Harstad Tidende 09. oktober 2023: Marino holdt appell på torget mot nedleggelse av døgnenheten, av Morten Hagen.
Dersom Helse Nord vedtar nedleggelse, vil pasienter ved døgnenheten måtte reise til Narvik, Silsand eller Tromsø for å få hjelp.
I UNNs høringsforslag heter det at årsaken til nedleggelse er en samlet vurdering av behov for «frigjøring av ressurser for styrking av polikliniske og ambulante tjenester samt sykehusfunksjon i Tromsø».
Leder for FHN-Nord, Marino Jonassen reagerer på at døgnplassene i Harstad legges ned for å styrke sykehustilbudet i Tromsø.
Les Jonassens appell her:
«I dag står vi samlet for å rette våre stemmer mot en mulig beslutning som påvirker oss alle, uavhengig av politikk, men som medmennesker og samfunn.
Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad har blitt satt i gang uten tilstrekkelig vurdering av de menneskelige konsekvensene, og det er noe beslutningstakerne og arbeidsgruppa burde reflektere over.
Døgnenheten i Harstad har vært og ER en viktig ressurs for Harstad, det har den vært i årevis. Den har vært en trygg havn for de som har trengt akutt psykisk helsehjelp, et sted hvor de har blitt møtt med medfølelse og omsorg. Nedleggelsen av denne enheten setter ikke bare en tjeneste i fare, den setter liv i fare.
Den mulige Nedleggelsen av døgnenheten som nå er ute på høring har utløst sterke følelser og reaksjoner blant oss, vi er mange som føler oss overkjørt å ikke lyttet til i en prosess som heller ikke har vært stueren og det gjør meg og mange med meg rett og slett forbanna. Det er på høy tid at arbeidsgruppen og helse nord retter fokus på det medmenneskelige aspektet ved denne beslutningen og ikke fokusere på de 20 millionene som vil bli spart for det er det som er sannheten og målet med nedleggelsen. De må forstå at kostnadsbesparelser på 20 millioner kroner ikke kan rettferdiggjøre og sette menneskers liv og psykiske helse i fare.
Arbeidsgruppa og helse nord må se forbi tall og budsjettregnskap.
De må se på menneskene som vil bli berørt.
De må se på de som allerede lider av psykisk helseproblemer og risikerer å miste sin eneste trygge havn.
De må se på de pårørende som bekymrer seg for sine kjære.
Og de må se på samfunnet som en helhet, fordi når mennesker lider av psykisk uhelse, påvirker det oss alle å i denne situasjonen spesielt Harstad.
Hva er verdien av disse pengene i sammenligning med en persons liv?
Hva er prisen de er villige til å betale for å se bort fra behovet for psykisk helsehjelp?
Tenk også litt over på de fatale konsekvensene som denne beslutningen kan få.
For mange vil det bety lengre reiser til andre enheter, noe som kan føre til forsinket behandling og økt stress for både pasienter og pårørende. Det kan også føre til at noen ikke søker hjelp i det hele tatt på grunn av avstanden og besværet med å komme seg til en annen enhet.
Vi bor ikke i Oslo hvor du kan ta trikken 10 minutter så er du fremme ved en annen enhet. Men dette er noe arbeidsgruppen vet, de har bare valgt å ikke ta hensyn til det.
Vi kan ikke ignorere faren som ligger i nedleggelsen av denne enheten. Jeg velger å kalle det en nedleggelse for det er det i praksis er.
Psykisk helse er en del av vår totale helse, og når tilgangen til nødvendig hjelp blir begrenset, stiger risikoen for at mennesker vil lide i stillhet. De som allerede sliter med psykiske helseproblemer, vil stå overfor enda større hindringer på veien til bedring. Dette kan føre til en økning i selvmordstilfelle og større psykisk uhelse, noe som er en tragedie vi ikke kan akseptere.
FHN Nord, andre brukerorganisasjoner og Harstad omegn oppfordrer beslutningstakere til å la døgnenheten få bli i Harstad. Budsjettutfordringene og nødvendigheten av å ta økonomiske beslutninger er en ting, men man kan aldri sette en pris på menneskeliv og på den smerte som oppstår når noen tar sitt eget liv eller blir sykere på grunn av en tjeneste som i praksis ikke er tilgjengelig.
Vi er 30.000 mennesker som blir oversett å ikke lyttet til.
Det er også svært bekymringsverdig at ingen fra Harstad har blitt inkludert i beslutningsprosessen, verken brukerorganisasjoner fra Harstad eller ansatte fra døgnenheten eller sykehuset. Lokale perspektiver og kunnskap er uvurderlige når det gjelder å forstå behovene til vårt lokalsamfunn. Vi skal ha en rettferdig sjanse til å bli hørt og delta aktivt i denne viktige avgjørelsen som vil påvirke oss direkte.
Noe annet tyder på en arroganse uten sidestykke.
Vi ber om at beslutningstakerne og helse nord tar et skritt tilbake, vurderer konsekvensene av denne nedleggelsen nøye, og ser etter andre måter å spare penger på.
Eller la meg omformulere meg, vi ber ikke om noe som helst. Vi krever at døgnenheten får bestå akkurat slik som den gjør i dag.
Jeg vil avslutte med å si at:
Vi må bevare det medmenneskelige i vår omsorg for hverandre og for å beskytte vårt fellesskap. Nedleggelsen av døgnenheten i Harstad er ikke bare en administrativ beslutning: det er en beslutning som vil forme vårt samfunn og våre liv og i verste fall kan liv gå tapt.
Vi har ingen å miste».
Les artikkelen i Harstad Tidende om Marino Jonassens appell her.
iHarstad.no 01. oktober 2023: Advarer mot piller etter dødsfall - følger med i Harstad, av Hanne Gideonsen og Eirik Hågensen.
Politiet frykter farlige piller kan være i omløp.
Et nytt overdosedødsfall i Halden undersøkes av politiet og en person er siktet for salg og oppbevaring av narkotika. Foreningen for human narkotikapolitikk Nord har foreløpig ikke fått noen tilbakemeldinger på at disse pillene er i omløp nordpå, men frykten er der.
Det forteller Marino Jonassen i foreningen til iHarstad.
– Vi har også vært i kontakt med SMS-senteret i Tromsø og heller ikke de har fått tilbakemeldinger om at de er i omløp der. Allikevel er det viktig at man er bevisst på disse tablettene hvis de skulle dukke opp, sier han.
Lørdag ble tre menn funnet bevisstløse på en adresse i Halden sentrum. En person ble senere erklært død på stedet.
De to andre skal være utenfor livsfare. Nå er en mann siktet for å ha solgt illegale piller til mennene.
– Husk å ta vare på hverandre. Ikke rus deg alene, ha alltid nalokson tilgjengelig. Nalokson kan du få tak i ved å kontakte enhet for livsmestring, Housing First, Liv&Røre i Harstad eller SMS-senteret i Tromsø, dette er gratis. Ikke nøl med å ringe 113 hvis det er behov for det, sier Jonassen.
– Vi frykter at disse pillene er i omløp og at de kan være farlige, sier politiet til NRK.
Les hele saken på iHarstad.no her.
Harstad Tidende 24. august 2023: Manglende tydelighet i politikernes tiltak for rus, psykiatri og bostedsløse i Harstad
Av: Marino Jonassen, Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord
I Harstad kommune står vi overfor en rekke utfordringer knyttet til rus, psykiatri og bostedsløshet. Disse problemene berører ikke bare enkeltpersoner, men familier og samfunnet generelt. Det er derfor avgjørende at politikerne viser en klar og tydelig retning i arbeidet med å løse disse problemene. Dessverre savner Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord (FHN-Nord) denne tydeligheten fra politikernes side i valgkampen.
Disse problemstillingene noen av de mest presserende utfordringene i Harstad kommune. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å håndtere og møte disse utfordringene. Det er behov for økt tilgang til behandlingstilbud, bedre oppfølging av rusbrukere og økte bevilgninger til allerede eksisterende tilbud som Varmestua, stedet, føniks og fontenehuset med flere.
I tillegg til rusproblematikken er psykiatrien et område som trenger betydelig oppmerksomhet. Mange personer med psykiske lidelser sliter med å få tilstrekkelig hjelp og oppfølging, døgnenheten står i fare for nedleggelse. FHN-Nord savner en klar strategi fra politikerne om hvordan de ønsker å styrke psykiatrien i Harstad kommune. Det er behov for økte ressurser også der, bedre samarbeid mellom ulike instanser og etablering av flere lavterskeltilbud for personer med psykiske lidelser.
Bostedsløshet er en annen utfordring som krever handling. Ingen skal være nødt til å sove ute, på sofaen hos venner eller hos familie fordi kommunen ikke har boliger tilgjengelig eller leve under uverdige forhold. Vi etterlyser en konkret plan fra politikerne om hvordan de ønsker å bekjempe bostedsløshet i Harstad kommune. Det er behov for økt tilgang til rimelige boliger, bedre oppfølging av bostedsløse og etablering av et helhetlig system som fanger opp og hjelper de som står uten tak over hodet. Satsing på kommunale tilbud som vi vet og ser fungerer som eksempelvis «Housing First» er også noe å ta med inn i valgkampen. Uten en tydelig politisk vilje til å prioritere dette arbeidet, vil vi fortsette å se mennesker leve under uverdige forhold og situasjoner.
Det er på høy tid at politikerne i Harstad kommune tar tak i disse utfordringene og viser en tydelig retning. Vi oppfordrer politikerne til å utarbeide en helhetlig plan som tar for seg rus, psykiatri og bostedsløshet. Det er behov for konkrete tiltak, økte ressurser og et sterkt politisk engasjement for å løse disse problemene.
Vi oppfordrer også politikerne til å lytte til innbyggernes behov, se utfordringene og ta grep for å skape et tryggere og mer inkluderende samfunn for alle.
Les debattinnlegget i Harstad Tidende her.
Harstad Tidende 05. mai 2023: Mener Harstad bør droppe ruskontrakt, av Kristin Axelsen Kildal.
Marino Jonassen er negativ til bruken av ruskontrakter, og mener Harstad kommune bør følge etter Oslo og skrote ordningen.
Marino Jonassen er tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). Han har selv vært rusavhengig og har måttet være på ruskontrakt. Ruskontrakt brukes når man blir tatt med narkotika. Den innebærer at man jevnlig må ta urinprøver under tilsyn, og ha samtaler med ruskonsulent eller helsesykepleier.
Som regel er det personer som er 18 år eller yngre som får tilbud om ruskontrakt i stedet for at det opprettes sak. Voksne som blir tatt med narkotika må gå på ruskontrakt for å få beholde førerkortet.
– Lite eller ingen hensikt
Jonassen beskriver det som nedverdigende å måtte urinere og vise seg naken foran andre voksne, og mener bruk av ruskontrakt kan føre til ekstra problemer for de som trenger hjelp.
– Å vise underlivet sitt foran andre kan for mange være retraumatiserende. Tvang bygger ikke tillit, sier han.
I fjor gikk Oslo kommune bort fra bruken av ruskontrakter. Byråd for arbeid, integrering og sosiale tjenester i Oslo, Rina Mariann Hansen (Ap), mener at ruskontraktene de har hatt i flere år, ikke hjelper.
Også Helsedirektoratet har sagt til rusreformutvalget at det ikke er noe faglig belegg for at ruskontrakt fører til at man slutter med uheldig og skadelig rusbruk.
– Mange kan oppleve bruken av ruskontrakt som krenkende og ubehagelig. Jeg har selv måttet tisse i en kopp foran voksne mennesker opptil to ganger i uka. Jeg ble aldri vant til det, og syntes det var krenkende, sier Jonassen.
Som tillitsvalgt i FHN har Jonassen inntrykk av at ruskontrakt for de fleste har lite eller ingen hensikt, heller tvert imot.
– Mange andre kommuner går bort fra kontraktene. Derfor lurer jeg på hvorfor vi i Harstad skal fortsette med det. I Harstad kommune er man opptatt av å jobbe evidensbasert, men det gjelder tydeligvis ikke
for dette. Jeg synes ikke det er riktig, sier han.
– For noen er testing bra
Jonassen har selv vært i samtale med politikontakt Marius Bergan om temaet. Bergan omtaler kontrakten som rusoppfølging, og personlig har han tro på at denne metoden fungerer.
– Det viktigste for oss er samtalene man må ha gjennom oppfølgingen. Forskning viser at motiverende intervjuer har en god effekt, også vet jeg at for noen er det veldig bra å ha rustesting, sier han.
Bergan har inntrykk av at personer opplever rustestingen på varierende måter.
– Noen opplever det som ubehagelig, mens noen ønsker
å bli testet oftere for å klare å slutte å ruse seg. Når noen synes det er ubehagelig, må man
heller prøve å legge til rette for at det skal bli så greit som over hodet mulig for dem å gjennomføre testinga, sier han. Rustestingen er svært sjeldent to ganger per uke, og det er som oftest sporadisk.
Bergan har også hørt om folk som hevder at de begynner å ruse seg på andre måter under
rusoppfølging, og går over til stoffer som blant annet går raskere ut av kroppen.
– Det har vi sjelden opplevd hos oss, sier han.
Kommunen har ansvaret
Fra sommeren 2022 ble rådgivende rusenhet en lovpålagt tjeneste i kommunene, som en
positiv effekt av debatten rundt rusreformen.
Det betyr med andre ord at ansvaret for rusoppfølging ligger hos kommunen, mens politiet er de som skal overføre saker til dem. For Harstad kommune sin del har de hatt tilsvarende tilbud før igjennom oppsøkende rusteam, og nå er det ungdomsenheten som har ansvaret for oppfølgingen, men det var ulik praksis rundt om i landet.
– På grunn av debatten rundt rusreformen har noen kommuner bestemt seg for å kutte selve testingen. Nå er det veldig debattert hva som er fornuftig eller ikke. Jeg mener som sagt at det er positivt for mange, da det blir en motivasjon for å holde seg unna rusen og for noen en måte å bygge tillitt med foreldre igjen, sier Bergan.
Les artikkelen i Harstad Tidende her.
iHarstad.no 17. februar 2023: Melder kommunen til statsforvalteren for brudd på loven: – Håper flere tør å si ifra, av Simen Loholt.
– Alle er overrasket over at de ikke har blitt involvert i prosessen på noe som helst måte, sier Marino Jonassen.
Det er stilt en rekke kritiske spørsmål rundt opprettelsen av den nye enheten for livsmestring i Harstad kommune. Enheten samler en rekke tilbud, men det har kommet flere kritiske spørsmål rundt prosessen. Blant annet skal ansatte savne informasjon og føler seg ikke involvert.
Stine Jensine Nordnes har tidligere sagt at de ansatte «på gulvet» føler at avgjørelsene er tatt over hodet på dem.
– Ingen ønsker å stå fram med navn, og det skjønner jeg. Jeg har selv jobbet i Harstad kommune og ville ikke stått fram med navn, har hun tidligere fortalt.
En av dem som tør å stå frem med fullt navn er Marino Jonassen, og han forteller at det ikke bare er de ansatte som ikke har blitt hørt i opprettelsen av den nye enheten.
– Jeg ble oppmerksom på at det var opprettet arbeidsgrupper som jobbet med etableringen av den nye enheten. I disse gruppene var det ingen representanter fra brukerorganisasjonene, organisasjonene for pårørende eller noen av de som kommer til å benytte seg av tilbudet.
Jonassen forteller at han kontaktet leder for helse og omsorg i Harstad, Torill Skår, flere ganger og ble lovet at noen fra arbeidsgruppen skulle kontakte ham, men ingenting skjedde. Han har også blitt fortalt at det ikke ble gjort noen risikoanalyse av prosjektet.
– Jeg pushet på. Både tre, fire og fem ganger kontaktet jeg Skår for å få brukerorganisasjonen involvert i prosessen. Jeg sa også at det ikke trengte å være meg og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), som jeg representerer, men gjerne en annen brukerorganisasjon, for vi har mange gode brukerorganisasjoner i Harstad. Det viktige for FHN og meg var at det var brukerrepresentanter med i dette arbeidet. Likevel hørte jeg ikke noe fra arbeidsgruppen.
– Jeg har snakket med andre organisasjoner, brukere og politikere og pårørende. Alle er overrasket over at de ikke har blitt involvert i prosessen på noe som helst måte. Til slutt fikk jeg beskjed om at gruppen var ferdig med arbeidet og jeg ble invitert til informasjonsmøte om det ferdige prosjektet.
På grunn av det han ser på som manglende vilje til samarbeid har Jonassen nå varslet Harstad kommune til statsforvalteren for det han mener er brudd på pasient og brukerrettighetsloven.
– Jeg er ikke mot den nye enheten, og forandringer er ofte til det bedre. I tillegg har enheten utrolig mange dyktige ansatte, og det er ikke dem jeg retter kritikk mot, på ingen måte. Hvis de, som jobber nærmest brukerne, heller ikke har fått være med i planleggingen av enheten, så blir ikke resultatet bra. Det er de som vet igjennom mange års arbeid hva den enkelte trenger men også hva den nye enheten trenger og på hvilken måte dette kan gjøres på en smidigst mulig måte.
– Det må være et bedre samarbeid mellom de som skal yte og motta tjenesten. Hvordan skal de på toppen vite hvordan de best kan hjelpe brukerne, når de ikke vet hva brukerne trenger fordi de ikke har spurt eller blitt involvert?
Etter at den nye enheten ble opprettet har Jonassen fått tilbakemeldinger fra flere brukere og pårørende som ikke er fornøyd med det nye tilbudet.
– Det er brukere som har blitt skrevet ut av tjenester de har behov for. Det er de som har mistet, eller har fått endret primærkontakten sin. De pårørende har heller ikke fått den informasjonen de trenger.
Les hele saken på iHarstad.no her.
iHarstad.no 02. desember 2022: Marino er bekymret for nytt dødsdop: – Det virker så uskyldig, av Simen Loholt.
Flere har tatt overdoser sørpå: – Det trenger ikke ta lang tid før det havner i Harstad, sier Marino Jonassen.
Tiende november la Oslo universitetssykehus en melding på Twitter.
«Vi har sett en uvanlig økning i overdoser i Oslo på kort tid. Vi oppfordrer brukere til å være forsiktige og ta vare på hverandre».
Meldingen kommer ut etter at fem personer på kort tid blir brakt inn på grunn av overdose. De neste dagene skal det komme flere urovekkende meldinger om overdoser, melder Dagbladet.
Samtidig er et nytt, dødelig rusmiddel i omløp. Og ingen vet hvor det kommer fra.
Veien fra storbyen til Harstad er kort. I november 2020 var det i løpet av en uke tre overdosedødsfall i Tromsø etter brukerne hadde tatt det de trodde var rene ksalol-tabletter. Ksalol er samme virkestoff som det angstdempende middelet Xanax. En uke senere gjorde politiet i Harstad et beslag på 1.500 tabletter av samme type som ble funnet i Tromsø.
– Protonitazen er livsfarlig stoff, forteller Marino Jonassen, tillitsvalgt for Foreningen for human narkotikapolitikk-Nord.
– Det er mer potent enn fentanyl, og dermed sterkere enn både heroin og morfin.
At stoffet kommer i nesespray er også bekymringsverdig.
– Man tenker seg som regel litt ekstra om før man stikker seg selv med en sprøyte. Nesespray, eller Ksalol-tablettene vi så for noen år siden virker så uskyldig. Som noe man får kjøpt på apoteket.
Jonassen har vært i kontakt med sosialmedisinsk senter i Tromsø, og de forteller at de så langt ikke har fått inn meldinger om det nye stoffet.
– Det er ikke krisestemning, men det er viktig at man er oppmerksom på at stoffet har kommet til Norge, og det trenger ikke ta så lang tid før det havner i Harstad.
Behandlingen ved overdoser av Protonitazen vil være som ved overdose av andre opioider. Helsebiblioteket.no skriver at Naloxon er effektiv motgift, men det kan tenkes at man må opp i større doser enn ved vanlige opioidforgiftninger før ønsket effekt.
– Det er ikke en oppfordring til å ruse seg, men om man skal, så er det viktig at man ikke er alene. Det er viktig å ta vare på hverandre i tilfelle uhellet skulle være ute.
En fare kan være om noen begynner å blande Protonitazen inn i andre rusmidler.
– Selv om man stoler på den man kjøper fra, så skal man aldri stole på stoffet. Det er ikke sånn at disse stoffene blir lagd på sterile laboratorium, og mengde virkemiddel kan variere fra dose til dose.
– Salg av rusmidler foregår også i mange ledd, så man vet aldri hva tidligere innehavere har gjort med stoffet før det havner i dine hender, avslutter Jonassen.
Les artikkelen på iHarstad.no her.
iHarstad 12. oktober 2022: Marino med klar beskjed: – Dropp ruskontrakter med ungdommen, av Hanne Gideonsen.
Marino Jonassen håper Harstad kan se til de større byene i Norge, og legge bort ruskontraktene som et virkemiddel for å hjelpe ungdom ut av rus. Han frykter de i verste fall driver ungdom lenger inn i rusbruk. Men kommunen og politiet har ingen planer om å vurdere tiltaket.
– Det med ruskontrakter syns jeg er litt spesielt, sier Marino Jonassen.
– Å skrive under på en kontrakt om at man ikke skal ruse seg. Det er mer en trygghet for de rundt, som tror at nå er det trygt og føler seg bedre.. Tanken er god – det er ikke noe å diskutere. Men i verste fall er det en løsning som virker mot sin hensikt.
Jonassen er tillitsvalgt i FHN Nord – Foreningen for human narkotikapolitikk. Han har et langt og brennende engasjement for å bedre rusbrukeres hverdag, for flere og bedre behandlingstilbud og for aksept og forståelse fra storsamfunnet.
I Harstad har han blant annet fått i gang et tilbud med utdeling av brukerutstyr og tiltak for å forebygge overdoser.
Nå håper han kommunen også tør å være framsynt i måten de organiserer forebyggings- og helsetilbudet til denne gruppen. Han ber Harstad se til Oslo, Trondheim, Bergen – flere større byer som da regjeringen ikke gikk for rusreformen i stedet startet sine egne lokale varianter. Først ut var Oslo, som blant annet har gått bort fra bruken av ruskontrakter.
– Det er ikke dokumentert at det virker rusforebyggende, sier Jonassen.
At kunnskapsgrunnlaget er tynt kommer blant annet frem i Helsedirektoratets høringssvar til rusreformen som var oppe i Stortinget våren 2021.
Jonassen opplever at mens det innafor helse er et stort fokus på at alt man foretar seg skal være evidensbasert – altså ha en dokumentert effekt – så er det «fritt fram» når det kommer til rusfeltet. En konsekvens av dagens system er sammenblanding av roller og det kan ha en svært negativ effekt. For eksempel politiet som på den ene siden skal drive forebyggende arbeid, men på den andre siden har hatt et mandat og et oppdrag som har gått ut på å straffeforfølge brukere – med konsekvens av at mange ikke tør å søke helsehjelp ved overdoser. De frykter nemlig straff, sier han videre.
Et annet eksempel er hvordan ungdommers tillitsforhold til de som skal følge dem opp, endres når de settes på en ruskontrakt.
– I mange tilfeller har jeg opplevd at de trekker seg tilbake. De føler at nå skal du ta dem. Du slutter å betro seg, fordi de frykter konsekvensene.
Jonassen har selv hatt slike samtaler med ungdom da han jobbet i rusfeltet.
Han har også vært på den andre siden – og opplevd hvordan politiet og samfunnet ser på deg når du blir definert som en narkoman. Han husker godt én episode, der han ble strippet naken midt på Karl Johan av politi som var på jakt etter narkotika på ham. En praksis som nylig ble avslørt som lovstridig.
– Jeg har fått batong i kjeften og gått spissrotgang gjennom Karl Johan i håndjern. Det gjør noe med deg og holdninga di til politiet. Det gjør også noe med hva slags rolle ungdom som begynner å teste ut illegale rusmidler kan ta på seg, mener Jonassen.
For når samfunnet ser på deg som en kriminell og politiet kan gå til så store skritt for å finne brukerdoser på deg, så begynner man jo til slutt også å se seg selv på samme måte.
– Man kler på seg den rollen man blir påført. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan det hadde vært hvis jeg hadde blir møtt annerledes, om jeg hadde valgt annerledes da. Det vet jeg ikke, men det er spennende å tenke på.
Han understreker at avhengighet er en sykdom, og at det for de aller fleste ikke er rusmiddelet i seg selv som er problemet.
– Folk får rusutfordringer fordi de ikke har det bra. Utenforskap, traumer, de tingene der. De aller fleste som prøver rus i løpet av ungdomstida blir ikke avhengig, men de som utvikler en avhengighet er ofte de som har opplevd noe som ikke er bra. Og så skal man straffe dem videre? Straffer man lungekreftpasienter fordi de røyker, spør han retorisk.
– Nei, man straffer ikke folk som er syke. Man hjelper dem. Det handler om å hele det bildet som mange har av rus.
Kritikken til Jonassen når det kommer til bruk av ruskontrakter handler altså både om at det medfører en falsk trygghet for de rundt, men også at ungdom som settes på disse kontraktene kan tenkes å velge andre stoffer som går raskt ut av kroppen eller ikke fanges opp på urinprøvene.
– Med andre ord kan ruskontrakter bidra til å skape risikofylt rusproblematikk, og føre til brudd på tillit mellom de som skal hjelpe og ungdommene som bruker rusmidler.
I kommuner som har gjort endringer og begynt å avvikle ruskontrakter, etableres det nå rådgivende enheter for russaker. Disse enhetene skal ungdom møte opp til, som vilkår ved påtaleunnlatelser. Jonassen mener dette innebærer en styrking av ruskontraktpraksisen, som han understreker ikke kan sies å være rusforebyggende, men uforholdsmessig bruk av overvåkede urinprøver.
– De rådgivende enhetene vil gjøre kommuneapparatet til straffeapparatets forlengede arm. Det er mange dilemmaer som dukker opp når det kommer til disse enhetene, utdyper Jonassen.
Han legger også til at ruskontrakter ofte fremstilles som et frivillig tiltak – noe ungdom kan velge å si ja til.
– Men når alternativet er straff, hvor frivillig er det, spør han så retorisk.
Det er usikkert hvem som faktiske skal finansiere denne omleggingen som Jonassen frykter bare styrker en tilnærming til rusbrukere han mener har store fallgruver og problematiske sider.
– Det er stadig usikkert hvem som skal finansiere dette, det er sendt til politisk ledelse for avklaring. Om det blir kommunene, bør Harstad simpelthen nekte å gjennomføre disse urinprøvene. For da går millionene bokstavelig rett i dass istedenfor til rusforebygging.
Han ber derfor kommunen om å gå i dialog med politiet og be dem sikre at ingen får vilkår om urinprøver. I tillegg håper han at Harstad kommune bruker de nylig avsatte midlene fra regjeringa til å etablere rådgivende enheter som ungdom kan komme til for hjelp – ikke straff. Frivillig, helt uten tvang.
– Jeg forstår at folk blir bekymra hvis noen nær dem begynner å ruse seg, men hvis man tar et skritt tilbake, trekker pusten og setter seg inn i det og prøver å forstå – så tror jeg at man kan forstå hvorfor det er så viktig å tilby hjelp og ikke true med straff.
– At ungen din kan gå til politiet, til helsesøster og si til noen: Jeg tror jeg sliter litt, i stedet for å ikke si fra fordi man er redd for å bli straffa og få negative konsekvenser.
Og er du en voksen med foreldrerolle til en ungdom, så er oppfordringa fra Jonassen klar:
– Våg å snakke om de vanskelige tingene, vis forståelse, vær en støtte, husk tillit! Mange tar den praten med ungdommene sine når det gjelder alkohol, men jeg håper man kan ta en sånn prat om alle rusmidler. Gjør ungdommene trygge på at enten de drikker for mye eller tar for mye av noe annet – så kan de alltid ringe hjem.
Marius Bergan i politiets forebyggende enhet ser at bruken av ruskontrakter kan problematiseres. Samtidig understreker han at fokus for dem ikke ligger på urinprøvene, men på samtalene med ungdommene.
– Vi prøver å få dem til å ha effekt og virke, og så er urintestinga bare en liten del av det, for å bygge tillit. Gjerne med de foresatte.
Han opplever at debatten rundt rus har blitt mer polarisert de siste årene, etter at Solberg-regjeringens rusreform skapte mye engasjement både for i og imot, før den ble avvist av Stortinget våren 2021.
– Jeg opplever at man har så lyst til å få en rusreform, og så angriper man alt mulig. Noe av det fungerer bra, mens noe må justeres, sier Bergan, og legger til:
– For noen av ungdommene er det bra. Er de på ruskontrakt har de ei unnskyldning for å stå imot gruppepresset. Andre syns det er fint å fjerne tvilen foreldrene har. Det er ikke sånn at de må inn og ta urinprøve to ganger i uka. Jeg tror det er lurt å snakke med ungdommer som har vært på ruskontrakter.
– Hvor ofte tar man urinprøver mens man står på ruskontrakt?
– Det skal godt gjøres at det er flere ganger i måneden.
Bergan forteller at selv om urinprøvene tas under oppsyn, betyr det ikke at man står og «ser rett på.»
– Det er mange måter å gjøre det under oppsyn på, men årsaken er jo at man skal forsikre seg om at det er den personens urin.
– En bekymring som Marino Jonassen løfter i sin kritikk av ruskontrakter er at ungdommer som står på dem kan ende opp med å velge stoffer som ikke vises på testen. Er det noe dere ser?
– Dette er ikke hurtigtester, men prøver som blir grundig analyser. Alle stoffer kan påvises, svarer Bergan.
– Hva med effekt og kunnskap om hvordan – og om – ruskontrakter virker? Har dere noen oversikt lokalt som kan si noe om effekten?
– Da må jeg grave litt, sier Bergan.
– Men det er gjort lite forskning på det.
Øyvind Arntzen, enhetsleder for kommunens helsetjenester forteller at kommunene samlet har fått 100 millioner kroner til arbeidet med ruskontrakter.
– Harstad kommune etablerte i etterkant av bevilgningen et samarbeid med politiet. Vi planlegger også å ha et samarbeidsmøte med omkringliggende kommuner og forebyggende enhet i politiet, for å se på hvordan vi skal legge til rette for dette arbeidet, skriver Arntzen.
– Per i dag har ikke Harstad kommune og forebyggende enhet i politiet vurdert å slutte med ruskontrakter.
Les hele artikkelen i iHarstad her.
iHarstad.no 01. juli 2022: – Vi må anerkjenne at ungdom ruser seg. Det hjelper ikke å lukke øynene, av Vera Helene Ridderseth.
Tilbakemeldingene etter at Marino hadde snakket med ungdommene om rus og rusmidler overrasket han.
Som tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk Nord (FHN) har Marino Jonassen i flere år holdt foredrag om rus og rusforebygging for institusjoner i Nord-Norge. Nå ønsker han å nå ut til enda flere.
Et av foredragene til Marino ble fulgt opp med et foreldremøte i regi av skolen et par dager etterpå.
– Jeg var nok litt forutinntatt, og forventet at det skulle bli kritikk fra foreldrene. Men vi fikk utelukkende positive tilbakemeldinger, forteller Marino engasjert.
For mange faller det naturlig å snakke med ungdommene om alkohol. Jonassen savner at man tar den samme praten om andre rusmidler, og legger til at han har forståelse for at det oppleves som skremmende for mange.
– Vi må likevel anerkjenne at ungdom ruser seg. Det hjelper ikke å lukke øynene for det. Hvis jeg kan få én ungdom til å ta bedre valg på bakgrunn av den kunnskapen jeg har delt med dem, er målet nådd.
Til daglig kan du møte Marino Jonassen på Helsehuset. Der jobber han som assistent, med et mål om å ta fagbrev som helsefagarbeider. I fritiden derimot, reiser han rundt i hele Nord-Norge og holder foredrag for ulike institusjoner om rus.
Som tillitsvalgt i Foreningen for human narkotikapolitikk Nord (FHN) har Marino allerede flere års erfaring som formidler. Blant institusjonene som har fått besøk av Marino finner vi Røde Kors, rus-og psykiatritjenester i ulike kommuner, og flere ungdomsskoler.
En opplevelse som Jonassen husker godt skjedde på en ungdomsskole i Finnmark som ønsket et foredrag for ungdom om rusmidler, men uten det de omtalte som “skremselspropaganda”.
Da ble løsningen et innspill fra en brukerorganisasjon. FHN ble kontaktet, og Marino, som har en forhistorie med rus og avhengighet, reiste opp og delte sin historie med ungdommene.
Han fortalte om valgene han tok og hvilke konsekvenser de fikk for hans liv. Samtidig snakket han også om de ulike rusmidlene som finnes, om virkningene av dem og hva man må passe spesielt på ved inntak av de ulike stoffene.
– Det går fint an å snakke om rusmidler uten å proklamere at narkotika er bra. Alle vet at det ikke er bra. Det handler om å gi kunnskap for å forebygge avhengighet og overdoser, forklarer Marino.
I små samfunn hvor alle kjenner alle, som det er mange av i Nord-Norge, møter man ofte på andre problemstillinger enn i de store byene, erfarer Jonassen. På grunn av frykt for ryktespredning og påfølgende økonomiske og sosiale konsekvenser, er terskelen ofte høyere for å oppsøke kommunen for å få hjelp.
Da blir en viktig del av jobben til Jonassen å hjelpe kommunene til å finne alternative løsninger. Det kan for eksempel være å endre lokasjon for utleveringssentralen, eller jobbe med kunnskapsformidling fra kommunen til bruker.
– Mange er redd for å miste retten til stønad fra NAV hvis de tar kontakt med den kommunale psykiatritjenesten. Det er en unødvendig bekymring.
Avhengighet ikke noe som er forbeholdt de unge. En studie fra Folkehelseinstituttet viser en økning i personer som faller inn under kategorien “vedvarende bruk” av opioder fra 50.000 til 60.000 fra 2011 til 2019. De fleste av disse er over 70 år.
Så selv om det ikke er rus og avhengighet Marino jobber med i det daglige på Helsehuset er det ikke tvil om at hans spesialkompetanse på feltet også kommer godt med i jobben der.
– Jeg blir med andre ord ikke foredragsholder på heltid med det første - det er fortsatt mulig å treffe på meg i gangene på Helsehuset.
Les artikkelen på iHarstad.no her.
iHarstad.no 28. mars 2022: Marino reddet institusjonen som hjalp han til å bli rusfri: – Jeg var et umulig prosjekt, av Hanne Gideonsen.
Nå skal det feires at det unike behandlingsstedet ble berget. Marino vil ha en bit av Harstad på programmet.
Marino Jonassen har for lengst gjort harstadværing av seg. Med stort engasjement for rusavhengige har han markert seg som en tydelig stemme for en mer human narkotikapolitikk.
Nylig var han også sentral i kampen for å bevare Frankmotunet – et annerledes og unikt behandlingstilbud i Folldal. Her fikk han selv den hjelpen han ikke helt trodde han var mottakelig for, og da beskjeden fra Tyrilistiftelsen kom om at senteret skulle legges ned, tok han opp kampen.
Sammen med Cecilie Keiseraas - en annen tidligere frankmotuning - opprettet han Fracebook–gruppa "La Frankmotunet leve! Frankmo redder liv." I skrivende stund er det over 17.000 medlemmer i gruppa.
Og kampen, den vant de.
– Det føltes veldig bra. Vi har snakka mye om det, også med de som jobber der, at vi trodde aldri rollene skulle bli snudd. De kjempet for oss, og nå var det vi som tok opp kampen for dem. For arbeidsplassene deres, sier Marino.
– Det føles godt å gi noe tilbake.
Den 27. august blir det derfor storstilt feiring på Frankmotunet - for store og små, med leker og artister, sier Marino. Nå trenger han hjelp til å fylle programmet.
– Så syns jeg jo det hadde vært veldig hyggelig – siden jeg bor her oppe i Harstad – at det kom noen artister fra Nord-Norge. Det er jo bare rett og rimelig når dere har lånt meg, sier han spøkefullt.
– Vi har ikke så mye penger å by på, men jeg håper likevel at noen ser verdien i å bidra.
Marino forteller at han har vært frivillig på Bakgården mange ganger. Drømmen er kanskje at noen av artistene som har spilt der ser bønnen hans og stiller opp. Men uansett skal det bli storstilt feiring i august.
Men hva er det egentlig med Frankmotunet som er så verdt å kjempe for?
– Det høres veldig klisjé ut men det Frankmotunet handler om for meg er kjærlighet, vennskap og familie, sier Marino, og forteller om et behandlingssted der ansatte med familier bor sammen med de som er inne til behandling.
– Du kunne bli med dem hjem, og de tok oss med på turer utenom arbeidstid, uten lønn. Vi fikk bli kjent med dem og familiene, og ble inkludert i livene deres.
På samme måten beskriver han Folldal. Her fikk de som var på Frankmotunet rabatt på den lokale sportsbutikken, og alle hilste på dem og møtte dem med høflighet og respekt.
– De møter deg som et menneske, og det er faktisk ganske uvant for mange.
En annen årsak til at Frankmotunet skiller seg fra mange andre behandlingstilbud, er plasseringa. Frankmotunet ligger langt inne i skogen, og med bare én buss om dagen som knytter deg til verden utafor er det vanskelig å stikke av når trangen melder seg.
– Det øyeblikket der du tenker "nå stikker jeg" - da kan du ikke bare stikke. Du får tid til å tenke deg om en ekstra gang.
Selv om det er mange andre behandlingssteder i landet som gjør en god jobb, og selv om Marino har vært innom flere av dem, var det altså Frankmotunet som var det rette stedet for ham. Det er lett å tenke at mennesker som er i så utfordrende livssituasjoner er et "umulig prosjekt" forteller Marino, og legger til at han nok var et sånt "umulig prosjekt" sjøl.
– Men når folk ser deg, inkluderer deg og viser deg tillit - det føles godt, og da gjør du en innsats sjøl.
Les artikkelen på iHarstad.no her.
iHarstad.no 31. august 2021: 324 døde: De var søstre, brødre, mødre, fedre og venner, bekjente, skrevet av Marino Jonassen, FHN Nord.
– Overdoseproblematikken er noe som angår oss alle. Om du ikke skal delta på et arrangement, bruk gjerne en liten stund av dagen i dag og send en tanke til de som har mistet livet av overdose og deres etterlatte. For eksempel kan du jo tenne et lite stearinlys og sette det i vinduet, skriver Marino Jonassen.
Året 2020 ble et tungt år.
Særlig tungt ble det for en del utsatte grupper, som de rusavhengige. Rusmiljøene i Norge så først ut til å ikke bli like hardt rammet av koronaviruset som resten av befolkningen, men det ble de til den grad at 324 nå er tallet vi må forholde oss til. I 2020 døde 324 av overdose. 49 flere enn året før. Det største antallet på over 20 år. Statistikk er tall, men dette var 324 individer med sine håp, ønsker og drømmer. 324 søstre, brødre, mødre, fedre og venner, bekjente.
FHI sier at vi ikke vet enda sikkert om det har med pandemien å gjøre. Men det vi vet er at både rusmønstrene og hvilke rusmidler som forårsaker overdoser, er i endring. Derfor ønsker helsedirektoratet at fokuset på årets overdosedag i år skal være rusmidler i endring og hva lokalsamfunn kan gjøre for å forebygge overdoser.
Harstad har som kommune og lokalsamfunn kommet langt på vei med å forebygge overdoser. For et drøyt år siden hadde ikke Harstad et sted hvor folk kunne hente rent brukerutstyr og komme og ta en prat uansett hvilken form man var i, så kom Kafeen Liv&Røre og der man kan hente rent brukerutstyr. Der får man også utdelt nalokson nesespray. Det er en motgift mot overdoser, et svært viktig verktøy i forebygging av dødsfall.
Når Foreningen for Human Narkotikapolitikk og Marborg gjorde Harstad kommune oppmerksom på at de ikke delte ut brukerutstyr i kommunen, så var de svært raske med å ordne et lokale hvor dette kunne deles ut. Harstad kommune har heldigvis vært i forkant av overdosene med naloksonutdelingen, de fleste andre kommuner har startet opp først etter å ha erfart overdoser. Fra april til slutten av desember i fjor ble det utdelt 8000 kanyler i Harstad og det er utdelt over 100 nalokson nesespray. Personal fra ROP tjenesten har også mulighet til å ta med disse sprayene, så de kan ha det med i jobben når de er ute og har samtaler med folk.
I Harstad vet vi at i hvert fall 7 naloksonspray er blitt brukt i overdosesituasjon. Når man bruker disse sprayene skal ambulanse alltid tilkalles fordi det er en fare for å havne tilbake i overdose etter at effekten er borte, tilbakemeldingen fra brukere av sprayen er at dette ikke gjøres pga frykt for påtale fra politi. Dette er noe vi fortsatt skal jobbe med for å endre.
Verdens overdosedag en viktig dag for veldig mange. Det er en dag for ettertanke og for å øke bevisstheten om overdoseproblematikken, men også ment som en støtte til de etterlatte. Slike markeringer kan være med på å formidle håp og kunnskap om hvordan forebygge overdoser. FHN tok initiativ til den første markeringen i Norge i 2013 nettopp av de overnevnte grunnene og det er utrolig gledelig at mer enn 40 kommuner i Norge nå har en markering på denne dagen. Her er Helsedirektoratets oversikt over markeringene.
I Harstad vil det være en markering på kafeen Liv&Røre mellom klokken 14.00 og 15.00, der kan man tenne lys og ha en samtale hvis man ønsker det.
Overdoseproblematikken er noe som angår oss alle. Om du ikke skal delta på et arrangement, bruk gjerne en liten stund av dagen i dag og send en tanke til de som har mistet livet av overdose og deres etterlatte. For eksempel kan du jo tenne et lite stearinlys og sette det i vinduet.
Les artikkelen i iHarstad her.
