Rus og samfunn 10. mars 2023: Klar for FN’s narkotikakommisjon – med menneskerettigheter i bagasjen, av Berit Simenstad.
Skadereduksjon er et ikke-ord. Og skal rusmiddelbrukere virkelig ha menneskerettigheter? John Melhus gjør seg klar for en uke med endeløse diskusjoner om ruspolitikk mellom land med totalt forskjellige verdier. Han er FHN's mann i Wien når FN' narkotikakommisjon møtes 13. - 17. mars. Men er det noen vits i å delta der? —Å ja, det begynner å bli håp nå, sier Melhus og smiler.
John Melhus tar på seg dressen og drar trillekofferten etter seg. Han beveger seg hjemmevant i FN-bygningen i Wien og er blitt vant til den langsomme kverna som heter interrnasjonale forhandlinger. Ord og begreper diskuteres i det uendelige. For utenforstående kan det virke som om det sitter hundrevis av mennesker der i dagevis for å flytte på noen komma.
Men Melhus bedyrer at det skjer fremskritt. Ja, han går så langt som å si at ting har endret seg voldsomt. Han deltar på sitt sjette årlige møte i FN's narkotikakommisjon (CND) som representant for Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN). Foreningen har fått en formell rådgiverstatus for kommisjonen og kan delta i møtene i plenum. I tillegg arrangerer FHN sitt eget såkalte "side event". Mer om det lenger ned.
Endringer ja, men sakte
— Ja, jeg mener at det har vært en voldsom utvikling, selv om det skjer sakte. For eksempel ble et forslag fra Canada mot stigma vedtatt for noen år siden, det vil si med konsensus, selv om mange land hadde kjempet mot på forhånd. Og selv om menneskerettigheter for rusbrukere fremdeles er utenkelig for mange land her, er det ingen tvil om at det skjer en positiv utvikling, sier Melhus og viser også til ett av de andre store stridstema de siste årene: skadereduksjon.
— Her har det jo vært stor motstand mot i det hele tatt å ta i ordet skadereduksjon, men også den motstanden begynner å falle, sier Melhus.
Engasjementet ble vekket i Afrika
Mannen som til daglig holder til i Stjørdal, har hatt et engasjement for rusbrukeres rettigheter "så lenge han kan huske". Etter å ha bodd noen år i Kenya, hvor han erfarte at rusbrukere rett og slett kunne bli skutt som straff og deretter mange år i rusliberale Nederland, skjønte han at det ikke var mange som delte hans oppfatninger i Norge da han flyttet hjem igjen for rundt tyve år siden.
Inntil han en dag hørte en viss Arild Knutsen snakke om rusbrukeres rettigheter og skjønte at "yes, der har vi min mann". Siden har Melhus vært aktiv i FHN, og med sin internasjonale bakgrunn og språkkunnskaper ble han internasjonal rådgiver i foreningen. Han er også styremedlem i FHN sentralt og nestleder i FHN Midt.
Hva er det viktigste som skal skje der i år?
— Vi kan bare håpe på at menneskerettigheter kommer enda mer i fokus. Det kommer i hvert tydeligere frem i forberedelsene til forhandlingene enn det har gjort tidligere. Det begynner å bli håp nå. Men å jobbe for menneskerettigher på rusfeltet internasjonalt har vært et tungt arbeid. Og det gjenstår å se hvordan konfliktene i verden vil prege forhandlingene og gjøre dem enda vanskeligre enn de vanligvis er.
Hva er dine forhåpninger til hva som kan komme ut av årets forhandlinger?
— Jeg og FHN håper jo på mer gjennomslag for legalisering av cannabis. Og selv om regjeringen her i landet ikke går inn for legalisering, har jeg jo et håp om at deres utsendinger ikke prioriterer å skulle markere denne motstanden.
Vil fremme det gode samarbeidet
Et annet hjertebarn for Melhus og resten av FHN's delegasjon, er å fremme verdien av et godt samarbeid mellom brukerorganisasjoner, det øvrige sivile samfunnet og myndighetene.
— Vi ønsker å gå frem på en sånn måte at selv autoritære samfunn kan forstå at det ikke er farlig å samarbeide med sivilsamfunnet. Man må gjøre det litt diplomatisk, det er ikke god tone i slike forhandlingsmøter å snakke stygt om andre land, sier Melhus.
Han er opptatt av å nå frem til dem som ikke er enige med Norges eller med FHN's standpunkter.
— Det vi vil ha frem, ønsker vi å gjøre tilgjengelig for flest mulig ved å være diplomatiske. Det er ikke noe vits i å delta på slike møter hvis man bare skal snakke med dem som allerede er enig med en selv.
Møtene i CND er viden kjent for "The Vienna spirit" - at alt skal være konsensus (dvs alle enige) og man skal unngå avstemning. Og mange land sender justispolitikere til møtene og ikke helsepolitikere. Men John Melhus tar det for hva det er og fokuserer på den posistive utviklingen som skjer.
Håper på smitteeffekt
På årets sideevent om beskyttelse av menneskerettigheter i nordisk ruspolitikk, har FHN med seg en de mener kan bli en øyenåpner for flere land: Eivind Digranes fra NIM, Norges institusjon for menenskerettighter. NIM kom i fjor med en egen rapport om "Rus og menenskerettigheter".
— Det er jo unikt at NIM har gått gjennom eget lands poltikk, som ikke setter myndighetene i godt lys, og at dette så blir godt mottatt av myndighetene. Det er et signal til andre land, og vi håper jo at det vil ha en smitteeffekt, sier Melhus.
I løpet av de fem dagene møtet varer arrangeres det hele 155 side-events med en enorm variasjon i tema. Side-eventene foregår ved siden av møtene i plenum og arrangeres av ulike land og organisasjoner. Norge står for eksempel som arrangør av et side-event med tittelen: "Preventing Overdoses, Saving Lives." I tillegg støtter Norge et side-event arrangert av Portugal om "Evaluering av narkotikapolitikker i lys av menneskerettigheter". Brukerorganisasjonen RIO deltar også på møtet i Wien og har sitt eget sideevent.
Les artikkelen på rus.no her.
Ferieportrettet i Stjørdals-Nytt 18. juli 2021: John Melhus – Skadereduksjon burde være det mest sentrale
For to uker siden stemte Stortinget nei til rusreformen, som opprinnelig hadde fokus på å avkriminalisere bruk og besittelse av mindre mengder rusmidler.
– Dagens politikk med kriminalisering som hovedverktøy bidrar ikke bare til utenforskap og stigma, men også skam, skyld og selvstigmatisering. Ofte er det en større belastning for både fysisk og psykisk helse enn rusmidlene selv, sier 56-åringen fra Stjørdal.
Når regjeringen originalt kom med grunnmuren for rusreformen, anerkjente de at bruken av rusmidler tilhørte helsesektoren. Melhus mener den nåværende kriminaliseringen står i rusmisbrukeres vei for å oppsøke helsehjelp.
– Skadereduksjon burde være det mest sentrale når det gjelder bruk av rusmidler. Ved å avkriminalisere bruk og besittelse av rusmidler for egen bruk reduseres terskelen for å spørre etter hjelp hvis man føler man har behov for det. Straff eller trussel av straff står ofte i veien for å snakke om rusmidler eller å søke hjelp, sier Melhus.
– For de som sliter mest er det viktig de ikke blir kriminalisert. Veldig ofte har de som har utfordringer med rusmidler andre, bakenforliggende utfordringer og for disse blir stigmatiseringen som følge av kriminalisering en dobbel straff, legger han til.
I 2020 ble det registrert det høyeste antallet dødsfall grunnet overdoser i Norge på 20 år. Pandemien og restriksjonene satte sitt preg på året, men seniorforsker Linn Gjessing ved Folkehelseinstituttets avdeling for rusmidler og tobakk peker på sterkere heroin som en annen medvirkende årsak.
– Mangel av noen rusmidler ledet nok til bruk av andre sterkere rusmidler, og styrken av rusmidlene økte i løpet av perioden. Det er viktig å få innført flere substitusjonsmedisiner for de som er avhengige, og samtidig kan det å innføre muligheten til å analysere rusmidlene være til hjelp, sier Melhus.
Under avstemningen 1. juli sa Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Fremskrittspartiet nei til rusreformen. Melhus ble overrasket over hvor motstanden kom fra.
– Det var overraskende at Arbeiderpartiet valgte å gå mot en politikk som reduserer stigma og redder liv, og skuffende at hovedmotstanden kom fra Trøndelag med fylkesordføreren i spissen. Argumentene de kom med viste en mangel av kunnskap, mener Melhus.
Han er sikker på at en reform av ruspolitikk omsider vil komme, og at rusmidler vil vedvare uavhengig av ressursene som settes inn for å stoppe det.
– Uansett hvor hardt vi kjemper mot narkotika vil det bestå. Derfor er det viktig vi finner måter å omgå dette som reduserer helseskader, sier Melhus.
Hvis du kunne reist hvor som helst, hva er drømmeferien?
– Til Kenya hvor jeg vokste opp.
Storby, naturopplevelse eller strandferie?
– Gjerne en kombinasjon, liker kombinasjonen av spenning, avslapping og natur.
Hva er ditt beste ferieminne?
– Med kona i Tunisia etter 20 år uten ferie.
Hvor trives du best og hvorfor?
– På hytta i Overhalla hvor jeg alltid kan komme til meg selv igjen.
Hva provoserer deg?
– Når mennesker snakker stygt om sine medmennesker.
Hva engasjerer deg?
– Ruspolitikk, ruspolitikk og ruspolitikk, fordi det berører så godt som alle på en eller annen måte.
Fortell en fun-fact om deg selv?
– Jeg var den som skrev facebook-beskjeden for å starte et opprop og medvirket i å skrive oppropet. I ettertid viste det seg å være en av grunnene til at Helseministeren skiftet mening om avkriminalisering.
Hva fascinerer deg?
– Mennesker som reflektert kan forklare noe vanskelig på en kort og konsis måte.
Hva savner du nå?
– Flere venner i nærheten.
Hvis du fikk et ønske oppfylt, hva ville det vært?
– En reise til Afrika sammen med min kone og sønn for å vise dem hvor jeg bodde da jeg var ung.
Les ferieportrettet av john Melhus i Stjørdals-Nytt her.
