Medlemskap

Aftenposten 11. mars 2024: Hvorfor er legalisering av cannabis et ikke-tema i Norge? av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke.

Aftenpostens kommentator Andreas Slettholm skriver om Tysklands legalisering av cannabis og spør hvorfor det er et ikke-tema i Norge. Det er et betimelig spørsmål. Debatten om legal regulering er faktisk blitt hysjet ned de seneste årene, av dels legitime grunner. Det lå nemlig an til gjennomslag for en avkriminalisering, som ikke må forveksles med legalisering. Da handlet det om hjelpeaspektet overfor brukerne og avstigmatisering.

Som Slettholm påpeker, er blod, drap og lidelse innbakt i den illegale økonomien. Kripos publiserte 22. februar en rapport om at Norge står i fare for å bli et transittland for narkotika, med organiserte kriminelle grupperinger som kan forsyne det nordiske og europeiske markedet.

Det er særlig marokkanske, albanske og svenske nettverk som gir grunn til bekymring. De er kjent for omfattende narkotikavirksomhet og voldsoppdrag, de har gode kontakter med kokainkartellene i Sør-Amerika og direkte koblinger til Oslos gjengmiljøer.

I Sverige pågår en gjengkrig om dominans på narkotikamarkedet som omfatter vold, trusler, skytinger og eksplosjoner. Rundt 14.000 personer anses av svensk politi å være aktive i det justisminister Gunnar Strömmer betegner som en systemtruende kriminalitet. Vitner bankes til taushet, sosialarbeidere trues, og politiske partier infiltreres.

Trussel mot folk og samfunn

I flere europeiske land begynner kriminelle grupperinger å utgjøre en trussel, ikke bare mot enkeltmennesker og lokalsamfunn, men også mot demokratiet.

Belgias justisminister lever i skjul med familien etter å ha blitt truet på livet av kokainbaroner. I Rotterdam skjer ukentlige bombinger midt i vanlige boområder, og flere drap har rystet Amsterdam den siste tiden. De er begått av ungdom fra dårlige kår mot så store summer bare narkobaroner kan lokke med.

Andreas Slettholm tror den ruspolitiske vinden over Vesten begynner å snu. Den tiltar derimot i styrke. Tyskland følger etter både Malta og Luxemburg, og denne uken ble det kjent at mektige krefter i Tsjekkia ønsker å kopiere Tysklands modell.

Kokaintsunami

I dag lever 600 millioner mennesker i stater med lovlig cannabis og snart ytterligere 100 millioner europeere. Dessuten har kokaintsunamien over Europa ført til planer om legal regulering av ytterligere rusmidler. Blant dem som tar til orde for dette, er Amsterdams ordfører, som får støtte fra deler av Nederlands regjering. Den sveitsiske hovedstaden Bern er alt i ferd med å utvikle en pilot for lovlig kokainsalg.

Og så er det ikke riktig at reformen i Portugal har fått dårlig rykte. Derimot er den feilaktig påført et dårlig rykte. Aftenposten skrev i september 2023 at da Portugal avkriminaliserte narkotika, virket det lenge som en suksess, men så gikk det galt.

Det var helt andre årsaker bak de økte utfordringene i Portugal. En økonomisk krise hadde ført til midlertidig kutt i støtten til skadereduksjonstiltak og behandling. Uansett står Portugals reform stadig som et fyrtårn for Europa, og situasjonen er stadig langt bedre der enn i resten av Europa.

Les artikkelen i Aftenposten her.

NOU 2023:24 Med barnet hele vegen - barnevernsinstitusjoner som har barns tillit

Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN) er en medlemsbasert brukerorganisasjon på rusfeltet. Vi har tillitsvalgte, lag og avdelinger over hele landet. Vår fremste oppgave er brukermedvirkning, på politisk, tjeneste- og systemnivå og på individnivå.

Vi deltar i en rekke arbeidsgrupper, ekspertutvalg, brukerråd og prosjekter på både statlig og kommunalt plan. FHN arbeider også med oppsøkende virksomhet med utdeling av brukerutstyr og nalokson motgift. Og vi tilbyr bistand og oppfølging til brukere og pårørende.

FHN har en rådgivende status i FN (ECOSOC Special Consultative Status), noe som betyr at vi kan gi innspill og råd til FN sitt arbeid på rusfeltet.

Innledning

FHN er ikke en høringsinstans i denne sammenheng, men ønsker likevel å høres. Vi har begrenset vårt innspill til å omhandle kapittel 11, “Spesialisert rusbehandling til barn”.

Vårt høringssvar er basert på erfaringskompetanse, men også rusmiddelfaglig kompetanse. Vi vil først komme med noen generelle betraktninger rundt temaet ungdom, rusmidler og institusjonsopphold. Deretter svarer vi konkret på noen av forslagene som er presentert i NOU 2023:24.

FHN vil berømme utvalget for det grundige arbeidet som er gjort. Og takker for påpekningen om at det må skje endringer på dette feltet, i tråd med at samfunnet har utviklet seg i retning av at mennesker med rusutfordringer skal hjelpes og ikke straffes.

Generelle innspill

Vi er veldig takknemlige for beskrivelsen av rusbehandling for voksne i TSB, om at voksne får et tilbud i spesialisthelsetjenesten som ligner på det barnevernet gir et barn under 18 år. Både institusjonsplassering og det å tilby rusbehandling er bra for noen, men ikke for andre. Og rusbehandlingsapparatet har også en historie med patriarkalske holdninger og regelverk, der hensynet til systemet og til regelverk ofte har dominert for hensynet til den enkelte. De, som utvalget skriver om, ofte samme menneskene som har vært i barnevernet før de er 18 og som senere får hjelp fra spesialisthelsetjenesten, kan utover øvrig sårbarhet og livsutfordringer, være preget av frihetsberøvelse, sanksjoner, overformynderi, ransakelser, reprimander, manglende tillit, manglende forståelse og lært hjelpeløshet under institusjonsopphold. Dette er viktig å ta med i betraktningen ved vurderinger om folk bør tilbys rusbehandling på institusjon, også de under 18. Ofte har disse også erfart å ikke få forståelse for de bakenforliggende årsaker til rusmiddelbruken og at de verken har fått en utredning eller behandling for psykiske helseplager fordi de har brukt rusmidler. 

Det står i punkt 11.2, med overskriften: “Hvorfor ruser barn seg” at rusmiddelbruk kan få alvorlige og langsiktige konsekvenser, at rusproblemer kan påvirke modningen av dømmekraft og selvregulering, at bruk av rusmidler også er blant de største risikofaktorene knyttet til kriminalitet og fremtidige lovbrudd og at dette samlet er gode grunner til å jobbe forebyggende og sikre tidlig innsats. 

Vi er selvsagt enige i at rusproblemer bør forebygges og at man skal kunne komme tidlig i posisjon til å bistå, men beskrivelsen av konsekvensene av rusmiddelbruk og rusutfordringer mener vi er strukket langt i dette kapittelet. 

De som vil bruke sanksjoner og andre overformynderske tiltak for å hindre rusmiddelbruk, kan få vann på mølla av denne beskrivelsen. Det er ikke slik at rusmiddelbruk nødvendigvis har disse konsekvensene. Heller ikke ved det man anser som omfattende bruk. Og avhengig av mengden bruk og hvilke rusmidler som brukes, kan det i noen tilfeller være slik at de positive konsekvensene av å bruke rusmidler, for ungdommen, langt overstiger de negative.

Når det ungdommen ser som sin løsning, er de voksnes største problem, kan vi kanskje ikke forvente å oppnå en konstruktiv dialog eller tilnærming.

De samme konsekvensene som her beskrives av rusmiddelbruk kan også oppstå av å ikke bli hørt, ikke bli forstått, av å bli frihetsberøvet, av å bli sanksjonert, ikke få hjelp, eller av å ikke bli tolerert. Også dette kan påvirke modningen av dømmekraft og selvregulering og utgjøre en risikofaktor for kriminalitet og fremtidige lovbrudd. Forøvrig utviser utvalget god forståelse for faktorer i livet som øker sannsynligheten for å få rusproblemer. Og vi er enig med Ungdomsutvalget i at tvangsbehandling på en rusinstitusjon kan oppleves mer som straff enn hjelp. 

Vi støtter utvalget i at det er kritikkverdig at det ikke finnes et bedre kunnskapsgrunnlag for rusbehandling av barn i barnevernsinstitusjoner og at det likevel har vært slik at ved “vedvarende problematisk bruk av rusmidler” kan barn uten samtykke måtte flytte på rusinstitusjon og holdes tilbake der i inntil to år. Det kan ikke dokumenteres at behandlingen de mottar virker eller hvordan det går med barna på sikt. Vi håper utvalget vil anbefale myndighetene å oppnå kontakt med de som har blitt utsatt for slik tvangsbehandling, kartlegge hvordan de har det, hvordan de har opplevd tvangen og eventuelt tilby en kompensasjon for det de har blitt utsatt for. 

Vi støtter at barn som har alvorlige rusproblemer må få den samme tilgangen på spesialisert og tilpasset rusbehandling som voksne, men vi har et sterkt ønske om at den tidligere nevnte utviklingen med å gå fra straff til hjelp ikke dermed skal innebære at det går fra urimelig kriminalisering til urimelig sykeliggjøring. 

Vi støtter også at barn som bruker rusmidler og flyttes til barnevernsinstitusjon må sikres en god medisinfaglig avrusing eller stabilisering med medisiner som enten demper abstinenser eller trang til å rømme for å ruse seg igjen.

Som utvalget skriver, kan det være vanskelig å vurdere om de som bor på barnevernsinstitusjoner og bruker rusmidler trenger å henvises eller om det ikke er en situasjon som krever behandling. Barnevernsinstitusjonene bør gjøre det de kan for å oppnå størst mulig åpenhet og tillit mellom de voksne og barna i slike tilfeller. For skal det da behandles som et atferdsproblem? Bør rusmiddelbruk på generelt grunnlag føre til negative konsekvenser? Ved å legge til rette for åpenhet og gjensidig tillit, får de voksne den beste oversikten over situasjonen, som grunnlag til å ta sine vurderinger. Det er også svært heldig for kommunikasjonen med den unge, deres mulighet til å bli forstått og for at de skal ta heldigere valg, at de kan snakke fritt og åpent om rusmiddelbruk. Da erfarer de unge at de voksne møter dem der de er i livet og da kan de voksne gi viktige skadereduserende og overdoseforebyggende råd, som mindre skadelige inntaksmåter, at man ikke bør bruke alene, at man bør prøve en liten flik av dosen først for å sjekke om den kan være forgiftet med noe farligere enn det gir seg ut for og andre typer forbehold. 

Det forekommer variasjoner på narkotikamarkedet og det hender at tabletter, cannabis vapes og andre ting er blandet med fentanyl eller nitazener, som kan være mange ganger sterkere enn heroin. Det vi så langt har sett på statistikken, er at det snarere er unge mennesker som bruker rusmidler som risikerer å bli ofre for dette, mer enn personer med alvorlige rusutfordringer. Det kan trygt sies at skadereduserende og overdoseforebyggende samtaler er enda viktigere overfor unge rusmiddelbrukere enn for eldre voksne med etablert rusavhengighet.

Vi vil også anbefale på det sterkeste å fraråde at barnevernsinstitusjoner bruker urinprøver for å avdekke rusmiddelbruk, ihvertfall på generelt grunnlag. Slik ruskontroll er krenkende og tillitsdrepende og kan ikke sies å være verken forebyggende eller terapeutisk. De som ikke vil eller klarer å avstå fra å bruke rusmidler, men må gå på urinprøver vil trolig velge rusmidler som enten ikke slår ut på prøver eller som går fort ut av kroppen. Dette øker risikoen for utvikling av rusutfordringer som avhengighet, skade og død. Det samme gjelder ved rusbehandling. 

Med økt toleranse og mer forholdsmessige og konstruktive reaksjoner på rusmiddelbruk, kreves intensivert innsats og kommunikasjon for å sikre at den enes rusmiddelbruk ikke skal gå utover andre på barneverninstitusjonen. Det innebærer at man setter tydelige grenser mellom det man gjør med seg selv og det man gjør med andre. Dette er viktig å ta med i betraktningene, det er som med overgangen fra straff til hjelp: Det blir ikke på langt nær bra nok om politiet går fra kriminalisering av rusmiddelbrukere, til at de fordufter fra deres omgivelser. Derimot bør de erstatte kriminalisering med å gjenskape rettssikkerheten deres og drive atferdsregulering. 

Rusmiddelbrukere har behov for den samme beskyttelsen og de samme grenser og korreksjoner på atferd som alle andre.

Vi verdsetter forslaget om at spesialisert rusbehandling for barn under 18 år flyttes fra barnevernet til helsetjenesten. Våre erfaringer er at rusmiddelproblematikk ikke er et atferdsproblem eller en feil ved individet som må korrigeres, men snarere et uttrykk for smerte og tunge livsbelastninger. Dette er en viktig presisering som vil kunne være med på å bidra til at ungdom kan være mer åpne om rusutfordringene sine, at det kan oppstå gjensidig tillit, at de kan oppleve seg forstått og at reaksjonene på rusmiddelbruk og rusutfordringer blir mer preget av omsorg og undring, heller enn konsekvenstenking. 

Det er på det rene at omfattende rusmiddelbruk ikke er bra for en ungdomshjerne under utvikling, verken med legale eller illegale rusmidler. Ifølge Ungdata 2018 har fire av ti gutter i Oslo brukt cannabis mot slutten av videregående. De færreste av disse ungdommene utvikler en ruslidelse. Vår bekymring er at ungdom som prøver ut for eksempel cannabis skal oppleve å bli definert som en med problematisk rusadferd, som en rusavhengig, og ende opp i en rusbehandling som snarere forverrer problemene ved at de påføres et selvbilde som en med rusutfordringer og blir stimlet sammen med andre som også defineres som folk med rusutfordringer og slik verves inn i tyngre miljøer og ruskarrierer. Vi ber derfor om at det tydeliggjøres så klart som mulig hva som er rusmiddelproblematikk og hva som er utprøving slik at ungdom som i utgangspunktet ikke ville utviklet et problem ender opp med å utvikle et likevel. 

Forslag 15Øke kompetansen på rus i alle barnevernsinstitusjoner”:

Vi imøtekommer intensjonene i dette forslaget og ser det som svært viktig at barnevernsinstitusjoner har god og oppdatert kunnskap på rusmidler, rusmiddelbruk, hva som kan være til hjelp for ungdom med rusmiddelutfordringer og ikke minst hvordan vi forebygger at ungdom blir rusmiddelavhengige.

Vi ønsker likevel å påpeke at “kompetanse på rus” er et vidt begrep i denne sammenheng, og håper at dette kan klargjøres ved videre jobbing med eventuell implementering av anbefalingene.

Vi foreslår at “kompetanse på rus” omhandler:

Vi registrerer at det i NOU`en bli brukt begreper som “rus” og “rusmisbruk” og foreslår at det videre arbeidet med anbefalingene vil ta med seg Helsedirektoratets forslag til begrepsbruk på rusfeltet:

https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-og-rehabilitering-av-rusmiddelproblemer-og-avhengighet/forkortelser-sentrale-begreper-og-forslag-til-begrepsbruk-pa-rusfeltet/forslag-til-begrepsbruk-pa-rusfeltet

Begrepsavklaringen er skrevet for å sikre en mer entydig begrepsbruk i forvaltningen og for å bidra til å hindre stigmatiserende språkbruk. 

Begrepet “rusmisbruk” peker på individet som en misbruker og vil etter vårt syn ikke bidra til kunnskapsløftet som vi opplever at er intensjonen bak denne anbefalingen. Ungdom med skadelig bruk av rusmidler eller rusmiddelavhengighet misbruker ikke rusmidler, de bruker dem som et verktøy til å håndtere traumer og livsbelastninger, kanskje i mangel på andre eller bedre verktøy. 

Forslag 29: Ny innretning av institusjonstilbudet

Vi støtter dette forslaget. Og da spesielt med tanke på at de nye gruppene/begrepene i større grad peker på behovet disse ungdommene har enn det de har gjort tidligere. 

Vi opplever at samfunnet har et negativt og fremmedgjort syn på ungdom som bruker illegale rusmidler, i stedet for at disse ungdommene blir sett på som sårbare individer, som i en del tilfeller er i behov av støtte, omsorg og helsehjelp. Dette har i våre øyne også preget behandlingstilbud og holdninger blant ansatte på barnevernsinstitusjoner. 

Vi er litt skeptiske til begrepsbruken “omsorgs- og utviklingsstøtte +” da vi er redd for at dette vil bidra til ytterligere stigmatisering for ungdommene som kommer dit. 

Vi støtter til fulle argumentasjonen om at det ikke er kunnskapsgrunnlag for å hevde at oppholdets lengde eller adgang til tvang i seg selv øker sannsynligheten for vellykket behandling, og at å påtvinge et barn som ikke ønsker rusbehandling er faglig problematisk. Dette er viktig å ta med for barnevernet, med tanke på at mange av de som tradisjonelt har søkt seg til behandling, snarere har gjort det grunnet ytre press enn pga indre motivasjon. Det er problematisk og svekker snarere muligheten for vellykket behandling, enn det øker den. Med den nærheten man har til barnet som er i barnevern, kan man jobbe med overføring fra bruk av ulovlige substanser til legale, stabilisering der det er mulig, for slik å sette barnet i bedre stand til å profittere på støttetiltak og bedømme om rusbehandling i TSB kan være heldig. 

Avslutningsvis vil vi imøtegå forslaget om utvidet mulighet for tvang. Det kan, som utvalget skriver, være behov for å begrense barns mulighet til å avbryte behandlingen, men det bør være en høy terskel for det og vi synes seks måneder pluss seks måneder blir vel mye. At et barn vil avbryte behandlingen kan vel så gjerne bety at behandlingen ikke er bra for barnet, som at barnet vil avbryte for å gå ut og tilbake til rusutfordringene. På den bakgrunn håper vi departementet vil vurdere om gjeldende grenser bør bestå.

Utover dette støtter vi høringssvaret til vår paraply: Rusfeltets Hovedorganisasjon.

Vennlig hilsen 

Otto Stormyr og Arild Knutsen,
Foreningen for human narkotikapolitikk, 21.01.2024

Her er høringssvaret på regjeringen.no

Her er alle høringssvarene.

Vårt Oslo 16. januar 2024: Overnattingstilbud i sentrum stenges rett før det er varslet sprengkulde: - Det er for drøyt, av Lasse Føllingstad.

Oslo kommune har besluttet å lukke dørene på Frelsesarmeens overnattingstilbud i sentrum. I følge helseetaten er det ikke behov for drift. - Ytterst uheldig timing, sier FHN-leder Arild Knutsen.

Senest 6. januar kunne VårtOslo fortelle om 12 personer som benyttet seg av tilbudet, Vinternatt. Tilbudet er finansiert av Oslo kommune.

Tirsdag morgen ble feltsengene i lokalene til Frelsesarmeens nærmiljø, Templet, demontert og satt på lager.

De som trenger et sted å overnatte rådes nå til å bruke Kirkens Bymisjon eller Røde Kors sine akuttilbud.

Mangelfull informasjon

– Timingen er ytterst uheldig. Det er for drøyt av helseetaten å stenge tilbudet midt i en kuldeperiode.

– Det har ikke blitt gitt tilstrekkelig med informasjon ut til flesteparten av brukerne, sier leder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN).

FHN-lederen er bekymret for at trengende skal møte lukkede dører og ikke vite hvor de skal henvende seg.

Tilsvarende tilbud fra Kirkens Bymisjon og Røde Kors ligger på henholdsvis St. Hanshaugen og Majorstua.

– Hver gang det har vært under minus 10 grader, har det vært åpent. Nå som det er ventet ned mot minus 20 grader beslutter kommunen seg for å stenge, sier Arild Knutsen og rister på hodet.

– Det er skummelt. Mange er inn og ut av behandling eller andre typer botilbud og mange av disse sliter med rus og psykiske problemer. De går dit de er vant med å få hjelp og en seng å sove i, sier FHN-lederen.

– Selv om de som har benyttet seg av tilbudet på Templet de siste dagene har fått beskjed, så er det langt fra tilstrekkelig, mener Knutsen.

Han er kritisk til Helseetatens håndtering av tilbudet, som ligger midt i sentrum. Han mener kommunen burde brukt lenger tid på å informere miljøet før de innstilte driften.

– Konsekvensen er at man er prisgitt at ideelle organisasjoner skal gå den ekstra mila, sier han.

Les hele saken i Vårt Oslo her.

Rogalands avis 14. januar 2024: Hus styrt av folk med rusproblemer kan komme i Stavanger, av Stein Roger Fossmo.

Stavanger kommune vurderer å opprette et brukerstyrt hus for personer som sliter med rus, og kommunedirektøren har inngått en intensjonsavtale med brukerorganisasjonene.

Utvalg for helse og velferd skal tirsdag ta stilling til en intensjonsavtale kommunedirektøren har inngått med organisasjonene A-larm (bruker- og pårørendeorganisasjon), Foreningen for human narkotikapolitikk (medlems- og brukerorganisasjon på rusfeltet) og ProLar-Nett (forbund for folk i legemiddelassistert rehabilitering, LAR). Avtalen handler om et brukerstyrt hus i Stavanger, et sted å være og med bruker-til-bruker-tjenester etter prinsippene til «Huset Bergen» og «Huset Oslo».

– «Huset Oslo» og «Huset Bergen» er begge blitt en enorm suksess, og jeg regner med at et slikt tilbud også kan bli etablert raskt i Stavanger, sier styreleder Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk til RA.

Driftes av brukerne

Han brenner sterkt for at også Stavanger skal få et tilbud etter modell fra landets to største byer.

– «Huset Bergen» er et AS og «Huset Oslo» er en stiftelse som eies av og er styrt av brukerne på alle nivåer. Det er mer konstruktivt, attraktivt og effektivt enn når folk med rusmiddelutfordringer har pasient- og klientrollen og står som gjester med luen i hånden og skal si «tusen takk» for hjelp de mottar, sier Knutsen.

– Tettest kontakt

Han understreker viktigheten av at det er A-Larm , Pro-LAR og Foreningen for human narkotikapolitikk som skal stå for et slik tilbud også i Stavanger.

– Dette er de organisasjonene som har mest erfaring, kunnskap om og tettest kontakt med brukerne, og med gode og riktige holdninger og verdier om menneskerettigheter og inkludering. Det handler om å se brukerne som verdifulle ressurser snarere enn personer som er uønsket, sier styrelederen.

– Tilbud brukerne vil ha

Han legger vekt på at brukerstyrte hus gir mindre byråkrati og raskere innføring av tiltak og aktiviteter av folk som har et sterkt eierskap til stedet og driften. Det kan fungere både som aktivitetshus, et miljø for å dele erfaringer, tilhørighet, arbeid for mestring og være en sosial arena.

– Brukere kan gå aktivt inn i driften, bli tillitsvalgte og kanskje på sikt få jobb der. Husene blir fylt av aktiviteter og tilbud som brukerne selv vil ha, sier Knutsen.

I et brukerstyrt hus vil de som sliter eller har slitt med rus ikke møtt med det offentliges krav til registrering og rusfrihet, og Knutsen påpeker viktigheten av at de som bruker tjenestene i et slikt hus ikke registreres med navn.

– Mange brukere, spesielt utenfor de tunge rusmiljøene, lar være å oppsøke de etablerte institusjonene, fordi det kan ha så store konsekvenser hvis utfordringene med rus blir kjent for andre. Dette gjelder særlig kvinner, der avsløring av rusmiddelproblemer får enda større konsekvenser enn for menn, sier Knutsen.

– Tryggere

Den personlige tryggheten under aktiv rus er et annet moment når asfalt og private boliger erstattes med et åpent og oversiktlig samlingssted.

– Et slikt hus vil bli en type hjem å gå til. Det vil være tryggere, spesielt for kvinner, sier Knutsen.

Les hele saken i Rogalands avis her.

Oslopodden 11. januar 2024: Steinkaldt i Oslo: Hvordan overlever de som bor på gata? (Podcast)

Hvordan er det å bo på gata når kulden har inntatt Oslo? Oslopoddens Vegard Velle og Oda Guleng inviterte leder i Foreningen for human narkotikapolitikk, Arild Knutsen til en prat om hvordan det er for folk som bor på gata når sibirkulden biter.

Hør innslaget her.

Avisen Bladet 06. januar 2024: Skjerp forebyggingen av overdoser i Stjørdal

Arild Knutsen
Leder i Foreningen for human narkotikapolitikk
John Melhus
Foreningen for human narkotikapolitikk, Stjørdal

Avisen Bladet meldte 30. desember at legevakta i Stjørdal har hevet beredskapen for overdoser etter dødsfall i nabokommunen. Steinkjer interkommunale legevakt var en av de første som gikk ut med informasjon om flere rusrelaterte overdoser enn normalt. Siden har St. Olavs hospital analysert en tablett fra Steinkjer, via overdoseteamet i Trondheim, og bekreftet med hundre prosent sikkerhet at den inneholdt metonitazen.

Ifølge Trøndelag politidistrikt har det i etterkant av varselet vært et dødsfall der det er påvist metonitazen i blodet til vedkommende og det pågår etterforskning om et mistenkelig dødsfall fra i sommer, hvor det ble påvist desethyl isotonitazene.

Nitazener er syntetiske morfinstoffer og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Det kom på markedet som en følge av at fentanyl ble oppført på narkotikalisten for få år siden og er en typisk konsekvens av nettopp denne politikken, også kjent som krigen mot narkotika.

Først kommer det et nytt stoff på markedet som er vanskeligere å oppdage på tester og ikke kan luktes frem til av hunder. Så øker antallet overdoser og stoffet blir beslaglagt. Etter en stund blir det oppført på narkotikalisten. Da kommer det andre nye stoffer med enda lavere avdekkingsprofil, men som samtidig innebærer en enda større overdosefare.

Nitazener ble oppført på narkotikalisten i mai 2023 og utgjør en stadig større risiko. De siste årene har det dødd opptil en person pr. år som følge av inntak av nitazen. Hittil i år har det skjedd ti dødsfall med nitazener i Norge.

Det er veldig bra at Bladet går ut med informasjon om at nitazener er avdekket i regionen. Og det er flott at Stjørdal kommune hever beredskapen for behandling av overdoser, men kommunens innsats for å forebygge slike overdoser må skjerpes betraktelig.

I flere tiår har politiet vært ansett som rette instans for forebygging av rusmiddelbruk og dermed også overdoser. Og det er denne holdningen etterforskningsleder ved Stjørdal politistasjon, Annar Sparby, forfekter når han fremstiller det som avgjørende at politiet kommer i kontakt med de som besitter stoffet, for å kunne ta beslag.

Nyere forskning viser at konsekvensene av en slik praksis virker mot sin hensikt og på den bakgrunn er vi kommet inn i en ruspolitisk brytningstid, der ansvaret for narkotikaproblematikken gradvis overføres fra justis til helse. Dette må vi ta konsekvensene av også når det gjelder forebygging av overdoser.

En amerikansk forskningsrapport fra mars 2023 viser at å anholde og ta beslag fører til økning i overdosedødsfall og andre negative konsekvenser, mens intensjonen har vært det motsatte.

Når vi så vet hva som ikke fungerer, må dette erstattes med tiltak som faktisk virker.

For det første er det viktig å informere om at tabletten som inneholdt metonitazen var rødrosa i farge og avlang. Det sies at den selges som Oxynorm (morfintablett). Slike tabletter, kjøpt illegalt, må man altså være ytterst varsom med nå. Dette er det viktig at kommunen går bredt ut med.

De viktigste rådene vi kan gi til brukere på nåværende tidspunkt er:

Forsøk å unngå å bruke alene:

Prøv en liten flik først:

Husk nalokson:

Ring 113:

Stjørdal kommune bør øke tilgangen på motgiften nalokson betraktelig. Og gjerne involvere både sivilsamfunnet og politiet i det videre forebyggingsarbeidet. Det er avgjørende viktig at helsepersonell og politiet samarbeider sømløst. Felles innsats mellom justis- og helsesektoren, kan fremme en mer human og helhetlig tilnærming til narkotikarelaterte utfordringer og bidra til færre overdosedødsfall i årene som kommer.

Les artikkelen i Bladet her.

Rus og samfunn 29. november 2023: Livsfarlige nitazener på markedet - frykter ny overdosekrise, av Berit Simenstad.

De siste månedene har Tolletaten gjort rekordbeslag av nitazenholdige stoffer. Nitazener kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Forskere advarer mot en ny overdosekrise og FHN etterlyser proaktive tiltak fra myndighetene.

Nitazener er syntetiske morfinstoffer (opioider) og kan være opptil tusen ganger sterkere enn heroin. Fentanyl var til nylig det mest potente stoffet på det illegale marked. Nitazener (bl. a. metonitazen, etonitazepyn og protonitazen) er mange ganger sterkere enn det igjen.

— Disse stoffene er livsfarlige. Vi har aldri gjort så mange beslag som det vi har gjort de siste månedene. Dette ser vi på som bekymringsfylt, sa seksjonssjef Sondre Hammerstad i Tolletaten i en pressemelding tidligere i november (les her).

En global trend

Beslagene er ikke uttrykk for isolerte hendelser, men del av en global trend.

I september døde en 25-åring i Halden etter inntak av metonitazen. Du kan lese mer om det i denne artikkelen på nrk.no. Etter et overdosedødsfall på Sunnmøre viste det seg at tablettene som vedkommende hadde tatt, inneholdt etonitazepyn, en type nitazen.

— Det er så utrolig lite som skal til for å få en sterk effekt. Nitazener er lavdoserte, og alvorlige effekter kan oppstå allerede ved lave doser, uttalte seniorrådgiver Anita von Krogh i Giftinformasjonen til NRK.

Krogh sa videre:

— Nitazener virker smertestillende og beroligende. Ved overdoser kan man få problemer med pusten, falle i koma og få problemer med blodomløpet. Inntak av stoffet kan også føre til hjertestans. Bare å håndtere det, for eksempel ved dele det opp og putte det i poser, kan i verste fall medføre alvorlige reaksjoner.

Risikerer sterk økning i overdoser  

Nitazenforurensninger er påvist i flere forskjellige ulovlige stoffer, som benzodiazepiner, opiater og forskjellige cannabisprodukter. Både nasjonalt og internasjonalt, spesielt i Irland og Storbritannia.

— Omfanget er alarmerende

Foreningen for en human narkotikapoltikk, FHN, mener det vi har sett til nå bare er toppen av et isfjell: 

— Norge og Europa kan stå på kanten av en ny alvorlig overdosekrise. Omfanget er alarmerende og begynner å omgi vårt land. De nylige beslagene fra tollmyndighetene representerer bare toppen av et isfjell. Norge, som mange andre nasjoner, sliter med å avskjære bare en brøkdel av de ulovlige stoffene som kommer over grensene våre, sier John Melhus, internasjonal rådgiver i FHN. Han mener vi må se bølgen av nitazener i sammenheng med store endringer i det internasjonale heroinmarkedet:

I Afghanistan har Talibans inngrep mot opiumsproduksjonen forstyrret den globale heroinforsyningen. Afghanistan står for over 80 prosent av verdens heroinproduksjon.

— Selv om det eksisterer store lagre av opium som kan opprettholde heroinproduksjonen i kanskje ett til to år, er det ulike scenarier som enten kan dempe eller forverre krisen, sier Melhus.

Advarsel fra FN

Så langt er det lite som tyder på at Talibans innsats mot opiumsproduksjonen er et spill for galleriet. Nedgangen i produksjonen av opium er nå på 95 prosent, fra 6200 tonn i 2022 til bare 333 tonn i 2023. Samtidig er den afghanske valutaen styrket og de har lyktes i å slå ned på korrupsjon ved grenseovergangene.

UNODC, som er FNs kontor for narkotika og kriminalitet, har nylig advart om at den store reduksjonen i opiumsproduksjonen i Afghanistan kan føre til en bølge av nye og langt sterkere stoffer på markedet. Les mer her.

— Flere tiltak i Norge kan motvirke

FHN peker på at det kan være avgjørende viktig at Norge tar proaktive tiltak for å møte den mulige herointørken.

— Herointørken vil trolig erstattes av stoffer som nettopp fentanyl eller nitazener. For å forberede oss på dette scenariet, må vi utnytte alle tilgjengelige ressurser. Dette inkluderer utvidelse av tilgangen til nalokson, flere brukerrom, implementering av permanent og utvidet heroinassistert behandling.  Det må også åpnes for utvidet tilgang til medisiner med reduserte bivirkninger og potensielt mindre sidebruk, som langtidsvirkende morfin, sier FHN-leder Arild Knutsen og peker på øvrige tiltak som kan demme opp mot en overdosekrise i kjølvannet av nitazenholdige stoffer:

NITAZENER

Det finnes veldig mange ulike varianter av nitazener. De følgende er nå nylig satt på narkotikalista i England. Les mer om det her

Les saken i Rus og samfunn her.

Rus & Samfunn 19. oktober 2023: Legemiddelavhengighet den nye folkesykdommen - er det egentlig sånn? Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

YTRING: Helsedirektoratet arrangerte nylig en konferanse om legemiddelavhengighet med tittelen “Den skjulte folkesykdommen”. Jeg tillater meg å stille spørsmål ved både tittelen på konferansen og begrunnelsen for den. Måten utfordringene blir fremstilt minner om hvordan narkotikaproblemer ble forstått og fremstilt på 1960-tallet. Da var det kun mengden bruk, holdningene til bruken og tilgjengeligheten som ble problematisert, skriver FHN-leder Arild Knutsen.

Bakgrunnen for konferansen begrunnes i at bruken av smertestillende legemidler har økt med om lag 33 prosent de siste ti årene.

Helsedirektoratet har en oppfatning om at terskelen for å gi smertestillende, som Paracet og Ibux, til barn og ungdom blir stadig lavere, og at deres evne og holdning til å tåle smerte er i ferd med å svekkes. Og parallelt med at bruken av smertestillende legemidler øker generelt, viser tall fra dødsårsaksregisteret at såkalt reseptbelagte legemidler med morfinstoffer er den viktigste årsaken til overdosedødsfall.

Det beskrives en utvikling der unge tar stadig mer smertestillende og mot alle slags vondter. Og at det er i ferd med å dannes holdninger i samfunnet om at man kan ta en pille mot alt, istedenfor å takle det og danne en robusthet mot naturlige vondter i livet. Denne utviklingsbeskrivelsen finner de naturlig å sette i sammenheng med at voksne går til legen for å få smertestillende mot vondter som oppstår med årene. Da står ofte såkalt mildere og sterke opiater på menyen. Opiater er morfinstoffer som i verste fall kan føre til avhengighet eller overdose. 

Helsedirektoratets konferanse ble avholdt i den ærverdige Samfunnssalen på Arbeidersamfunnets plass og ble høytidelig åpnet av både helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol og helsedirektør Bjørn Guldvog. Så fikk vi tre hovedforedrag. Ett om hva smerte er, på godt og vondt. Ett om at vi tåler mindre smerte enn før og bør tåle mer. Og ett om mengden bruk av smertestillende de siste 20 årene.

Storsatsing fra helsemyndighetene

Dette er en storsatsing for helsemyndighetene. Det eksisterer stor bekymring for at vi kan få en tilsvarende opioidepidemi som i USA. Der har mer enn èn million mennesker dødd av overdoser, de fleste av opioider som Oxycontin, siden år 2000.

I Norge har vi helt andre reguleringsordninger og mekanismer enn i USA. I 2022 døde 321 mennesker av overdose. Dette er 74 flere dødsfall enn i 2021, men ti færre enn i 2020. Selv om innsatsen mot heroinoverdoser har gitt gode resultater, er antallet overdoser stadig stabilt, fordi det samtidig har vært en økning i overdoser som skyldes andre opioider.

Fra 2016 har sterke smertestillende vært den vanligste årsaken til overdosedødsfall i Norge. Nå varsler helsemyndighetene at det kommer tiltak for å forebygge overdoser på andre opioider enn heroin. Både som ledd i videreføringen av den nasjonale overdosestrategien og som del av regjeringens varslede forebyggings- og behandlingsreform. 

Feil bruk har alvorlige konsekvenser

Det er prisverdig at helsemyndighetene belyser utfordringene med bruken av smertestillende legemidler. Når folk trenger opioider er disse medikamentene en velsignelse. Samtidig har feilbruk svært alvorlige konsekvenser.

Derfor er det viktig at leger pålegges å fortløpende evaluere medisinbruken og at pasienter gis kunnskap om alternativer til smertestillende legemidler for å få økt verdighet i livet. Og kanskje kan myndighetene bruke apotekordningen og fastlegeordningen til å sikre at slike legemidler ikke skrives ut i unødvendig store mengder.

Det er statistiske forskjeller mellom de som døde av heroinoverdoser og de som døde av andre opiater. Sistnevnte gruppe var eldre og oftere kvinner. Og de hadde en høyere forekomst av kroniske smerter og kreftsykdom. De hadde også noe sjeldnere mentale lidelser, eller tidligere kjent avhengighetshistorie, enn i den andre gruppen.

Forskrevet eller salg?

Det er svært viktig å ta med i beregningen at stort mer enn det vet vi ikke om forskjellene. Det er ikke kjent om de andre opioidene har blitt foreskrevet eller om det dreier seg om andre opiater som selges på det illegale markedet på linje med heroin. Disse kan være smuglet til landet og de kan være fabrikkert.

Politiet jobber som kjent særlig opp mot kjente rusmiljøer og mot unge i fattigere byområder for å ta beslag i ulovlige rusmidler. I første halvår 2023 gjorde de 279 beslag av andre opioider enn heroin. Det var flest beslag av Tramadol, etterfulgt av oksykodon og buprenorfin. Det ble også tatt beslag i metadon, fentanyl, morfin, opium og kodein. Det er ikke gjort kjent om de har undersøkt i hvilken grad dette var foreskrevet i Norge, smuglet eller fabrikkert. Det er altså flere typer morfinstoffer i omløp på det illegale markedet. I mer og mindre kjente rusmiljøer og ved handel på internett.

Den største andelen av de som har avhengighetsutfordringer, utgjør ikke en del av de kjente rusmiljøer. De benytter seg ikke av lavterskeltjenester, og kan sjelden være åpne om avhengighetsutfordringer overfor helsevesenet. De bruker sjeldnere sprøyter og foretrekker snarere piller enn pulver.

Det er den store majoriteten avhengige, de som stadig har alt å miste på å stå fram. Som risikerer å miste førerkort, jobb, sosialt nettverk og som kan få store familiære utfordringer. I denne gruppen er det oftere kvinner og folk med minoritetsbakgrunn og generelt mindre omfattende psykisk helseproblemer.

Den aller største utfordringen når det gjelder avhengighet, er at det for svært mange er uhyre vanskelig å komme til det punkt at man definerer seg selv som avhengig av medisiner. Dette gjelder både de som får medisiner fra lege og de som skaffer seg det på andre måter. De betegner gjerne funksjonen av bruken som lindring og vil neppe se seg forstått av et helsevesen som derimot kaller det for “rus”.

Er ikke "en sånn"

De kan ikke identifisere seg som “en sånn”. Slik media i mange tiår har fremstilt avhengige, med betegnelsene “narkomane” og “rusmisbrukere”: Med knekk i knærne og skitne hender som holder sprøyter med heroin, med sovepose under armen, rufsete hår og boblejakker fra 70-tallet.

Denne andre gruppen avhengige ble ikke nevnt på Helsedirektoratets konferanse. Derimot fikk vi servert èn smertepasients historie, som handler om en ressurssterk kvinne som har fått vanedannende legemidler og ble sterkt avhengig. Hun beskrev det som et sjokk å bli lagt inn til nedtrapping, for der var det bare “sånne narkomane”. Så hun gråt i mange dager bare av å bli plassert sammen med dem, kunne hun fortelle.

Med denne konferansen konstruerte helsemyndighetene en blindsone mellom tungt rusavhengige som benytter seg av lavterskeltjenester og vanlige etablerte mennesker som oppnår iatrogent avhengighetssyndrom.

Slik unngås utfordringene med å adressere stigma og med at helsevesenet ikke når fram til en større andel av de med alvorlige avhengighetstilstander i sitt “rus”behandlingssystem. Dermed står vi igjen med noe så enkelt som at det er bruken og tilgjengeligheten som er problemet og som må reduseres.

Helsedirektoratet har hatt fokus på dette med forskrivning i flere år. Med to lange prosesser for å endre nasjonal veileder for bruk av opioider ved behandling av langvarige ikke-kreftrelaterte smerter, ved å gjennomgå blåreseptordningen fordi opioider ofte ikke egner seg til langtidsbruk mot smerter og på en rekke andre områder. Signalet om at helsemyndighetene ønsker endringer i forskrivningspraksis, har nådd de aller fleste leger. 

Helsedirektoratet påpeker gjerne at de som allerede får opioider fra legen skal behandles med god omsorg. Samtidig er det grunn til å spørre seg om deres fokus på problemstillingen kan ha utilsiktede konsekvenser.

Forskrivning kommer til å øke

Forskrivning av smertestillende medikamenter bør forventes å øke. Fordi befolkningen øker og vi er i begynnelsen av en eldrebølge. Stadig flere trenger kirurgi og stadig flere overlever kreftbehandling.

Til tross for denne utviklingen, har forskrivningen av opioider faktisk gått ned de siste årene. Og dette ble fremstilt som en overraskende god nyhet på konferansen. Jeg synes ikke det bør tolkes som noe positivt.

Unnlater å gi god smertebehandling

Alternativet til opiater, uavhengig av årsaken til at man trenger det, er oftest et sant helvete. Petter C. Borchgrevink er overlege/avdelingssjef ved Avdeling for smerte og sammensatte lidelser ved St. Olavs hospital. Han uttalte til Dagens Medisin i januar at noen leger nå er så redde for opioidene at de unnlater å gi god smertebehandling ved sterke smerter, for eksempel etter operasjoner og ved smerter på grunn av aktiv kreftsykdom. Da kan man bare forestille seg hvordan de samme leger agerer dersom noen av deres pasienter vedgår å ha oppnådd en avhengighet. 

Jeg tillater meg å stille spørsmål ved både tittelen på konferansen og begrunnelsen for den. Bruken av smertestillende har riktignok gått opp de siste årene, men det dreier seg i hovedsak om Paracet og Arcoxia (som lindrer symptomer på artrose, revmatoid artritt og bekhterevs sykdom). Og forbruket er størst i alderen over 70 år.

Det at unge, særlig jenter, bruker mer smertestillende og oftere blir lagt inn med forgiftninger av reseptfrie smertestillende, er snarere et symptom på at stadig flere unge (kvinner) har vansker i livet enn det er et symptom på uheldige holdninger til medisinbruk som må til livs. 

Måten utfordringene blir fremstilt av helsemyndighetene, minner om hvordan narkotikaproblemer ble forstått og fremstilt på 1960-tallet. Da var det kun mengden bruk, holdningene til bruken og tilgjengeligheten som ble problematisert. Før man etter mange tiår åpnet øynene for at det er de bakenforliggende problemene man bør til livs og i tillegg innså at medisinene bør gjøres mer tilgjengelig til medisinsk bruk for veldig mange av disse. Som substitusjonsbehandling. 

Ifølge Apotekforeningen har forskrivningen av opioider gått ned med 18 prosent siden 2014. Dette er en sterk indikasjon på at de generelle holdningene til bruk av smertestillende ikke har noe å gjøre med antallet som går til lege for opiater og at mange lider unødvendig.

Verre med alle i verden som ikke har tilgang på opiater

Hvis bruk av opiater på noen måte skal kunne fremstilles som noe så utbredt som en “skjult folkesykdom”, bør man snarere gjøre det ved å vise solidaritet med de 85 prosent av verdens befolkning som ikke har tilgang til opiater. Det dreier seg i hovedsak om de delene av verden der man trenger det mest og er en konsekvens av den globale krigen mot narkotika.

Forresten var det ikke en eneste som nevnte alkohol på hele konferansen, som om ikke det bør problematiseres og advares mot i forbindelse med bruk av sterke smertestillende. Alkoholen utgjør også en blindsone ved at den er så sosialt akseptert at de fremste fagfolk og helsemyndigheter overser at det er stoffet som potenserer effekten av smertestillende mest og lettest kan bidra til ulykker og overdoser. 

Les artikkelen på Rus & Samfunn her.

Aftenposten 09. oktober 2023: Det temaet folk i realiteten vegrer seg for å snakke om, er Sveriges narkotikapolitikk, debattinnlegg av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Advarselen fra professor Grete Brochmann er skivebom.

Professor Grete Brochmann skriver i en kronikk i Aftenposten at den svenske voldsbølgen er en varslet katastrofe. Utsatte boområder, sosial segregering, utenforskap og volds- og gjengproblemer har lenge ulmet i svensk bevissthet. Ifølge Brochmann har det for lenge vært en vegring mot å diskutere innvandring.

Sverige har vært et innvandringsliberalt unntak i et ellers stadig mer restriktivt Europa, og den høye innvandringen til Sverige har ført til dårligere integrasjon med spenninger og vold til følge, skriver hun.

I sammenheng med voldsspiralen i Sverige advarer Brochmann mot å gjøre den samme kardinalfeilen og kopiere den svenske berøringsangsten for å debattere innvandring. Det vil, ifølge Brochmann, være like risikofylt i norsk sammenheng.

Advarselen er skivebom

Situasjonen er vitterlig skremmende og utfordringsbildet komplekst, men denne advarselen er skivebom. Substansen tynnes ytterligere ut ved det faktum at Sveriges myndigheter strammet kraftig inn i innvandringspolitikken i 2015 og innførte nedskjæringer av rettigheter og velferdsgoder.

Og den tynnes videre ut til nivå med homeopatisk medisin med bakgrunn i det følgende: Til tross for økningen i dødelig gjengvold, så går den ikke-dødelige volden og den generelle ungdomsvolden fortsatt nedover i Sverige, akkurat som i Norge og i resten av Europa.

Det temaet som folk i realiteten vegrer seg for å snakke om, er Sveriges narkotikapolitikk: konsekvensene av å ha et totalforbud og av å kriminalisere enhver befatning med ulovlige rusmidler.

Ligner alkoholmafiaen

Sverige har lenge utmerket seg som et særlig restriktivt land i et ellers stadig mer liberalt Europa, med spenninger og vold til følge. I mai strammet den svenske regjeringen ytterligere til og innførte seks måneders ubetinget fengsel for salg av mindre mengder narkotika som minstestraff. Loven ble effektiv fra 1. juli.

Ved å innføre strengere straffer dannes en hardere kjerne i narkotikamarkedet. Med mer vold og represalier.

Det som skjer i Sverige nå, ligner til forveksling på hvordan alkoholmafiaen holdt på under forbudstiden for 100 år siden. Også den gang forsøkte man i årevis å finne årsakssammenhenger ved å problematisere innvandring og peke ut befolkningsgrupper. Til slutt kom de frem til at det var forbudspolitikken som var problemet.

Dominans på narkotikamarkedet

Det er først og fremst dominans på narkotikamarkedet og hevn som er årsaken til drapene og volden. Foxtrot-nettverket er blitt utfordret av Dalen-nettverket om kontroll på narkotikamarkedene i Stokholm, Uppsala og Sundsvall.

Annica Allvin, forsker ved Politihøgskolen, forteller at forskningen viser at hardere straffer ikke er effektive tiltak, men kan i verste fall gjøre ting verre. På NRK Urix pekte hun nylig på paradokset i at hvis det blir tatt beslag i veldig store mengder narkotika, så vil det kunne føre til hevnaksjoner og store voldsspiraler.

I 2021 ble 45 personer skutt og drept i Sverige. I 2022 var antallet 63. Etter september 2023 er 44 personer skutt og drept hittil i år.

Alle sider ved saken må belyses og debatteres. Men påstanden om at en vegring for å debattere innvandring kan skape svenske tilstander i Norge, er rett og slett en unødvendig og dårlig analyse.

Les artikkelen på aftenposten.no her.

Rusfeltets hovedorganisasjon (rusfeltet.no) 21. september 2023: Hvor er politiet?

Etter å ha besøkt Bergen, Trondheim og Oslo får vi fortellinger om at mennesker med rusproblemer får mindre beskyttelse av politiet enn før. 

Problemet ble allerede adressert i et møte med politidirektør Benedicte Bjørnland 28. februar i år.

Da overleverte vårt nettverk av bruker- og pårørendeorganisasjoner et brev der de beskrev positive og negative endringer i rusmiljøene i kjølvannet av debatten om rusreform. 

I brevet skrev bruker- og pårørendenettverket vårt at det er på høy tid med en uttalt anerkjennelse, fra politiledelsens side, av at rusmiddelbrukere har en særlig sårbarhet for å bli utsatt for kriminalitet og at de skal beskyttes. 

Nettverket ønsket at: 

  1. det tydeliggjøres at politiet ikke skal unngå rusmiljøene, men snarere endre praksis fra kriminalisering til atferdsregulering.
  2. politiet skal sikre at rusmiddelbrukere er like beskyttet mot kriminalitet som alle andre innbyggere.
  3. rusmiddelbrukere skal ha den samme rettssikkerheten som alle andre kan ta for gitt. 

Erfaringene forteller også at anmeldelser om vold og trusler i rusmiljøet ikke blir tatt på alvor av politiet. Politiet skal beskytte rusbrukere, selv om de ikke skal slå ned på rusbruken. 

Les hele artikkelen på rusfeltet.no her.

crossmenu