Fredriksstad Blad 15. april
Folkemøte: På tide å legalisere?
Her kan du se opptak fra gårsdagens folkemøte på Litteraturhuset i Fredrikstad: På tide å legalisere?
Den foreslåtte rusreformen krasjet med et brak i 2021.
Nå har også Tyskland legalisert, og stadig flere i Norge tar til orde for å hoppe bukk over hele reformen og heller legalisere cannabis.
Er samfunnet moden for dette?
Før debatten ble det et lite krasjkurs i forskjellen mellom nedkriminalisering, avkriminalisering og legal regulering.
De som stilte i panelet var:
Ane Breivik, leder i Unge Venstre
Hadle Rasmus Bjuland, leder i KrFU
Mattis Minge fra Senterungdommen og
Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
Møtet ble ledet av:
Trond Øyvind Karterud, debattredaktør i Fredriksstad Blad
Video from our event:
Exploring legal regulation as a tool to promote human rights and secure health and security in Europe. Organised at the United Nations Commission on Narcotic Drugs, March 2024.
Discussions around the legal regulation of drugs have recently emerged with more force than ever across Europe. With the risk of new synthetic drugs entering the European markets and the growing influence and violence of organised crime, the need to explore new policy options that can address these risks is evident and urgent.
This side event aimed to discuss new drug policies that address the emerging drug policy challenges in Europe, and the importance of facilitating a broader public conversation on these matters.
Moderator:
MARIE NOUGIER | Head of Research and Communications, International Drug Policy Consortium (IDPC)
Speakers:
ANN FORDHAM | Director International Drug Policy Consortium (IDPC)
PIETER WALINGA | Program manager, City of Amsterdam
JINDŘICH VOBOŘIL | National Drug Policy Coordinator, Czech Republic
JOHAN WICKLEN | Journalist, Author, Sweden
ARILD KNUTSEN | Director, Norwegian Association for Humane Drug Policy (FHN)
ZAVED MAHMOOD | Human Rights Officer, UN Office of the High Commissioner for Human Rights
Organised at the United Nations Commission on Narcotic Drugs in 2024 by the Norwegian Association for Humane Drug Policy (FHN)
Co-organisers:
Germany,
The Czech Republic,
UN Office of the High Commissioner for Human Rights( OHCHR)
International Drug Policy Consortium (IDPC),
International Network of People who Use Drugs (INPUD),
Amnesty International
Event manager:
John Melhus, International Advisor, The Norwegian Association for Humane Drug Policy
Drugreporter: March, 29: Exploring legal regulations in Europe
Watch the video from the event here.
--
Video Manager
Jogriporter Alapítvány
Rights Reporter Foundation
H-1032 Budapest
San Marco utca 70
+36-20-4638062
drogriporter.hu
takacsistvangabor@rightsreporter.net
Aftenposten 11. mars 2024: Hvorfor er legalisering av cannabis et ikke-tema i Norge? av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke.
Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver om Tysklands legalisering av cannabis og spør hvorfor det er et ikke-tema i Norge. Det er et betimelig spørsmål. Debatten om legal regulering er faktisk blitt hysjet ned de seneste årene, av dels legitime grunner. Det lå nemlig an til gjennomslag for en avkriminalisering, som ikke må forveksles med legalisering. Da handlet det om hjelpeaspektet overfor brukerne og avstigmatisering.
Som Slettholm påpeker, er blod, drap og lidelse innbakt i den illegale økonomien. Kripos publiserte 22. februar en rapport om at Norge står i fare for å bli et transittland for narkotika, med organiserte kriminelle grupperinger som kan forsyne det nordiske og europeiske markedet.
Det er særlig marokkanske, albanske og svenske nettverk som gir grunn til bekymring. De er kjent for omfattende narkotikavirksomhet og voldsoppdrag, de har gode kontakter med kokainkartellene i Sør-Amerika og direkte koblinger til Oslos gjengmiljøer.
I Sverige pågår en gjengkrig om dominans på narkotikamarkedet som omfatter vold, trusler, skytinger og eksplosjoner. Rundt 14.000 personer anses av svensk politi å være aktive i det justisminister Gunnar Strömmer betegner som en systemtruende kriminalitet. Vitner bankes til taushet, sosialarbeidere trues, og politiske partier infiltreres.
I flere europeiske land begynner kriminelle grupperinger å utgjøre en trussel, ikke bare mot enkeltmennesker og lokalsamfunn, men også mot demokratiet.
Belgias justisminister lever i skjul med familien etter å ha blitt truet på livet av kokainbaroner. I Rotterdam skjer ukentlige bombinger midt i vanlige boområder, og flere drap har rystet Amsterdam den siste tiden. De er begått av ungdom fra dårlige kår mot så store summer bare narkobaroner kan lokke med.
Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke. Tyskland følger etter både Malta og Luxemburg, og denne uken ble det kjent at mektige krefter i Tsjekkia ønsker å kopiere Tysklands modell.
I dag lever 600 millioner mennesker i stater med lovlig cannabis og snart ytterligere 100 millioner europeere. Dessuten har kokaintsunamien over Europa ført til planer om legal regulering av ytterligere rusmidler. Blant dem som tar til orde for dette, er Amsterdams ordfører, som får støtte fra deler av Nederlands regjering. Den sveitsiske hovedstaden Bern er alt i ferd med å utvikle en pilot for lovlig kokainsalg.
Og så er det ikke riktig at reformen i Portugal har fått dårlig rykte. Derimot er den feilaktig påført et dårlig rykte. Aftenposten skrev i september 2023 at da Portugal avkriminaliserte narkotika, virket det lenge som en suksess, men så gikk det galt.
Det var helt andre årsaker bak de økte utfordringene i Portugal. En økonomisk krise hadde ført til midlertidig kutt i støtten til skadereduksjonstiltak og behandling. Uansett står Portugals reform stadig som et fyrtårn for Europa, og situasjonen er stadig langt bedre der enn i resten av Europa.
Les artikkelen i Aftenposten her.
Rusfeltets hovedorganisasjon 28. februar 2024: Forebygging og straff - nytt møte med Politidirektoratet, av administrasjonen i RHO og styremedlem Arild Knutsen.
Nøyaktig et år har gått, siden vi sist var invitert til Politidirektoratet for å få orientering om arbeidet knyttet til rolleforståelse og politiets virkemidler i forebygging - og virkemidler i møte med rusbrukende innbyggere.
Vi fikk en grundig orientering om status på konsekvenser, innstramminger, økt internkontroll og nye obligatoriske opplæringskurs i kjølvannet av blant annet Rolleforståelsesutvalgets anbefalinger. Etisk dilemmatrening og en rekke nye konkrete tiltak skal sikre normene for hvilken rolle tjenestepersoner i politiet opptrer i.
Administrasjonen i RHO mener det er svært betryggende at dette arbeidet følges så godt opp.
Det var Rusfeltets hovedorganisasjon (RHO), Actis og Preventio som var invitert. Fra RHO stilte leder Jan Gunnar Skoftedalen, styremedlem Arild Knutsen og rådgiver Torhild Kielland.
Det er svært gledelig å se hvordan Politidirektoratet har omfavnet kunnskapsgrunnlaget knyttet til forholdsmessighet og rusbruk.
Politidirektoratet deltar i et tverrsektorielt samarbeid i rusforebyggende arbeid blant barn og unge ledet av Helsedirektoratet. Det er sju direktorat som skal utrede forslag til tiltak for bedre tverrsektoriell samarbeid i det rusforebyggende arbeidet. Oppdraget er gitt av Helse- og Omsorgsdepartementet i august 2023.
Det er etablert en arbeidsgruppe fra de ulike aktørene og de har fått frist til å levere rapport til departementet 1. juli. Vi antar konklusjonene fra arbeidsgruppa vil bli sentrale i regjeringens forebyggings- og behandlingsreform. En reform som har blitt utsatt flere ganger. Det er ukjent når reformen skal publiseres.
På møtet i mars 2023 overrakte Arild Knutsen et brev til politidirektøren på vegne av RHO's nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner. I brevet tok organisasjonene opp alt som har skjedd i kjølvannet av rusreformen og etterlyste dialog og beskyttelse ved åpne russcener.
På møtet 27. februar 2024 fikk vi se at flere av punktene var tatt inn i de nye retningslinjene for politiets rusforebyggende arbeid.
Vårt nettverk ble hørt!
Det kom også en ny invitasjon fra Politidirektoratet om å komme med innspill til de nye retningslinjene. Spesielt med tanke på hvordan politiet kan bli bedre på forebygging i samarbeid med andre etater og hjelpetjenester. I tillegg ble vår ide om å skape jevnlige dialogmøter, gjerne også lokalt og på flere nivåer, tatt godt imot. Målet er at det gode arbeidet som skjer på ledelsesnivå raskere skal får konsekvenser for arbeidet ute i distriktene.
Vi takker for et godt og konstruktivt møte og ser fram til videre samarbeid!
Les artikkelen på rusfeltet.no her.
Oslo, 5. - 7. februar.
Faglig forum for helse- og sosialtjenesten arrangerte kongressen Rus og psykisk helse - 2024, 5. - 7. februar. På hjemmesiden står det at RUS OG PSYKISK HELSE – 2024 er kongressen for alle som arbeider innen ROP-området, -både i kommunehelsetjenesten, i spesialisthelsetjenesten, i DPS’ene, i poliklinikkene, i spesialavdelingene, innen forskning og utdanning og alle som er involvert på brukersiden.
Men kongressen retter seg også mot områdene oppvekst, skole, arbeid og bolig.
ROP-feltet engasjerer mange fagfolk på den ene siden, og forventningsfulle brukere, pårørende og familier på den andre siden.
Årets program var spekket av spennende innledere og interessante temaer. Kongressen hadde over 300 deltakere fra hele landet. Foreningen for human narkotikapolitikk stilte på en plenumssesjon og et parallellseminar.
Plenumssesjonen hadde tittelen: Hva er en god og verdig ruspolitikk?
Hva mangler vi i dagens rusfelt?
– i kommunehelsetjenesten
– i spesialisthelsetjenesten
Hva er en solidarisk og human ruspolitikk?
Innlederne var:
Partileder Erna Solberg (H), stortingsrepresentant Even. A. Røed (Ap), leder Lars Lien, Norsk psykiatrisk forening og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Ordstyrer:
Anne-Lise Kristensen
Parallellseminaret hadde tittelen: Feltarbeid
Rus og psykisk helse i kommunehelsetjenesten, utfordringer, samarbeid og teamutvikling.
Innlederne var Ola Svantorp-Tveiten, Oslo kommune - Velferdsetaten, Erik Ugland, leder for Enhet åpne rusmiljø ved Sentrum politistasjon og Tonje Jevari, daglig leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Nettavisen/Norsk debatt 22. desember 2023: Unyttig overdosevarsel, av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
18. desember gikk Ålesund kommune og politiet ut med en advarsel om stoffer med særlig høy overdoserisiko. Jeg finner grunn til å stille spørsmål ved vinklingen på, og nytten av, denne advarselen.
For all del, vi bør være obs.
Den internasjonale situasjonen er alarmerende, og de siste månedene har Tolletaten i Norge gjort rekordbeslag av nitazenholdige stoffer.
Nitazener kommer i mange varianter, de er sterkere enn fentanyl, og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin.
Tolletaten har gjort syv beslag av formentlig nitazener så langt i år, og senest i september ble det registrert et dødsfall som følge av inntak av nitazen.
Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.
Ålesund kommune skriver i et åpent brev at kommunen og politiet er samlet i sin oppfordring til unge og voksne om at fentanyl eller nitazen kan være tilsatt i andre illegale rusmidler.
Videre står det at lokale opplysninger fra de siste to ukene viser spesielt stor frykt for at disse livsfarlige stoffene er tilsatt i cannabisprodukter som hasj, marihuana og olje (til røyking).
Denne informasjonen er så misvisende og lite konkret at det avdekker at kommunen egentlig ikke vet om det nå er kommet nitazener på markedet.
Det er dessuten en myte at hasj eller marihuana blir tilsatt fentanyl eller nitazener. Dersom det hadde skjedd, ville det syntetiske opioidet blitt ødelagt av varmen når det ble røykt i en pipe eller en joint.
Det som derimot er bekymringsfullt, er cannabis-vapes som bestilles illegalt på internett. Disse kan inneholde andre stoffer, inkludert fentanyl eller nitazener og kan føre til overdose.
Det blir skivebom når Ålesund kommune advarer mot hasj og marihuana i denne sammenheng, og i tillegg fremstiller det som problematisk at vaping som sådan er en voksende trend blant ungdom i Ålesund.
Det at ungdom bruker e-sigaretter (med eller uten nikotin) har svært lite å gjøre med at det kan være risikabelt å bestille cannabis-vapes på internett. Dette kan bidra til å skape unødvendig frykt.
Man bør være varsom med overdosevarsler, hvis de skal ha en effekt.
Informasjonen bør være korrekt, varslene bør inneha konkret informasjon, de bør fremstå troverdig og inneholde råd om hvordan overdoser kan forebygges i forbindelse med inntak av rusmidler.
Det er grunn til å mistenke at Ålesund kommune skriver dette basert på at Steinkjer kommune nylig skrev en tilsvarende advarsel, der det hevdes at «politiet har etterretningsinformasjon på at metonitazen har dukket opp på Steinkjer og resten av Innherred i den helt siste tida».
Heller ikke dette fremstår pålitelig.
I så fall burde politiets etterretning kunnet bidra til informasjon om hvordan partiet ser ut.
Er det røde tabletter, cannabis-vapes, nesespray-beholdere eller et parti med pulver?
Da ville man kunnet vite hva eksakt man skal være ekstra varsom med.
Men, som Ålesund kommune skriver i brevet: «Det har til nå ikke vært mulig å teste noen av stoffene som er i omløp og på den måten få helt sikre faktakunnskaper».
Kommunens varsel er basert på antagelser om at illegale rusmidler som sådan kan være blandet ut med fentanyl eller nitazener.
Dette er så abstrakt og innlysende at varselet mister sin virkning.
Det eneste rådet de gir, er at «foreldre bør ta en samtale med sine ungdommer om bruk av alkohol og andre rusmidler nå før juleferien.»
Det er ingen grunn til å tro at dette vil ha noen større effekt etter denne advarselen enn det hadde tidligere.
Nitazener er tidligere oppdaget i nesespray, importerte cannabis-vapes og fabrikkerte tabletter.
Dette er det viktig å informere om.
I november ble det registrert over 40 overdosetilfeller i løpet av 36 timer i Dublin, Irland.
I den forbindelse ble det avdekket et parti med heroin forurenset med nitazener. Det samme kan skje med amfetamin, mdma og kokain, men det har så langt ikke kommet noen indikasjoner på at det er kommet slike partier til Norge nå.
De viktigste rådene vi kan gi på nåværende tidspunkt er:
Dersom flere skal bruke rusmiddelet, bør man innta det etter tur, heller enn samtidig. Sånn at noen er i stand til å redde andre.
Ta gjerne en liten prøve av dosen for å sjekke styrken, før du inntar den mengden du først hadde tenkt.
Nalokson er en motgift som reverserer virkningen av opioider raskt. Ta kontakt med kommunen om hvor du kan få det utdelt gratis.
Ring heller en gang for mye enn en gang for lite. Bli hos personen til ambulansen kommer. Myndighetene bør gå ut med et klart signal om at det er trygt å ringe etter ambulanse. Ingen skal måtte kvie seg for å ringe etter nødhjelp. Vurder å utføre førstehjelp. Nitazener kan føre til særlig plutselige og livstruende overdoser.
I første kvartal i 2024 kommer en videreføring av Nasjonal overdosestrategi på høring. Av forslagene som utredes er bedre varslingssystemer, blant annet med en overdoseapp der brukerne involveres. Basert på en erkjennelse av at dagens varslingssystemer ikke er gode nok.
For at dette skal lykkes, må kommuner og politiet slutte seg til skadereduksjonslinjen ved å legge vekt på individets velvære.
Denne tilnærmingen oppmuntrer til et skifte fra pågripelser og konfiskering av brukerdoser til å støtte personer som bruker rusmidler.
Les artikkelen i Nettavisen her.
NRK, Dagsnytt 18. 06. desember 2023: Hvor ligger ansvaret for at salg av ulovlige rusmidler finansierer kriminelle nettverk?
Hvor sterk er koblingen mellom kriminelle gjenger og ulovlige rusmidler?
Og hvilket ansvar har da de som kjøper ulovlige rusmidler for at den organiserte kriminaliteten vokser?
Kan man forvente bedringer om man legger skylden og ansvaret på den enkelte rusmiddelbruker eller er det et politisk ansvar?
I studio: Legen Knut Boe Kielland og Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.
Programleder: Sigrid Sollund.
Se debatten på Youtube her.
Rus og samfunn 29. november 2023: Livsfarlige nitazener på markedet - frykter ny overdosekrise, av Berit Simenstad.
De siste månedene har Tolletaten gjort rekordbeslag av nitazenholdige stoffer. Nitazener kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Forskere advarer mot en ny overdosekrise og FHN etterlyser proaktive tiltak fra myndighetene.
Nitazener er syntetiske morfinstoffer (opioider) og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Fentanyl var til nylig det mest potente stoffet på det illegale marked. Nitazener (bl. a. metonitazen, etonitazepyn og protonitazen) er mange ganger sterkere enn det igjen.
— Disse stoffene er livsfarlige. Vi har aldri gjort så mange beslag som det vi har gjort de siste månedene. Dette ser vi på som bekymringsfylt, sa seksjonssjef Sondre Hammerstad i Tolletaten i en pressemelding tidligere i november (les her).
En global trend
Beslagene er ikke uttrykk for isolerte hendelser, men del av en global trend.
I september døde en 25-åring i Halden etter inntak av metonitazen. Du kan lese mer om det i denne artikkelen på nrk.no. Etter et overdosedødsfall på Sunnmøre viste det seg at tablettene som vedkommende hadde tatt, inneholdt etonitazepyn, en type nitazen.
— Det er så utrolig lite som skal til for å få en sterk effekt. Nitazener er lavdoserte, og alvorlige effekter kan oppstå allerede ved lave doser, uttalte seniorrådgiver Anita von Krogh i Giftinformasjonen til NRK.
Krogh sa videre:
— Nitazener virker smertestillende og beroligende. Ved overdoser kan man få problemer med pusten, falle i koma og få problemer med blodomløpet. Inntak av stoffet kan også føre til hjertestans. Bare å håndtere det, for eksempel ved dele det opp og putte det i poser, kan i verste fall medføre alvorlige reaksjoner.
Risikerer sterk økning i overdoser
Nitazenforurensninger er påvist i flere forskjellige ulovlige stoffer, som benzodiazepiner, opiater og forskjellige cannabisprodukter. Både nasjonalt og internasjonalt, spesielt i Irland og Storbritannia.
— Omfanget er alarmerende
Foreningen for en human narkotikapoltikk, FHN, mener det vi har sett til nå bare er toppen av et isfjell:
— Norge og Europa kan stå på kanten av en ny alvorlig overdosekrise. Omfanget er alarmerende og begynner å omgi vårt land. De nylige beslagene fra tollmyndighetene representerer bare toppen av et isfjell. Norge, som mange andre nasjoner, sliter med å avskjære bare en brøkdel av de ulovlige stoffene som kommer over grensene våre, sier John Melhus, internasjonal rådgiver i FHN. Han mener vi må se bølgen av nitazener i sammenheng med store endringer i det internasjonale heroinmarkedet:
I Afghanistan har Talibans inngrep mot opiumsproduksjonen forstyrret den globale heroinforsyningen. Afghanistan står for over 80 prosent av verdens heroinproduksjon.
— Selv om det eksisterer store lagre av opium som kan opprettholde heroinproduksjonen i kanskje ett til to år, er det ulike scenarier som enten kan dempe eller forverre krisen, sier Melhus.
Advarsel fra FN
Så langt er det lite som tyder på at Talibans innsats mot opiumsproduksjonen er et spill for galleriet. Nedgangen i produksjonen av opium er nå på 95 prosent, fra 6200 tonn i 2022 til bare 333 tonn i 2023. Samtidig er den afghanske valutaen styrket og de har lyktes i å slå ned på korrupsjon ved grenseovergangene.
UNODC, som er FNs kontor for narkotika og kriminalitet, har nylig advart om at den store reduksjonen i opiumsproduksjonen i Afghanistan kan føre til en bølge av nye og langt sterkere stoffer på markedet. Les mer her.
— Flere tiltak i Norge kan motvirke
FHN peker på at det kan være avgjørende viktig at Norge tar proaktive tiltak for å møte den mulige herointørken.
— Herointørken vil trolig erstattes av stoffer som nettopp fentanyl eller nitazener. For å forberede oss på dette scenariet, må vi utnytte alle tilgjengelige ressurser. Dette inkluderer utvidelse av tilgangen til nalokson, flere brukerrom, implementering av permanent og utvidet heroinassistert behandling. Det må også åpnes for utvidet tilgang til medisiner med reduserte bivirkninger og potensielt mindre sidebruk, som langtidsvirkende morfin, sier FHN-leder Arild Knutsen og peker på øvrige tiltak som kan demme opp mot en overdosekrise i kjølvannet av nitazenholdige stoffer:
NITAZENER
Det finnes veldig mange ulike varianter av nitazener. De følgende er nå nylig satt på narkotikalista i England. Les mer om det her
Les saken i Rus og samfunn her.
Høringsinnspill til Rushåndhevingsutvalget fra Foreningen for human
narkotikapolitikk (Her i pdf)
Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) er en brukerorganisasjon på rusfeltet.
En demokratisk medlemsorganisasjon som fungerer som et talerør for, og kjemper for
rettighetene til rusmiddelbrukere.
Vi takker for invitasjonen til å avgi høringsinnspill. Samtidig vil vi legge til at vi
synes det er litt rart at høringsinstansene skal svare på et juridisk mandat satt av
regjeringen, som stadig fremstår ubearbeidet av Rushåndhevingsutvalget.
Uansett vil vi oppfordre utvalget til å ikke følge opp dette mandatet. Premisset
for mandatet er stikk i strid med kunnskapen som foreligger og ser mer ut som
et politisk bestillingsverk enn en utredning av et evidensgrunnlag som utvalget
kan legge til grunn for sine anbefalinger. Mandatet er også basert på en
symptomfiksert og overdreven tro på at politiet bør prioritere å avdekke og
avverge bruk. Som om slik politikontroll faktisk skremmer folk fra å bruke
rusmidler, så det har en allmennpreventiv effekt.
Som det fremgår av bakgrunnen for oppdraget til Rushåndhevingsutvalget, tok
Høyesterett våren 2022 utgangspunkt i at Stortinget ved behandlingen av Prop.
92 L (2020-2021) enstemmig ga uttrykk for at det er lite hensiktsmessig å straffe
rus(middel)avhengige for befatning med narkotika til eget bruk. Og at dette
heretter i alminnelighet skal føre til straffeutmålingsfrafall, jf. straffeloven § 61
(Som handler om å legge vekt på om utmåling av straff vil virke som en urimelig
tilleggsbelastning for lovbryteren, og heller ikke hensynet til straffens formål og
virkninger for øvrig tilsier at det skal utmåles en reaksjon.)
Vår oppfatning er at regjeringen burde latt seg inspirere av Høyesteretts
utgangspunkt, altså denne enstemmigheten på Stortinget. Derimot skriver de i
mandatet at de overordnede rammer for oppdraget er at utvalget skal ta
utgangspunkt i at bruk og befatning med mindre mengder narkotika til egen
bruk fortsatt skal være straffbart, og at dette også skal gjelde personer som
anses som “rusavhengige”. Men så skal “rusavhengige” i alminnelighet ikke
ilegges følbare straffereaksjoner.
Denne innstillingen kan bidra til at politiet fortsetter praksisen med å anholde og
ta beslag i eksempelvis opioider, En amerikansk forskningsrapport fra mars 2023
viser at slikt fører til økning i overdosedødsfall og mange andre uheldige
konsekvenser, mens intensjonen har vært det motsatte(1).
Det kan være nyttig å gjøre seg noen betraktninger om hva som ligger til grunn
for at et enstemmig storting har kommet dit at de ga uttrykk for at det er lite
hensiktsmessig å straffe rus(middel)avhengige for befatning med narkotika til
eget bruk.
Det var lenge folk i mer og mindre kjente rusmiljøer, som først og fremst ble ofre
for nullvisjonen som regjerte. Rusmiddelbrukere ble kriminalisert, de med
omfattende bruk ble behandlet som verstinger/gjengangere og
multikriminalisert. Mange i politietaten gjorde karriere på kampen mot narkotika
og var lenge premissleverandører for å utvikle råere, mer krenkende og
menneskerettsstridige praksiser.
Så ble det dannet en utbredt fortvilelse i befolkningen over hvilke
livssituasjoner mange med rusutfordringer lever under, over den manglende
effekten av den rådende politikken, og over de høye overdosetallene.
Det ble bygget opp et skadereduksjonsapparat som yter tjenester for å
forebygge skader som i hovedsak oppstår som følge av forbud og kriminalisering
og et apparat for legal heroinsubstitusjon.
De siste ti årene har Stortinget hatt en nasjonal overdosestrategi som også
innebærer tiltak som tidligere var utenkelige. Kravet om rusfrihet for at man skal
få hjelp er utdatert.
Derav overskriften på overdosestrategien: “Javisst går det an å bli rusfri, men
man må jo overleve først.”
I 2004 ble rusmiddelavhengighet en politisk vedtatt sykdom. Basert på et
biopsykologisk perspektiv som understreker kompleksiteten. Det ble innført
tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser i den offentlige helsetjenesten.
Majoriteten av de som utvikler det som kalles rusmiddelavhengighet, har først og
fremst bakenforliggende årsaker til grunn for sine lidelser. Den omfattende
rusmiddelbruken er snarere et symptom på alvorlige utfordringer i livene deres,
enn at rusmiddelbruken utgjør problemet i seg selv. Derfor den tverrfaglige
tilnærmingen.
Til tross for denne utviklingen, har det lenge fortsatt vært en konsensus på
Stortinget om å opprettholde straffelinja. Men så har synet på narkotika endret
seg raskt de siste årene. Stortinget har vedtatt lovendringer som innebærer en
nedkriminalisering, fem stortingspartier ønsker avkriminalisering og et
enstemmig storting har altså uttalt at det er lite hensiktsmessig å straffe
“rusavhengige”.
Denne innstillingen på Stortinget, som Høyesterett har tatt utgangspunkt i, har
ikke ført til at kun mennesker med såkalt rusavhengighetslidelser har fått
straffefrafall, men også mennesker som har brukt rusmidler i forbindelse med
andre utfordringer i livet. Og med fleksibel forståelse av terskelverdiene.
Hensynet til de det gjelder, med sine vidt forskjellige utfordringer eller
belastninger i livet blir endelig vektlagt i rettsapparatet og det bør også
regjeringen gjøre, og utvalget bidra til.
Erkjennelsen som ligger til grunn for den enstemmige innstillingen på Stortinget,
er at straffelinja, all annen utvikling på feltet til tross, skaper omfattende
problemer. Den står i veien for å lykkes bedre med de alvorlige utfordringene,
den hindrer forebyggende virksomhet, den hindrer at folk kommer i posisjon til å ta
imot hjelp og er medvirkende til at de med omfattende rusutfordringer i snitt
lever 15 - 20 år kortere enn resten av befolkningen.
Dette mandatet vil ikke på noen måte svare ut disse utfordringene.
Det er ikke kun de som har en såkalt rusmiddelavhengighet som risikerer å dø av
overdose. Eller kun de som har en omfattende eller skadelig bruk. Det er ikke
kun de som har tunge utfordringer i livet eller som blir stigmatisert og skyves inn
i utenforskap.
Rusmiddelavhengighet er verken en konkret størrelse eller en konstant tilstand.
Å innføre dette som et rettslig begrep vil være sterkt stigmatiserende og
innebære en reversering av kunnskapsutviklingen på feltet. Og dessuten vil det
være en uheldig måte å følge opp erkjennelsen og hensikten bak denne
enstemmigheten.
De som lindrer tilværelsen med rusmiddelbruk, uavhengig av hvor omfattende,
for å opprettholde sine funksjoner og holde ut i livet etter overgrep,
omsorgssvikt, ulykke eller under livskrise, bør verken straffes eller rettslig
karakteriseres som begynnende rusmiddelavhengig, rusmiddelavhengig eller
tungt rusmiddelavhengig.
Folk som ikke kan dra nytte av eksisterende helsetjenester for sine
rusutfordringer, men tar fleinsopp (med psilocybin) i håp om å få en terapeutisk
effekt som kan hjelpe dem ut av rusutfordringene, ihvertfall med de
bakenforliggende problemene, bør verken straffes eller uten videre defineres
som rusmiddelavhengige.
De som har ADHD, men som ikke har fått noen utredning og ihvertfall ikke noen
medisinsk behandling med legal amfetamin og derfor bruker amfetamin illegalt,
eller de som bruker rusmidler for å hanskes med andre psykiske lidelser, bør
verken straffes eller uten videre defineres som rusmiddelavhengige.
De som har blitt medisinavhengig etter forskrivning av smertestillende opioider
eller beroligende benzodiazepiner, såkalt iatrogen avhengighet, som mister
medisinen når legen oppdager at det har oppstått en avhengighet, bør verken
straffes eller rettslig defineres som rusmiddelavhengig hvis de bruker andre
opioider eller benzodiazepiner for å unngå abstinens.
De som tidligere har vært til rusbehandling, eller på annen måte kommet seg
over alvorlige rusutfordringer og som nå bruker cannabis for å holde
utfordringene i sjakk, bør verken straffes eller rettslig defineres
som rusmiddelavhengig.
Listen over eksempler kunne blitt lang, poenget er at enstemmigheten i
nasjonalforsamlingen, som innebærer et viktig linjeskifte, peker mot at det
snarere er andre enn politiet som er best til å forebygge og at det bør legges til
rette for å kartlegge situasjonen til den enkelte og ta menneskelige hensyn heller
enn å innføre et rettslig innhold i begrepet rusmiddelavhengig og definere folk
som dette for at de skal få slippe straff.
Det med selvinkriminering er også et viktig poeng som taler mot en
rettsliggjøring av begrepet rusmiddelavhengighet. Det kan føre til at noen
snakker seg til å bli forstått som rusmiddelavhengig for å slippe straff, med de
konsekvenser det kan ha. Og man kan risikere straff for det man forteller, hvis
politiet eller andre ikke kommer frem til at de vurderer vedkommende som
rusmiddelavhengig. Eller man risikerer at politiet kan vurdere det til at
rusmiddelbruken som foregikk opp mot da avhengigheten anses å ha oppstått,
er straffbar. Vi ser ikke hvordan noen kan vernes mot dette.
Med bakgrunn i dette og under gjeldende forutsetninger, vil vi snarere anbefale
at det foretas en vurdering om de kommunale rådgivningsenhetene for russaker
kan få nye funksjoner. De var først tenkt å skulle utgjøre et alternativ til straff. Nå
er de en del av straffeapparatet. Det innebærer at kommunale sosialarbeidere i
prinsipp settes til å utøve straffegjennomføring. Om enn mindre følbar reaksjon,
innebærer dette et dilemma. Det kan likevel bli svært så følbart fordi noen
enheter er innrettet slik at det kan havne i pasientjournal og henge ved dem
for livet. Det er skandaløst.
Vårt forslag er at disse enhetene utredes til å få andre funksjoner. Som en
vurderingsfunksjon, der livssituasjonen til den som blir påtruffet for bruk eller
besittelse til eget bruk og pålegges oppmøte, kartlegges og de på enhetene kan
melde tilbake til straffeapparatet at vedkommende har fått råd til å søke en eller
annen type bistand, hjelp eller oppfølging. Om rettsapparatet på en slik
bakgrunn kan ta saken ut av straffeapparatet, vil dette bidra til en bedre
etterlevelse av intensjonen bak innstillingen på Stortinget, slik vi tolker den.
Ungdom
Med bakgrunn i at ungdom spesifikt nevnes i mandatet til utvalget, ser vi det
som nødvendig å si noe særskilt om dette. Og da sett i sammenheng med
uttalelser fra Rolleforståelsesutvalget og politiledelsen, og med henvisning til FNs
Barnekonvensjon.
Rolleforståelsesutvalget (RFSU) var et utvalg nedsatt av justisdepartementet for å
granske eventuell rolleblanding mellom politi og den private ruspolitiske
foreningen Norsk Narkotikapolitiforening, som nå heter Norsk
Narkotikaforebyggende forening, leverte i juni 2023 sin rapport. RFSU
konkluderer med(2):
“At det ikke tilstrekkelig har vært skilt mellom rollen som politi og rollen som medlem av
NN(P)F.”
“Det blir et demokratisk problem og et rettssikkerhetsproblem, når politipraksis og
politipolitikk utvikles av ildsjeler i en privat forening, fremfor å forankres og styres av
ansvarlig politiledelse sentralt og lokalt.”
“Utvalgets gjennomgang har etterlatt et inntrykk av at det er særlig behov for ytterligere
forskning om begrunnelser for og virkningen av forebyggende tiltak. Siden forebygging er
ment å komme i stedet for mer inngripende straff kan det være en tendens til å overse at
forebyggende tiltak i seg selv kan være inngripende, og til å stille for små krav til tiltakenes
effekt og konsekvenser”.
FNs barnekonvensjon, artikkel 33:
“Partene skal treffe alle egnede tiltak, herunder lovgivningsmessige, administrative,
sosiale og undervisningsmessige tiltak, for å beskytte barnet mot ulovlig bruk
av narkotiske eller psykotrope stoffer, slik disse er definert i de relevante
internasjonale traktater, og for å hindre at barn blir brukt i ulovlig produksjon
og handel med slike stoffer.”
Leser man forarbeidene til FNs barnekonvensjon vil man se at “egnede tiltak”
betyr at intervensjonene og tiltakene som iverksettes for å beskytte barn og
ungdom mot ulovlig bruk av narkotiske stoffer må være kunnskapsbaserte, noe
man ikke kan si at noen av de gjeldende virkemidlene- eller tiltakene til politiet
er. Det har lenge eksistert en følelse av at de virker, og tanken er sikkert god,
men gjennomgangen av kunnskapen rundt dette sår sterk tvil om effekten.
Med bakgrunn i at tiltakene og sanksjonene politiet bruker er av svært
inngripende karakter, mener vi at det bør foreligge et solid kunnskapsgrunnlag
som taler til fordel for dette, før vi utsetter potensielt sårbar ungdom for disse
virkemidlene.
At det nå foreslås at politiets straffeprosessuelle virkemidler i møte med ungdom
skal utvides, ser vi som svært uheldig og bekymringsfullt. Det er i strid med både
FNs barnekonvensjon artikkel 33 og med anbefalingene til RFSU rundt at man
må passe seg for at de forebyggende tiltakene ikke blir mer inngripende enn
straffen i seg selv.
Vi ser ingen grunn til at myndighetenes arbeid mot bakmenn og distributører
kan legitimere at sårbar ungdom skal kles nakne, utsettes for kroppslige
undersøkelser, får mobilen sin gjennomsøkt, får sine hjem ransaket og sagt rett
ut; blir ofret i jakten.
Dette reiser store etiske dilemmaer som vi ikke opplever at regjeringen har
tilstrekkelig bevissthet rundt. Først blir ungdommen utsatt for svært inngripende,
traumatiserende og integritetskrenkende virkemidler av myndighetene, deretter
risikerer de å måtte stå svar skyldig overfor andre aktører i rusmiddelmarkedet
som blir tatt på bakgrunn av de inngripende undersøkelsene, noe som vil kunne
utgjøre en betydelig helse- og sikkerhetsrisiko.
Etter Riksadvokatens rundskriv 9. april 2021 har såkalte brukersaker falt
betraktelig. Samtidig har beslagene av større mengder rusmidler økt til det
dobbelte av gjennomsnittet for de siste ti år. Det er all grunn til å mene at dette
kommer av at myndighetene har prioritert alvorlig narkotikakriminalitet fremfor
jakt på enkeltbrukere.
Kristin Elnæs og Pål Meland, Seksjonssjef og Seniorrådgiver i politiets
etteretningsseksjon var nylig på Rusfeltets Hovedorganisasjons konferanse
(oktober 2023) og sa følgende:(3)
«Antagelig har politiet gjort veldig mye tidligere, og i den aller aller beste hensikt, men som nå
kanskje er tydelig at det ikke er politiet som bør ta det ansvaret, det er kanskje andre etater
som er bedre enn oss til det.»,
«Vi anerkjenner at rusforebygging ligger til mange sektorer og at politiet er kun en av mange
aktører som har en aksje på dette feltet og det er kanskje ikke politiet som har hovedaksjene
på dette området.»,
«Enkelte tjenestemenn har vært ute og sagt at "nå har vi ingen midler, vi har mistet hjemlene
til å ransake”. Det er vi ikke enige i, vi har mange virkemidler, men det som er viktig er at vi nå
skal over fra straffesakssporet til hjelpesporet knyttet opp imot rusbruk blant unge.»,
«Vi må tenke på barnets beste og forholdsmessighet, så ikke det forebyggende
virkemiddelet blir mer inngripende enn et straffeprosessuelt.»
og
"Politiet har jobbet mye erfaringsbasert, men ser nå at vi også må jobbe enda mer
kunnskapsbasert".
Likevel er Rushåndhevingsutvalget altså satt til å utrede mulighetene for at politiet
skal få gjøre mer av det politiet selv erkjenner at ikke er kunnskapsbasert, og
som en rekke andre instanser påpeker at ikke er kunnskapsbasert, på
bekostning av sårbar ungdom. Ungdom som i aller høyeste grad fortjener å bli
møtt av et politi som ivaretar deres integritet og tilhørende sårbarhet ved at de
har satt seg godt nok inn i kunnskapen vi har rundt dette med skadeligheten av
rusbruk, utvikling av avhengighet og de komplekse årsakene bak.
Norsk psykologforening har tidligere uttalt at: “Forskningen viser at straff og
sanksjonering er kontraproduktivt og fører til stigma og utenforskap, særlig for unge. Sjansen
for problematisk bruk eller avhengighet øker og den ønskede avskrekkende effekten uteblir.
"Det legger også et dårlig grunnlag for rehabilitering og bedring.(4).”
Psykologforeningen argumenterer her for at straff og sanksjonering er
kontraproduktivt, særlig for unge. Bruk av inngripende virkemidler og
konsekvensene dette vil ha for ungdommen, vil muligens også gjøre jobben til de
som skal hjelpe enda vanskeligere. Da det erfaringsmessig skaper bitterhet,
mistillit og skyver ungdommen lenger unna både hjelpeapparat og samfunnet
forøvrig.
Det finnes mange langt mindre inngripende måter å «avdekke» ungdoms bruk av
rusmidler på, noe for eksempel helse- og sosialfaglig utdannede kan løse ved
bruk av relasjon, taushetsplikt og respektfull dialog som metode.
Dette er tilnærminger som verken krenker, skaper mistillit eller skyver
ungdommen unna, men som tvert imot skaper tillit og som fører ungdommen
nærmere hjelpeapparat og samfunnet. Tilnærminger som ivaretar kunnskapen
om at det ofte er komplekse bakenforliggende årsaker til grunn for at ungdom
bruker rusmidler. De kan derfor ofte være ekstra sårbare i forhold til hvordan vi
som samfunn både møter og forstår rusmiddelbruken. Kort sagt: Man får ikke
disse ungdommene til å oppføre seg bedre ved å få dem til å føle seg verre.
Ungdom som har opplevd alvorlige livsbelastninger som vold, overgrep,
mobbing, utenforskap og fattigdom har opp til ti ganger høyere sannsynlighet for
å bruke ulovlige rusmidler(5).
Sannsynligheten for at dette er ungdommen som politiet påtreffer er stor(6).
I forhold til de ungdommene som eksperimenterer med rusmidler, uten at det
nødvendigvis er bakenforliggende årsaker til dette, vil bruken av inngripende
tvangsmidler og en mulig trussel fra andre i rusmiddelmarkedet kunne påføre
ungdommen såpass store livsbelastninger at faren for eskalering av
rusmiddelbruken vil være tilstede.
Et tvillingstudie fra Storbritannia peker på at ungdom som er i kontakt med
justisvesenet tidlig i livet, øker risikoen for senere kriminalitet. Muligens fordi det
ofte kan oppleves som en alvorlig livsbelastning for den enkelte(7).
Etter Politiloven §6 andre ledd skal politiet: “ikke ta i bruk sterkere midler uten at
svakere midler må antas utilstrekkelig eller uhensiktsmessig, eller uten at slike
forgjeves har vært forsøkt”. Vi anbefaler derfor utvalget å utrede hvordan
politiet kan møte ungdom relasjonelt og dialogisk, da dette er midler som er
både hensiktsmessige og tilstrekkelige nok for å avdekke ungdommens
eventuelle rusmiddelbruk.
Vi anerkjenner at politiet påtreffer ungdom involvert i bekymringsfull
rusmiddelbruk i sitt daglige virke og vi mener at politiet bør ha en rolle opp mot
disse ungdommene, men at denne rollen til enhver tid må være preget av den
helsefaglige kunnskapen vi har om hvordan man best forebygger og beskytter
ungdom mot rusutfordringer.
1: Bradley Ray, et al. 27.06.2023: Spatiotemporal Analysis Exploring The Effect of
Law Enforcement DrugMarket Disruptions on Overdose.
https://ajph.aphapublications.org/doi/ref/10.2105/AJPH.2023.307291
2: Magnussen, A-M et al. 11.01.2023. Politi og rolleforståelse: Forholdet mellom
politiet og Norsk narkotikapolitiforening.
https://www.regjeringen.no/…/politi-og…/id2958426/
3: K. Elnæs, P. Meland. “Politiets rolle i rusforebyggende arbeid” presentert på
Rusfeltets Hovedorganisasjons konferanse: “Livet og rus”, Oslo, Norge. 2023.
4: Sømhovd & Vedvik 2020, 23.11. Støtter den foreslåtte rusreformen. psykologforeningen.no.
https://www.psykologforeningen.no/foreningen/aktuelt/aktuelt/stoetter-den-foreslaatte-rusreformen
5: Dube, SR et al. 2003. Childhood Abuse, Neglect, and Household Dysfunction and
the Risk of Illicit Drug Use: The Adverse Childhood Experiences Study.
researchgate.net. https://www.researchgate.net/publication/8109355_Childhood_Abuse_Neglect_and_Household_Dysfunction_and_the_Risk_of_Illicit_Drug_Use_The_Adverse_Childhood_Experiences_Study.
6: Pedersen, W. “Vi må snakke mer om cannabis”. Aftenposten. 2019:
https://www.aftenposten.no/meninger/kronikk/i/RR4grO/vi-maa-snakke-mer-om-cannabis-willy-pedersen
7: Motz RT et al. 2019, 29.12. Does contact with the justice system deter or promote
future delinquency? Results from a longitudinal study of British adolescent twins.
onlinelibrary.wiley.com.
https://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/1745-9125.12236
Morgenbladet 06. november 2023: FHI: Norges tiltak mot overdoser har ikke vært gode nok, av Vegard Møller.
Noen utdrag fra artikkelen:
Norge klarer ikke å redusere narkotikarelaterte dødsfall. Leder av Foreningen for human narkotikapolitikk Arild Knutsen tror langtidsvirkende morfin kan være en del av løsningen.
Også FHI-studien åpner for at tiltakene kan ha forhindret en økning. Og når sant skal sies, har heroinrelaterte dødsfall gått sakte nedover de siste ti årene. Og selv om Knutsen på ingen måte er ansvarlig i politisk forstand, har organisasjonen hans vært sentral i å fremforhandle en rekke av de aktuelle tiltakene. Mens han er enig i at vi trenger nye tiltak, er han ikke i tvil om at de nåværende har hatt effekt.
Til tross for at tiltakene kan ha redusert heroinrelaterte overdoser, har det dukket opp nye problemer, påpeker artikkelforfatterne. Den lille heroinnedgangen er nemlig overgått av en oppgang for andre opiatrelaterte overdoser. Faktisk annulleres den ene og alene av metadon, stoffet som skal hjelpe folk å legge fra seg sprøyta.
kende morfin kan være en del av løsningen.
Norges tiltak mot overdoser har ikke ført til en nedgang i dødsfall – derfor trenger vi nye tiltak. I hvert fall hvis du spør Folkehelseinstituttet (FHI), som konkluderte slik i en studie publisert forrige uke.
– Vi har mye bra overdoseforebyggende arbeid, men når vi ser på resultatet av overdosearbeid, vil jeg sitere en forsker som sa at vi står med en brøk med x som fellesnevner – vi vet ikke hvor mange dødsfall vi ville hatt hvis ikke vi hadde innført forebyggende tiltak, sier Arild Knutsen, leder av Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), og kanskje Norges mest profilerte aktivist på feltet.
Ingen gispet da Knutsen foreslo rusreform som et av tiltakene vi trenger. Han tror den «milde rusreformen», som de facto avkriminaliserte brukerdoser under 5 gram for heroin, kokain og amfetamin, på sikt vil føre til en nedgang i overdoser.
Det samme tenkte Portugal. I 2001 var de der oppe med Norge, rundt 350 årlige overdose dødsfall, omtrent det samme som oss, dog langt mindre per innbygger. Så gikk bruken ned, mens overdosetallene gikk i bakken. Også generell kriminalitet gikk ned, i tillegg til offentlige utgifter brukt på illegale rusmidler.
Like før fallet innførte de en rusreform, der man sluttet å straffe bruken av illegale rusmidler (det er ennå ulovlig å produsere og selge), og satte av penger til skadereduserende-, rehabiliterende- og forebyggende tiltak, som å dele ut sprøyter og metadon, og å hjelpe dem inn på arbeidsmarkedet. Ved hjelp av holdningskampanjer, skapte de også et bilde av rusavhengighet som sykdom/lidelse, heller enn et moralsk problem.
Men nå er dette i endring, ifølge en artikkel i Aftenposten, der Portos ordfører Rui Moreira hevder at de ikke lenger er et forbilde. Rusreformens far João Goulã sa «det vi har i dag, tjener ikke lenger til forbilde for noen».
Antall overdoser har mer enn doblet seg siden 2012. Med det sagt er tallene svært lave. Norge hadde tre ganger flere overdosedødsfall i 2021, og mer enn seks ganger flere per innbygger. Og selv om antall portugisere som prøvd minst ett narkotisk stoff, har økt fra 7,8 prosent i 2001 til 12,8 prosent, ifølge en undersøkelse, er både bruken og økningen lavere enn i andre land. I Norge har 27,1 prosent prøvd cannabis.
– Hvis man leser overskriften i Aftenposten, at Portugal ikke lenger er et forbilde, tenker jo alle at det må være avkriminaliseringen som er problemet. Men alle som uttaler seg i denne artikkelen, sier at de ikke vil se seg tilbake og gjeninnføre kriminalisering av bruk og besittelse.
Knutsen legger skylden på den økonomiske krisen i landet. Det samme gjorde João Goulã: «Systemet er utformet på en god måte. Det som har sviktet, er politiske prioriteringer og fordeling av ressurser.»
– Og dessuten så har jeg nettopp snakket med noen i Portugals narkotikaforum. De sier de har sett at det var veldig dumt å slutte å gi finansiering til hjelpeapparater, og har begynt å spytte inn penger igjen, siden den økonomiske krisen er over. Så Portugal er fortsatt en inspirasjon.
Les hele artikkelen i Morgenbladet her.
