Medlemskap

NRK Oslo og Viken 09. desember 2023: Vil redde liv med overdoseapp, av Stein Ove Korneliussen.

Brukere av narkotiske stoffer kan i fremtiden få advarsler om særlig farlig narkotika rett i lomma.

– Vi er opptatt av at folk skal bruke rusmidler på en mindre skadelig måte. Ønsket er å finne gode måter å varsle overdoser på, sier Else Kristin Utne Berg.

Hun er spesialrådgiver i Korus Bergen.

Kompetansesenteret for rus har fått i oppgave av Helsedirektoratet å utrede muligheten for å lage gode varslingssystemer for farlige narkotiske stoffer.

Berg sier at en app kan være det mest nærliggende å vurdere.

– Vi driver og tester våre ideer mot brukere, organisasjoner og kommuner. En av de tingene vi ser på er muligheten for å utvikle en app. Via en app skal de kunne varsle hverandre dersom det for eksempel er urent stoff i omløp, som kan gi økt overdosefare.

Jakob Linhave er avdelingsdirektør i Helsedirektoratet. Han sier at Norge allerede har varslingssystemer, i likhet med mange andre land.

Men varslingssystemene er ikke gode nok.

– Disse er ofte lokale, ikke raske nok og varslene når ikke brukerne før det er for sent, sier Linhave.

Han forteller at Helsedirektoratet har lett internasjonalt etter gode løsninger.

– De har vi ikke funnet. Derfor ser vi nå på muligheten for å utvikle en egen løsning. En app er ett av alternativene.

– Veldig bra

Arild Knutsen er leder av brukerorganisasjonen Foreningen for human narkotikapolitikk. Han er begeistret over arbeidet som er i gang.

– Det vil være et veldig bra og nytt tiltak i den kommende overdosestrategien.

Han forteller at Dublin opplevde så mange overdoser i november, at myndighetene gikk massivt ut med advarsler.

Nitazener blandet i heroin ble en så livsfarlig mikstur at de registrerte 42 overdoser på 36 timer.

– Det partiet kommer til å havne i Norge også, tror han.

– Derfor er det viktig å ha gode og raske varslingssystemer som når andre enn bare tunge rusmiljøer. Også personer som inntar stoff sporadisk må kunne bruke appen.

Korus Bergen leverte en foreløpig rapport 1. desember. Den endelige rapporten skal være klar 20. januar.

Les hele artikkelen på nrk.no her.

Rusfeltet.no 23. november 2023: Bruker- og pårørendenettverket i møte med Helsedirektoratet om smertelindring og overdoser, av Torhild Kielland og Jan Gunnar Skoftedalen.

Overdoseproblematikk, avhengighet og utfordringer med smertelindring er alvorlige problemstillinger som berører veldig mange mennesker i alle samfunnslag. Etter ni år med Stortingets nasjonale overdosestrategi, pågår nå et arbeid på Helsedirektoratet med å foreslå nye tiltak og vurdere hvilke som skal videreføres. 

Den skjulte folkesykdommen

I oktober arrangerte Helsedirektoratet en storslått konferanse om legemiddelavhengighet med tittelen "Den skjulte folkesykdommen". Der orienterte de om at det videre overdosearbeidet skal konsentreres om tiltak for å forebygge overdoser på andre opioider enn heroin. 

Helseminister Ingvild Kjerkol fortalte under sitt åpningsinnlegg på konferansen at den kommende overdosestrategien skal bli en del av den regjeringens forebyggings- og behandlingsreform, som skal legges fram i 2024. 

Konferansen skapte diskusjoner og bidro til to kronikker i Rus&Samfunn og kort etter konferansen tok Rusfeltets hovedorganisasjons nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner initiativ og ba om et møte med Helsedirektoratet, med følgende agenda:

  1. Redselen for en opioidepidemi skaper frykt for mangelfull smertelindring hos rusavhengige innbyggere.
  2. Nettverket savner en opplysningskampanje om risikoen i å kombinere alkohol og benzodiazepiner i befolkningen. På linje med weed-kampanjen, med vekt på pårørendeperspektivet.
  3. Nettverket er bekymret for rusavhengige innbyggere knyttet til svært få nye tiltak i overdosestrategiarbeidet.

Nettverket ønsket å gi Hdir konstruktive innspill til videreutvikling og fikk invitasjon til å komme på et møte 22. november. 

Hardt presset direktorat?

Helsedirektoratet stilte med hele fem ansatte, hvilket i seg selv er en høy prioritering den timen nettverket hadde fått til rådighet. Når det er sagt ble tiden til innspill knapp. 

Hdir brukte mye tid på å forsvare sitt arbeid rundt sakene på agendaen og ga lite rom og tilsynelatende liten forståelse for våre bekymringer og innspill.
Terje Grotle, A-larm

På direkte spørsmål om nettverket kan få bidra med innspill på ulike innsatser, var svaret fra Hdir at organisasjonene må påvirke politisk ledelse og svare på høringer.

Nettverket fortalte om sine bekymringer knyttet til fokuset på risikogrupper og tolkning av statistikk. Overordnet handlet det om risikofaktorene i spennet mellom smertelindring for innbyggere med rusmiddelavhengighet og smertelindring av øvrige innbyggere grunnet sykdom eller større kirurgiske inngrep.  

"Overdose" og "rusmidler" må inkludere alkohol!

Et av nettverkets innspill var å utfordre Helsedirektoratets definisjon av begrepene "rusmidler" og "overdoser" ved rett og slett inkludere alkohol og legemidler.

Dessverre så virker det som om Helsedirektoratet fortsatt bidrar til å opprettholde et skille mellom rus (illegale rusmidler), legemidler og alkohol. Som om ikke alt dette oppleves som rusmidler for, for eksempel pårørende, når bruken er problematisk. 
Marius Sjømæling, BAR

Svakheter i tilbudet om langtidsvirkende morfin i LAR

Nettverket tok også opp utfordringene med at langtidsvirkende morfin, Contalgin, som er godkjent for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) fra 1. november, kun vil være et unntakslegemiddel. Langtidsvirkende morfin anbefales kun "hvis pasienten har utilstrekkelig behandlingseffekt eller vesentlige bivirkninger av metadon eller buprenorfin".  

Nettverket mener at tilbud om langtidsvirkende morfin på lik linje med de andre medikamentene, i større grad kunne bidratt til å tilby behandling og forebygge overdoser hos langt flere. Dette har vært årsaken til at mange organisasjoner har kjempet for dette i årevis.

Helsedirektoratet bekreftet situasjonen og fortalte det var noe av årsaken til at de søkte 24 timers morfin godkjent hos Nye Metoder. Som en konskekvens av godkjenning er målet at innbyggere som bruker Dolcontin (kortvirkende morfin) bør overføres til langtvirkende morfin. Dette er en krevende prosess både med tanke på sikkerhet og at en konvertering fra et legemiddel til et annet sannsynligvis vil kreve innleggelse for pasienten. 

Femten forslag til tiltak

Helsedirektoratet informerte nettverket om at de har sendt inn femten forslag til tiltak til helse- og omsorgsdepartementet, om forebygging av avhengighet til smertelindrende medisiner. Dette er et interndokument uten innsyn foreløpig. Det direktoratet kunne fortelle om tiltakene var at de retter seg inn mot primær og sekundærforebygging.

Blant forslagene er et varslingssystem for farlige stoffer (app) og pilotprosjekt for rusanalyse i Trondheim, Stavanger og Oslo. Leder i Rusfeltets hovedorganisasjon Jan Gunnar Skoftedalen og leder i FHN Arild Knutsen deltok tidligere i uka i et digitalt innspillsmøte hos Korus Bergen om løsninger for varslingssystemer. Ett av innspillene her fra dem, var oppfordring til tett samarbeid med KRIPOS og politiet for å raskt komme ut med riktig informasjon. 

Direktoratet bekreftet i tillegg at overdosestrategien fortsetter med fullt trykk, men foreslås inn som del av regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. 

Jeg reagerte på at overdosestrategien foreslås å bli en del av regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform. Den har siden 2014 hatt en forankring i Stortinget, gjennom Stortingets budsjettvedtak. Dersom den nå skal forankres i regjeringens kommende reform, så vil det innebære en tynnere politisk forankring. Også selv om det blir stortingsbehandling av tiltakene, så blir det de som nå sitter i posisjon som da gjør det til sin politikk i sin reform. Det kan føre til at resten av Stortinget kommer i opposisjon til reformen og dermed også til overdosestrategidelen av den. Jeg frykter at dette kan lede mot at hver enkelt kommune snart vil bestemme om de vil være med på overdoseforebyggingsarbeidet, som eksempelvis å gi tilgang til nalokson.
Arild Knutsen, FHN 

Nettverket etterlyser en bredere og mer åpen debatt om overdosearbeidet og andre innsatser, før forslag sendes inn. De har både ønske og evne til å bidra inn og til å gå foran i utvikling av tjenestetilbudene.

Les artikkelen på rusfeltet.no her.

Rus & Samfunn 19. oktober 2023: Legemiddelavhengighet den nye folkesykdommen - er det egentlig sånn? Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

YTRING: Helsedirektoratet arrangerte nylig en konferanse om legemiddelavhengighet med tittelen “Den skjulte folkesykdommen”. Jeg tillater meg å stille spørsmål ved både tittelen på konferansen og begrunnelsen for den. Måten utfordringene blir fremstilt minner om hvordan narkotikaproblemer ble forstått og fremstilt på 1960-tallet. Da var det kun mengden bruk, holdningene til bruken og tilgjengeligheten som ble problematisert, skriver FHN-leder Arild Knutsen.

Bakgrunnen for konferansen begrunnes i at bruken av smertestillende legemidler har økt med om lag 33 prosent de siste ti årene.

Helsedirektoratet har en oppfatning om at terskelen for å gi smertestillende, som Paracet og Ibux, til barn og ungdom blir stadig lavere, og at deres evne og holdning til å tåle smerte er i ferd med å svekkes. Og parallelt med at bruken av smertestillende legemidler øker generelt, viser tall fra dødsårsaksregisteret at såkalt reseptbelagte legemidler med morfinstoffer er den viktigste årsaken til overdosedødsfall.

Det beskrives en utvikling der unge tar stadig mer smertestillende og mot alle slags vondter. Og at det er i ferd med å dannes holdninger i samfunnet om at man kan ta en pille mot alt, istedenfor å takle det og danne en robusthet mot naturlige vondter i livet. Denne utviklingsbeskrivelsen finner de naturlig å sette i sammenheng med at voksne går til legen for å få smertestillende mot vondter som oppstår med årene. Da står ofte såkalt mildere og sterke opiater på menyen. Opiater er morfinstoffer som i verste fall kan føre til avhengighet eller overdose. 

Helsedirektoratets konferanse ble avholdt i den ærverdige Samfunnssalen på Arbeidersamfunnets plass og ble høytidelig åpnet av både helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og helsedirektør Bjørn Guldvog. Så fikk vi tre hovedforedrag. Ett om hva smerte er, på godt og vondt. Ett om at vi tåler mindre smerte enn før og bør tåle mer. Og ett om mengden bruk av smertestillende de siste 20 årene.

Storsatsing fra helsemyndighetene

Dette er en storsatsing for helsemyndighetene. Det eksisterer stor bekymring for at vi kan få en tilsvarende opioidepidemi som i USA. Der har mer enn èn million mennesker dødd av overdoser, de fleste av opioider som Oxycontin, siden år 2000.

I Norge har vi helt andre reguleringsordninger og mekanismer enn i USA. I 2022 døde 321 mennesker av overdose. Dette er 74 flere dødsfall enn i 2021, men ti færre enn i 2020. Selv om innsatsen mot heroinoverdoser har gitt gode resultater, er antallet overdoser stadig stabilt, fordi det samtidig har vært en økning i overdoser som skyldes andre opioider.

Fra 2016 har sterke smertestillende vært den vanligste årsaken til overdosedødsfall i Norge. Nå varsler helsemyndighetene at det kommer tiltak for å forebygge overdoser på andre opioider enn heroin. Både som ledd i videreføringen av den nasjonale overdosestrategien og som del av regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform. 

Feil bruk har alvorlige konsekvenser

Det er prisverdig at helsemyndighetene belyser utfordringene med bruken av smertestillende legemidler. Når folk trenger opioider er disse medikamentene en velsignelse. Samtidig har feilbruk svært alvorlige konsekvenser.

Derfor er det viktig at leger pålegges å fortløpende evaluere medisinbruken og at pasienter gis kunnskap om alternativer til smertestillende legemidler for å få økt verdighet i livet. Og kanskje kan myndighetene bruke apotekordningen og fastlegeordningen til å sikre at slike legemidler ikke skrives ut i unødvendig store mengder.

Det er statistiske forskjeller mellom de som døde av heroinoverdoser og de som døde av andre opiater. Sistnevnte gruppe var eldre og oftere kvinner. Og de hadde en høyere forekomst av kroniske smerter og kreftsykdom. De hadde også noe sjeldnere mentale lidelser, eller tidligere kjent avhengighetshistorie, enn i den andre gruppen.

Forskrevet eller salg?

Det er svært viktig å ta med i beregningen at stort mer enn det vet vi ikke om forskjellene. Det er ikke kjent om de andre opioidene har blitt foreskrevet eller om det dreier seg om andre opiater som selges på det illegale markedet på linje med heroin. Disse kan være smuglet til landet og de kan være fabrikkert.

Politiet jobber som kjent særlig opp mot kjente rusmiljøer og mot unge i fattigere byområder for å ta beslag i ulovlige rusmidler. I første halvår 2023 gjorde de 279 beslag av andre opioider enn heroin. Det var flest beslag av Tramadol, etterfulgt av oksykodon og buprenorfin. Det ble også tatt beslag i metadon, fentanyl, morfin, opium og kodein. Det er ikke gjort kjent om de har undersøkt i hvilken grad dette var foreskrevet i Norge, smuglet eller fabrikkert. Det er altså flere typer morfinstoffer i omløp på det illegale markedet. I mer og mindre kjente rusmiljøer og ved handel på internett.

Den største andelen av de som har avhengighetsutfordringer, utgjør ikke en del av de kjente rusmiljøer. De benytter seg ikke av lavterskeltjenester, og kan sjelden være åpne om avhengighetsutfordringer overfor helsevesenet. De bruker sjeldnere sprøyter og foretrekker snarere piller enn pulver.

Det er den store majoriteten avhengige, de som stadig har alt å miste på å stå fram. Som risikerer å miste førerkort, jobb, sosialt nettverk og som kan få store familiære utfordringer. I denne gruppen er det oftere kvinner og folk med minoritetsbakgrunn og generelt mindre omfattende psykisk helseproblemer.

Den aller største utfordringen når det gjelder avhengighet, er at det for svært mange er uhyre vanskelig å komme til det punkt at man definerer seg selv som avhengig av medisiner. Dette gjelder både de som får medisiner fra lege og de som skaffer seg det på andre måter. De betegner gjerne funksjonen av bruken som lindring og vil neppe se seg forstått av et helsevesen som derimot kaller det for “rus”.

Er ikke "en sånn"

De kan ikke identifisere seg som “en sånn”. Slik media i mange tiår har fremstilt avhengige, med betegnelsene “narkomane” og “rusmisbrukere”: Med knekk i knærne og skitne hender som holder sprøyter med heroin, med sovepose under armen, rufsete hår og boblejakker fra 70-tallet.

Denne andre gruppen avhengige ble ikke nevnt på Helsedirektoratets konferanse. Derimot fikk vi servert èn smertepasients historie, som handler om en ressurssterk kvinne som har fått vanedannende legemidler og ble sterkt avhengig. Hun beskrev det som et sjokk å bli lagt inn til nedtrapping, for der var det bare “sånne narkomane”. Så hun gråt i mange dager bare av å bli plassert sammen med dem, kunne hun fortelle.

Med denne konferansen konstruerte helsemyndighetene en blindsone mellom tungt rusavhengige som benytter seg av lavterskeltjenester og vanlige etablerte mennesker som oppnår iatrogent avhengighetssyndrom.

Slik unngås utfordringene med å adressere stigma og med at helsevesenet ikke når fram til en større andel av de med alvorlige avhengighetstilstander i sitt “rus”behandlingssystem. Dermed står vi igjen med noe så enkelt som at det er bruken og tilgjengeligheten som er problemet og som må reduseres.

Helsedirektoratet har hatt fokus på dette med forskrivning i flere år. Med to lange prosesser for å endre nasjonal veileder for bruk av opioider ved behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, ved å gjennomgå blåreseptordningen fordi opioider ofte ikke egner seg til langtidsbruk mot smerter og på en rekke andre områder. Signalet om at helsemyndighetene ønsker endringer i forskrivningspraksis, har nådd de aller fleste leger. 

Helsedirektoratet påpeker gjerne at de som allerede får opioider fra legen skal behandles med god omsorg. Samtidig er det grunn til å spørre seg om deres fokus på problemstillingen kan ha utilsiktede konsekvenser.

Forskrivning kommer til å øke

Forskrivning av smertestillende medikamenter bør forventes å øke. Fordi befolkningen øker og vi er i begynnelsen av en eldrebølge. Stadig flere trenger kirurgi og stadig flere overlever kreftbehandling.

Til tross for denne utviklingen, har forskrivningen av opioider faktisk gått ned de siste årene. Og dette ble fremstilt som en overraskende god nyhet på konferansen. Jeg synes ikke det bør tolkes som noe positivt.

Unnlater å gi god smertebehandling

Alternativet til opiater, uavhengig av årsaken til at man trenger det, er oftest et sant helvete. Petter C. Borchgrevink er overlege/avdelingssjef ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital. Han uttalte til Dagens Medisin i januar at noen leger nå er så redde for opioidene at de unnlater å gi god smertebehandling ved sterke smerter, for eksempel etter operasjoner og ved smerter på grunn av aktiv kreftsykdom. Da kan man bare forestille seg hvordan de samme leger agerer dersom noen av deres pasienter vedgår å ha oppnådd en avhengighet. 

Jeg tillater meg å stille spørsmål ved både tittelen på konferansen og begrunnelsen for den. Bruken av smertestillende har riktignok gått opp de siste årene, men det dreier seg i hovedsak om Paracet og Arcoxia (som lindrer symptomer på artrose, revmatoid artritt og bekhterevs sykdom). Og forbruket er størst i alderen over 70 år.

Det at unge, særlig jenter, bruker mer smertestillende og oftere blir lagt inn med forgiftninger av reseptfrie smertestillende, er snarere et symptom på at stadig flere unge (kvinner) har vansker i livet enn det er et symptom på uheldige holdninger til medisinbruk som må til livs. 

Måten utfordringene blir fremstilt av helsemyndighetene, minner om hvordan narkotikaproblemer ble forstått og fremstilt på 1960-tallet. Da var det kun mengden bruk, holdningene til bruken og tilgjengeligheten som ble problematisert. Før man etter mange tiår åpnet øynene for at det er de bakenforliggende problemene man bør til livs og i tillegg innså at medisinene bør gjøres mer tilgjengelig til medisinsk bruk for veldig mange av disse. Som substitusjonsbehandling. 

Ifølge Apotekforeningen har forskrivningen av opioider gått ned med 18 prosent siden 2014. Dette er en sterk indikasjon på at de generelle holdningene til bruk av smertestillende ikke har noe å gjøre med antallet som går til lege for opiater og at mange lider unødvendig.

Verre med alle i verden som ikke har tilgang på opiater

Hvis bruk av opiater på noen måte skal kunne fremstilles som noe så utbredt som en “skjult folkesykdom”, bør man snarere gjøre det ved å vise solidaritet med de 85 prosent av verdens befolkning som ikke har tilgang til opiater. Det dreier seg i hovedsak om de delene av verden der man trenger det mest og er en konsekvens av den globale krigen mot narkotika.

Forresten var det ikke en eneste som nevnte alkohol på hele konferansen, som om ikke det bør problematiseres og advares mot i forbindelse med bruk av sterke smertestillende. Alkoholen utgjør også en blindsone ved at den er så sosialt akseptert at de fremste fagfolk og helsemyndigheter overser at det er stoffet som potenserer effekten av smertestillende mest og lettest kan bidra til ulykker og overdoser. 

Les artikkelen på Rus & Samfunn her.

Fagrådet, rusfeltets hovedorganisasjon 01. juli 2022: Bekymret for brukermedvirkning i Helsedirektoratet!

En rekke bruker- og pårørendeorganisasjoner, fra Helsedirektoratets "BrukerROP", skrev denne uka et bekymringsbrev til Helse- og omsorgsdepartementet om korte tidsfrister og "skinnprosesser" knyttet til brukermedvirkning i direktoratet.

Hele 19 bruker- og pårørendeorganisasjoner står bak brevet.

Her følger brevet i sin helhet: 

Helsedirektoratet har i mange år samlet brukerorganisasjonene på rus- og psykisk helsefeltet i brukerråd og inkludert oss i arbeidsutvalg for å få med brukerperspektivet og brukerinvolvering i sine oppgaver.

Brukermedvirkning er lovpålagt. De tidsfristene som generelt sett har vært satt den siste tiden, setter oss i stadige dilemma mellom å levere noe som vi vet at ikke alltid er bra. Vi finner grunn til å markere at vår rett til å medvirke ikke blir ivaretatt for tiden.

Vi i BrukerROP er sterkt bekymret for denne tendensen, og som vi også har meldt bekymring for til Helsedirektoratet, der arbeidene vi involveres i har svært korte frister. For mange av oss er det i det store og hele utfordrende å skaffe representanter på kort varsel, noe som også kan medføre en skjevhet til hvem som får mulighet til å bidra i arbeidene, snarere enn at vurderingene med deltagelse baserer seg på den beste og mest relevante kunnskapen. 

Særlig opplever vi å ikke ha tidsrammer som gir mulighet til å innhente eller bearbeide/forberede innspill i egne organisasjoner, eller i samarbeid med andre organisasjoner i BrukerROP. 

I verste fall blir brukermedvirkningen kun symbolsk, noe som medfører at utvikling av gode og kunnskapsbaserte tjenester ut til brukere og deres pårørende, blir til uten den viktige erfaringskunnskapen og medvirkningen fra dem det gjelder. 

Dette er en uheldig utvikling som bør tas på alvor. Vi har stor forståelse for at det er i både politikernes, forvaltningen og tjenestemottakernes felles interesse at de ulike arbeidene kommer på plass. Men vi ønsker å uttrykke bekymring for at slik arbeidene nå legges opp, så går det på bekostning av de gode prosessene som er viktig for å få til de best mulige tjenestene, til de det gjelder.

Et eksempel er det veiledende materiellet som ble sendt ut til alle landets kommuner om vilkår og rutiner for oppmøte og eventuell ruskontroll ved rådgivende enheter for russaker.

Helsedirektoratet inviterte BrukerROP (Helsedirektoratets råd for bruker- og pårørendeorganisasjonene på rus- og psykisk helsefeltet) til å velge ut representanter til å delta i arbeidsutvalg for utforming av dette materiellet. Brukerrepresentantene som ble valgt ut, fikk beskjed på en fredag ettermiddag om at utkastet er ferdig skrevet, og at det ikke ble tid til noe møte. Representantene fikk så vite at de kunne lese gjennom og gi skriftlig innspill, innen mandagen etter, før kl. 13.

Slike forhold gir selvsagt ikke mulighet for reell brukermedvirkning, likevel blir brukerrepresentantene tatt til inntekt for utarbeidelsen av dette materiellet og det blir veldig feil.

Slik vi forstår det, har Helsedirektoratet gjort en god jobb med utviklingen av dette materiellet, ut ifra de fastsatte rammer, men Helse- og omsorgsdepartementet har gitt tidsrammer for prosessen som gjør brukermedvirkning umulig.

Det eneste som er utviklet innen fristen for å opprette dette lovpålagte tiltaket, for kommunenes del, handler om generell informasjon om farer og risiko ved bruk av ulovlige rusmidler, urinprøver og eventuell tilbakeføring til straffeapparatet. Verken vi eller kommunene aner hva disse enhetene, eller denne funksjonen, ellers skal, eller bør, inneholde. Og det enda kommunene er forpliktet til å ha slike enheter/funksjoner på plass innen 1. juli i år.

Det er også uklart hvordan brukermedvirkning skal kunne skje ute i kommunene i etablering av disse enhetene. Den korte fristen gjør det umulig å få dette til både for kommunene og organisasjonene. 

Eksempelet vi bruker viser at det da skorter på en stor del av det som skal legge grunnlaget for god praksis, nemlig brukerkunnskap. Eksempelet synliggjør hvordan det i flere ledd legges opp til prosesser som hindrer den lovpålagte brukermedvirkningen.

Fra bruker- og pårørendeorganisasjoner i Helsedirektoratets Bruker-ROP:

Foreningen for human narkotikapolitikk, (FHN)
Mental Helse
ProLAR Nett
Barn Av Rusmisbrukere, (BAR)
Det Hjelper
Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, (LPP)
Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord, (LFSS)
Spillavhengighet Norge
Spiseforstyrrelsesforeningen
A-Larm
Minoritetenes Interesseorganisjon, (MIO)
ADHD Norge
Hvite Ørn
Landsforeningen for etterlatte etter selvmord, (LEVE)
Ivareta
RIO
MARBORG
We Shall Overcome
Foreningen for helhetlig ruspolitikk (FFHR)

Les brevet på rusfeltet.no her.

Regjeringen vil gi opptil 400 rusavhengige i Norge tilbud om heroinbehandling

Se video av debatten fra NRK Dagsnytt atten 15.08.2018 i slutten av saken.

En debatt om heroinassistert behandling direkte fra Arendalsuka med Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Bent Høie (Helseminister, Høyre), Olaug Bollestad (Nestleder, KrF) og Thomas Clausen (Seraf).

En debatt om at regjeringen vil gå inn for et prøveprosjekt der inntil 400 kan få tilbud om forskrevet heroin. Helsedirektoratet skal foreslå hvem som skal få det og hvordan.

Allerede i januar signaliserte helseminister Bent Høie (H) at han ville se på muligheten for å innføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Torsdag kveld skriver Aftenposten at prøveprosjekt kan starte i 2020 eller 2021.

Det er Helsedirektoratet som skal foreslå hvilke som skal få tilbudet og hvordan utlevering av heroin skal foregå. Direktoratet skal også kartlegge de økonomiske konsekvensene, skriver avisen.

– Vi vil hjelpe de rusavhengige som ellers er vanskelig å nå, de som ikke er en del av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og som er vanskelige å behandle, sier Høie.

Oslo og trolig Bergen

I første omgang mener Høie det er viktig å behandle de tunge rusavhengige. Hvor lenge et eventuelt prøveprosjekt skal vare, har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.

Helsedirektoratet er også bedt om å utarbeide en plan for dem som blir inkludert i forsøket, og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette.

Oslo og Bergen har allerede søkt om å få delta i forsøket, skriver Aftenposten. Mens få spørsmål har et klart svar før Helsedirektoratet er ferdige med sin evaluering, vet regjeringen i det minste hvor medikamentene skal skaffes.

– Andre land kjøper heroin direkte fra legemiddelindustrien, vi skal ikke ut på gaten og kjøpe, sier Høie.

KrF reagerer

KrF-nestleder Olaug Bollestad er alt annet enn fornøyd med regjeringens forslag og mener det vil være trist dersom rusavhengige mennesker møtes med mer rus i behandlingen av rusavhengighet.

– Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet, sier hun til Aftenposten.

Høyre vedtok allerede på sitt landsmøte i mars i fjor at de ønsker å forsøke heroinassistert behandling for å redusere antall overdosedødsfall blant tunge rusmisbrukere.

Human narkotikapolitikk

FHN leder Arild Knutsen hyller helseminister Bent Høie i denne debatten sendt direkte fra Arendalsuka.

Er det riktig å ikke tilby behandling eller er det riktig å tilby alternativ medisinsk behandling på tross av egen skapte verdier og holdninger hvis det kan gi bedre livskvaliteten for mennesket?

Hva er dine meninger rundt dette?

[embedyt] https://www.youtube.com/watch?v=oR_FiqV3GJY[/embedyt]

Seraf arrangerte et seminar om forebygging av overdoser, under Arendalsuka som FHN også deltok på.

crossmenu