sier gruppeleder Eirik Lae Solberg (H).
En av dem som er skuffet er Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
– Du blir behandlet som kriminell som rusmiddelbruker i Oslo. Det er en feilslått ruspolitikk, sier han til VG.
– Justisministeren (Emilie Enger Mehl, Senterpartiet, red.anm.) kommer fra et parti som er glade i lokalt selvstyre. Det finnes ingen politisk sak det er mer enighet om i Oslo og flere andre byer enn behovet for rusreform. Går ikke dette gjennom, så har politiet fått diktere politikken på dette feltet, sier Knutsen.
Les hele saken i VG her.
Norges Institusjon for menneskerettigheter, seminar: Rus og menneskerettigheter - Straff
Hva sier menneskerettighetene om bruk av straff som virkemiddel for å bekjempe narkotika?
21. september 2022 lanserte NIM rapporten «Rus og menneskerettigheter». Rapporten går blant annet gjennom to menneskerettslige problemstillinger knyttet til straff som det har vært mye debatt om de senere årene:
Avkriminalisering av brukerdoser, rusreform.
Og politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker.
Derfor inviterte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til frokostseminaret «Straff og rus: Hva sier menneskerettighetene?», tirsdag 6. desember 2022.
Seminaret ble innledet av:
Adele Matheson Mestad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter
Stine Langlete, seniorrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter
Så var det en panelsamtale moderert av
Anine Kierulf, spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter.
Panelet besto av:
Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Maria Aasen-Svensrud, Stortingsrepresentant (Ap)
Ingvild Wetrhus Thorsvik, Stortingsrepresentant (V)
Alf Butenschøn Skre, statsadvokat hos Riksadvokaten.
Se opptak fra seminaret Rus og menneskerettigheter - Straff her (youtube).
Rus og samfunn 28. desember 2012: Det er en total omveltning vi ser, av Berit Simenstad.
Selv om han ynder å kalle seg «en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse», er det ikke småtteri hva Arild Knutsen har bidratt til i utviklingen av norsk ruspolitikk. Ved inngangen til et nytt år tenker han først og fremst: — For få år siden virket det usannsynlig at vi skulle få oppleve det året vi har lagt bak oss.
— Hvis du skulle holdt en nyttårstale nå ved overgangen til 2023, hva ville du sagt?
— Dette har vært et år det for få år siden var usannsynlig at vi skulle oppleve. Det er ikke lenger legitimt å plage, jage og straffe folk for å bruke illegale rusmidler, fordi det nå er hensynet til mennesket og menneskeverdet som gjelder. Det er en total omveltning som det er uhyre fascinerende å få være med på. Og utrolig rørende å høre hvordan fremstående representanter for ulike samfunnsinstitusjoner snakker.
Arild Knutsen tenker at noen sosialantropologer burde granske hvordan holdningsendringer kan endre seg så raskt og så radikalt som det har gjort overfor rusmiddelbrukere de siste årene.
Ikke råd til at så mange faller utenfor
Men en nyttårstale må også peke fremover:
— Det er inspirerende at det også er så mange forbedringspunkter som kan gjennomføres innenfor nåværende rammer.
Med nåværende rammer mener han nåværende regjering, men også nåværende situasjon med dyrtid.
— Det er helt essensielt å tette gapet mellom rus og psykisk helse. Det burde være tydeligere enn på lenge hvor samfunnsmessig lønnsomt det er å investere i at mennesker ikke faller utenfor. Vi liker å tenke på oss selv som et samfunn med gode sikkerhetsnett, men maskene i nettet er så store at de mest forkomne, de mest forknytte faller gjennom. Maskene i nettet må bli mindre. Det må vårt samfunn ta seg råd til, vi har ikke råd til at så mange faller utenfor, er det klare nyttårsbudskapet fra Knutsen til statsministeren.
Straffepraksis: Ingen vei tilbake
— Hva har vært de viktigste endringene de siste par, tre årene?
— Det er så mange: At en konservativ regjering ville avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk. At vi som representerer brukerorganisasjonene var de som ble lyttet mest til og fikk gjennomslag i arbeidet med rusreformen. Og selv om rusreformen strandet på et partipolitisk spill, er straffepolitikken endret for alltid. Det er ingen vei tilbake. I de store byene innføres det lokale varianter av rusreformen, sier han og raser videre i opptellingen av alle endringer:
— Riksadvokaten har på formidabelt vis tatt tak i retningslinjer og praksis fra fortiden som ikke står seg i dag, som vil gjøre slutt på uforholdsmessig tvangsbruk. Politiet endrer praksis, og Høyesterett har virkelig søkt å rydde opp i strafferotet som det forrige Stortinget klarte å skape. Signalet derfra er tydelig: Rettsapparatet skal konsentrere seg om de virkelige kriminelle, i stedet for å bruke ressursene på saker som ikke hører hjemme i retten, men som mer er et symptom på livsproblemer man trenger hjelp til. Og jeg må nevne måten Norges Institusjon for menneskerettigheter, NIM, har engasjert seg på rusfeltet, blant annet gjennom rapporten «Rus og menneskerettigheter», sier FHN-lederen, ennå ikke ferdig med å ramse alle endringene:
— En stor, stor begivenhet dette året var oppstarten av HAB, heroinassistert behandling. Endelig har mange mennesker fått et nytt liv; med en medisin som funker for dem. Det er rørende med mennesker som kommer til HAB for å levere tilbake LAR-medisin som ikke fungerte for dem fordi de nå får medisinsk heroin. Jeg synes også det er enormt at det nå er politisk åpning for å starte amfetaminsubstitusjon Selv om det er et stykke igjen til det blir praksis, så går det mot at det ikke bare er substitusjon for opioidavhengighet. I tillegg har vi fått brukerstyrte hus, sier Knutsen og tar faktisk en pause.
«You had right»
I hans lange karriere som rusaktivist har de siste årene også vært en omveltning for ham. Riktignok har han høstet anerkjennelse og priser helt fra 2009 da han fikk Aftenpostens pris for «Årets Oslo-borger» og ble «Årets navn» samme år. I 2014 fikk han både Amnesty-prisen og Fagrådets pris for «Godt rusfaglig arbeid». Men det var vel først i mars 2020 at Arild Knutsen skjønte at han hadde fått gjennomslag, virkelig gjennomslag:
Daværende helseminister Bent Høie var på møte i FNs narkotikakommisjon i Wien for å snakke om rusreformen. Arild Knutsen deltok på samme møte og rettet en stor takk til Høie for hans snuoperasjon i ruspolitikken. Et rørende øyeblikk for de blaserte møtedeltakerne, men «verre» skulle det bli. For Høie ville takke tilbake til Arild for hans utrettelige kamp og avsluttet med «You had right. I had wrong.» til stormende applaus.
Anlegg for diplomati
— I 2021 ble rusdebatten særlig heftig, rundt tiden for landsmøtet i Arbeiderpartiet og senere rundt Norsk Narkotikapolitiforening. Bidrar brukerorganisasjonene til å grave grøfter i rusdebatten?
— Først må jeg si at kritikken av NNPF måtte komme; det var helt nødvendig at deres syn på rusmiddelbrukere ble avslørt, og at det ble en nødvendig opprydding i rolleforståelsen i politiet. Og det at mange aktivister på rusfeltet er sinte, er fullt ut forståelig. Det er en sårbar gruppe, hvor mange har vært utsatt for krenkelser og grove overgrep fra maktpersoner. Det er noe som heter «Det gjør vondt når knopper brister».
— Men ja, for å svare på spørsmålet: rusdebatten har blitt unødvendig polarisert. Mange må gå i seg selv og tenke over hvordan man skaper mest mulig gjennomslag for det man mener. Jeg er opptatt av den politiske påvirkningskraften man kan ha, men da må man være andre steder enn i sitt eget ekkokammer. Å bidra til enda mer «oss og dem»-tenkning, fører ingen steds hen. Det er blitt veldig mange organisasjoner og grupperinger innen rusfeltet, og mange av dem har ikke den historiske erfaringen med hvordan rusaktivister ble møtt tidligere. Vi var ikke godtatt, ble ikke møtt med respekt, ble sett på som en pariakaste og kalt for de styggeste ting. Jeg er veldig stolt av å vite at vi i FHN ikke svarer med samme mynt overfor dem som nå har mistet hegemoniet i ruspolitikken. Vi bruker ikke deres metoder overfor dem som er uenige med oss i dag, nå når vi er med «rundt bordet», sier Knutsen og det bringer ham straks over til en han virkelig så opp til.
Arild Knutsen har noen helter, noen ruvende skikkelser han henter inspirasjon fra. Mer om dem lenger ned. Men bare en av dem er norsk, og det er ikke tilfeldig at han var diplomat: Thorvald Stoltenberg. En virkelig pioner for en human narkotikapolitikk, sier Knutsen om sin venn Stoltenberg. Han var selvsagt til stede da boka «Fra forbud til fornuft» ble lansert.
— Se på hva Stoltenberg utrettet som diplomat. Det er mye å lære av: Skal man få til mest mulig, skal man oppnå resultater, må man være smart. Tenke over hvordan man skal gå frem, ikke bare «måkke» på med det man selv mener, sier han og forteller om et møte nylig som han synes illustrerer en slik måte å jobbe på:
FHN-lederen kom sammen med 30 fra «brukersiden» til et møte med stortingsgruppa til Arbeiderpartiet.
— Vi ville vise oss som en ressurs, som noen som kan bidra til å utvikle politikk. Det var et gripende møte, og jeg tror det var et nyttig møte for dem.
— Hvis man følger deler av rusdebatten i Norge, kan man av og til få inntrykk av at vi er et U-land på området. Men en internasjonal rangering av 30 lands ruspolitikk tidligere i år, viste at Norge ligger helt i front på mange områder. Hvordan kan brukerorganisasjonene bidra ti len mer nyansert debatt?
— Man skal ikke svartmale, da oppnår man ikke respekt. Men jeg mener at brukerorganisasjonene deltar på bred front i debatten og bidrar nettopp til å balansere. Og til den rangeringen: Norge er et rikt velferdssamfunn og en velutviklet rettstat, så det skulle bare mangle om ikke vi scoret på topp i mange av kategoriene. Det var også flere land som ikke var med i rangeringen, og det er verdt å merke seg at Norge scoret lavt på proposjonalitet ved reaksjon.
Hva er egentlig forebygging?
Når den markante rusaktivisten blar om i kalenderen til et enda et nytt år fullt av møter, foredrag, appeller og konferanser, hvilke forventninger har han til regjeringens forebyggings-og behandlingsreform som er varslet på tampen av 2023?
— De bruker store ord og skaper store forventninger når de skal reformere forebyggingen og reformere rusbehandlingen. Skal man reformere, må man vite hva man skal reformere. Hva er egentlig forebygging? Hva vil man egentlig forebygge? Kan man forebygge at det alltid vil finnes noen i et samfunn som faller utenfor? Nei. Det finnes noen indikasjoner på hva forebygging er, men vi vet ikke. Jeg forventer at regjeringen går grundig og kunnskapsbasert inn i dette, sier Knutsen og nevner tema i fleng: Er politiets praksis forebyggende? Er det å tvinges til å gå til en rådgivningsenhet forebyggende? Er det forebyggende at sosialarbeidere får utvidet mandat? Hva kan forebygge at så mange unge som faller utenfor, føler seg stemplet og fordømt?
Men når han nå går i gang med ett nytt år, så kan vi ikke unngå å spørre om noe vi oppriktig lurer på:
— Hvordan orker du alt?
Han ser ut som om han ikke skjønner spørsmålet, smiler og setter i gang en lovprising av tilværelsen sin:
— Det skjer jo så fantastisk mange fine ting nå, og jeg får være en del av det. Jeg får jobbe med det jeg brenner for, så jeg føler meg som den heldigste i hele verden. Jeg er så privilegert at jeg får møte masse interessante mennesker; masse flotte, kunnskapsrike folk. Og jeg, som er en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse. Og som har vært så kontroversiell og gjentatte ganger i behandling for tung rusavhengighet. Jeg er så takknemlig for at jeg kan spille så stor rolle i dag.
Et snev av dannelse ja, men han er jo ikke noe overmenneske heller. Han har lært å beskytte seg selv, lært å prioritere hva han engasjerer seg i.
— Jeg kan ikke kaste meg rundt for å hjelpe enkeltpersoner. Mange misforstår og tenker på meg som en representant for systemet, en som kan hjelpe dem. Men jeg representerer jo ikke systemet. Jeg er en vaktbikkje mot systemet.
Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.
Rus og samfunn 13. desember 2022: Lokal rusreform i Bergen, av Otto Von Münchow.
Oslo, Trondheim, Kristiansand og Arendal har allerede vedtatt lokale rusreformer. Nå kommer Bergen etter. Illegal rusbruk skal følges opp med tilbud om hjelp fremfor straffeforfølgelse. — At vi er så tydelige, bør være et veldig klart signal, sier byråd Line Berggreen Jacobsen (Ap). — Dette blir veldig diffust, sier Morten Sommerbakk i FHN.
Bergen kommune har tatt mål av seg å innføre en lokal rusreform. I et bystyremøte 23. november i år vedtok Bergen å gjennomføre et pilotprosjekt i samarbeid med politiet. Målet er å satse på hjelp fremfor straff. Når politiet avdekker illegal rusmiddelbruk, vil kommunen at det tilbys rådgivning og kartlegging med sikte på oppfølging eller behandling.
Det er byråd for barnevern og sosiale tjenester, Line Berggreen Jacobsen, som får ansvar for å gjennomføre vedtaket. Hun understreker at det er veldig gledelig at et flertall i bystyret gir slike klare signaler. Da Stortingen behandlet rusreformen i fjor sommer, var byrådet i Bergen tydelig i sin reaksjon på resultatet. Bergen – i likhet med de andre storbyene – hadde ønsket et annet utfall.
For diffust
Morten Sommerbakk, styreleder for vestlandsavdelingen av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, er i utgangspunktet positiv til at Bergen kommune vil innføre det han kaller en rusreform «light». Men han stiller flere kritiske spørsmål til gjennomføringen av en slik lokal reform.
— Jeg synes dette blir veldig diffust. Det virker rett og slett lite gjennomtenkt, sier Sommerbakk til Rus & Samfunn.
— Slik jeg leser vedtaket, får jeg et inntrykk av at nå fører vi straffen over fra politiet til helsevesenet.
Hans poeng at er at hvis en person får en dom og havner i politiregisteret, blir påtalen slettet etter fem år. Men når en person blir registrert som rusmiddelbruker i helsevesenet, blir registreringen stående og vil henge ved personen resten av livet.
— I mitt hode er dette en annen form for straff, sier Sommerbakk.
Han spør videre; om målet er å gå fra straff til behandling, hvem skal avgjøre om du er en som trenger hjelp eller om du er rekreasjonsbruker? Hvem skal henvise fra gaten når politiet ikke pågriper noen? Slik Sommerbakk ser det, er det vel og bra å få tilbudt hjelp istedenfor straff, men hva skjer med den som ikke vil ha hjelp? Du blir tatt med rusmidler, men du føler ikke at du trenger eller vil ha hjelp. Hva da?
— Hvem skal avgjøre om du trenger hjelp eller om du er en rekreasjonsbruker? Og hvem skal henvise til disse rusverntiltakene?
Ut på gaten
Sommerbakk er også opptatt av at nå når politiet er blitt tvunget til å ta to skritt tilbake, må det ikke oppstå et tomrom, der de som faktisk trenger hjelp, ikke blir fanget opp. Det blir desto viktigere at den forebyggende rusomsorgen og overdoseteamene går inn og fyller dette tomrommet påpeker han. For Sommerbakk er det nå mer nødvendig enn noensinne å kjøre på med forebyggende.
— Rusomsorgen må være mer synlig på gaten der det finnes rusmidler.
Han understreker at han er veldig positiv til at Bergen vil prøve å innføre en lokal rusreform. Men han stiller spørsmål til hvordan dette praktisk skal gjennomføres.
Sosialbyråd Line Berggreen Jacobsen gir Sommerbakk rett i at det kan oppstå tilfeller der en rusmiddelbruker ikke ønsker hjelp, kanskje også når hen faktisk kan trenge det. Hun peker på at dette er noe helsevesenet har mye erfaring med. Og for henne er det nettopp derfor at helsevesenet må ta vare på denne biten.
— Dette handler jo om oppfølging av mennesker og både fysiske og emosjonelle behov, og det er de best rustet til å gjøre i helsetjenesten.
Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.
17. oktober 2022: Innspill fra Foreningen for human narkotikapolitikk til Representantforslag 264s (2021 – 2022) fra Dag-Inge Ulstein, Kjell Ingolf Ropstad og Olaug Vervik Bollestad.
Foreningen for human narkotikapolitikk støtter forslagsstillernes ønske om at hjelpetilbudet til tungt rusavhengige må styrkes. Det er også gledelig å lese at bøter og fengsling av tungt rusavhengige ikke lenger er ønskelig eller anses som riktig fra KrFs side.
Likevel.
Forslagsstillerne skriver at Høyesterett våren 2022 har kommet med tre dommer som reduserer eller fjerner straffen for besittelse av narkotika i mindre kvanta. Og at Riksadvokaten i ettertid kom med et nytt rundskriv (13. mai 2022) som instruerer påtalemyndigheten om strafferettslige reaksjoner på rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk. Og at det også er flere ferske eksempler fra nylige avsagte dommer på at domstolene strekker straffereduksjonen videre til personer som ikke er «tunge rusmisbrukere».
Forslagsstillerne knytter så dette til Stortingets behandling av Prop. L (2020-2021) fra regjeringen Solberg om rusreform og hevder at et indirekte resultat av dommene og Riksadvokatens rundskriv er at man står i en situasjon som på ingen måte var ønsket av noe flertall i landets lovgivende forsamling.
Og videre påpeker forslagsstillerne at det er fullt mulig at besittelse, bruk og erverv av narkotika fortsatt er straffbart, samtidig som samfunnet justerer hvilke reaksjoner en lovovertreder skal møtes med fra samfunnets side.
Foreningen for human narkotikapolitikk deler ikke forslagsstillernes beskrivelse av det som har skjedd i kjølvannet av Stortingets behandling av rusreformen. Under høringen om rusreform på Stortinget i 2021 ble det klart for høyere påtalemyndigheter at politiet har drevet en ulovlig praksis med tvangsmiddelbruk ved ransakelser i narkotikasaker. Riksadvokaten åpnet så en undersøkelse av tvangsmiddelbruken, som avdekket av det var begått systematiske feil. Det handlet blant annet om mobilransakinger, kroppsundersøkelser og urinprøver som ble gjennomført uten lovlige hjemler.
Dette førte til at flere stortingsrepresentanter, en statssekretær i Justisdepartementet og en avdelingsdirektør ved Politidirektoratet beklaget at denne ulovlige praksisen har pågått. Og det ble oppfordret til at de som mener seg urettmessig behandlet av politiet kan forfølge dette gjennom å fremme krav om erstatning/oppreisning.
Dermed skrev Riksadvokaten en presisering (9. april 2021) av rammene for politiets tvangsmiddelbruk i saker som dreier seg om bruk og besittelse av små mengder narkotika.
Dette nevnes her fordi den ulovlige praksisen som har pågått er svært oppsiktsvekkende og har rammet mennesker i vårt samfunn hardt. Med svært integritetskrenkende virkemidler som i våre øyne, i flere tilfeller, anses som rene overgrep. Og fordi dette har vært sterkt medvirkende til den siste tids endringer i politiets arbeid.
Vi vil gjerne få presisere at det er stor forskjell på lovendringer, slik regjeringen Solbergs forslag om rusreform la opp til og de praksisendringene som de tre dommene i Høyesterett (som følge av endringer i det rådende synet på bruk av strafferettslige reaksjoner mot rusavhengige for deres befatning med narkotika til egen bruk) våren 2022 og Riksadvokatens påfølgende retningslinjer (som var en lojal oppfølging av Høyesteretts fortolkning av lovgiverviljen, som fordret en tilsvarende vesentlig omlegging i påtalemyndighetens avgjørelser og forslag til straffutmåling i lignende straffesaker) har ført til.
Høyesterett har kun endret straffeutmålingspraksisen og Riksadvokaten har på den bakgrunn gitt retningslinjer om behandling av saker som gjelder rusavhengiges befatning med narkotika til egen bruk.
Dette er, slik vi ser det, og som forslagsstillerne selv påpeker, en fullt mulig justering av hvilke reaksjoner en lovovertreder skal møtes med fra samfunnets side.
I praksis har det ikke skjedd noen avkriminalisering enda, men en nedgang i antall narkotikasaker og som tidligere nevnt en endring i straffeutmålingspraksisen. Samtidig har det skjedd en økning i mengde beslag av narkotika.
Forslagsstillerne frykter at tungt rusavhengige som ikke lenger straffeforfølges av politiet, derfor ikke vil motta den hjelpen de trenger. Foreningen for human narkotikapolitikk er en brukerorganisasjon på rusfeltet som består av både aktive og tidligere brukere av rusmidler. Flere av oss har og har hatt omfattende rusproblemer. Vi klarer ikke på noen måte å se at rusavhengige ikke lenger skal motta den hjelpen de trenger fordi de ikke lenger straffeforfølges.
Videre ser forslagsstillerne med bekymring på at det fra flere hold meldes om at færre ungdom blir fanget opp av politiet og får tidligere hjelp med sin rusbruk. Og de mener det er behov for en avklaring rundt politiets rolle i å avdekke rusbruk blant ungdom.
Vi vil i den anledning vise til at det oppsøkende feltet rettet mot barn og unge for første gang blir nevnt i statsbudsjettet og blir sett med 20 millioner. Samtidig er vi i en ruspolitisk brytningstid. Det er blitt dokumentert at straff for bruk av rusmidler ikke forebygger rusmiddelbruk, men står i veien for å komme i posisjon til å ta imot tidlig hjelp, skaper mer kriminalitet og skyver folk ut i utenforskap.
Vi deler ikke bekymringen til forslagsstillerne, men vil snarere anbefale at det settes i gang en utredning av hvorvidt det faktisk er rusforebyggende å sette politiet til å avdekke rusmiddelbruk. For da prioriteres politiressurser til dette, på bekostning av å prioritere alvorlig kriminalitet. Hvis politiet går to skritt tilbake når det gjelder rusmiddelbruk og sosialarbeidere kan gå de samme to skrittene fram, så vil innsatsen målrettes til der det eksisterer reelle problemer. Man vil da komme raskere i posisjon til å bistå der det faktisk trengs, istedenfor å skape konflikt og problemer rundt bruken. Og de unge vil kunne være mer åpne og ærlige om tingenes tilstand overfor voksne tillitspersoner, som da vil ha konstruktive virkemidler til å følge dem opp med.
Forslagsstillerne frykter at organiserte kriminelle som profiterer på salg av narkotika, heretter vil lettere kunne unnslippe straffeforfølgning ved at de kan bevege seg i rusmiljøene med en rekke rusdoser på seg uten å risikere straffansvar om de blir stoppet av politiet.
Vi deler heller ikke denne bekymringen eller virkelighetsbeskrivelsen. Politiet er satt til å avdekke salg av narkotika og har hjemler til å ransake og ta beslag ved mistanke om salg. Det eneste vi ser at denne virkelighetsbeskrivelsen kan føre til, er at brukere av rusmidler vil risikere å bli tatt av politiet og straffet for salg når det de var i besittelse av egentlig var til egen bruk.
Det står mye i representantforslag 264s om bekymringer for at personer skal utvikle problemer og for at personer ikke skal få helsehjelp. Foreningen for human narkotikapolitikk forstår likevel forslaget som et ønske om at uforholdsmessige virkemidler skal gjeninnføres for å fange opp brukere av ulovlige rusmidler og som at det ønsket har oppstått på bakgrunn av en virkelighetsbeskrivelse som er svært ugjenkjennelig fra vårt brukerperspektiv.
Vår innstilling til forslaget er at det, dersom det vedtas, snarere vil skape mer rusrelaterte problemer i samfunnet, enn at det på noen måte vil gjøre det bedre. Vår anbefaling er at Helse- og omsorgskomiteen stemmer ned forslaget.
Les høringsinnspillet på stortinget.no her.
Aftenposten 11. august 2022: Kunnskapsløst om rusreformen, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
I et innlegg i Aftenposten 5. august kritiserer stortingsrepresentantene Even A. Røed (Ap) og Maria Aasen-Svensrud (Ap) avisens lederartikkel der det etterlyses politisk lederskap. Nylig endret Høyesterett og Riksadvokaten politiets reaksjoner overfor brukere av illegale rusmidler.
Innleggsforfatterne byr på påfallende lite annet enn den sedvanlige varslingen om regjeringens kommende forebyggings- og behandlingsreform. Hva er det med forebyggingen som kan reformeres nå?
Solberg-regjeringens rusreform handlet om å gå bort fra straff og uforholdsmessig bruk av tvang. Reformen var basert på en omfattende norsk offentlig utredning. Heretter skulle unge møtes med respekt og forståelse. Arbeiderpartiet stemte ned reformen.
Selv om innsatsen er styrket med 100 millioner kroner, er det lite som peker mot noen reform av forebyggingen fra regjeringens side. Unge skal forpliktes til å møte opp til nye kommunale rådgivningsenheter som et alternativ til straff. Disse enhetene har retningslinjer om å ta tvungne urinprøver og tilbakeføring til straffeapparatet ved positive utslag.
De vil fungere som straffeapparatets forlengede arm og som arnesteder for en ruskontraktpraksis. Selv helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) vedgår at dette hverken er kunnskapsbasert eller rusforebyggende. Og hva er det med rusbehandlingen som gjør at vi trenger en reform? Det eneste som er varslet fra regjeringshold, er styrking av kommunesektoren, et nytt navn på samhandlingen og at fritt behandlingsvalg skal avvikles.
Det er heller ikke riktig at Høyesterett har klargjort at det går an å skape et lovmessig skille mellom brukere av illegale stoffer og rusavhengige. Prinsippet om likhet for loven er stadig gjeldende. Høyesterett har kun endret straffeutmålingspraksisen.
Les innlegget i Aftenposten her.
Trønderdebatt.no 06. august 2022: Kjølmoens uverdige rusretorikk, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk og Erik Kursetgjerde, tidl. folkevalgt for Arbeiderpartiet.
Stortingsrepresentant Per Vidar Kjølmoen (Ap) reagerer sterkt på responsen frå André Nilsen i Normal Norge i eitt innlegg i Dagbladet og frå oss i Nettavisen etter hans sleivspark mot Abid Raja (V) sitt framlegg om å legalisere cannabis. Kjølmoen har rett i at harde ordelag øydelegg for debatten, men bruker altså eit heilt innlegg på å gå etter sentrale personar i brukarorganisasjonane. Han påstår at det er andre som går etter mannen og ikkje ballen.
Men i Kjølmoens innlegg er der ikkje ein einaste ball å sjå. Ikkje eit einaste argument som gir eit substansielt svar om ruspolitikk. Det er eit sleipt retorisk grep for å sleppe å måtte bruke reelle argument. Det er særleg graverande når ein har stått for beviseleg feilaktige påstandar om historikken kring rusreform. Vi har sett nok av stigmatiserande uttaler og stempling av meiningsmotstandarar i ei rekke lesarinnlegg i Dagbladet, Dagsavisen, Klassekampen og det som er av lokalaviser i landet.
I lesarinnlegga sine framstiller Kjølmoen regjeringa Solbergs rusreform som eit av dei mest ytterleggåande framlegg verda har sett, der «bruk av alle typar narkotika, også heroin og kokain, vart foreslått avkriminalisert, sjølv for barn».
Det er kanskje ein sånn stråmannsargumentasjon som må til for å sabotere ein politisk modell som er basert på omfattande og grundig dokumentasjon. Same modellen som i tillegg blir støtta av alle store brukarorganisasjonar på rusfeltet, Fagrådet – rusfeltets hovudorganisasjon, Riksadvokaten, Helsedirektoratet, FNs høgkommisær for menneskerettar og Verdas Helseorganisasjon. I Klassekampen skuldar Kjølmoen delar av redaksjonen for å vere i ei hasjtåke. Dette er ein ufin måte å stemple meiningsmotstandarar og stigmatisere brukarar av cannabis som mindre intelligente.
Det går faktisk så langt at han skriv at «Klassekampens journalistar skal få drikke så mykje de vil, men fri tilgang på cannabis vil ikkje hjelpe på verken journalistikken i Klassekampen, eller for det norske samfunn elles». Kjølmoen er leiar i Møre og Romsdal Ap, og sitt i Arbeidarpartiet sitt sentralstyre. Vi, og alle landets rusavhengige, burde kunne forvente meir av ein mann med slike tillitsverv.
No er nok frå den kanten. Dette var ikkje det ein trengde frå sentralt hald i Arbeidarpartiet etter den enorme skuffelsen i fjor og politiskandalen som følgde av debatten. Sjølv om vi har teke imot fleire meldingar frå sentrale tillitsvalde i Arbeidarpartiet som meiner Kjølmoens uttaler er håplause, så etterlyser vi leiarskap på rusfeltet. Både frå statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol.
Tolv år etter Stoltenbergutvalets rapport har desse til no etterlatt eit politikkområde i ruin.
Les artikkelen i Trønderdebatt her.
Den ble også publisert på Nettavisen og i Dagsavisen.
Klassekampen 19. juli 2022: Ber byråden følge opp, av Bjørn Winquist.
RUS: Sosialbyråden i Oslo anklages for å skyve ansvaret over på regjeringen framfor å følge opp marsjordre om lokal rusreform.
Fra 1. juli var alle landets kommuner lovpålagt å opprette rådgivende enheter for russaker. Hensikten er at personer som blir tatt for bruk og besittelse av narkotika, kan henvises dit av politiet som et vilkår for påtaleunnlatelse istedenfor å få bøter og fengsel.
Mandag skrev Klassekampen at byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Rina Mariann Hansen (Ap) ønsker en generell avkriminalisering og mener rusenhetene er en videreføring av straffelinja.
– Byråden skyver regjeringen foran seg. Hun har fått i oppdrag fra bystyret å ta tak i akkurat dette, sier Arild Knutsen.
Knutsen er leder i Foreningen Human Narkotikapolitikk, en medlems- og brukerorganisasjon på rusfeltet.
Han er enig med byråden i at de kommunale rusenhetene fungerer som lovens forlengede arm, som en del av straffapparatet.
– Men det er vedtatt et pilotprosjekt med en lokal rusreform for Oslo av et overveldende flertall i bystyret.
Han viser til et vedtak fra april der bystyreflertallet vedtok at byrådet skal gjennomføre et pilotprosjekt mellom kommunen og politiet i Oslo om alternative reaksjonsformer og lett tilgang til helsehjelp og rådgivning ved pågripelse for bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk.
Bystyret vedtok samtidig at byrådet skal søke nasjonale myndigheter om å få innføre en lokal rusreform i Oslo dersom kommunen og politiet ikke kommer fram til en enighet.
– Byrådet må gå i dialog med politiet og sikre at vi ikke stilles vilkår for rustesting, sanksjoner og tilbakeføring til straffeapparatet, sier Knutsen og legger til:
– Ellers er ikke bystyrets vedtak mer verdt enn papiret det står på.
Flere kommuner har gjort lignende vedtak om lokale rusreformer, deriblant Trondheim, Kristiansand og Bærum. I flere kommuner diskuteres lignende forslag.
Knutsen mener det er viktig at byrådet følger opp vedtakene fordi Oslo er en foregangskommune.
– Dersom byrådet ikke får innført en god modell for Oslo, ser det fryktelig skummelt ut for de øvrige kommunene som også har vedtatt pilotprosjekter, sier han.
Knutsen mener hensikten med rusenhetene må være at de som henvises, blir møtt og behandlet med respekt for å få god rådgivning og tilbud om oppfølging.
– Hvis ikke blir de nye rusenhetene arnesteder for videre bruk av ruskontrakter.
Ruskontrakter er en reaksjonsordning som har vært brukt overfor ungdom som blir tatt med narkotika. Kontrakten innebærer å ta urinprøver under tilsyn og ha samtaler med ruskonsulent eller helsesykepleier. Oslo kommune stoppet med ruskontrakter 1. mai i år. I de nye rusenhetene kan urinprøver settes som vilkår for å unngå straff.
Les artikkelen i Klassekampen her.
Budstikka 02. juni 2022: Mulig rusreform i Bærum: – Et steg i riktig retning, av Christian Brevik.
Et pilotprosjekt med en lokal rusreform er på vei til Bærum. Alternative reaksjonsformer og lett tilgang til helsehjelp skal vurderes.
– Jeg er veldig glad hvis Bærum slutter seg til denne linjen, sier leder i Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Den tidligere rusmisbrukeren som har bodd i Bærum, peker på at flere og flere er i ferd med å innse at ruspolitikken som er ført frem til i dag, har vært feilslått.
– Å gå fra trussel om straff til tilbud om hjelp i oppfølgingen vil være viktig, sier Knutsen.
Bakgrunnen for at Bærum vurderer endringer er etter innspill i kommunestyret fra Venstres Johan Malvik og Frank Roland.
De ønsker at Bærum blir med Oslo i et forsøksområde for rusreformen.
Bystyret i hovedstaden ba nylig byrådet gjennomføre et pilotprosjekt mellom kommunen og politiet i Oslo.
Alternative reaksjonsformer og lett tilgang til helsehjelp og rådgivning ved pågripelse for bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk skal sees på.
– Det er naturlig at Oslo og Bærum som tilhører samme politidistrikt, samarbeider i ruspolitikken, sier Arild Knutsen.
– Fra å straffe rusavhengige bør vi i stedet tilby helsehjelp. I erkjennelsen av at bruk av narkotika først og fremst er et helseproblem er ikke straff, men tilbud om helsehjelp en riktig reaksjon for den rusavhengige, sa Johan Malvik i kommunestyret i Bærum.
Flertallet i kommunestyret gikk inn for å sende følgende forslag til formannskapet:
«Kommunedirektøren bes gå i dialog med politidistriktet og Oslo kommune om et pilotprosjekt med alternative reaksjonsformer og lett tilgang til helsehjelp og rådgivning ved pågripelse for bruk eller besittelse av narkotika til eget bruk.»
Les hele saken i Budstikka her.
Dagbladet 30. mai 2022: Ny narkoinstruks: Rusavhengige Michelle: - Bidrar til å redde liv, av Caisa Linea Hagfors og Oda ording.
Michelle Alexandra Muren (33) får høy puls hver gang hun ser en politibil. Nå trenger hun ikke lenger å frykte at de skal straffe henne.
Fram til nå har jeg aldri turt å be om hjelp fra politiet. Det vil bety utrolig mye for meg å vite at politiet er der for å hjelpe oss, ikke for å ta oss, sier Michelle Alexandra Muren til Dagbladet.
Som kvinne er hun ofte redd når hun oppsøker rusmiljøet i Oslo. Og fordi hun har brukt ulovlige rusmidler vegrer hun seg for å kontakte politiet om hun havner i farlige situasjoner.
Nå kan det endre seg.
Forrige uke fikk nemlig politiet en ny instruks om at de ikke lenger skal straffeforfølge rusavhengige som Muren, dersom de blir tatt med mindre doser narkotika til eget bruk.
Det vil i mange situasjoner kunne bety forskjellen på liv og død, mener 33-åringen. Rusavhengige trenger ikke lenger å frykte reaksjoner fra politiet, dersom de for eksempel ringer nødnumrene når de blir vitne til overgrep eller en overdose.
Selv har 33-åringen vært avhengig av heroin siden hun var 15 år. Det samme året tok hun sin første overdose, på det psykoaktive rusmiddelet GHB.
Ambulansepersonellet måtte bruke hjertestarter for å redde henne, forteller hun.
- Idet jeg våkner står det en politimann over meg. Han holder opp mobilen min og sier «Hvem har sendt denne SMSen, hvem er dette? Hvis du ikke forteller det kommer vi ikke til å la deg gå». Jeg ble satt på glattcelle fordi jeg nektet å svare.
Alle i rusmiljøet vet at «snitches get stiches», altså at du får problemer dersom du tyster på dem som har solgt deg narkotikaen.
- Jeg opplever det samme gang på gang: Folk tør ikke å ringe ambulansen når noen tar en overdose, fordi politiet blir kontaktet. De går gjennom mobil, veske og leilighet for å finne noe å ta dem på. Det er helt absurd.
Det er vanskelig å ta innover seg Murens brutale erfaringer fra det åpne rusmiljøet.
Historier om overdoser, og det hun beskriver som traumatiske møter med politiet, kommer på løpende bånd mens vi trasker gatelangs i Oslo sentrum.
- Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har blitt nakenvisitert. En gang jeg var på glattcelle måtte jeg kle meg naken og sette meg på huk, mens en mannlig politibetjent tittet opp i underlivet mitt mens jeg hostet. Det var så nedverdigende, forteller Muren.
Det siste året har norsk ruspolitikk fått mye plass i det offentlige ordskiftet.
Partiene som stemte mot Solberg-regjeringens foreslåtte reform er særlig bekymret for hvilken signaleffekt det vil sende til unge dersom det ikke lenger er straffbart å bruke ulovlige rusmidler.
Muren har vært på politiets radar siden hun var tenåring, og kjøper ikke argumentet. Hun mener at straff for unge vil kunne ha motsatt effekt - nemlig økt rusbruk og mer utenforskap.
- Hadde det vært andre regler da jeg var tenåring, og politiet ikke hadde jaget og straffet meg, tror jeg ikke at jeg hadde blitt like tungt avhengig, eller hatt alle traumene jeg har i dag.
33-åringen er tillitsvalgt i Foreningen human narkotikapolitikk, som er en pådriver for avkriminalisering.
Som 13-åring ble hun satt på urinprøvekontrakt da politiet tok henne for å røyke cannabis, forteller Muren. De skal ha truet med at hun ikke lenger kunne bo hos moren sin dersom hun testet positivt.
- Jeg lærte fort at det tar fire til seks uker før hasj forsvinner fra urinen, mens amfetamin bare tar to-tre dager. Så jeg begynte med amfetamin. Det gjorde at jeg havnet i et tyngre rusmiljø, som igjen gjorde at rusbruken min eskalerte.
Les hele artikkelen i Dagbladet her.
