Rus og samfunn 10. mars 2023: Klar for FN’s narkotikakommisjon – med menneskerettigheter i bagasjen, av Berit Simenstad.

Skadereduksjon er et ikke-ord. Og skal rusmiddelbrukere virkelig ha menneskerettigheter? John Melhus gjør seg klar for en uke med endeløse diskusjoner om ruspolitikk mellom land med totalt forskjellige verdier. Han er FHN's mann i Wien når FN' narkotikakommisjon møtes 13. - 17. mars. Men er det noen vits i å delta der? —Å ja, det begynner å bli håp nå, sier Melhus og smiler.

John Melhus tar på seg dressen og drar trillekofferten etter seg. Han beveger seg hjemmevant i FN-bygningen i Wien og er blitt vant til den langsomme kverna som heter interrnasjonale forhandlinger. Ord og begreper diskuteres i det uendelige. For utenforstående kan det virke som om det sitter hundrevis av mennesker der i dagevis for å flytte på noen komma.

Men Melhus bedyrer at det skjer fremskritt. Ja, han går så langt som å si at ting har endret seg voldsomt. Han deltar på sitt sjette årlige møte i FN's narkotikakommisjon (CND) som representant for Foreningen for en human narkotikapolitikk (FHN). Foreningen har fått en formell rådgiverstatus for kommisjonen og kan delta i møtene i plenum. I tillegg arrangerer FHN sitt eget såkalte "side event". Mer om det lenger ned.

Endringer ja, men sakte

— Ja, jeg mener at det har vært en voldsom utvikling, selv om det skjer sakte. For eksempel ble et forslag fra Canada mot stigma vedtatt for noen år siden, det vil si med konsensus, selv om mange land hadde kjempet mot på forhånd. Og selv om menneskerettigheter for rusbrukere fremdeles er utenkelig for mange land her, er det ingen tvil om at det skjer en positiv utvikling, sier Melhus og viser også til ett av de andre store stridstema de siste årene: skadereduksjon.

— Her har det jo vært stor motstand mot i det hele tatt å ta i ordet skadereduksjon, men også den motstanden begynner å falle, sier Melhus.

Engasjementet ble vekket i Afrika

Mannen som til daglig holder til i Stjørdal, har hatt et engasjement for rusbrukeres rettigheter "så lenge han kan huske". Etter å ha bodd noen år i Kenya, hvor han erfarte at rusbrukere rett og slett kunne bli skutt som straff og deretter mange år i rusliberale Nederland, skjønte han at det ikke var mange som delte hans oppfatninger i Norge da han flyttet hjem igjen for rundt tyve år siden.

Inntil han en dag hørte en viss Arild Knutsen snakke om rusbrukeres rettigheter og skjønte at "yes, der har vi min mann". Siden har Melhus vært aktiv i FHN, og med sin internasjonale bakgrunn og språkkunnskaper ble han internasjonal rådgiver i foreningen. Han er også styremedlem i FHN sentralt og nestleder i FHN Midt.

Hva er det viktigste som skal skje der i år?

— Vi kan bare håpe på at menneskerettigheter kommer enda mer i fokus. Det kommer i hvert tydeligere frem i forberedelsene til forhandlingene enn det har gjort tidligere. Det begynner å bli håp nå. Men å jobbe for menneskerettigher på rusfeltet internasjonalt har vært et tungt arbeid. Og det gjenstår å se hvordan konfliktene i verden vil prege forhandlingene og gjøre dem enda vanskeligre enn de vanligvis er.

Hva er dine forhåpninger til hva som kan komme ut av årets forhandlinger?

— Jeg og FHN håper jo på mer gjennomslag for legalisering av  cannabis. Og selv om regjeringen her i landet ikke går inn for legalisering, har jeg jo et håp om at deres utsendinger ikke prioriterer å skulle markere denne motstanden.

Vil fremme det gode samarbeidet

Et annet hjertebarn for Melhus og resten av FHN's delegasjon, er å fremme verdien av et godt samarbeid mellom brukerorganisasjoner, det øvrige sivile samfunnet og myndighetene. 

— Vi ønsker å gå frem på en sånn måte at selv autoritære samfunn kan forstå at det ikke er farlig å samarbeide med sivilsamfunnet. Man må gjøre det litt diplomatisk, det er ikke god tone i slike forhandlingsmøter å snakke stygt om andre land, sier Melhus.

Han er opptatt av å nå frem til dem som ikke er enige med Norges eller med FHN's standpunkter. 

— Det vi vil ha frem, ønsker vi å gjøre tilgjengelig for flest mulig ved å være diplomatiske. Det er ikke noe vits i å delta på slike møter hvis man bare skal snakke med dem som allerede er enig med en selv.

Møtene i CND er viden kjent for "The Vienna spirit" - at alt skal være konsensus (dvs alle enige) og man skal unngå avstemning. Og mange land sender justispolitikere til møtene og ikke helsepolitikere. Men John Melhus tar det for hva det er og fokuserer på den posistive utviklingen som skjer.

Håper på smitteeffekt

På årets sideevent om beskyttelse av menneskerettigheter i nordisk ruspolitikk, har FHN med seg en de mener kan bli en øyenåpner for flere land: Eivind Digranes fra NIM, Norges institusjon for menenskerettighter. NIM kom i fjor med en egen rapport om "Rus og menenskerettigheter". 

— Det er jo unikt at NIM har gått gjennom eget lands poltikk, som ikke setter myndighetene i godt lys, og at dette så blir godt mottatt av myndighetene. Det er et signal til andre land, og vi håper jo at det vil ha en smitteeffekt, sier Melhus. 

I løpet av de fem dagene møtet varer arrangeres det hele 155 side-events med en enorm variasjon i tema. Side-eventene foregår ved siden av møtene i plenum og arrangeres av ulike land og organisasjoner. Norge står for eksempel som arrangør av et side-event med tittelen: "Preventing Overdoses, Saving Lives." I tillegg støtter Norge et side-event arrangert av Portugal om "Evaluering av narkotikapolitikker i lys av menneskerettigheter". Brukerorganisasjonen RIO deltar også på møtet i Wien og har sitt eget sideevent.

Les artikkelen på rus.no her.