TV Vest 07. februar 2023: Norges første brukerstyrte aktivitetshus for rusavhengige
I fjor høst åpnet Huset i Sverresgate 3. Her kan rusavhengige blant annet få et måltid, spille musikk eller bare ta en prat. Huset drives av brukerne selv og frivillige som også har en fortid med rus. Huset er et samarbeid mellom ProLAR, FHN og ALARM med støtte fra Bergen kommune.
Se TV-innslaget med Morten Sommerbakk, leder i FHN Vestland her.
Norges Institusjon for menneskerettigheter, seminar: Rus og menneskerettigheter - Straff
Hva sier menneskerettighetene om bruk av straff som virkemiddel for å bekjempe narkotika?
21. september 2022 lanserte NIM rapporten «Rus og menneskerettigheter». Rapporten går blant annet gjennom to menneskerettslige problemstillinger knyttet til straff som det har vært mye debatt om de senere årene:
Avkriminalisering av brukerdoser, rusreform.
Og politiets tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker.
Derfor inviterte Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) til frokostseminaret «Straff og rus: Hva sier menneskerettighetene?», tirsdag 6. desember 2022.
Seminaret ble innledet av:
Adele Matheson Mestad, direktør i Norges institusjon for menneskerettigheter
Stine Langlete, seniorrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter
Så var det en panelsamtale moderert av
Anine Kierulf, spesialrådgiver i Norges institusjon for menneskerettigheter.
Panelet besto av:
Arild Knutsen, Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN)
Maria Aasen-Svensrud, Stortingsrepresentant (Ap)
Ingvild Wetrhus Thorsvik, Stortingsrepresentant (V)
Alf Butenschøn Skre, statsadvokat hos Riksadvokaten.
Se opptak fra seminaret Rus og menneskerettigheter - Straff her (youtube).
Rus og samfunn 28. desember 2012: Det er en total omveltning vi ser, av Berit Simenstad.
Selv om han ynder å kalle seg «en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse», er det ikke småtteri hva Arild Knutsen har bidratt til i utviklingen av norsk ruspolitikk. Ved inngangen til et nytt år tenker han først og fremst: — For få år siden virket det usannsynlig at vi skulle få oppleve det året vi har lagt bak oss.
— Hvis du skulle holdt en nyttårstale nå ved overgangen til 2023, hva ville du sagt?
— Dette har vært et år det for få år siden var usannsynlig at vi skulle oppleve. Det er ikke lenger legitimt å plage, jage og straffe folk for å bruke illegale rusmidler, fordi det nå er hensynet til mennesket og menneskeverdet som gjelder. Det er en total omveltning som det er uhyre fascinerende å få være med på. Og utrolig rørende å høre hvordan fremstående representanter for ulike samfunnsinstitusjoner snakker.
Arild Knutsen tenker at noen sosialantropologer burde granske hvordan holdningsendringer kan endre seg så raskt og så radikalt som det har gjort overfor rusmiddelbrukere de siste årene.
Ikke råd til at så mange faller utenfor
Men en nyttårstale må også peke fremover:
— Det er inspirerende at det også er så mange forbedringspunkter som kan gjennomføres innenfor nåværende rammer.
Med nåværende rammer mener han nåværende regjering, men også nåværende situasjon med dyrtid.
— Det er helt essensielt å tette gapet mellom rus og psykisk helse. Det burde være tydeligere enn på lenge hvor samfunnsmessig lønnsomt det er å investere i at mennesker ikke faller utenfor. Vi liker å tenke på oss selv som et samfunn med gode sikkerhetsnett, men maskene i nettet er så store at de mest forkomne, de mest forknytte faller gjennom. Maskene i nettet må bli mindre. Det må vårt samfunn ta seg råd til, vi har ikke råd til at så mange faller utenfor, er det klare nyttårsbudskapet fra Knutsen til statsministeren.
Straffepraksis: Ingen vei tilbake
— Hva har vært de viktigste endringene de siste par, tre årene?
— Det er så mange: At en konservativ regjering ville avkriminalisere bruk og besittelse til eget bruk. At vi som representerer brukerorganisasjonene var de som ble lyttet mest til og fikk gjennomslag i arbeidet med rusreformen. Og selv om rusreformen strandet på et partipolitisk spill, er straffepolitikken endret for alltid. Det er ingen vei tilbake. I de store byene innføres det lokale varianter av rusreformen, sier han og raser videre i opptellingen av alle endringer:
— Riksadvokaten har på formidabelt vis tatt tak i retningslinjer og praksis fra fortiden som ikke står seg i dag, som vil gjøre slutt på uforholdsmessig tvangsbruk. Politiet endrer praksis, og Høyesterett har virkelig søkt å rydde opp i strafferotet som det forrige Stortinget klarte å skape. Signalet derfra er tydelig: Rettsapparatet skal konsentrere seg om de virkelige kriminelle, i stedet for å bruke ressursene på saker som ikke hører hjemme i retten, men som mer er et symptom på livsproblemer man trenger hjelp til. Og jeg må nevne måten Norges Institusjon for menneskerettigheter, NIM, har engasjert seg på rusfeltet, blant annet gjennom rapporten «Rus og menneskerettigheter», sier FHN-lederen, ennå ikke ferdig med å ramse alle endringene:
— En stor, stor begivenhet dette året var oppstarten av HAB, heroinassistert behandling. Endelig har mange mennesker fått et nytt liv; med en medisin som funker for dem. Det er rørende med mennesker som kommer til HAB for å levere tilbake LAR-medisin som ikke fungerte for dem fordi de nå får medisinsk heroin. Jeg synes også det er enormt at det nå er politisk åpning for å starte amfetaminsubstitusjon Selv om det er et stykke igjen til det blir praksis, så går det mot at det ikke bare er substitusjon for opioidavhengighet. I tillegg har vi fått brukerstyrte hus, sier Knutsen og tar faktisk en pause.
«You had right»
I hans lange karriere som rusaktivist har de siste årene også vært en omveltning for ham. Riktignok har han høstet anerkjennelse og priser helt fra 2009 da han fikk Aftenpostens pris for «Årets Oslo-borger» og ble «Årets navn» samme år. I 2014 fikk han både Amnesty-prisen og Fagrådets pris for «Godt rusfaglig arbeid». Men det var vel først i mars 2020 at Arild Knutsen skjønte at han hadde fått gjennomslag, virkelig gjennomslag:
Daværende helseminister Bent Høie var på møte i FNs narkotikakommisjon i Wien for å snakke om rusreformen. Arild Knutsen deltok på samme møte og rettet en stor takk til Høie for hans snuoperasjon i ruspolitikken. Et rørende øyeblikk for de blaserte møtedeltakerne, men «verre» skulle det bli. For Høie ville takke tilbake til Arild for hans utrettelige kamp og avsluttet med «You had right. I had wrong.» til stormende applaus.
Anlegg for diplomati
— I 2021 ble rusdebatten særlig heftig, rundt tiden for landsmøtet i Arbeiderpartiet og senere rundt Norsk Narkotikapolitiforening. Bidrar brukerorganisasjonene til å grave grøfter i rusdebatten?
— Først må jeg si at kritikken av NNPF måtte komme; det var helt nødvendig at deres syn på rusmiddelbrukere ble avslørt, og at det ble en nødvendig opprydding i rolleforståelsen i politiet. Og det at mange aktivister på rusfeltet er sinte, er fullt ut forståelig. Det er en sårbar gruppe, hvor mange har vært utsatt for krenkelser og grove overgrep fra maktpersoner. Det er noe som heter «Det gjør vondt når knopper brister».
— Men ja, for å svare på spørsmålet: rusdebatten har blitt unødvendig polarisert. Mange må gå i seg selv og tenke over hvordan man skaper mest mulig gjennomslag for det man mener. Jeg er opptatt av den politiske påvirkningskraften man kan ha, men da må man være andre steder enn i sitt eget ekkokammer. Å bidra til enda mer «oss og dem»-tenkning, fører ingen steds hen. Det er blitt veldig mange organisasjoner og grupperinger innen rusfeltet, og mange av dem har ikke den historiske erfaringen med hvordan rusaktivister ble møtt tidligere. Vi var ikke godtatt, ble ikke møtt med respekt, ble sett på som en pariakaste og kalt for de styggeste ting. Jeg er veldig stolt av å vite at vi i FHN ikke svarer med samme mynt overfor dem som nå har mistet hegemoniet i ruspolitikken. Vi bruker ikke deres metoder overfor dem som er uenige med oss i dag, nå når vi er med «rundt bordet», sier Knutsen og det bringer ham straks over til en han virkelig så opp til.
Arild Knutsen har noen helter, noen ruvende skikkelser han henter inspirasjon fra. Mer om dem lenger ned. Men bare en av dem er norsk, og det er ikke tilfeldig at han var diplomat: Thorvald Stoltenberg. En virkelig pioner for en human narkotikapolitikk, sier Knutsen om sin venn Stoltenberg. Han var selvsagt til stede da boka «Fra forbud til fornuft» ble lansert.
— Se på hva Stoltenberg utrettet som diplomat. Det er mye å lære av: Skal man få til mest mulig, skal man oppnå resultater, må man være smart. Tenke over hvordan man skal gå frem, ikke bare «måkke» på med det man selv mener, sier han og forteller om et møte nylig som han synes illustrerer en slik måte å jobbe på:
FHN-lederen kom sammen med 30 fra «brukersiden» til et møte med stortingsgruppa til Arbeiderpartiet.
— Vi ville vise oss som en ressurs, som noen som kan bidra til å utvikle politikk. Det var et gripende møte, og jeg tror det var et nyttig møte for dem.
— Hvis man følger deler av rusdebatten i Norge, kan man av og til få inntrykk av at vi er et U-land på området. Men en internasjonal rangering av 30 lands ruspolitikk tidligere i år, viste at Norge ligger helt i front på mange områder. Hvordan kan brukerorganisasjonene bidra ti len mer nyansert debatt?
— Man skal ikke svartmale, da oppnår man ikke respekt. Men jeg mener at brukerorganisasjonene deltar på bred front i debatten og bidrar nettopp til å balansere. Og til den rangeringen: Norge er et rikt velferdssamfunn og en velutviklet rettstat, så det skulle bare mangle om ikke vi scoret på topp i mange av kategoriene. Det var også flere land som ikke var med i rangeringen, og det er verdt å merke seg at Norge scoret lavt på proposjonalitet ved reaksjon.
Hva er egentlig forebygging?
Når den markante rusaktivisten blar om i kalenderen til et enda et nytt år fullt av møter, foredrag, appeller og konferanser, hvilke forventninger har han til regjeringens forebyggings-og behandlingsreform som er varslet på tampen av 2023?
— De bruker store ord og skaper store forventninger når de skal reformere forebyggingen og reformere rusbehandlingen. Skal man reformere, må man vite hva man skal reformere. Hva er egentlig forebygging? Hva vil man egentlig forebygge? Kan man forebygge at det alltid vil finnes noen i et samfunn som faller utenfor? Nei. Det finnes noen indikasjoner på hva forebygging er, men vi vet ikke. Jeg forventer at regjeringen går grundig og kunnskapsbasert inn i dette, sier Knutsen og nevner tema i fleng: Er politiets praksis forebyggende? Er det å tvinges til å gå til en rådgivningsenhet forebyggende? Er det forebyggende at sosialarbeidere får utvidet mandat? Hva kan forebygge at så mange unge som faller utenfor, føler seg stemplet og fordømt?
Men når han nå går i gang med ett nytt år, så kan vi ikke unngå å spørre om noe vi oppriktig lurer på:
— Hvordan orker du alt?
Han ser ut som om han ikke skjønner spørsmålet, smiler og setter i gang en lovprising av tilværelsen sin:
— Det skjer jo så fantastisk mange fine ting nå, og jeg får være en del av det. Jeg får jobbe med det jeg brenner for, så jeg føler meg som den heldigste i hele verden. Jeg er så privilegert at jeg får møte masse interessante mennesker; masse flotte, kunnskapsrike folk. Og jeg, som er en mann uten utdannelse, med kun et snev av dannelse. Og som har vært så kontroversiell og gjentatte ganger i behandling for tung rusavhengighet. Jeg er så takknemlig for at jeg kan spille så stor rolle i dag.
Et snev av dannelse ja, men han er jo ikke noe overmenneske heller. Han har lært å beskytte seg selv, lært å prioritere hva han engasjerer seg i.
— Jeg kan ikke kaste meg rundt for å hjelpe enkeltpersoner. Mange misforstår og tenker på meg som en representant for systemet, en som kan hjelpe dem. Men jeg representerer jo ikke systemet. Jeg er en vaktbikkje mot systemet.
Les hele artikkelen på Rus og samfunn her.
Vårt Oslo 29. november 2022: Kjempet gjennom penger til værested for heroinpasienter. - Jeg har stor tro på dette, sier Ylva Holm Torsteinson (Rødt), av Arnsten Linstad.
— Vi er utrolig imponert over Ylva Holm Torsteinson og Rødt! De har kjempet dette gjennom, sier Arild Knutsen og Ronny Bjørnestad. De jubler over at det i Oslo-budsjettet settes av 700.000 kroner til et brukerstyrt værested for heroinpasienter.
— Vi vil kalle det Huset Oslo, sier Ronny Bjørnestad i organisasjonen proLAR Net om de 700.000 kronene som settes av til et værested for heroinpasienter og LAR-brukere.
Det nye brukerstyrte værestedet skal lages etter modell av et lignende tilbud i Bergen, som allerede er en suksess.
I Oslo har forsøket med heroinassistert behandling (HAB) av rusavhengige ved Ullevål sykehus pågått nesten et helt år.
Men det er noen utfordringer for pasientene, som hver dag må ta to turer til Ullevål for å få dosene sine. Hva skal de fylle tiden med mellom dosene?
— På gata er det rus og ofte kriminalitete som samler folk, sier leder av Forening for human narkitikapolitikk, Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).
Sammen har Knutsen og Ronny Bjørnestad i lengre tid jobbet for å få opprettet et eget, brukerstyrt værested for heroinpasientene ved Ullevål sykehus.
Men det har vist seg å være mer utfordrende enn de to trodde på forhånd. I Oslo kommune er det en uttalt politikk at mest mulig av all rusomsorg skal ligge i bydelene.
I et eget møte med bystyrets helse- og sosialutvalg beskrev Knutsen og Bjørnestad hvor viktig det er at heroinpasienter og LAR-brukere får et sted de selv styrer. Og som ikke er knyttet til rusmiljøet de gjennom behandlingen forsøker å holde seg unna.
Derfor fikk de seg en gledelig overraskelse da de fikk beskjeden om hva som har skjedd i budsjettforhandlingene mellom byrådspartiene og Rødt.
Plutselig legges det 700.000 kroner på bordet i 2023. Penger satt av til å begynne arbeidet med et brukerstyrt værested.
— Vi er utrolig glade og imponert over Ylva Holm Torsteinson og Rødt, som har kjempet dette gjennom. Vi har vært usikre om dette kom til å bli vedtatt, sier Arild Knutsen og Ronny Bjørnestad til VårtOslo.
Nå blir bevilgningen på 700.000 kroner vedtatt i bystyrets endelige budsjettbehandling om en drøy uke. Samtidig er de to organisasjonene proLAR Net og Foreningen for human narkotikapolitikk på husjakt.
Nå håper Knutsen og Bjørnestad gårdeiere mellom Ullevål og sentrum melder seg og vil leie ut til Huset Oslo.
— I Bergen er det jo blitt en suksess, som er helt drevet av brukerne. Brukermedvirkning er ofte bare en floskel. Men med Huset Oslo blir det endelig en reell brukermedvirkning også her, sier Arild Knutsen.
Huset i Bergen har åpent tre dager ukentlig. I Oslo er planen å ha åpent hele uka. Og initiativtakerne er overbevist om at de vil lykkes.
— Suksessen vil komme fordi brukerne selv skal bestemme innhldet. Altså er det brukerne får definert hva tilbudet blir, sier Bjørnestad.
Bjørnestad, Knutsen og Ylva Holm Torsteinson understreker at for en gangs skyld er ikke rusavhengige definert som pasienter eller klienter. Når Huset Oslo står klart vil det være brukerne som bestemmer.
— Jeg har veldig tro på dette prosjektet. Det kan bli et sted der brukerne kan bruke sine ressurser. Ikke bare være pasienter og klienter, men også bidragsytere, sier Rødt-politikeren.
— Hva var reaksjonen da du ringte og fortalte at Rødt hadde fått gjennomslag for å sette av 700.000 kroner til et brukerstyrt værested?
— En veldig glede og takknemlighet! Og at de ble veldig overrasket. Men det viktigste for Rødt og meg er å gi Ronny og Arild ros for den utrolig viktige jobben de gjør, sier Ylva Holm Torsteinson til VårtOslo.
— Det har vært viktig for oss å prioritere de folka i byen som er blitt nedprioritert i lang tid. Særlig de med mest krevende livssituasjoner, sier hun.
— Husk at pasientene ved den heroinassisterte behandlingen får en dose på formiddagen og en ettermiddagen. Den tiden de har til rådighet mellom dosene er per i dag enten å henge på steder de ikke får noe særlig ut av, eller å sitte alene i leilighetene sine, sier Ylva Holm Torsteinson.
Les artikkelen i Vårt Oslo her.
Klassekampen 29. november 2022: Han vil ha hasjen vekk fra gatene, av Åse Brandvold.
En ung mann ble i helga drept i Norges største omsetningsmarked for cannabis. Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, vil ha salget inn på apotek.
Tolv tente telys på en tom olivenoljeboks. Bak boksen, en kvast med noe som ser ut som khat-blader.
Lederen i Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen stopper opp et lite stille minutt i respekt for mannen i slutten av 20-årene som endte livet sitt her på Vaterlands bru på Grønland i Oslo i helga.
– Jeg hadde tenkt å si at ingen tenner lys i en drapssak som denne, men så var det jaggu noen som har gjort det likevel, sier han.
Ifølge politiet er mannen som ble skutt og drept på Grønland i Oslo natt til søndag ikke et tilfeldig offer. De legger til grunn at han var en del av et kriminelt miljø. De tror drapet var et kriminelt oppgjør, der flere var involvert. I skrivende stund er to personer siktet og fengslet for drapet.
Framstillingen i mediene av dette som et internt kriminelt oppgjør på Grønland, bidrar til en dehumanisering, mener Knutsen.
– Et liv har gått tapt, og familie og venner er i sorg. Om det er Birgitte Tengs eller en ung mann som tilhører et kriminelt miljø, at et menneskeliv går tapt, er en like stor tragedie uansett, sier han.
Knutsen er godt kjent på Grønland. Gjennom flere år som leder av Foreningen for human narkotikapolitikk, og i perioder som dopkjøper, har han fulgt det som er Norges største markedsplass for cannabis gjennom en årrekke. Han mener drapet i helga aktualiserer debatten om avkriminalisering av stoffet. «De driver ikke akkurat og skyter hverandre på Vinmonopolet. Hardheten eksisterer ikke der», skrev han i et innlegg på Facebook søndag. Overfor Klassekampen utdyper han hvordan han mener det har hardnet til.
– Det er flere selgere, og en mer alvorlig stemning. Salget er bedre organisert med flere involvert og folk som holder utkikk. Ikke minst er det en sterkere konkurranse. Presset for å tjene penger er hardere. Du må være raskest i å få kunder. Det er sinte folk i bakgrunnen. De unge gutta som begynner med dette, havner i verdens farligste pyramidespill, sier Knutsen til Klassekampen.
Knutsen tror rusbruk generelt har økt etter pandemien. Han mener markedet er blitt større og aktørene flere. Tida er overmoden for å ta debatten om legalisering, mener han.
– Jeg vil ha salget vekk fra gatene og inn i spesialforretninger som «vinmonopol», apotek eller liknende, sier han.
Han viser blant annet til at den tyske regjeringen har vedtatt forsøk med dette. Ifølge Knutsen begrunner de det blant annet med barns rett til å bli skjermet fra narkotikamarkedet. Noe av det som bekymrer han, er hvor lett det er for barn fra fattige familier å bli involvert i narkotikasalg.
– Å selge hasj oppleves ufarlig. Gutter fra Tøyen har storebrødre som står her nede og selger. Da er løpet lagt, sier han.
Vaterland bru, der drapet fant sted, er ifølge Knutsen et overgangsområde mellom cannabismarkedet og det markedet som domineres av piller og tyngre stoffer som heroin.
– For de unge som starter med å selge hasj, er veien kort over i tyngre kriminalitet og et farligere miljø, sier han.
– På hvilken måte vil det å flytte salget av cannabis vekk fra gata bidra til å bekjempe kriminalitet?
«Det er flere selgere, og en mer alvorlig stemning.»
— ARILD KNUTSEN, LEDER AV FORENINGEN FOR HUMAN NARKOTIKAPOLITIKK
– Det vil bli mindre av den harde voldskriminaliteten. Når det kommer inn i regulerte former, så vil du ikke få den kampen om territorier som vi ser i dag. Det blir mer oversiktlig og håndterbart, sier Knutsen.
Han tror Grønland vil bli et tryggere sted dersom hasjen tas ut av det illegale markedet.
– Det vil innebære mindre inntekter til illegal virksomhet, mindre rekruttering til salg av stoffer generelt og mindre bruk av våpen.
Berit Jagman leder Grønland beboerforening. De har ikke har tatt stilling til om de er for eller mot legalisering av cannabis. Det de derimot er bekymra for, er økt narkotikasalg, også i boligstrøk i området.
– Det selges dop i alle fasonger på Grønland, ikke bare hasj. Andre stoffer og piller er kanskje et større problem, sier hun.
Jagmann mener politiet kunne slått hardere ned på det åpenlyse salget.
– Så lenge myndighetene aksepterer dette uten å reagere, så sier de også at det er ok. Så ser barn og ungdom hvor mye lettjente penger det er i dette.
Også hun kjenner til at ungdom går fra å selge hasj til heroin.
– Det er mye penger i det, og risikoen er lik null, sier hun.
Les artikkelen i Klassekampen her.
Avisa Oslo 12. oktober 2022: – Skolebarna spiller ball. Fem meter unna skyter rusavhengige andre typer skudd, av Emilie Rydning.
Etter planen skulle full opprustning av Kristparken vært i gang. På grunn av kostnadsøkninger er det i stedet uvisshet rundt hele prosjektet. Naboer mener situasjonen i parken er uholdbar.
– Her er det alt fra åpen russcene midt i skoletida, hvor du ser at parken brukes av Møllergata skole til å spille ball, også sitter det noen fem meter unna og skyter andre typer skudd. Parken har blitt brukt som sammenstøt mellom gjenger. Det er er et område hvor det ikke er spesielt mye politi. Folk føler seg utrygge her på kveldstid, rett og slett.
Det sier Ole Martin Thorshaug Kristiansen (27), som har bodd rett ved Kristparken i nesten fem år.
Leder i foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen, sier han har respekt for at beboerne i området ønsker å gjøre noe med rusproblematikken i parken. Samtidig sier han at rusmisbrukere også må få et sted å være.
– Nå når deler av miljøet har flyttet seg til Kristparkener det et resultat av villet politikk. De må få et sted å være, som ikke går ut over dem eller andre beboer. Nå når de blir jaget og bortvist, skaper det et hardt konfliktmiljø.
Knutsen understreker at det ikke er slik at om man bruker ulovlige rusmidler, vil man nødvendigvis begå ulovlige handlinger.
– Men når du føler deg sterkt uønsket er det vanskelig å respektere tilbake. Jeg mener at det fører til at det blir en del sprøyteavfall og at det skjer ting som går utover andre. Det kunne vi unngått med å møte denne gruppa på en annen måte. Det gjelder både politi og politikerne. Det er viktig å plassere ansvaret der det hører hjemme, sier han.
Beboer ved Kristparken, Ingunn Harket, har tidligere skrevet i Oslodebatten at parken ser «sjuskete og ustelt ut», at «ansvaret har ikke blitt tatt på alvor» og at «sprøyter har ligget gjemt i gresset til fare for barna.»
Ole Martin Thorshaug Kristiansen hevder han og samboeren opptil flere ganger er blitt avvist av politiet når de har kontaktet dem.
– Når vi ringer politiet for å melde om for eksempel åpenlyst russalg eller bråk blir vi nesten ledd av. De sier «dere bor i dette området, det er ganske vanlig», sier han.
Og legger til:
– Det er ikke sånn at noen ønsker å sitte i gjørma i en lite opprusta park og ta narkotika heller. Det burde ikke vært tilfelle. Det blir et destruktivt bruk av en park.
Les hele artikkelen i Avisa Oslo her.
VG Nett 07. oktober 2022: Biden benåder marihuana-dømte: − Ga oss dagens gladsak, av Øystein David Johansen.
Alle som er dømt for besittelse av marihuana i føderale saker blir benådet av presidenten. Norske forkjempere for rusreformen jubler.
residentens beslutning blir omtalt som det første steget mot avkriminalisering av marihuana på føderalt nivå.
Fra før er rekreasjonell bruk av marihuana lovlig i 19 delstater i USA. Nå oppfordrer presidenten guvernører om å gjøre det samme som ham på delstatsnivå.
Debatten om legalisering av cannabis har pågått også her i landet. Det jubles på Twitter blant flere av tilhengerne av legalisering.
Tidligere MDG-leder, stortingsrepresentant Une Bastholm, er en av dem:
– USAs president ga oss dagens gladsak, skriver hun.
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk har lagt ved president Bidens tweet om saken, og skriver «Dette er stort».
Han får svar fra Unge Venstre-leder Ane Breivik som skriver: «Herreminhatt!»
Fem stortingsrepresentanter fra Høyre, SV, Rødt, MDG og Venstre skrev kronikk om omkamp om rusreformen, en reform som Arbeiderpartiet satte en stopper for i 2020.
Venstre-leder Guri Melby har også vært tydelig på at hun ønsker omkamp.
Les hele artikkelen i VG her.
NRK 30. september 2022: Leiar i rusorganisasjon: – Beundringsverdig, av Anne Lindmo, Oda Elise Svelstad og Halvor Haugen.
– At Sophie Elise står fram er beundringsverdig. Det kan føre til mindre negative haldningar mot rusavhengige, seier leiaren i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Onsdag kunne NRK fortelje at Sophie Elise har vore avhengig av legemiddelet Xanax i fleire år.
Arild Knutsen, styreleiar i Foreningen for human narkotikapolitikk, meiner det er svært positivt at ein så offentleg person som Sophie Elise tør å vere open.
– At Sophie Elise står fram er beundringsverdig. Det kan føre til mindre negative haldningar mot folk som blir avhengig av rusmiddel og medikament, seier han.
Han peikar på at dei fleste førestiller seg rusavhengige som slitne og nedbrekte menneske med sprøyte i handa. Slik er det ikkje.
– Det er berre eit fåtal som er tunge brukarar. Dei aller fleste står aldri fram om avhengigheita si på grunn av fordommane vi har mot rusavhengige, fortset han.
Sophie Elisa seier målet med å fortelje sanninga var å oppfordre andre med avhengigheit til å be om hjelp.
Det er noko Arild Knutsen veit alt om.
– Unge folk opplever at dei ikkje har nokon plass å vende seg til. Dei fleste blir møtt med skuffelse, dømming, sanksjonar og straff, seier Knutsen.
Derfor meiner han at det er viktig at styresmaktene legg til rette for at unge kan snakke med nokon, og få gode råd utan å bli straffa for det.
– Altfor mange opplever å bli fråteken førarkort, arbeid- og utdanning, og moglegheita til å reise verda rundt, om dei oppsøker hjelp, opplyser han.
Debatten rundt den nye rusreforma har også ført til mindre stigma, ifølgje Knutsen.
– Talet på narkotikasaker stuper drastisk. Det betyr at politiet har gått to skritt tilbake.
Oppgåva til samfunnet er å setje inn helsearbeidarar slik at ein kan ta to skritt fram, meiner han:
– Vi må vere der for dei sårbare gruppene, avsluttar Knutsen.
Les hele artikkelen på nrk.no her.
Rus & Samfunn 28. september 2022: Et sted å være seg selv, av Otto Von Münchow.
Huset i Bergen. Det nye samlingsstedet for dem som sliter eller har slitt med rusproblemer. På kort tid har det blitt svært populært blant rusavhengige. Jungeltelegrafen har gått. — Dette virker som en bra sted. Jeg kommer gjerne tilbake, sier Mikael som er på Huset for første gang.
Som en del av det å gjøre Huset kjent for målgruppen, drar noen frivillige ut på det de kaller en Miljøvandring. Det betyr å spasere over til Vågen og Korskirken – der rusmiljøet i Bergen har hatt fast samlingsplass – og invitere med seg brukere tilbake til Huset.
— Nå kommer det gjerne mellom 20 og 30 innom hver dag før kl 16.30. Unntatt når det er utbetalinger fra NAV, forteller Kari Schaefer.
Bak Huset står Foreningen for Human Narkotikapolitikk, Prolar Nett og A-larm. Det skal være Norges første brukerstyrte hus for rusavhengige. Plasseringen er strategisk, midt i Bergen sentrum, mellom Den Nationale Scene og Bergen Kino.
Huset er allerede blitt et hjem for mange i rusmiljøet i Bergen. Her kan en få seg en kopp kaffe, et måltid og møte andre rusavhengige uten at noen spør om hva og hvorfor – og for den saks skyld uten å bli drevet bort. Etter hvert vil det også komme aktiviteter, men hva slags aktiviteter skal brukerne selv få bestemme.
— Her prøver vi å gi brukerne stemmerett. I andre sammenhenger får de sydd et opplegg som er blitt dundret ned over hodene på dem, et opplegg som de gjerne ikke forstår, og som ikke alltid gir mening for dem, forteller Tom André Faye.
— Her tar de tilbake førerollen i livet sitt, og det er bra, skyter Silvia Berg inn.
Den dagen Rus & Samfunn kommer på besøk, er det bare de tre, Kari Schaefer, Tom André Faye og Silvia Berg, som sitter i stuen til Huset. Alle tre har en rusbakgrunn. Nå er de frivillige i Huset, stiller opp for andre og gir en hånd der det er nødvendig.
Les hele artikkelen hos Rus & Samfunn her.
Nidaros 27. september 2022: Har satt av 3,4 millioner kroner til denne enheten – ikke hatt ett oppdrag, av Knut Okkenhaug.
Siden i sommer har de stått klare til å ta imot ungdom som politiet skulle formidle til enheten deres. Men så langt har ikke politiet i Trondheim formidlet én eneste person.
– Vi blir ikke arbeidsledige i våre ordinære jobber, selv om politiet ikke har formidlet ungdommer til oss, sier miljøterapeut Matz Seifried i Uteseksjonen i Trondheim kommune. Han er en av de fire som utgjør Rådgivende enhet for narkotikasaker i Trondheim kommune.
– Er det tema – at dere ikke har fått noen henvisninger fra politiet?
– Vi har registrert at det ikke har kommet noen saker. Det er alt Olav Pedersen i enheten – til daglig teamleder ved Mottak og oppfølgingssenteret – velger å si om den saken.
Ifølge Trondheim kommune er det avsatt 3,4 millioner kroner inneværende år til opprettelse og drift av enheten i Trondheim. Dette er en nasjonal satsing – kommuner har fått øremerkede midler til opprettelse av lignende enheter, og pengene tildeles via et spleiselag fra flere departement.
Av potten som er tildelt Trondheim, har Uteseksjonen fått 400.000 kroner inneværende år. Det bekrefter avdelingsleder for Uteseksjonen i Trondheim, Camilla Wright til Nidaros.
I helga hadde Foreningen for human narkotikapolitikk landssamling i Trondheim. Opprettelsen av kommunale rådgivningsenheter for narkotikasaker var på dagsorden også der, bekrefter leder Arild Knutsen.
Til sammen skal regjeringen ha bevilget 100 millioner kroner til opprettelsen av slike rådgivningsenheter med lovpålagt opprettelse innen 1. juli i år. Leder av foreningen, Arild Knutsen er ikke overrasket over at Rådgivende enhet for narkotikasaker i Trondheim ikke har hatt en eneste henvisning fra politiet siden de ble opprettet i sommer. Hans erfaring er at dette også gjelder andre byer: – Det er tilsvarende situasjon både i Oslo, Bergen og Drammen, sier Knutsen. Han har selv sittet i en arbeidsgruppe opprettet av Helsedirektoratet for utvikling av retningslinjer for de rådgivende enhetene for narkotikasaker.
–Kommunene bør styrke den sosialfaglige oppfølgingen, slik at sosialarbeiderne kan gå to skritt fram nå som politiet har gått to skritt tilbake. Det er lite sannsynlig at politiets avdekkende rolle har noen rusforebyggende funksjon, de sosialfaglige har i hvert fall den nødvendige kompetansen, sier Arild Knutsen.
Les hele artikkelen hos avisa Nidaros her.
