TV Vestland 11. august 2023: Huset Bergen fyller 1 år
Det brukerstyrte tiltaket Huset Bergen fylte 1 år på fredag og mange kom for å feire begivenheten. Her forteller en av ildsjelene bak Huset Bergen, Morten Sommerbakk, som er leder i FHN Vestland, om erfaringene så langt. Det gjør også Tom André Faye, en annen av de sentrale frivillige på Huset Bergen. Bergens Byrådsleder Rune Bakervik (Ap) forteller om hvorfor han støtter tiltaket. Det gjør også huseier Finn Greve-Isdahl. Huset Bergen er et samarbeidsprosjekt mellom brukerorganisasjonene proLAR Nett, A-larm og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN). FHNs leder Arild Knutsen forteller om sine erfaringer med tiltaket og at det også er startet opp et Huset Oslo som følge av samarbeidet mellom organisasjonene
Se innslaget på TV Vestland her.
Vårt Oslo 25. mai 2023: I 30 år gikk Siv på heroin. Nå bistår hun rusavhengige i nyåpnede og brukerstyrte Huset på Torshov, av Arnsten Linstad, journalist.
— Jeg har opplevd det folk som kommer hit går gjennom. Så jeg vet hvor skoen trykker, sier Siv Løland. Hun står utenfor brukerstyrte Huset på Torshov. Her har Oslos rusavhengige i heroinassistert- og LAR-behandling endelig fått et eget værested.
— Her skal alle møtes med respekt og medmenneskelighet. Slik jeg ser det så er det ikke "vi og dere". Det heter "oss" her på Huset, sier Siv Løland.
Den nyansatte miljøarbeideren på Huset i Oskar Braathens gate på Torshov har solid grunnlag og erfaring i møtet med rusavhengige. I 30 år gikk hun selv på heroin i Oslo.
— Her skal alle møtes med respekt og medmenneskelighet. Og vi skal bygge opp Huset sammen. De som bruker Huset skal være med å bestemme, sier Siv.
VårtOslo har dratt henne ut i bakgården. Inne i de nyoppussede lokalene er det fullt av politikere, toppbyråkrater og folk fra ulike organisasjoner.
— Brukerne av Huset skal bestemme like mye som vi ansatte gjør. Og det synes jeg er kjempefint og viktig, sier Siv.
Bak Huset står de tre rusorganisasjonene Alarm, ProLAR-Net og Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Inne i lokalene ville alle besøkende på den offisielle åpningen gratulere ansatte og de tre organisasjonene med at Oslo har fått et tilsvarende tilbud som har eksistert en stund i Bergen.
Sammen har de tre organisasjonene på rekordtid klart å få Huset opp å stå.
Huset skal være et brukerstyrt sted primært for rusavhengige som får heroinassistert behandling (HAB) ved Ullevål sykehus, og for folk som får annen legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
Et vesentlig poeng for organisasjonene bak Huset var geografisk beliggenhet. De måtte finne lokaler nær kollektivtransport til og fra nettopp Ullevål sykehus. Noen hundre meter opp fra Huset ligger Vogts gate og der krysser 20-bussen hyppig til og fra Ullevål.
HAB-brukere må nemlig to ganger daglig møte opp ved sykehuset for å få sine heroindoser.
Eller for å være mer presis - et syntetisk morfinpreparat som gjør at rusavhengige ikke får abstinenser og blir syke. Og som gjør at de kan fungere helt normalt som alle andre.
Med Huset får HAB-pasientene et trygt værested med et sosialt nettverk rundt seg. Som ikke er styrt av profesjonelle behandlere, men altså av brukerne selv.
— Her kan folk være seg selv. Og vi har egentlig ikke særlig mange regler, sier Siv Løvland til VårtOslo.
— Vi skal ikke ha vold på Huset, og vi skal ikke ha rus. Men dette er gyldne regler alle er inneforstått med, sier hun.
— Du sier selv at du har hatt en "langvarig ruskarriere", jeg må jo trekke på smilebåndet av begrepsbruken, selv om jeg skjønner alvoret. Men hva innebærer det?
— Jeg ruset meg på heroin i over 30 år. Så selv om jeg ikke har noen formell utdanning, så har jeg lang og solid kompetanse i å bruke rusmidler, sier Siv.
— Jeg har skaffet meg massevis av erfaring fra å ha vært ut og inn av behandlingsinstitusjoner og fengsel.
— I de tiårene skaffet jeg meg verdifull livserfaring som gjør at jeg har kommet så langt som jeg har kommet nå. Og som gjør at jeg som miljøarbeider får være med på å bygge opp Huset, sier Siv Løvland.
Historien bak den kommunale finansieringen av Huset er spesiell. Og etableringen har skjedd på rekordtid. Her har det ikke vært noe kommunal, byråkratisk somling.
For under ett år siden møtte FHNs Arild Knutsen og Ronny Bjørnestad i proLAR Net bystyrets helse- og sosialpolitikere i Rådhuset.
Der forklarte Bjørnstad og Knutsen hvordan et brukerstyrt værested allerede var opprettet og fungerte bra i Bergen.
— Look to Bergen, fleipet Knutsen med helse- sosialpolitikerne før han og Bjørnestad ble alvorlige.
— Når staten betaler for heroinbehandlingen Oslo kommune søkte om og til slutt fikk, bør kommunen klare å bidra på samme måte som Bergen, sa Bjørnestad og Knutsen.
Flere av bystyrepolitikerne mente Bjørnestad og Knutsen burde søke kommunens velferdsetat om penger.
Men i kulissene jobbet andre politikere. Samtlige partier i bystyret var egentlig positive til det som i dag er blitt Huset.
De ville bevilge penger direkte til organisasjonene bak Huset, uten å gå veien om tungrodd kommunalt byråkrati.
Men pengene måtte på bordet. Helt sentralt sto to politikere på hver sin side - Høyres Hassan Nawaz og Rødts Ylva Holm-Torsteinson.
Sistnevnte tok med krav om finansiering til Huset inn i budsjettforhandlinger med byrådspartiene Ap, SV og MDG.
Da visste Holm-Torsteinson at hun i bystyret hadde Høyres støtte og at Rødt også trolig kunne danne et bystyreflertall med de borgerlige hvis forhandlingene gikk skeis.
Nå endte det med enighet i forhandlingene og et enstemmig vedtak i bystyret. Så samtlige bystyrepartier støtter etableringen av Huset.
FHN-leder Arild Knutsen, som en av initiativtakerne bak etablering av Huset, påpeker at det ikke bare er brukerne som skal ha nytte av Huset.
— Det er en så stor del også av fagfolk innen rusfeltet som også ønsker Huset velkommen. Så nå er jeg egentlig helt overveldet, sier Arild Knutsen til VårtOslo.
— Dette blir også en møteplass for veldig mange organisasjoner, ulike instanser innen rusfeltet og ikke minst politikere. Så Huset skal bidra til samarbeid på tvers og et bedre tiltaksapparat for rusavhengige, sier FHN-lederen.
— Det var mye politikere her på Huset i dag. Og de sa mange hyggelige ord om dere og dette brukerstyrte tilbudet. Opplever du at politikerne på tvers av høyre-venstre-aksen nå er så positivt innstilt at de nesten har forpliktet seg til videre støtte?
— Ja, absolutt! Så tror jeg de blir veldig positivt overrasket når de etterhvert kommer på besøk og ser den daglige driften.
— Da vil de bli overbevist om at Huset kanskje må bli større og ikke minst at HAB-tilbudet må både beholdes og utvides, mener Arild Knutsen.
Les artikkelen på Vårt Oslo her.
Rus & Samfunn 25. oktober 2022: Avvikling av fritt behandlingsvalg: — Helseministeren jubler. Vi er bekymret.
KRONIKK: — Vi er bekymret for ventetider, mangfold, og mulighet for behandling i nærområdet etter avviklingen av fritt behandlingsvalg, skriver Tommy Sjåfjell, Marius Sjømæling, Arild Knutsen, og Ronny Bjørnestad, som representanter for fire brukerorganisasjoner, i denne kronikken.
Denne kronikken er skrevet av: Tommy Sjåfjell, A-larm, Marius Sjømæling, BAR, Arild Knutsen, FHN og Ronny Bjørnestad, proLAR Nett.
Fredag la regjeringen frem en proposisjon til stortinget som avslutter ordningen med fritt behandlingsvalg (FBV). Ordningen lot pasienter velge behandling utenfor den offentlige strukturen. Mange ruspasienter har benyttet seg av denne ordningen.
Vi er langt på vei enig med helseminister Ingvild Kjerkol i at ordningen ikke har fungert godt nok. Det er imidlertid betenkelig å juble og kalle det en gledens dag når flere hundre døgnplasser for pasienter med ruslidelser og/eller psykiske lidelser kan forsvinne (se presisering om antall plasser lenger ned i kronikken). Vi er bekymret for kapasiteten på døgnbehandling fremover og vil gjøre oppmerksom på noen utfordringer ved avviklingen av fritt behandlingsvalg.
Muligheten til å motta behandling i nærområdet blir mindre. I noen områder forsvinner nesten alle døgnplassene. Det vil kunne føre til at mange må reise langt for å motta behandling.
Noen leverandører innen fritt behandlingsvalg er gode på pårørendeinvolvering og familietilbud. Det brede tilbudet som familier kan motta innenfor rusbehandling, er faktisk stort sett å finne blant disse og hos private ideelle aktører.
Kan føre til lengre ventelister
Evalueringen av fritt behandlingsvalg viste også at tilbudet har bidratt til økt valgfrihet for ruspasienter, en valgfrihet som nå svekkes. Når det nå skal legges avvikles mer enn 300 døgnplasser, er det grunn til å påpeke at vi ikke er alene om å være bekymret over kapasiteten. Psykologforeningen, og Ergoterapiforeningen utrykte den samme bekymringen i sine høringssvar.
Legeforeningen skriver: «Man må være sikker på at man ikke avvikler denne ordningen uten samtidig å sikre tjenestetilbud som ivaretar pasientenes rett til nødvendig helsehjelp». Noen steder vil pasientene kunne få tilbud om behandling hos private ideelle aktører eller sykehus med ledige senger. Det kan imidlertid bli snakk om flere hundre nedlagte plasser; det er mye, og plassene som forsvinner er geografisk svært skjevfordelte. Vi må også spørre oss om sykehusene har økonomi til å bygge opp kompenserende tilbud som kan erstatte det som forsvinner.
Sykehusene våre er i økonomisk krise, uavhengig av fritt behandlingsvalg
Ordningen med fritt behandlingsvalg har vært omstridt, både knyttet til effekt og kvalitet. Samtidig har modellen rundt finansiering og kostnadene til pasientbehandling straffet sykehusene hardt. Offentlige sykehus har fått store regninger. Oslo Universitetssykehus, Avdeling Rus og Avhengighet fikk 70 millioner i utgifter fordi pasienter valgte fritt behandlingsvalg. Ved avvikling av fritt behandlingsvalg kommer ikke lenger den regningen til OUS, men samtidig forsvinner heller ikke pasientene.
Og det behøver ikke bety at de har råd til å styrke egne tilbud. Vi har ikke fått noen signaler om at sykehusene planlegger å styrke egen sengekapasitet, når flere hundre plasser forsvinner med avviklingen av fritt behandlingsvalg i 2023.
Mange helseforetak står i dag i krevende økonomiske utfordringer; sparetiltak er snarere regelen enn unntaket. Strøm, nybygg, lønns og prisstigning og inntektsmodellen bekymrer. Klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo Universitetssykehus må neste år spare 245 millioner.
Vår bekymring er at pengene vil gå inn i rammen til helseforetak og forsvinner i spareplanen.
Har regionale helseforetak utredet konsekvenser?
Vi er glade for at det på regjeringens sider står: «De regionale helseforetakene har fått i oppdrag å påse at pasientgrupper som har benyttet leverandørene i ordningen får videreført det tilbudet de har behov for også etter avviklingen».
Vi tolker det dit at også etter overgangsordningen, vil man kunne velge mellom det samme mangfold av tilnærminger som finnes i dag. I stortingsproposisjonen fra helseministeren til stortinget står det: «Departementet har bedt de regionale helseforetakene om å vurdere hvorvidt godkjente virksomheter i godkjenningsordningen i dag leverer tjenester som oppfyller et viktig nasjonalt eller regionalt behov og påse at slike tjenester også i fremtiden gjøres tilgjengelig».
Det er naturlig at vi som brukerrepresentanter spør om denne vurderingen er gjort nå, eller om den skal gjøres? Hvilken konklusjon landet eventuelt de regionale helseforetakene på? Er det meldt bekymring fra noen helseforetak eller regioner knyttet til fremtidig kapasitet?
Våre hovedbekymringer oppsummert:
1. At helseforetakene ikke har økonomi til å styrke sine tilbud på en slik måte at frafallet av mer enn 300 fritt behandlingsvalg-plasser kompenseres. At pengene som spares på avvikling av ordningen forsvinner i rammene til helseforetakene
2. At avviklingen vil føre til økte ventetider og at mangfoldet i behandlingstilbudet svekkes betraktelig.
3. At vi får en geografisk skjevfordeling i antall behandlingsplasser, som vil føre til at døgnbehandling i nærområdet ofte ikke kan tilbys. Og at tilbudet til pårørende og familiebehandlingen svekkes.
Når tilbud til sårbare grupper svekkes, er det utfordrende når det møtes med jubel.
Det er en politisk beslutning å avslutte HELFO-ordningen. Vi er enige med helseministeren i at ordningen har vært utfordrende og ikke har fungert godt nok.
Vi synes imidlertid det er utfordrende at helseministeren kaller det en gledens dag når det legges ned 500 sengeplasser til en brukergruppe som i snitt lever 20 år kortere enn resten av befolkningen.
På regjeringens nettsider står det: «Avviklingen av godkjenningsordningen i fritt behandlingsvalg skal ikke medføre et dårligere tilbud til pasientene». Vi kan ikke se hvordan dette skal oppfylles, det forplikter herfra og rett inn i evigheten!
Les kronikken i Rus & Samfunn her:
Bergens Tidende 24. mai 2022: Her kommer et nytt hus for rusmiddelavhengige i sentrum, av Ole Løkkevik.
– Vi ønsker at alle skal være likeverdige og deltakere i sin egen by. Det handler om menneskerettigheter og medborgerskap. Her er det muligheter for det, sier Marianne Cook Pierron i brukerorganisasjonen Prolar Nett.
BT møter henne tirsdag morgen sammen med representanter fra byrådet og bruker- og pårørendeorganisasjoner på rusfeltet.
Møtestedet er i Sverres gate 3, mellom Den Nationale Scene og Bergen Kino.
Dette er nå blitt adressen til det helt nye konseptet «Huset».
«Huset» skal være styrt av og for brukere. Det vil være åpent for alle, men målgruppen er personer i aktiv rus og under rehabilitering.
Her kan man få en kopp kaffe, et måltid og en sosial møteplass. Akkurat hvilke tjenester som skal tilbys, er det brukerne selv som skal bestemme, sammen med de involverte organisasjonene.
– Vi vet ikke hva vi skal fylle dette med enda, men det skal basere seg på hva brukerne ønsker og trenger, så dette vil utvikle seg underveis. Det er det som gjør det så unikt, sier Espen Aas i A-larm.
Aas sier at dette er Norges første brukerstyrte hus for rusavhengige.
– Det finnes andre steder med brukerinvolvering, men her er det brukerne som har eierforholdet, som skal utvikle dette underveis og selv definere hva det skal være.
Og åpningstidene?
– Vi ønsker å holde åpent 24/7, men er avhengige av frivillige ansatte til dette, sier Pierron.
Hun understreker at det ofte er på kveldstid og i helgene at brukere har behov for et tilbud.
«Huset» skal likevel ikke være et overnattingssted. Det vil heller ikke være vakthold, men flere erfaringskonsulenter på stedet. I tillegg ønsker de å reise ut til brukere og pårørende som ikke vil oppsøke tjenesten.
Det er også et mål om å ansette helsepersonell på sikt.
Byrådet har lenge vært på jakt etter lokaler til et femte mottak- og oppfølgingssenter (MO-senter) i Bergen sentrum.
Sosialbyråd Ruth Grung (Ap) har ment at et trygt oppholdssted for rusavhengige er helt avgjørende for å bedre på situasjonen i Vågsbunnen, der naboer og næringsliv har reagert på en åpen russcene.
Det var i møte med kommunens Ruspolitisk råd at Grung fikk forslag om et brukerstyrt hus fremfor et nytt MO-senter.
– Vi ble enige om at dette var noe vi ønsket å støtte. Vi har sterke organisasjoner for brukere og pårørende i Bergen og har troen på dette tilbudet, sier Grung.
Hun tror ikke Sverres gate blir en ny åpen russcene.
– Her vil de ha et trygt og alternativt sted å være. Det vil fortsatt være omsetning av stoff i Bergen, men hvor det vil skje, vet vi ikke.
Pierron er tydelig på at de ikke vil tillate bruk eller salg av rusmidler på stedet.
– Men det kan skje, og da er det miljøet her som skal følge opp med samtaler om at dette ikke er ønskelig, sier hun, og legger til:
– Dette skal ikke bli den nye Vågsbunnen. Vi skal ha et trygt nabolag, men vi skal regulere hverandre med en bruker-til-bruker tilnærming.
– Hva vil dere si til beboere og næringsliv i området?
– Vi vil oppfordre dem til å få kunnskap om hva det vil si å være rusbruker, og det kan de få her. I stedet for å frykte dette, håper jeg folk vil gi oss tid og støtte, sier Morten Sommerbakk i Foreningen Human Narkotikapolitikk.
Hans kollega og organisasjonsleder, Arild Knutsen, har tatt turen fra Oslo for å få med seg åpningen.
– Dette er et alternativ til det som skaper konflikter i åpne rusmiljøer. Her får brukere endelig et sted å gå til og de kan bli møtt som mennesker og ikke «rusmisbrukere». Dette beriker bare nabolaget, de burde være stolte, sier han.
Foreningen Human Narkotikapolitikk, Prolar Nett og A-larm har sammen dannet et felles ideelt selskap for å etablere og drifte «Huset».
Organisasjonene har søkt om tilskudd på 1,5 millioner kroner fra kommunen ut året.
Les hele artikkelen i Bergens Tidende her.
15 års engasjement for en mer human narkotikapolitikk.
2021 er et jubileumsår for oss i FHN. Nå har vi rukket å bli en akkurat passe rebelsk tenåring på 15.
I 2006 ble Foreningen for human narkotikapolitikk stiftet og våre kjernesaker er skadereduksjon, avkriminalisering og legalisering.
Vi er veldig stolte av alt vi har fått gjennomslag for og alt vi skal få gjennomslag for i årene som kommer. Samfunnet har beveget seg flere sjumilssteg siden vi ble stiftet.
Vi markerer jubileet vårt med denne filmen, der du får:
Møte oss i FHN, korte tilbakeblikk, hilsninger, Brukervennprisen til helse- og omsorgsminister Bent Høie, markering av Verdens narkotikadag, Verdens overdosedag og Stoffbrukerdagen på Stortinget.
Film av: Morten Willoch Wærø i Kubrix.
Se video av debatten fra NRK Dagsnytt atten 15.08.2018 i slutten av saken.
En debatt om heroinassistert behandling direkte fra Arendalsuka med Arild Knutsen (Foreningen for human narkotikapolitikk), Bent Høie (Helseminister, Høyre), Olaug Bollestad (Nestleder, KrF) og Thomas Clausen (Seraf).
En debatt om at regjeringen vil gå inn for et prøveprosjekt der inntil 400 kan få tilbud om forskrevet heroin. Helsedirektoratet skal foreslå hvem som skal få det og hvordan.
Allerede i januar signaliserte helseminister Bent Høie (H) at han ville se på muligheten for å innføre forsøk med heroinassistert behandling (HAB). Torsdag kveld skriver Aftenposten at prøveprosjekt kan starte i 2020 eller 2021.
Det er Helsedirektoratet som skal foreslå hvilke som skal få tilbudet og hvordan utlevering av heroin skal foregå. Direktoratet skal også kartlegge de økonomiske konsekvensene, skriver avisen.
– Vi vil hjelpe de rusavhengige som ellers er vanskelig å nå, de som ikke er en del av LAR (legemiddelassistert rehabilitering) og som er vanskelige å behandle, sier Høie.
I første omgang mener Høie det er viktig å behandle de tunge rusavhengige. Hvor lenge et eventuelt prøveprosjekt skal vare, har regjeringen ennå ikke tatt stilling til.
Helsedirektoratet er også bedt om å utarbeide en plan for dem som blir inkludert i forsøket, og som må avslutte HAB, dersom evalueringen viser at det ikke er grunnlag for å fortsette.
Oslo og Bergen har allerede søkt om å få delta i forsøket, skriver Aftenposten. Mens få spørsmål har et klart svar før Helsedirektoratet er ferdige med sin evaluering, vet regjeringen i det minste hvor medikamentene skal skaffes.
– Andre land kjøper heroin direkte fra legemiddelindustrien, vi skal ikke ut på gaten og kjøpe, sier Høie.
KrF-nestleder Olaug Bollestad er alt annet enn fornøyd med regjeringens forslag og mener det vil være trist dersom rusavhengige mennesker møtes med mer rus i behandlingen av rusavhengighet.
– Staten kan ikke gi opp de rusavhengige og kampen for å gi dem et verdig liv ved å dele ut stoffet som forseglet rusavhengigheten i utgangspunktet, sier hun til Aftenposten.
Høyre vedtok allerede på sitt landsmøte i mars i fjor at de ønsker å forsøke heroinassistert behandling for å redusere antall overdosedødsfall blant tunge rusmisbrukere.
FHN leder Arild Knutsen hyller helseminister Bent Høie i denne debatten sendt direkte fra Arendalsuka.
Er det riktig å ikke tilby behandling eller er det riktig å tilby alternativ medisinsk behandling på tross av egen skapte verdier og holdninger hvis det kan gi bedre livskvaliteten for mennesket?
Hva er dine meninger rundt dette?
Seraf arrangerte et seminar om forebygging av overdoser, under Arendalsuka som FHN også deltok på.
