VG 17. februar 2023: Ber Justisdepartementet om lov til rusreform i Oslo, av Eiliv Frich Flydal.
Oslos byråd har nå søkt Justisdepartementet om å få starte en lokal rusreform i Oslo, etter at politiet avviste forslagene.
I et år har Oslos byråd jobbet for en lokal rusreform i Oslo, som sikrer helsetjenester og ikke straff for dem som blir tatt for bruk av narkotiske stoffer.
Dialogen har gått direkte mellom byrådet og politiet, men stoppet opp i vinter da de ikke kom til enighet.
Forslaget om å gjøre Oslo til et «prøvefylke for rusreform» kom fra Oslo Høyre i 2021 og fikk senere støtte av et samlet bystyre.
Bystyret vedtok å søke nasjonale myndigheter om tillatelse, dersom kommunen og politiet ikke kom fram til en enighet.
Nå har nyutnevnt byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester Usman Mushtaq (Ap) sendt en søknad om pilotprosjekt for alle under 23 år.
– Jeg er skuffet over at det ikke ble en løsning med Oslo-politiet. Nå er det viktig at byrådet legger alt press de kan for å få til en løsning med Justisdepartementet. Til syvende og sist er dette et politisk spørsmål, sier gruppeleder Eirik Lae Solberg (H).
En av dem som er skuffet er Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
– Du blir behandlet som kriminell som rusmiddelbruker i Oslo. Det er en feilslått ruspolitikk, sier han til VG.
– Justisministeren (Emilie Enger Mehl, Senterpartiet, red.anm.) kommer fra et parti som er glade i lokalt selvstyre. Det finnes ingen politisk sak det er mer enighet om i Oslo og flere andre byer enn behovet for rusreform. Går ikke dette gjennom, så har politiet fått diktere politikken på dette feltet, sier Knutsen.
Les hele saken i VG her.
Vårt Oslo 17. februar 2023: Karl-Bertil var tyven i dokumentarfilmen Kunstneren og Tyven. Nå er han prosjektleder for rustiltaket Huset i Oslo: — Denne jobben føles helt riktig, av Anders Høilund.
Karl-Bertil Nordlands ansikt ble kjent for filmelskere over hele verden gjennom dokumentarfilmen Kunstneren og Tyven. Nå har den tidligere kunsttyven og heroinisten funnet jobben hvor han føler at han har aller mest å gi, nemlig som prosjektleder for Huset i Oslo. Tilbud er rettet mot mennesker som er under heroinassistert behandling, eller legemiddelassistert rehabilitering.
Karl-Bertil Nordlands (43) jobb er å være prosjektleder for et nytt tilbud til rusbrukere i Oslo. Huset i Oskar Braatens vei på Torshov har sitt forbilde i Bergen.
Tilbudet skal først og fremst være til de som er under heroinassistert behandling (HAB) på Ullevål sykehus, samt de som går på Legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
— Det har tatt tid før vi fant noen som vil leie til oss, men nå har vi fått en treårig leieavtale. Vi holder på å sette i stand, og nå har vi kommet til kjøkkenet. Vi er faktisk i rute til å få åpnet som planlagt i april. Samtidig går min kontrakt på dette arbeidet ut, sier Nordland.
Dersom alt går etter planen, kommer kanskje en byråd til Oskar Braatens vei 1 for å klippe en snor i april.
Det 140 kvadratmeter store lokalet består av foruten kjøkken, av kontorer, spiserom og stue. Stedet er beregnet å bli et sted hvor rusbrukerne kan få slappe av, slå seg ned, se på TV, spille et spill eller et musikkinstrument, lage mat og rett og slett prate med andre.
— På HAB på Ullevål gis det to injeksjoner om dagen. Det blir en pause imellom. Mange av de som går der bor langt unna Ullevål, og dette huset vil være perfekt å gå til i pausen. Å komme hit å slappe av er mye bedre enn å måtte slå ihjel tida i byen, sier Andrea Mykland Nilsen (25).
Det skramler i døra i Oskar Braatens vei 1. "Sven" er på vei inn.
— Velkommen, du blir den første fra HAB som besøker oss, sier Andrea.
"Sven" finner fram en gitar, siden en mandolin. Begge mangler en streng, og "Sven" beundrer utførelsen av mandolinen framfor å spille på den.
— Instrumentene, spillene og mange av møblene er donert til Huset av frivillige, forklarer Andrea.
— Vi har ikke snakket med så mange naboer enda, men de som bor i andre etasje er veldig positive til å ha oss her. Det skal bli ordentlig. Dette er ikke stedet for å sette en overdose på do. Det er mange personligheter i miljøet, men det er ordentlige folk, sier Nordland.
"Sven", som er en av de som forventes å bruke Huset, er helt klar på at han ikke ønsker å dra med seg Brugata opp på Torshov og inn i Huset. Det forsikrer Karl-Bertil om at ikke kommer til å skje, men sier samtidig i utgangspunktet blir ingen avvist i døra.
Huset har Huset i Bergen som forbilde. Huset i Bergen ligger i Sverres gate i sentrum. Det åpnet i 2022, og har blitt en stor suksess. Huset i Bergen er brukerstyrt, og driftes av bruker- og pårørendeorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for Human Narkotikapolitikk.
Les hele saken i Vårt Oslo her.
ROP.no 16. februar 2023: Skulle hatt rom til flere, skrevet av Marte Goplen.
I 2,5 år har Prindsen mottakssenter i Oslo tilbudt et rom for inhalasjon av rusmidler til sine brukere. De skulle gjerne ha doblet kapasiteten.
I 2005 åpnet sprøyterommet ved Prindsen mottakssenter. Et skadereduserende tiltak for brukere med skadelig heroininjiserende praksis. Hit kom brukere for å innta rusmiddelet sitt i trygge og hygieniske omgivelser, under tilsyn av helsepersonell.
1. januar 2019 ble Loven om sprøyterom erstattet av Brukerromsloven. Denne loven tilrettela for utvidelsen av tilbudet. Fra å være et sted for injiserende brukere, kunne Brukerrommet ved Prindsen tilby fasiliteter for brukere som ønsket å innta andre type narkotiske rusmidler, og på andre måter, enn via injeksjon.
Prindsen mottakssenter endret driften av Brukerrommet i april 2019, men det var først midt i koronaåret 2020 at mottakssenteret fikk åpnet inhalasjonrommet sitt.
Les også: Røyking: god overdoseforebygging
Siden august 2020 har stadig flere brukere benyttet seg av tilbudet, og de ansatte ved Brukerrommet kjenner nå daglig på plassmangelen.
I tillegg til inhalasjonrommet, består arealet til Brukerrommet av et inngangsparti med skranke, et venterom med toalett, et rom for injisering, med tilhørende observasjonsrom, og et mellomrom hvor brukerne kan sitte en stund etter at de har inntatt rusmidlene sine.
Det er rent og ryddig, men ingen komfort i form av sofaer eller gode stoler. Lokalene er tilpasset for effektiv gjennomstrømning. Med så mange som 190 brukere innom i løpet av en dag, er de avhengig av en god flyt.
På døra inn til inhalasjonrommet henger en lapp med teksten: Maks 45 minutter.
- Det er rett og slett for å sikre oss at så mange som mulig får anledning til å benytte seg av rommet. Her kan det ofte sitte mange i kø. Dersom det tar lang tid før det blir ledig plass inne på inhalasjonrommet, øker sjansen for at man velger å injisere i stedet, forteller Christina Livgard, fagkonsulent ved Brukerrommet.
Det er nettopp det de ønsker unngå ved å tilby brukerne mulighet for å inhalere rusmiddelet.
Siden 2014 har helsemyndighetene, gjennom Switch-kampanjen, jobbet for at brukere skal velge mindre skadelige inntaksmåter. Røyking reduserer overdosefaren betydelig, sikrer en mer gradvis ruseffekt og minsker faren for andre alvorlige helseskader, slik som hepatittsmitte og betente sår.
- Switch er det viktigste overdoseforebyggende tiltaket vi har, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Han mener Switch-kampanjen har blitt stemoderlig behandlet sammenlignet med satsingen på Nalokson.
- Så og si alle på fagfeltet er kjent med Nalokson og vet hvordan det skal benyttes. Samtidig er det mange fagfolk som ikke vet hvilken fordeler det er å få brukerne til å gå fra å injisere til å røyke heroin. Det ligger mange røykefolier rundt om i kommunene og støver ned, sier Knutsen.
Han er tydelig på at brukerne selv er den viktigste kanalen for informasjonsspredning.
- Brukere har større tillit og gjennomslagskraft hos hverandre. De er den viktigste kanalen for å få andre brukere til å endre bruksmønster. Det har ikke like stor effekt om en fagperson forteller deg at du vil få mer igjen for pengene dersom du røyker heroinet ditt. Spesielt ikke når det tar lenger tid å oppnå ruseffekten ved røyking, sier Knutsen.
Samtidig er han svært opptatt av at det må bli flere brukerrom rundt om i landet.
- Vi i FHN mener at brukerrom burde bli et statlig ansvar. Per nå er det opp til den enkelte kommune å finne midler og ressurser. Det fører til at du får den beste ruspolitikken i de største byene, mens mange mellomstore byer blir stående uten et tilbud til sine brukere.
Les også: Bedre forebygging og rask og effektiv hjelp
Teamleder for Brukerrommet, Hanne Langaas, forteller at de får mange henvendelser fra andre kommuner og tiltak, som ønsker å høre om tilbudet ved Prindsen mottakssenter.
Erfaringene deres er imidlertid at det er svært få andre aktører klarer å etablere tilsvarende tilbud. Per i dag eksisterer det kun to brukerrom i Norge, ett i Oslo og ett i Bergen.
Les hele artikkelen på rop.no her.
Vårt Oslo 13. februar 2023: Høyre, Venstre og MDG finner sammen om å lage et værested for rusbrukerne. - Endelig, jubler rusaktivist Arild Knutsen, av Christian Boger og Anders Høilund.
Etter at MDG har snudd i saken, kan det endelig se ut som Oslos tunge rusmiljø får et trygt tilholdssted etter neste valg. — Ingen ønsker at ting fortsetter som i dag, sier lederen i Foreningen for Human narkotikapolitikk, Arild Knutsen.
Det begynte på Nisseberget i Slottsparken, og forflyttet seg østover i byen. I utallige år har byens åpne og tunge rusmiljø blitt jaget fra sted til sted.
Det er ikke få ressurser oslopolitiet opp gjennom årene har brukt på å forfølge stoffbrukerne som har samlet seg i sentrum av byen.
De siste årene har det vært et stadig tiltagende ønske om å skaffe de tyngste brukerne et beskyttet værested i sentrum, men når forslaget har blitt fremmet for bystyret, har det blitt stemt ned.
Nå ser det likevel se ut til at et slikt tilbud kan bli en realitet etter at Høyre, Venstre og Miljøpartiet De Grønne (MDG) har funnet hverandre i saken.
Dermed er det sannsynlig at et slikt tilbud blir opprettet etter høstens valg.
— Nå må det være en slutt på at vi jager disse menneskene rundt i byen vår. Derfor ønsker vi nå å finne et sted hvor rusbrukerne kan få være i fred, sier helsepolitisk talsperson for Høyre i bystyret, Hassan Nawaz, til VårtOslo.
Han tar nå, i felleskap med Marit Kristine Vea i Venstre og Viktor Rakov Gjengaar i MDG, til orde for å innføre et sentralt værested for rusbrukere i sentrum av hovedstaden.
En som er overlykkelig over utspillet fra de tre partiene er leder av Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Arild Knutsen. Etter selv å ha tilbragt mange år på gata som stoffbruker, vet han godt hvilke positive konsekvenser et slikt værested vil kunne gi byens tunge rusmiljø.
— Dette kan bety at vi er i ferd med å betrakte rusbrukerne i byen som medmennesker, og ikke et evig problem. I 50 år har disse folkene blitt jaget bort av politiet. Først fra Slottsparken, via Plata, og nå i disse tider til Brugata. Slik det er nå, er det ingen som ønsker at vi skal ha det, verken oslofolk, folk med rusutfordringer eller næringslivet, sier Knutsen.
Han mener et trygt og godt sted hvor rusbrukerne kan få være i fred, vil gjøre en stor forskjell for mange i hovedstaden.
Les hele saken i Vårt Oslo her.
Rus og samfunn 13. februar 2023: Livet etter suksessfilmen Kunstneren og Tyven: — Da jeg fikk denne jobben, ramla alt på plass, av Tine Faltin.
Karl-Bertil Nordland ble landskjent som tyven i dokumentarfilmen «Kunstneren og tyven». Nå er han i en ny rolle, som prosjektleder for Huset, et kommende tilbud til rusavhengige i Oslo. Modellen er Huset i Bergen. Livet etter filmen har vært preget av opp- og nedturer for Bertil. Han har fullført en bachelorgrad, men har også vært rammet av hjerneblødning.
— Et hjem. Slik håper jeg folk vil oppleve Huset, sier Karl-Bertil Nordland, som helst bare vil kalles Bertil.
— Målet er å skape et sted hvor du kan slenge deg på sofaen, se en film, lage mat, spille et instrument eller bare slappe av. Går alt etter planen, åpner vi dørene 1.april.
Det er noen dager siden han besøkte Huset i Bergen. Der fikk han den følelsen, å komme inn i et hjem. Tilbudet i Bergen ble lansert i august i fjor og er blitt så godt mottatt at tida er moden for noe tilsvarende i Oslo.
Huset er et samarbeid mellom de tre brukerorganisasjonene Foreningen Human Narkotikapolitikk (FHN), A-larm og Pro-lar Nett. Hovedmålgruppa er de på på LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og på HAB (heroinassistert behandling).
— Men alle er velkomne. Det er ikke noe krav om å være rusfri, og ikke noe mål å bli det heller, sier Bertil.
HAB et prøveprosjekt for dem som ikke har klart å nyttiggjøre seg av LAR. Prosjektet startet i Oslo og Bergen i 2021/22 og går over fem år.
— I Oslo er det nå 50 personer på HAB, og tilbudet skal utvides. De på HAB må møte to ganger daglig på Ullevål sykehus. I timene mellom behandling trenger de et sted å være. Beliggenheten på Torshov er perfekt, passe langt fra sentrum og nær Ullevål sykehus, sier Bertil.
Les hele artikkelen i Rus og samfunn her.
Vårt Oslo 26. januar 2023: Frykter for heroinbehandling og kutt i tilbud til rusavhengige ved Ullevål sykehus: - Det begynner å ligne en katastrofe, av Arnsten Linstad.
— Om kuttet gjennomføres er det hjerteskjærende. Hovedstadens aller vanskeligst stilte blir stående uten helsetilbud, sier leder i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen, om de planlagte OUS-kuttene. Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige.
Han frykter kuttene vil ramme de tungt rusavhengige. — Stor pågang ved heroinklinikken Ett av behandlingstilbudene er den relativt nyoppstartede heroinassisterte behandlingen (HAB), som allerede iløpet av første driftsår er betegnet som en suksess. HAB-klinikken gir tilbud til tungt heroinavhengige som ikke tidligere har lyktes gjennom annen behandling.
Nylig besøkte Arild Knutsen og Guri Melby behandlingstilbudet. — Vi var på heroinklinikken fordi de har overraskende stor pågang av nye pasienter. Heroinklinikken åpnet i fjor vår, og nå er det snart 50 pasienter der. Da har de ikke kapasitet til å ta imot flere, forteller Arild Knutsen til VårtOslo.
Heroinbehandlingen er ett av flere tilbud innen psykiatri og avhengighet han og Venstre-leder Guri Melby ber om at skjermes fra de planlagte kuttene ved OUS. — Har tatt det opp med Kjerkol mange ganger — Heroinassistert behandling er et særskilt tiltak for de som ikke nyttiggjør seg annen behandling. Den enorme pågangen der er en sterk illustrasjon på hvor uheldig det er å kutte i rus- og psykisk helsetilbudet nå, sier Arild Knutsen.
Via Venstre og Guri Melby ønsker FHN-lederen at regjeringspartiene på Stortinget får helseminister Ingvild Kjerkol (Ap) med på å skjerme tungt rusavhengige fra de planlagte OUS-kuttene. — Venstre har tatt opp kuttene både innen psykiske helse og rusavhengighet med helseministeren mange ganger. Svarene er de samme hver gang, Ingvild Kjerkol sier at dette feltet skal styrkes, særlig tilbudet til barn og unge, sier Melby. — Men i Helse Sør-øst er det det motsatte som skjer.
Foretaket har avviklet fritt behandlingsvalg uten å sørge for å inngå nye like gode avtaler med for eksempel Modum Bad, sier hun. — Heroinassistert behandling må styrkes — Nå er det altså foreslått store og smertefulle nedskjæringer ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus, sier Venstre-lederen. å heroinklinikken ved Ullevål sykehus er det med 50 behandlingsplasser allerede fullt.
Ifølge Arild Knutsen står flere titalls andre heroinavhengige i Oslo klare til å motta tilbud om heroinassistert behandling. Det betyr at det er behov for flere plasser og ikke kutt, mener FHN-lederen. — Det er jo opprinnelig satt et politisk mål om 200 pasienter i heroinassistert behandling under prøvetiden på fem år. Derfor er det nå åpenbart at kapasiteten bør styrkes, sier han. Frykter også kutt i kommunalt tilbud På toppen av kuttene ved OUS og Ullevål frykter FHN og Knutsen også kutt i kommunale behandlingstilbud for rusavhengige i Oslo.
— Ja, i tillegg til alt dette, planlegger nå velferdsetaten i Oslo kommune å gå inn for en kraftig reduksjon og forringelse av Oslo Kommunale Ruspoliklinikk. De har i gjennomsnitt 120 pasienter som får tilbud hos dem, sier FHN-lederen. — Dette er folk som er i heroinassistert behandling, legemiddelassistert rehabilitering, folk som kommer tilbake fra døgnbehandling, folk som får hjelp før de trenger døgnbehandling med videre, sier han. — Når man ser dette sammen med det planlagte kuttet i OUS, så begynner det å ligne katastrofe, mener Arild Knutsen.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
Vårt Oslo 04. januar 2023:
Da Camilla skulle hente barna på skolen, fant hun blodige sprøytespisser i undergangen ved Harald Hårdrådes plass, av Petter Terning.
Camilla Seljeset skulle hente barna på Gamlebyen skole, og gikk som vanlig gjennom togundergangen ved Haralad Hårdrådes plass. Her fant hun brent sølvpapir, blodige servietter og spøytespisser. — Dette er skoleveien til småbarna i området, og det er lite hyggelig å finne slike ting der, forteller hun.
Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk sier det naturligvis er ubehagelig for både barn, foreldre og andre å oppdage brukte sprøytespisser på skoleveien. Han forklarer at det stadig er nye avsidesplasser, som under broer og i underganger, hvor slikt utstyr oppdages.
— Folk gjemmer seg unna for å injisere, men akkurat det området der er belastet fra før. Det er fordi det er et botiltak rett ved Harald Hårdrådes plass, sier Knutsen.
— De går åpenbart ikke dit for å være hensynsløse. Det er desperasjon, lite tid og et sted der de er litt unna andre mennesker. Men når det først er etablert et slikt sted bør det innføres tiltak.
Knutsen sier at det kan være lurt å sette opp sprøyte-avfallsbøtter for brukerne. Dette vil oppfordre brukere til å kaste fra seg brukte sprøyter i bøttene, og det er ikke mulig for barn og unge å fiske ut disse. Dette har de i mye av i Danmark, hvor Knutsen påpeker at det fungerer bra.
— Det er ubehagelig når sånt ligger og slenger, spesielt på en skolevei. Det er på slike steder også en risiko for overdose, og det er dårlig belysning og dårlig hygiene der, forteller Knutsen.
Les hele artikkelen på Vårt Oslo her.
Vårt Oslo 28. desember 2022: Trusler og vold i kommunale boliger. – Det vi ser nå er et resultat av en mangeårig svikt i den kommunale boligpolitikken, av Torkil Kristiansen.
Tom, som bor i en kommunal boligblokk: – Jeg er i alarmberedskap hele tiden, for jeg vet ikke hva som venter meg. Leieboerforeningen: – Det vi ser nå er et resultat av en mangeårig svikt i den kommunale boligpolitikken.
Byens 11.000 kommunale boliger, som huser vel 25.000 mennesker, favner bredt. En blokk med kommunale leiligheter kan inneholde alt fra barnefamilier til beboere med hard rusproblematikk og store psykiske rusproblemer. Dette kan skape et bomiljø hvor enkelte føler seg utrygge.
Arild Knutsen, styreleder i Foreningen for Human narkotikapolitikk, sier det har blitt verre på grunn av avinstitusjonalisering og desentralisering, og med bosetting i egne bydeler.
Mange av dem med rusproblemer hadde bedre tilsyn tidligere. Det er for få skjermingstiltak igjen. Noen trenger ekstra oppfølging som de ikke får, sier Knutsen.
Knutsen påpeker at mange har utfordringer med både rus og psykiatri.
– Dette er personer i svært krevende livssituasjoner. Problemet er ghettoisering. For mange med samme problemer på samme sted, fører til dårlige boforhold og ekstra utrygghet. Min erfaring er at noen bydeler håndterer dette dårligere enn andre, sier han.
– Problemet er også at andre sårbare blir plassert sammen med mennesker som har disse problemene.
Han mener en løsning kan være at bydelen oppretter en base i de større kommunale gårdene og blokkene. Som ved Stovnersenteret 14-16.
– Det kan gi en type tilsyn, fellesskap, og sosial- og helsetilbud tilsvarende det de hadde på institusjonene. Som trolig vil dempe disse utfordringene. De har også en erfaringskonsulent på Stovner som bidrar i oppfølgingen, forteller han.
Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester, Rina Mariann Hansen (AP), ønsker at personer med rusproblemer får bo trygt og godt i eget hjem. Her skal de kunne klare seg mest mulig selv, med bistand fra bydelen til rusbrukere, psykisk helse og bo-oppfølging.
Les hele artikkelen på Vårt Oslo her.
Podcasten Bysnakk 22. desember 2022.
Med Erling Fossen og Maren Bjerkeng: Hvordan utvikler man byen slik at alle føler seg velkomne?
Det er ikke til å unngå at et bymiljø består av ulike mennesker, og alle trenger et sted å være.
Rusmiljøet i Oslo har historisk sett blitt beskrevet som antisosiale elementer som har blitt forsøkt flyttet rundt, jaget av politi og vektere, eller man har tilrettelagt for lukkede byrom som oppleves som utrygge for andre forbipasserende.
Dette foregår fremdeles, men debatten er i endring, og økt samhandling og forståelse gir håp for en mer inkluderende fremtid.
Med leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, og administrerende direktør i Anker STI , Svein Hov Skjelle i studio.
NRK Stor-Oslo 12. desember 2022: Søsteren døde av overdose. Lisa vil ikke la henne bli et «nummer i rekka», av Jenny Dahl Bakken.
Tina (34) drømte om et liv uten rus. I stedet døde hun av overdose i en bolig Nav hadde skaffa henne. Familien mener systemet svikta.
– Nå skulle vi få Tina tilbake. Vi skulle slippe å bekymre oss mer for hennes liv, sier Lisa Bergland Felin.
NRK møter henne knapt en måned etter lillesøsterens begravelse.
Tina døde av overdose 22. september. 34 år gammel.
Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk er ikke i tvil:
– Mange er så sjuke at de burde hatt bemanning og oppfølging rundt seg. I stedet overlates de til seg sjøl. Vi kaster penger ut av vinduet.
Lisa har varsla Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) om Tinas død.
Kommisjonen har fått så mange varsler om dødsfall hos folk som sliter med både rus og psykisk helse, at de nå vil undersøke hvordan de følges opp.
– Jeg syns det er en liten katastrofe, at vi ikke klarer bedre per i dag.
Les hele artikkelen på NRK Stor-Oslo her.
