Nidaros.no 06. mai 2023: Politimann fikk narko-pris: – Har ikke alltid vært like lett å ha disse tankene og meningene offentlig, av Lise Lotte Henriksen.
– Driver man med skyttergravskrig tar det lang tid og en part er nødt til å tape. Vi tror vi kommer lengst med en ryddig dialog med alle parter, sier styrelederen i Foreningen for human narkotikapolitikk Midt-Norge.
En spillejobb i Trondheim ble ikke helt som de andre for politioverbetjent Jan Ivar Småvik. På fritiden spiller han i flere band, og en dag i februar ventet det han trodde var en helt vanlig spillejobb i Trondheim.
– Så fikk jeg beskjed backstage at noen ville snakke med meg. Jeg gikk opp, så flere som var samlet og flere jeg kjente, forteller Småvik.
Det han ikke visste var at Foreningen for human narkotikapolitikk Midt-Norge hadde årsmøte. Samtidig delte de ut Arild Knutsen-prisen, oppkalt etter foreningens styreleder og mangeårig politisk aktivist for rusbrukeres rettigheter.
– For det første er ikke priser noe man får ofte i politiet. Jeg ble satt ut, sier Småvik.
Den som følger med i rusdebatten kan kanskje oppfatte det som steile fronter mellom de som vil endre ruspolitikken og politiet. Det etter hvert ganske velkjente #Narkotwitter jobbet blant annet lenge med å avsløre medlemslistene til Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF), som etter hvert førte til at det ble satt ned et utvalg for å granske rolleforståelse i politiet.
Utvalgets dom var knusende og slo fast samrøre mellom politiet og NNPF.
– Det ble naturlig å gi en pris til Småvik. Han er en politimann som har behandlet folk ordentlig og stått imot ukulturen. Det er ikke alle politifolk som har vært ålreite mot rusbrukere opp gjennom årene, sier styrelederen i Foreningen for human narkotikapolitikk Midt-Norge, Terje Olden.
– Det er begrunnelsen jeg er mest rørt for. At jeg har møtt mennesker med dialog, ikke stigma. Jeg har behandlet folk på en måte de opplever som positiv. For meg er det en selvfølge at politiet skal gjøre, sier Småvik og legger til:
– Jeg har ikke vært fordømmende, og det lever jeg godt med.
Småvik har 35 år i politiet bak seg. Han innrømmer at synet ikke alltid har vært slik det er i dag.
– Vi trodde at dette med anmeldelser, tvang og trusler var det beste for de med rusproblemer. Jeg har vært med å sparke opp dører og hele pakken, sier han.
Poenget, mener han, er at alle parter i debatten egentlig ønsker det samme. Det er bare hvordan vi kommer dit det er uenighet om.
– Det har skjedd en stor endring i hvordan vi ser mennesket bak rusmisbruket. Uten unntak når noen sliter med rus, ligger det noe annet bak. Det er ikke løsbart å bare gå på rusproblematikken, men vi må se hva som ligger til grunn. Det er ingen som ønsker et samfunn fullt av mennesker som sliter med rus, sier han.
Og han er tydelig på hva han mener er riktig når det kommer rusavhengige.
– Det har ikke alltid vært like lett å ha disse tankene og meningene offentlig, men folk skal få hjelp og ikke straff. Da må politiet behandle folk med respekt. Skal vi komme i en posisjon hvor vi kan påvirke noen positivt, må folk få hjelp, sier Småvik.
– Det er lettere å motivere folk med hjelpemidler enn med trusler. Det må gå an å snakke med politiet om rusbruk uten at vi lager en sak av det.
For det er slik han gjør jobben sin. Som politikontakt på Ørlandet.
– Det er sånn det er å være politimann på et lite sted. Du er den folk kommer med når de trenger hjelp og bistand. Er jeg i uniform eller sivil er jeg fortsatt politimann Småvik, jeg kan ikke ta avstand. Da blir det at man involverer seg på en annen måte, sier han og fortsetter:
– Når det gjelder rusmisbruk har vi mulighet til å få dem inn i hjelpeapparatet og helsesystemet hvor de kan få hjelp. Der har jeg vært på tilbudssida og vært med til både fastlege og NAV. Der har jeg kanskje skilt meg ut, for jeg har ikke vært så opptatt av hva folk gjør, men hvorfor.
Han mener det er lett for politiet å gjemme seg.
– Gjemme seg bak paragrafer. Men det er vanskelig på et lite sted hvor du kommer tett på folk. Da må du bry deg.
Han tror det kommer til å bli en endring i hvordan politiet ser på personer med rusutfordringer.
– Det har skjedd mye på kort tid, men å endre seg over natta er ikke gitt. Jeg skjønner at mange synes det er problematisk. Men det er en snøball som har begynt på trille, det er det ingen tvil om, sier han og understreker:
– Det er blitt mye større åpenhet i politiet. Folk er lydhør og nysgjerrige. Det er mye positivt, sier han.
Og prisen han fikk har han hengt opp på kontoret.
– Det er en anerkjennelse for det jeg står for og gjør. At det betyr noe for noen. En stemme for de som jobber mot systemet. Jeg ser på den hver dag, den gir meg energi til å gå ut hver dag for å forebygge og ikke minst tørre å stå for et litt annet syn når det gjelder tilnærming til rusforebygging.
Terje Olden har vært en av samtalepartnere til Småvik.
– Vi må tørre å utfordre sine egne meninger. Der har kanskje vi i politiet litt å gå på. Vi må tørre å lytte til de som har andre tanker. Hensikten og målet er det samme som hos oss, men de ser det fra en annen vinkel, sier Småvik.
Olden setter pris på samtalene de har hatt.
– Vi har hatt flere interessante diskusjoner. Han velger å se saken fra flere sider og forholder seg til fakta. Mange politifolk holder seg til det moralske synet. Jeg opplever at Småvik ser folket bak og har ikke fordømt med håndjern, pisk og straff som hjelp, sier han.
Derfor var det riktig for dem å gi prisen til nettopp han.
– Vi ser ikke ting svart/hvitt. Han har vært en ålreit fyr, og det er sikkert flere som han i politiet, men det var han jeg og flere kjenner godt til. Driver man med skyttergravskrig tar det lang tid og en part er nødt til å tape. Vi tror vi kommer lengst med en ryddig dialog med alle parter, sier Olden.
Også Trygve Bragstad (H) og Jonas Ali Ghanizadeh fikk prisen under årsmøtet. Bragstad for jobben med lokal rusreform i Trondheim, Ghanizadeh for jobben med å avsløre samrøret mellom politiet og NNPF.
Les artikkelen på nidaros.no her.
Nettavisen, Norsk debatt 27. april 2023: Influensere med syltynt erfaringsgrunnlag får dominere debatten om kokain, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
De skaper unødvendig frykt. De tegner et feilaktig bilde av situasjonsutviklingen. Det handler mer om å få oppmerksomhet og mele sin egen kake enn det handler om sympati for ungdommen.
Hva er det som skjer med denne kokaincrazen i media for tiden? Har media gått fullstendig av skaftet? Er det ingen hjemme i redaksjonsledelsen?
Hvordan kan dere la influensere med syltynt erfaringsgrunnlag få dominere en viktig debatt om utbredelsen av rusmidler, med sånt som i muntlig ordelag pleier å kalles superenkel forskning?
Det begynte med influenseren Martine Halvorsen, som etter en tur på byen gikk ut med en anekdotisk påstand om at man ikke lenger står i kø til do for å tisse, men for å dra kokainstriper.
Altså, seriøst?
Ja, det syntes man visst å mene. Både i media og i politikkens verden.
Halvorsen fikk masse medieoppmerksomhet og Senterungdommens Dordi Asp Lerum gjenga påstanden på Senterpartiets landsmøte. Hun fikk dermed gjennomslag for å gi politiet krenkende tvangsmidler for å avsløre rusmiddelbruk.
Så går influenseren Jenny Gehrken på fest i Hemsedal og legger ut en TikTok-video der hun vil ha mer prat om «det fuckings kokainmisbruket som skjer i Norge nå» etter det hun har sett og hørt der. Også hun får enormt med oppmerksomhet og medieoppslag.
Så følger hun opp med påstander om at kokain er blitt «like vanlig som å ta en shot på byen» og får enda mere.
De begge blir kjente. Veldig kjente influensere. Langt utenfor den kretsen de hadde fra før. Viktige og interessante journalister er hele tiden på tråden, meldingsboksen plinger konstant og de trekkes inn i debattstudioene.
Som om de er eksperter som kan analysere rusutviklingen i samfunnet.
Og denne enorme oppmerksomheten vil flere ha. Både influensere og media.
Dermed går influenseren Vita Mashadi, som aldri har sett kokain eller kjenner noen som bruker det, ut og sier at hun synes det er «så forbanna tapersk å holde på med sånt, og nå klarte hun rett og slett ikke å holde kjeft lenger.»
Igjen blir det flere klikk. Både hun og mediene får sine kick. De blir som hekta. Og enda flere vil kjenne dette bruset i kroppen. Så Fredrik Solvang inviterer både Vita og influenser-søsteren hennes Wanda til NRK Debatten.
Der kan de fortelle at de tar avstand fra dop, selv om de stadig drikker seg drita og aldri har sett noe dop. Deres videre analyse er at det er noe helt annet med kokain enn med alkohol, fordi man ikke får kjøpe kokain på butikken og dette er skummelt med tanke på barna.
Fredrik Solvang er så fornøyd med det givende bidraget at han takker de to av og inviterer Jenny Gehrken til neste del av «debatten».
Igjen får hun opplyse nasjonen om at hun hadde hørt snakk om kokain på en fest i Hemsedal og hun hadde sett én person bruke det uten at noen reagerte. Så derfor kan hun stå i beste sendetid og fortelle at hun la seg på senga i bare BH-en og spilte inn en video om det.
I etterkant av Debatten blir disse influenserne intervjuet og sitert i en rekke medier. De dominerer mediebildet.
Og nå vil enda flere ha.
Så neste dag publiserer VGs debattredaksjon en «Unge meninger»-artikkel. Det er en sånn spalte som skal bidra til at ungdommen får slippe til. For det er jo et veldig lite utvalg av alle tilsendte innlegg som faktisk får spalteplass.
Her er det Saba Hatzimarkos som skriver at hun har overhørt en samtale mellom 15-åringer på en bussholdeplass om at de skulle bruke konfirmasjonspengene på «knips og molly.» Og på bakgrunn av at det er blitt så vanlig, «lanserer» Hatzimarkos et forslag om obligatoriske skolebesøk på avrusningsklinikker.
Innlegget avsluttes med et retorisk spørsmål om det er «kjendiser og reality-deltakere» som bør ha ansvaret for å gjøre noe med dette problemet.
Hennes svar er selvsagt ja.
Ville du ikke også skrevet noe sånt om du var en wannabe-influenser med sterkt sug etter å få like mye oppmerksomhet som de etablerte influenserne, som i tillegg får dominere debatten om kokain?
Er det noen som er opptatt av kunnskap og troverdighet lenger?
Saba Hatzimarkos har tidligere løyet på alderen da hun sjekket inn på Paradise Hotel i rollen som åndeutdriver. Og hun må ha løyet på alderen igjen. For det er en 37 år gammel kvinne som får skrive tull i VGs Unge meninger-spalte.
Hva er det som skjer? Hva er det dere driver med?
Er det dette ungdommen, foreldrene og samfunnet trenger? Er det en så forferdelig utvikling at vi trenger influensere uten kunnskap om temaet til å dominere ved å ta avstand og stigmatisere?
Kan dette skape unødvendig frykt?
Det er ikke bare influensere og media som søker å sko seg på denne kokaincrazen heller.
I VG 25. april går lederen i Norsk Tollerforbund, og tenåringsmamma, Karin Tanderø Schaug ut og slår kokain-alarm. Hun frykter «fri flyt» i russetiden. Løsningen er mer penger til tollerne (?)
Der får hun støtte av politiet, som benytter anledningen til å hevde at flere ungdommer nå tror at narkotika har blitt lovlig. Politiet frykter mer «rusaksept» og sier tilgangen er uten sidestykke. Dette er en dårlig kombinasjon, varsler Ole Magnus Jensen, leder for forebyggende seksjon, enhet vest i Oslo-politiet.
Senterpartiets stortingsrepresentant Else Marie Rødby benytter anledningen til å påpeke at Senterpartiet er imot avkriminalisering og ønsker å gi flere virkemidler til politiet.
Det gir så visst grunn til bekymring når russ bruker rusmidler. Hvert år skjer det forgiftninger. Og hvert år utsettes fulle russ for seksuelle overgrep. Hvert år legger mange russ fundamentet for alkoholproblemer som vil utvikle seg senere i livet. Og hvert år havner fulle russ i alvorlige ulykker.
De aller fleste som havner på legevakt og sykehus blant ungdom og i russetiden, har alkohol og kun alkohol i blodet.
Selv om vi vet at alkoholen er involvert i det meste av rusmiddelrelaterte skader, er det altså kokain det skal advares mot.
Utspillene med den harde retorikken mot ulovlige rusmidler gir inntrykk av at man er glødende opptatt av de unges beste, men så faller det jo på sin urimelighet å sette søkelys på lovlighet snarere enn på mengden rusmiddelbruk og mengden risiko.
De utnytter meningsløse uttalelser fra influensere til sin evigvarende dragkamp om politiske prioriteringer og holdninger, som har spisset seg i etterkant av debatten om rusreformen og alt som har skjedd i kjølvannet av den.
Hensikten er å spille på frykt, for å skape en moralsk panikk som kan reversere den ruspolitiske utviklingen.
Både ungdommen og deres foreldre fortjener bedre. Faktisk er det sånn at: «Når man ser på bruken av rusmidler blant ungdom generelt, så har det bedret seg» (sitat: Anne Line Bretteville-Jensen, FHI, på NRK Helgemorgen 21. januar 2023).
Bruken av alkohol har gått ned. Bruken av det mest utbredte ulovlige rusmiddelet, cannabis, er på det jevne. Bruken av amfetamin er på det jevne og lavere enn i 2020. Og bruken av Ecstasy/MDMA har gått like mye ned som bruken av kokain har gått opp.
Det er altså ikke slik at det er mer rusaksept. Og det er heller ikke slik at politiet må få verktøy til å begå intime krenkelser av ungdom for å avdekke bruk av ulovlige rusmidler.
Det har ikke vært en negativ rusutvikling eller uheldige konsekvenser av at antall narkotikasaker har gått ned. Tvert imot.
Mengden beslag det siste året, har økt til nær det dobbelte av gjennomsnittet for det siste tiåret. Og dette årets beslag av 1600 kilo kokain befester denne trenden, selv om politiet mener det kan ha vært feilsendt til Norge. Utviklingen er faktisk positiv når det handler om rusmiddelbruk blant unge og blant årets russ.
Like sikkert som at disse varslene er basert på gale premisser er at de skaper unødvendig frykt, de tegner et feilaktig bilde av situasjonsutviklingen og handler mer om å få oppmerksomhet og mele sin egen kake enn det handler om sympati for ungdommen og årets russekull.
Og konsekvensene begynner å melde seg. I dag går russ ut i NRK og forteller at de føler seg mistenkeliggjort. Foreldrene stoler ikke lenger på dem. Enda de aldri har sett noen bruke kokain.
De har bare hørt om det.
Les artikkelen på nettavisen.no her.
VG 05. april 2023: Tvang underbygger ikkje tillit, skrevet av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
Dei har rett i at vi er inne i ei ruspolitisk brytningstid, Arild Knutsen og Erik Kursetgjerde. Dette skriv dei om i ein VG-kronikk 30. mars.
Regjeringa meiner at vi skal møte menneske med rusproblem og avhengigheit med god hjelp og oppfølging. Like viktig er det at vi førebygger at rusproblem oppstår. Auka støtte i årets statsbud-sjett til oppsøkande arbeid i kommunane, lågterskeltenester og utvikling av eit nytt program for rusførebygging viser denne prioriteringa.
Regjeringa vil endre ruspolitikken, og vi ønsker å utgreie korleis vi skal sikre at personar som har rusproblem ikkje skal straffast for bruk og innehaving, men få hjelp og oppfølging. Ei slik avklaring er viktig, slik at både helsetenesten og politiet kan gjere jobben sin innanfor tydelege rammer, og utan å utfordre grunnleggande menneskerettar.
Så er regjeringa likevel opptatt av at politiet skal ha egna verkemiddel for å kunne etterforske alvorleg narkotikakriminalitet. Vi ønsker ein meir lempeleg narkotikapolitikk for ikkje å forsterke sosial ulikskap, og for å sikre at dei med dei største problema ikkje blir ytterlegare marginalisert. Dette går også fram av Hurdalsplattforma.
Menneske med rusproblem har rett til eit verdig liv, uavhengig av kva rusmiddel dei bruker. Vi må også vurdere korleis vi på best mogeleg måte skal møte barn og unge som bruker ulovlege rusmiddel. Dette vil vi følge opp i samband med stortingsmeldinga for rusfeltet.
Tvang og kontroll overfor barn og unge har faglege og etiske sider vi må ta på alvor. God førebygging og helsehjelp forutset eit tillitsforhold mellom den unge og den som skal hjelpe. Tvang underbygger ikkje tillit. Vår oppgåve er å lage gode rammer som ikkje utfordrar eit slikt tillitsforhold, og det legg føringar for både politiet og helsetenesten.
Nokre har tatt til orde for at politifolk no blir usikre på kva de eigentleg har høve til å foreta seg og derfor lar vere å agere overfor unge. Dei peiker på dei nye retningslinjene frå Riksadvokaten og dommar avsagt av Høgsterett.
Riksadvokaten er ikkje einig i at rettstilstanden no er uklar, og understrekar at all bruk av tvangsmiddel legg til grunn ei reell vurdering av samhøve.
Eg har tillit til at både politi, helsesjukepleiarar, sosialarbeidarar og andre fagfolk har kunnskap og kompetanse og tar i bruk metodikk som gjer at dei kan førebygge narkotikabruk og motivere unge til endring – utan å måtte bruke tvang og integritetskrenkande verkemiddel.
Vår fremste oppgåve er å sørge for at vi som samfunn framleis har høg tillit til kvarandre, at forskjellar blir utjamna og at alle har høve til å leve lange gode liv. Det er sjølvsagt for oss at dette blir spegla i ruspolitikken.
VG Debatt 30. mars 2023: Gløym ikkje kvifor dykk er sosialdemokratar
Av:
ARILD KNUTSEN, leiar av Foreininga for human narkotikapolitikk
ERIK KURSETGJERDE, tidlegare folkevald for Arbeidarpartiet
Vi er inne i ei ruspolitisk brytningstid, som styrer Arbeidarpartiets landsmøte i mai mot eit avgjerande vegskilje.
I april er det to år sidan statsminister Jonas Gahr Støre og helseminister Ingvild Kjerkol tok til orde for ei sosialdemokratisk rusreform. I mellomtida har om lag 530 menneske døydd av overdose. Tusenvis av menneske har på same tid fått øydelagd liva sine.
Sjølvutnemnd ruspolitisk sommarvikar for Arbeidarpartiet, Per Vidar Kjølmoen, kom i fjor sommar med ei rekke beviseleg feilaktige påstandar, og det vart stor furore internt i Arbeidarpartiet.
Leiarskapet forheldt seg øyredøyvande tyst, medan sentrale personar i partiet tok kontakt med oss privat for å vise avstand.
No er det i ferd med å bli verre. Regjeringspartnar Senterpartiet vil reversere utviklinga på rusfeltet og innføre på nytt ein opprørande politipraksis som er i strid med allmenne rettsprinsipp og menneskerettar.
Eit nær samla Sp-landsmøte gjekk tidlegare i mars inn for ein resolusjon som seier at politiet må sikrast heimel i lov til å avdekke bruk, besittelse og sal av narkotika.
Narkotikabruk er ikkje rekna som eit alvorleg brotsverk. Det straffast stort sett med bøter. Skal politiet ha lov til å bruke inngripande ransakingsmetodar for å avdekke narkotikabruk, må strafferamma aukast betydeleg. Konklusjonen vart gjort på villeiande anekdotar om kokain i dokø og eit handlingslamma politi.
I røynda er det slik at bruken av cannabis stadig er på det jevne. Og det same med amfetamin. Bruken av ecstasy/MDMA har gått litt ned, og bruken av kokain har auka noko.
Utviklinga er fullstendig i tråd med trendane elles i Europa, og kan dermed ikkje skuldast endringar i samfunnets reaksjonar på bruk av rusmiddel.
Politiet har sjølve vald å gå to skritt tilbake og talet på narkotikasaker i Noreg har søkke betrakteleg. Dette har å gjere med Høgsterettsdommane frå i fjor, som tvinger fram omsyn til den einskilde persons velvære, og om skandalen med Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). Særleg handlar dette om Riksadvokatens presisering av kva heimlar politiet eigentleg har.
Presiseringa var ein reaksjon på ei politiskandale der det viste seg at politiet har hatt ein ulovleg praksis med grovt integritetskrenkende tvangsmiddelbruk. Folk har blitt tvungen til å kle seg nakne og sette seg på huk for å hoste hardt medan politiet fylgjer nøye med. Folk har blitt strippa, utsett for kroppsvæskeprøver og hulromsundersøkingar basert på mistanke om rusmiddelbruk.
Desse krenkingane har pågått systematisk i fleire tiår. At regjeringspartnar Senterpartiet ynskjer å innføre på nytt dette, er sterkt oppsiktsvekkande og bør vera ein augeopnar for Arbeidarpartiet.
Vi er inne i ei ruspolitisk brytningstid, som styrer Arbeidarpartiets landsmøte i mai mot eit avgjerande vegskilje.
Når rusbruk blir mindre stigmatisert og det blir mindre sannsynleg å bli arrestert av politiet, då kjem samfunnsutfordringar som har vore der hele tida meir til syne. Vi må strete imot gamle ryggmargsrefleksar om å ty til straff for å møte desse utfordringane.
Arbeidarpartiet bør vere ein tydeleg forvaltar av dei grunnleggjande reglane for samhøve som gjeld for ein moderne rettsstat som Noreg. Dette gjeld både i oppfølginga av dei som har blitt tekne av politiet, men også for politiets prioriteringar og deira bruk av verkemiddel.
Solbergregjeringas rusreform innebar ein politikontroll der all rusmiddelbruk skulle avdekkast og hindrast, no har vi høve til å vurdere kor føremålstenleg slike prioriteringar eigentleg er.
Den grundige utgreiinga frå rusreformutvalet frå 2019 viste at trugselen om straff likevel ikkje førebyggjer rusbruk, men har fleire etiske dilemma og fører til meir kriminalitet og utanforskap. Dette var veldig overraskande for mange. Det ein no fortener ei utgreiing av, er om den rushindrande innsatsen til politiet eigentleg er førebyggjande eller om også dette kan ha motsett effekt.
For ikkje berre har rusmiddelbruken vore på det jamne det året politiet har teke to steg tilbake, det har også skapt ei opning for at sosialarbeidarar kan gå dei same to stega fram.
Ein skal ikkje legge for mykje i beslagsmengda til politiet på eit år, men talet på brukarsaker sokk betrakteleg i 2022 og samstundes auka mengda beslag til nesten det dobbelte av gjennomsnittet for det siste tiåret.
Dette er i det minste ein sterk indikasjon på at vi er på veg mot ein meir human og førebyggjande politikk.
Dessutan har politiet fått auka ressursar til å førebyggje kriminalitet som medfører traume som folk seinare i livet vil bruke rusmiddel for å halda ut med. Det er vanskeleg å kome tidleg i posisjon til å ta imot hjelp for utfordringar knytt til rusmiddelbruk, så lenge politiet er ute etter å ta deg for det same.
Det handlar ikkje berre om oppfølging etter ein arrestasjon, men også om rettssikkerheit, om kontrollskadar og det ubehaget som oppstår av at politiet er ute etter deg.
Den noverande narkotikapolitikken i Noreg er ikkje berre eit sett med lovar og reglar – det er eit system som stigmatiserer og diskriminerer menneske som bruker rusmiddel.
Vi har begge nære vener frå alle delar av landet som er for redde for å be om hjelp fordi dei blir stempla som kriminelle. Dei står heilt åleine med sine utfordringar, noko som berre forverrar dei.
Som sosialdemokrat bør ein legge vekt på at alle menneske er unike, uerstattelege og like mykje verdt. I Arbeidarpartiets visjon står det at ein kvar av oss skal ha mogelegheita til å leve gode liv, i små og store fellesskap.
Då er det uforståeleg at vi framleis har ein narkotikapolitikk som held fram stigmatiseringa, den naive trua på straff og aukar forskjellane. Dette rammer sårbare menneske i sårbare situasjonar og er i strid den kunnskapen som ligg føre.
Eller som Einar Gerhardsen ville sagt: Det er resultata som tel.
Arbeidarpartiet er i ei identitetskrise. Ein forsøker å tekkast eit mangfald av veljarar, og inngår ei rekke kompromiss. Med kompromissa støyter ein frå seg veljarar frå begge side av aktuelle spørsmål, og står igjen med særs få i midten.
I ruspolitikken har ein forsøkt å framstille seg om halvliberal, medan ein ynskjer å tekkast rusmoralistane frå Trøndelag og deler av Aust- og Sørlandet.
Resultatet er at ein sit igjen med inkje.
Les debattinnlegget på VG nett her.
Nettavisen/Norsk debatt 10. mars 2023: Senterungdommen går rett i fella, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Senterungdommen vil føre en ruspolitikk basert på spinnville, anekdotiske dokø-påstander fra utelivet.
Senterungdommen vil ha en strengere narkotikapolitikk, og skal ta saken opp på Sps landsmøte i mars.
De ønsker nå å reversere følgene av Riksadvokatens presiseringer og instrukser ved å ta politisk grep og gi politiet mulighet til å avdekke og forebygge bruk som før. Og de vil sikre at mindre doser narkotika til eget bruk skal være straffbart.
Straffbart er det fra før og det vet de nok. Likevel kaller de dagens situasjon for frislipp.
De hevder det ikke er noen motsetning mellom å hjelpe folk og straffe folk fordi de ønsker alternative reaksjoner, som en ruskontrakt.
Jeg vil minne om at Riksadvokatens presisering (2021) var en reaksjon på en politiskandale der det viste seg at politiet har drevet en uhjemlet praksis med rustesting, stripping, undersøkelser av kroppens hulrom, mobil- og husransakelser ved mistanke om rusmiddelbruk (et bøteforhold).
Dette er ulovlige integritetskrenkelser som har pågått systematisk i flere tiår og som i flere tilfeller var så grove at de trygt kan klassifiseres som overgrep.
Senterungdommens ønske om å reversere dette, innebærer å be politiet gjenoppta en ulovlig og uforholdsmessig praksis, uavhengig av de negative følgene det har for dem det gjelder.
Høyesterettsdommene og den påfølgende instruksen fra Riksadvokaten (2022) handler om en de facto avkriminalisering av personer med rusutfordringer, med bakgrunn i en flertallsinnstilling på Stortinget.
Det er også et uttalt ønske fra regjeringen at det skal bli en tilsvarende de jure avkriminalisering av personer med rusutfordringer, som del av den varslede forebyggings- og behandlingsreformen.
Når det gjelder straffansvar så er det samfunnets sterkeste virkemiddel for å avverge uønskede hendelser. Det må foreligge solid dokumentasjon på at det har ønsket konsekvens for å kunne opprettholdes, men det er ingen beviselig sammenheng mellom straffansvar og utbredelse av bruk.
Når det gjelder ruskontrakter til forebygging og hjelp, anbefaler jeg disse ordene fra helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol:
«Kunnskapsbasert metodikk skal ligge til grunn for den forebyggende innsatsen. Flere faginstanser, deriblant Helsedirektoratet, peker på at ruskontrakter ikke kan ses på som kunnskapsbasert tilnærming. Det finnes altså ikke grunnlag for å hevde at ruskontrakter har en forebyggende effekt. Derimot har bruk av tvang og kontroll overfor barn og unge faglige og etiske sider som må tas på alvor.»
Tabloidpressen har i det siste produsert artikler med spinnville påstander om stor økning i bruk av ulovlige rusmidler. Ofte med anekdotiske dokø-påstander fra utelivet.
Og de som har «glemt» at ungdom nå kan gå rundt med «bæreposer med narkotika», har illustrert artiklene med bilde av en influenser med mini-klipspose.
Inntrykket som dannes er at den påståtte økningen skyldes debatten om rusreform og endret praksis hos politiet. Dessverre går Senterungdommen rett i fella og vil styre politikken deretter.
Bruken av cannabis er på det jevne. Bruken av amfetamin er jevn. Bruk av Ecstasy/MDMA er litt synkende. Og bruk av kokain har økt noe.
Utviklingen er i tråd med europeiske trender og kan dermed ikke tilskrives verken debatten eller endringer i samfunnets reaksjoner.
Hvis Senterungdommen noen gang skulle få lyst til å gå inn for en kunnskapsbasert narkotikapolitikk på vegne av mennesker i sårbare situasjoner, vil jeg anbefale å ta til vurdering om det kan utredes hvorvidt politiets oppgave med å avdekke bruk og besittelse til egen bruk egentlig er rusforebyggende.
Før trodde de fleste at straff virker forebyggende, nå vet vi at det ikke kan sies å være det. Da skylder vi et svar på om politiet egentlig bør settes til denne oppgaven.
Det er veldig stigmatiserende for rusmiddelbrukere når politiet er satt til å finne deg, anholde deg, visitere deg, ta eventuelle rusmidler fra deg og så pålegge deg en uforholdsmessig reaksjon med tvungne oppmøter og krenkende overvåkede urinprøver.
Det er også vanskelig å komme tidlig i posisjon til å ta imot hjelp for utfordringer knyttet til rusmiddelbruk, så lenge politiet er ute etter å ta deg for det samme. Det handler ikke bare om oppfølging etter anholdelse, men også om rettssikkerhet, kontrollskader og det ubehaget som oppstår av at politiet er ute etter deg.
Min «take» på resultatet av en slik utredning, er at politiet snarere bør prioritere alvorlig kriminalitet fordi det er langt mer rusforebyggende.
Både med tanke på økte ressurser til å forebygge kriminalitet som medfører traumer som folk senere i livet vil bruke rusmidler for å holde ut med, og på bakgrunn av at politiet faktisk har begynt å ta langt større beslag etter at de gikk mindre etter brukere av rusmidler som sådan.
Mens antall brukersaker sank betraktelig i 2022, økte mengden beslag til nesten det dobbelte av gjennomsnittet for det siste tiåret. Og økningen i kokainbeslag var på 16 prosent, sammenlignet med året før.
Les debattinnlegget på Nettavisen/Norsk debatt her.
Rus og samfunn 10. mars 2023: Klar for FN’s narkotikakommisjon – med menneskerettigheter i bagasjen, av Berit Simenstad.
Skadereduksjon er et ikke-ord. Og skal rusmiddelbrukere virkelig ha menneskerettigheter? John Melhus gjør seg klar for en uke med endeløse diskusjoner om ruspolitikk mellom land med totalt forskjellige verdier. Han er FHN's mann i Wien når FN' narkotikakommisjon møtes 13. - 17. mars. Men er det noen vits i å delta der? —Å ja, det begynner å bli håp nå, sier Melhus og smiler.
John Melhus tar på seg dressen og drar trillekofferten etter seg. Han beveger seg hjemmevant i FN-bygningen i Wien og er blitt vant til den langsomme kverna som heter interrnasjonale forhandlinger. Ord og begreper diskuteres i det uendelige. For utenforstående kan det virke som om det sitter hundrevis av mennesker der i dagevis for å flytte på noen komma.
Men Melhus bedyrer at det skjer fremskritt. Ja, han går så langt som å si at ting har endret seg voldsomt. Han deltar på sitt sjette årlige møte i FN's narkotikakommisjon (CND) som representant for Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN). Foreningen har fått en formell rådgiverstatus for kommisjonen og kan delta i møtene i plenum. I tillegg arrangerer FHN sitt eget såkalte "side event". Mer om det lenger ned.
Endringer ja, men sakte
— Ja, jeg mener at det har vært en voldsom utvikling, selv om det skjer sakte. For eksempel ble et forslag fra Canada mot stigma vedtatt for noen år siden, det vil si med konsensus, selv om mange land hadde kjempet mot på forhånd. Og selv om menneskerettigheter for rusbrukere fremdeles er utenkelig for mange land her, er det ingen tvil om at det skjer en positiv utvikling, sier Melhus og viser også til ett av de andre store stridstema de siste årene: skadereduksjon.
— Her har det jo vært stor motstand mot i det hele tatt å ta i ordet skadereduksjon, men også den motstanden begynner å falle, sier Melhus.
Engasjementet ble vekket i Afrika
Mannen som til daglig holder til i Stjørdal, har hatt et engasjement for rusbrukeres rettigheter "så lenge han kan huske". Etter å ha bodd noen år i Kenya, hvor han erfarte at rusbrukere rett og slett kunne bli skutt som straff og deretter mange år i rusliberale Nederland, skjønte han at det ikke var mange som delte hans oppfatninger i Norge da han flyttet hjem igjen for rundt tyve år siden.
Inntil han en dag hørte en viss Arild Knutsen snakke om rusbrukeres rettigheter og skjønte at "yes, der har vi min mann". Siden har Melhus vært aktiv i FHN, og med sin internasjonale bakgrunn og språkkunnskaper ble han internasjonal rådgiver i foreningen. Han er også styremedlem i FHN sentralt og nestleder i FHN Midt.
Hva er det viktigste som skal skje der i år?
— Vi kan bare håpe på at menneskerettigheter kommer enda mer i fokus. Det kommer i hvert tydeligere frem i forberedelsene til forhandlingene enn det har gjort tidligere. Det begynner å bli håp nå. Men å jobbe for menneskerettigher på rusfeltet internasjonalt har vært et tungt arbeid. Og det gjenstår å se hvordan konfliktene i verden vil prege forhandlingene og gjøre dem enda vanskeligre enn de vanligvis er.
Hva er dine forhåpninger til hva som kan komme ut av årets forhandlinger?
— Jeg og FHN håper jo på mer gjennomslag for legalisering av cannabis. Og selv om regjeringen her i landet ikke går inn for legalisering, har jeg jo et håp om at deres utsendinger ikke prioriterer å skulle markere denne motstanden.
Vil fremme det gode samarbeidet
Et annet hjertebarn for Melhus og resten av FHN's delegasjon, er å fremme verdien av et godt samarbeid mellom brukerorganisasjoner, det øvrige sivile samfunnet og myndighetene.
— Vi ønsker å gå frem på en sånn måte at selv autoritære samfunn kan forstå at det ikke er farlig å samarbeide med sivilsamfunnet. Man må gjøre det litt diplomatisk, det er ikke god tone i slike forhandlingsmøter å snakke stygt om andre land, sier Melhus.
Han er opptatt av å nå frem til dem som ikke er enige med Norges eller med FHN's standpunkter.
— Det vi vil ha frem, ønsker vi å gjøre tilgjengelig for flest mulig ved å være diplomatiske. Det er ikke noe vits i å delta på slike møter hvis man bare skal snakke med dem som allerede er enig med en selv.
Møtene i CND er viden kjent for "The Vienna spirit" - at alt skal være konsensus (dvs alle enige) og man skal unngå avstemning. Og mange land sender justispolitikere til møtene og ikke helsepolitikere. Men John Melhus tar det for hva det er og fokuserer på den posistive utviklingen som skjer.
Håper på smitteeffekt
På årets sideevent om beskyttelse av menneskerettigheter i nordisk ruspolitikk, har FHN med seg en de mener kan bli en øyenåpner for flere land: Eivind Digranes fra NIM, Norges institusjon for menenskerettighter. NIM kom i fjor med en egen rapport om "Rus og menenskerettigheter".
— Det er jo unikt at NIM har gått gjennom eget lands poltikk, som ikke setter myndighetene i godt lys, og at dette så blir godt mottatt av myndighetene. Det er et signal til andre land, og vi håper jo at det vil ha en smitteeffekt, sier Melhus.
I løpet av de fem dagene møtet varer arrangeres det hele 155 side-events med en enorm variasjon i tema. Side-eventene foregår ved siden av møtene i plenum og arrangeres av ulike land og organisasjoner. Norge står for eksempel som arrangør av et side-event med tittelen: "Preventing Overdoses, Saving Lives." I tillegg støtter Norge et side-event arrangert av Portugal om "Evaluering av narkotikapolitikker i lys av menneskerettigheter". Brukerorganisasjonen RIO deltar også på møtet i Wien og har sitt eget sideevent.
Les artikkelen på rus.no her.
TV2.no 09. mars 2023: Bostedsløse kvinner voldtas og misbrukes, Av Hakon Eliassen.
Bostedsløse kvinner i rusmiljøene må tilby sex for å få tak over hodet, andre opplever tyverier, vold og overgrep. Nå står Heidi opp for alle kvinner som Bergen kommune ikke gir trygge botilbud.
Både Berggren Jacobsen og Heidi Melvik var til stede på Torgallmenningen for å markere 8. mars. For Heidi var det første gang hun deltok i en slik markering.
En av hennes støttespillere er Marianne Cook Pierron, som er daglig leder for norges eneste brukerstyrte aktivitetshus.
– Denne dagen skal vi markere at bostedsløse kvinner trenger et trygt bosted, de trenger å bli lagt merke til og bli løftet opp, sier Pierron.
Pierron mener det er veldig positivt at ansvarlig byråd nå lover å snu alle steiner for å løse utfordringene.
– Det er gledelig, for dette er en gruppe som har vært oversett i alt for mange år, forklarer Pierron.
– Situasjonen for bostedsløse kvinner er like ille over hele landet. Det finnes få særskilte botiltak for kvinner, sier Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Han forteller at problemstillingen TV 2 tar opp, er blant de viktigste temaene brukerorganisasjonene på rusfeltet jobber med.
– Og når det gjelder kvinner, så er også rusproblematikk mye mer skambelagt enn for menn.
Han bekrefter at kvinner gjerne får tilbud av menn om å overnatte eller bo hos dem, da ofte mot seksuelle tjenester.
– Mange i rusmiljøene har vært utsatt for vold, seksuelt misbruk og mishandling i oppveksten. Og mange, særlig kvinner, i rusmiljøene er utsatt for grov vold og voldtekter.
Kvinner får også i oppdrag av menn å gå ut og tjene penger på sitt vis, sånn at de begge kan få friskmeldingen sin raskt, tilføyer Knutsen.
– Kvinner opplever seg ofte i liten grad beskyttet av politiet og de har ikke samme tilgang til krisesentre som andre, sier han, og legger til:
– Kvinner i aktiv rus er en oversett minoritet. De er veldig ofte overlatt til seg selv så lenge rusmiddelbruken pågår og de utsettes mer for moralisme, enn sympati, avslutter Knutsen.
Les hele artikkelen på tv2.no her.
Avisa Oslo 28. februar 2023: Mener Raymond sviktet da det gjaldt som mest: – Helt feil, svarer byrådet, av Karl Martin Jakobsen.
Kritikere refser at verken Raymond Johansen eller Rina Mariann Hansen var på fem møter med Oslo-politiet. Byrådet svarer at de to møtte politiet helt uavhengig av arbeidsutvalget.
– Jeg mener Raymond Johansen burde vært der. Det ville skapt en helt annen balanse i maktforholdet, og kanskje gjort en avgjørende forskjell.
Det sier Foreningen for human narkotikapolitikks styreleder Arild Knutsen til Avisa Oslo.
Han uttaler seg om de fem arbeidsutvalgsmøtene Oslo kommune har hatt med politiet om å innføre en lokal rusreform, før politiet tidligere i februar sa nei.
Avisa Oslo får bekreftet at representanter for administrasjonen har vært på møtene i arbeidsgruppa, men ikke byrådslederen eller den daværende byråden for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen.
Knutsen mener at sistnevnte som et minimum burde ha vært med på arbeidsutvalgsmøtene med politiet.
– Jeg kjenner ikke til begrunnelsen for at byrådet ikke var på møtene, men når de flagger så høyt at de støtter reformen og det har så bredt flertall i bystyret, burde Byrådet ha vært til stede med den tunge autoriteten de har, sier han til Avisa Oslo.
Byråd Mushtaq beskriver det som helt vanlig at arbeidsgruppa besto av representanter på administrativt nivå, og mener at dette gjorde at gruppa kunne jobbe effektivt. Byrådet fikk vite at politiet ikke ville godta en lokal rusreform i starten av februar.
Mushtaq mener også at Arild Knutsen tar feil om at Raymond Johansens tilstedeværelse på arbeidsutvalgsmøtene kunne gjort en avgjørende forskjell.
– Oslopolitiet er svært godt kjent med byrådets synspunkter og ønsker, men sa likevel nei. Vi styrer ikke politiet, de ligger under Justisdepartementet. Vi reagerte med en gang da vi fikk avslag fra politiet, og sendte umiddelbart en søknad til Justisdepartementet. Det er jo ikke noe poeng å bruke opp tid på møter når politiet har bestemt seg, sier Usman Mushtaq.
Les hele saken i Avisa Oslo her.
Vårt Oslo 26. februar 2023: Mener Oslo-politiet bevisst trenerer lokal rusreform: - Jeg stiller spørsmål ved politiets juridiske vurdering, sier Arild Knutsen, av Arnsten Linstad.
— Det må være juridisk mulig å få til lokal rusreform, sier FHN-leder Arild Knutsen. Han mener Oslo-politiet bevisst trenerer bystyrevedtak om et forsøk der besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk ikke straffes med bøter.
VårtOslo offentliggjorde lørdag politiets hovedargument mot et forsøk med lokal rusreform i hovedstaden.
Et lokalt forsøk der bruk og besittelse av mindre mengder narkotika ikke straffes med bøter eller fengsel, vil nemlig kun gjelde for personer folkeregistrert i Oslo, mener politiet i et brev til byrådet.
Dermed brytes prinsippet om likhet for loven, mener påtalelederen i Oslo politidistrikt.
— I og med at Oslo kommune opplyser at en kun vil ha anledning til å følge opp personer folkeregistrert i kommunen, reiser forslaget også problemstillinger om omfanget av et slikt prøveprosjekt, herunder prinsipper om likhet for loven, skriver leder for felles påtale i Oslo politidistrikt, Beate Brinch Sand.
Nå imøtegås påtaleleder Brinch Sands argument mot rusreform av Arild Knutsen.
Lederen av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) viser til at et overveldende bystyreflertall har vedtatt at byrådet skal jobbe for et forsøk med rusreform i Oslo.
— Jeg mener det er grunn til å stille spørsmål ved politiets juridiske vurderinger, sier Knutsen til VårtOslo.
— Det står ikke noe i vedtaket om at det handler om de som er bostedsregistrert i Oslo. Derfor kan byrådet og politiet enes om at det handler om de som oppholder seg i Oslo, påpeker FHN-lederen.
Knutsen har både Ap/SV/MDG-byrådet og bystyregruppene til Høyre, Venstre og Rdøt i ryggen når han mener det er på tide å forsøkte det stortingsflertallet i forrige periode ikke ville tillate Solberg-regjeringen å gjennomføre på nasjonalt nivå.
I Stortinget gikk nemlig både Ap og Sp sammen med Frp mot den daværende borgerlige regjeringens rusreform. I hovedstaden er imidlertid Oslo Ap uenig med sitt eget moderparti.
Nylig uttalte hovedstadens ferske sosialbyråd Usman Mushtaq (Ap) at han vil be regjeringen sørge for at det blir innført forsøk med rusreform i Oslo.
Arild Knutsen sier han på sett og hvis forutså at Oslo politidistrikt, som er politimyndighet også i Bærum og Asker, ville argumentere mot forsøk med lokalrusreform.
— Jeg gjettet på forhånd at Oslo politidistrikt ville innvende mot lokal rusreform at politiet er inndelt i distrikt, sier han.
— Og at det derfor blir ulikt innenfor Asker og Bærum versus Oslo. Men jeg trodde også det ville kunnet blitt innvendt mot at det handler om hvor man oppholder seg når man blir tatt med mindre mengder narkotika, sier Arild Knutsen.
Han påpeker at en lokal rusreform ikke innebærer legalisering av narkotika.
— Det vil jo stadig være straffbart og politiet skal fortsatt avdekke og avverge bruk av ulovlige rusmidler, sier FHN-lederen.
Knutsen mener byrådet og politiet bør kunne enes om at personer, som tas med mindre mengder narkotiske stoffer til eget bruk, skal få påtaleunnlatelse med vilkår.
— Vilkåret vil da være å møte opp ved rådgivende enhet for russaker der man oppholder seg uten vilkår om rustesting. Og at det ikke blir gitt bot, sier Arild Knutsen.
— Det er jo den praktiske og eneste forskjellen. Så dette må være juridisk mulig. Jeg føler at politiet feiltolker jussen her for å trenere et vedtak i bystyret, med veldig stort flertall, sier han.
— Det er skuffende dersom byrådet kommer tomhendt ut av dialogen med politiet. Etter et så bredt flertallsvedtak i bystyret, som byrådet også har flagget veldig sterkt at de støtter, sier Arild Knutsen.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
Fosna-folket 24. februar 2023: Trodde han skulle på vanlig spillejobb: Ble overrasket med splitter ny pris, av Siri Wold Torsteinsen.
Politioverbetjent Jan Ivar Småvik mottok lørdag pris fra Foreningen for human narkotikapolitikk Midt-Norge for å ha brukt verktøy som dialog, og for å ha lyttet til og verdsatt argumenter fremfor å møte rusmiddelbrukere med fordømmelse.
I helgen ble "Arild Knutsen-prisen" delt ut for første gang.
Prisutdelingen skjedde i Trondheim i forbindelse med Foreningen for human narkotikapolitikk Midt-Norge (FHN Midt) sitt årsmøte.
Nylig gjenvalgte styreleder Terje Olden overrakte prisen på vegne av FHN Midt til henholdsvis en politioverbetjent, en bystyrepolitiker, og en aktivist.
Arild Knutsen er en norsk politisk aktivist som arbeider for rusmiddelbrukeres rettigheter og endringer i den norske rusmiddelpolitikken. Han er styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Jan Ivar Småvik forteller at han ble både rørt og glad for å ha mottatt en slik pris.
– Jeg ble veldig overrasket og veldig glad. Det er jo litt i tiden dette med at man respekterer og ser folk; og tør å få utfordret sine gamle holdninger og argumenter, sier Småvik.
Det å få en slik pris viser at man begynner å bevege seg i riktig retning; at vi i politiet ikke er ute etter å straffe, men å tilby hjelp, forklarer Småvik.
I politietaten er det nemlig delte meninger om akkurat dette, så for Småvik sin del betydde det mye å få akkurat denne prisen.
– Det gir en inspirasjon til nettopp å fortsette å gjøre den jobben med å slutte å stigmatisere folk og legge stein til byrden. De tingene FHN står for, deler jeg, sier Småvik.
Småvik, som også er musiker og spiller blant annet i bandet Torvald Tåke band, trodde at han skulle på en helt vanlig spillejobb på GRÅ i Trondheim lørdag da han ble overrasket av FHN Midt.
– Der var det jo mange kjente som jeg har håndtert opp gjennom årene. Verden har gått fremover når vi kan møtes på denne måten og respektere hverandres holdninger og meninger, og tørre å stå i det, sier Småvik.
Småvik forteller at han nå har hengt opp prisen på kontoret, noe han hevder han ikke kunne ha gjort for bare ett år siden. Prisen er med på å dytte ting i riktig retning, tror Småvik som selv har endret syn på rusmisbrukere opp gjennom årene han har jobbet som politi:
– Det viser at det er lov å tenke litt annerledes og at det er rom for å ha ulike meninger i denne etaten. Det at man tenker annerledes betyr ikke at man ønsker fri flyt av narkotika; det som har endret seg er synet på mennesket bak og menneskeverdet til rusmisbrukere, forklarer Småvik.
– Fra forbud til fornuft er kanskje en fin måte å si det på. Jeg synes det er godt at ting skjer, at vi endrer måten vi tenker på og løser problemet med rusmisbruk. Det endrer seg også i politiet til å bli av en mer human karakter, sier Småvik.
Småvik mener at der samfunnet vårt i dag har null-visjon for drepte i trafikken, skulle det også vært tilsvarende for mennesker som dør av overdose. I møte med mennesket bak rusen har Småvik selv lært mye gjennom sitt politiarbeid.
– Vi blir jo kjent med menneskene bak rusen. Hvis du tar deg tid, så ser du at det er masse flotte mennesker som er reflekterte og med mange meninger, som sliter litt med livet sitt. Men det er mennesker det også, sier Småvik.
I tillegg til Småvik, fikk også to andre pris forrige helg. Her er begrunnelsen fra FHN Midt, som ønsket å hylle de tre prisvinnerne for sine bidrag til et litt bedre samfunn:
Trondheim kommunalråd Trygve Bragstad (H) fikk prisen for sin solide innsats med å fremme en lokal rusreform i Trondheim, samt hans vilje til å ta på seg den bratte læringskurven som er nødvendig for å forstå situasjonen til noen av de mest utsatte menneskene i vårt samfunn.
Aktivisten Jonas Ali Ghanizadeh fikk prisen for sin utrettelige innsats i jobben med å avsløre, og belyse samrøret mellom Norsk Narkotikapolitiforening og Politiet. Gjennom sitt engasjement har han bidratt til å avdekke et demokratisk problem, som i årevis har hatt store konsekvenser for mange av våre medborgere.
Prisen vil bli delt ut årlig fremover.
Les artikkelen i Fosna-folket her.
