FHN besøkte Aarhus sitt behandlingsapparat, blant annet heroinklinikken

FHN besøkte Center for Misbrugsbehandling, og tilknyttede tiltak i Aarhus.

07. til 09. mars besøkte Arild Knutsen og Tonje Jevari i FHN, Center for Misbrugsbehandling i Aarhus.

Konstituert leder Tanja Dahl Therkildsen guidet rundt for å vise Aarhus kommunes rusbehandlingstilbud. Og noen av tilbudene til aktører som kommunen samarbeider med.

Center for Misbrugsbehandling holder til i et stort bygg i Aarhus sentrum. Senteret er delt inn i forskjellige avdelinger med hvert sitt fokusområde, for å skape effektivitet og fleksibilitet i behandlingen. Her holder administrasjonen til, sammen med helsefaglig og sosialfaglig personell.

Dette er Aarhus kommunes sentrale gratistilbud for borgere med rusproblemer over 18 år. Center for Misbrugsbehandling har disse tilbudene:
Råd og veiledning. Ambulant behandling (Også til gravide). Substitusjonsbehandling (Det som i Norge kalles legemiddelassistert rehabilitering) med metadon og buprenorfin. Legeordinert heroin. Behandlingstilbud for de som sitter i arresten. Anonym behandling. Døgnbehandling. Stoffri etterbehandling. Konsulentbistand til forebyggingstiltak blant unge.

Center for Misbrugsbehandling drifter døgnbehandlingsklinikker, halvveishus og væresteder som er lokalisert andre steder. Vi besøkte det stoffrie værestedet Madam Grøn, hvor det er fokus på sosiale aktiviteter og plass til kreative utfoldelser i de forskjellige aktivitetsrom. Madam Grøn har sitt eget fotballag.

Så ble vi med på Poverty Walk med Christina Strauss som er leder i SAND, en interesseorganisasjon for hjemløse og tidligere hjemløse. SAND informerer om de hjemløses situasjon i Aarhus og jobber for forbedring av situasjonen og for å avskaffe hjemløshet. SAND deltar i politisk debatt og i brukerråd, i tillegg til deres tilbud om Poverty Walk.

Poverty-walk er en annerledes byvandring, med guide. En tidligere rusavhengig og hjemløs tar deg med på en vandring gjennom byens gater og steder, og knytter steder opp mot egen historie. Guiden deler sin historie, og forteller om sine opplevelser i hvordan man opplever å bli sett av det øvrige etablerte samfunn. Turen selges til kommunens instanser, til skoler, til konfirmantgrupper, næringslivet, og andre.

Konseptet med å være guide og tilby en personlig og alternativ byvandring har i tillegg til å være holdningsskapende og informerende overfor kunden, også vist seg å være svært positivt for guiden selv. Dette er sammenlignbart med å selge magasiner – man er på jobb, og tjener penger, og yter en samfunnsnyttig tjeneste. Guider tilbakemelder om positive tilbakemeldinger fra publikum. Mestring, vekst og ikke minst økonomisk inntjening nevnes som viktige faktorer.

På poverty walk-turen var vi innom Kirkens Korshærs samlokaliserte tilbud om værested, overnatting og sprøyterom. På dette sprøyterommet er de mest vanlig brukte stoffene heroin, kokain og Ritalin. Det er tilrettelagt for inntak på flere måter, så man kan velge å droppe sprøyta og heller sniffe eller røyke stoffet/stoffene. Vi håper enda på en endring av norsk sprøyteromsforskrift, slik at det også her åpnes for inntak av flere typer stoffer og flere inntaksmåter enn kun injeksjon.

Sprøyterommet i Aarhus har også vein-finder, en lampe som gjør det mye lettere å finne årene, noe som effektiviserer både tidsmessig og i forhold til skadereduksjonen. De mest brukte stoffene i Aarhus, utover cannabis, er heroin, kokain og Ritalin. Sistnevnte grunnet hyppig diagnostisering av adhd og liberal forskrivning. Det er mange som kommer for å injisere Ritalin på stoffintakelsesrommet og det er mange som kommer for å røyke crack (krystallisert kokain) og heroin der, men også for å injisere disse stoffene.

Vi benyttet anledningen å anbefale for ledelsen i Center for Misbrugsbehandling å vurdere substituering med amfetaminpreparater (adhd-medisin) for vanskeligstilte, tilsvarende som de gjør med heroinsubstitusjon. Hvor medikamentene tas under oppsyn. For skadereduksjon, nedgang i kriminalitet, mindre illegalt salg av preparatene og bekjempelse av avhengighet. De tar forslaget til etterretning.

På veien videre på Poverty walk’en spør vi hvordan det kan ha seg at de ikke har store åpne russcener i Aarhus, slik vi har i byer på tilsvarende størrelse i Norge. Som Bergen.

Da får vi vite at det har de hatt, men så inngikk kommunen og politiet et samarbeid og lagde et slags fristed for det tunge rusmiljøet. Dette stedet er ved havna og her har kommunen delvis gjerdet inn området, satt ut benker, båser med tak over, sprøyteavfallsbøter med videre og politiet lar brukerne være i fred. Så slipper brukerne å være til sjenanse for andre og det går ikke utover næringslivet. Politiet får dessuten frigjort ressurser til å prioritere kriminalitet som rammer andre.

Vi går innom dette fristedet og ser at det kun er noen få brukere der til enhver tid og at det er ryddig og rolig. Like ved holder Kontakt-huset til. Dette er et kommunalt værested for særlig vanskeligstilte med mat, aktiviteter, bistand med boforhold og flere psykososiale og helsefaglige tilbud. De deler også ut medisiner og en av klientene får injiserbar metadon utdelt der.

Tilbake på Center for Misbrugsbehandling. De har særskilte tiltak for unge med rusproblemer, som eksempelvis et hasjavvenningskurs. Kurset innebærer 12 samtaler, med et veikart. Meningen med veikartet er at man skal forstå fra tidlig av hvor man er i løypa og ha informasjon om at det er naturlig med de reaksjonene man får av å trappe ned og etter hvert slutte. Som svetting etc. Da møter man også i grupper, under disse samtalene, andre som opplever de samme reaksjoner og opplever samhold i å være på samme sted i løypa.

85 prosent slutter med cannabis etter å ha benyttet seg av tilbudet, de resterende tilbys å gå gjennom kurset på nytt. Men her kommer man frivillig, ikke fordi politi eller foreldre har tvunget dem til det. Derimot fordi de selv opplever at bruken har blitt problematisk og går utover sosialt liv, skole, jobb etc. Når det gjelder de som er avhengige av såkalt tyngre stoffer, ser det ut til at det naturligste her er at man får rask poliklinisk hjelp. Enten terapeutisk eller også med medisin.

Helsepersonell og sosialt personell er samlokalisert med administrasjonen og ansvaret for aktive brukere, de som er i behandling og dem i ettervern er ikke delt opp i kommunalt og statlig ansvar, som i Norge.

De promoterer tydelig at de har nalokson nesespray (heroinmotgift) tilgjengelig og tilbyr kurs i bruk av den. De har allerede fått enkle beholdere med enkeltdoser, noe vi kommer til å få i Norge først til sommeren. Imens må vi ta til takke med sprøytepumper med nesestøvere på, som er langt mer kompliserte å administrere.

Dersom livssituasjonen tilsier det kan man komme til døgnopphold på institusjon, men det er ikke like selvsagt som i Norge. Her fremstår tilnærmingen mer individuell og mer på brukerens premiss. I Aarhus er de opptatt av at de samme funksjonene som normalt tilbys under døgnopphold er tilgjengelig der folk bor. I erkjennelsen av at det er et radikalt inngrep, særlig i unge menneskers liv, å sende dem vekk på institusjon. Siden de da må bryte med familien, sosialt nettverk, skole eller jobb over tid.

Dessuten anser de det som heldigere at de kommer i gang med aktiviteter i hjemkommunen, heller enn å få være med midlertidig på aktiviteter imens de er borte fra hjemkommunen, noe som da ikke blir så lett å følge opp i ettertid.

Etter institusjonsopphold, får flere tilbud om å komme videre til halvveishuset som ettervernstiltak. Her får man bo i et fellesskap, bygge opp aktiviteter og få hjelp til å finne bolig i hjembyen sin.

De som trenger heroinsubstitusjon får starte opp etter 2 til 14 dager, avhengig av hvor åpenbart det er at de bør substitueres med avhengighetsmedisin. De skal, grunnet statlige myndigheters direktiver, fortrinnsvis starte med buprenorfin, men tilbyr også metadon. Dessverre tilbyr de ikke andre langtvirkende morfinmedikamenter.

De legger individuelle vurderinger til grunn for oppstart med substitusjonsmedisin. Særlig når det gjelder unge, men også for de øvrige, er målet fra første stund å bli medisinfri. Dermed er det lagt opp annerledes enn i Norge. De trappes opp på substitutter så raskt som mulig, stabiliseres, og så får de tilbud om nedtrapping. De som substitueres får tildelt en sosialfaglig konsulent/behandler, slik at de ikke kun får medisiner alene, men også sosialfaglig bistand.

På senteret har de også heroinklinikken, som har vært i drift siden 2007 og som for noen år siden ble flyttet fra Kontakthuset til hovedsenteret, for normalisering av både tilbudet og omgivelsene for brukerne. Ordningen er lokalisert i samme bygg som utdeling av substitusjonsmedisiner, men med ulike innganger. Ledende sykepleier ved Heroinklinikken begrunner den samlede plassering av all medisinutdeling at man ser på det samlede tilbud som en vifte.

At alle møter til samme hus, og møter et samlet helsefaglig personale, gjør også at det er lettere å flytte brukerne mellom avdelingene. De har 20 brukere på heroinklinikken. De kommer to ganger pr. dag og får med seg en metadontablett hjem. To av brukerne får injiserbar metadon og trenger derfor kun å komme en gang pr. dag.

Klinikken har åpningstid 1,5 time på morgenen (08.30-10.00), og 1,5 time på ettermiddagen (14.00- 15.30).

Heroinklinikken er delt opp i et mottaksrom, inntaksrom og et oppholdsrom. I sistnevnte rom observeres brukerne i 10 – 30 minutter. Hva tiden mellom oppmøtene benyttes til, varierer. Noen møter kun opp for medisinutdeling, imens andre kan ha nytte av annet tilbud i tillegg. Dette avhenger av stabilitet og hvorvidt brukerne har behov for bistand til sosiale eller aktivitetsrettede tilbud.

Ved senteret har man også mulighet til å benytte seg av øvrige medisinfaglige tilbud, som sårpleie og prøver; betennelse, HepC, mm. Samt mat, og gratis prevensjonsmidler.

Heroinklinikken må følge et statlig direktiv om at de som får komme på heroinklinikken først skal ha blitt forsøkt stabilisert og utprøvd med buprenorfin eller metadon i minst et år, uten å lykkes med behandlingen. De ansatte erfarer at denne rigiditeten er uheldig for en rekke brukere som åpenbart ville hatt en raskere stabilisering og bedre nytte av å få heroin tidligere.

Den gruppen som tilbys heroinbehandling er den gruppen som oftest fortsatt er særlig avhengig av rusen – og behovet for å injisere. Dette kriteriet anbefales fjernet, som råd til de land som skal legge til rette for, og starte opp ordningen. Vær raskere med å tilby heroin som medisin.

Erfaringene de gjør i Aarhus kommune er at dette er et regelverk som forsinker, og hindrer en gruppe brukere en raskere og mer vellykket behandlingsform. I de tilfeller hvor heroin som medisin er åpenbar, så bør man heller prøve det ut, enn å ha rigide ordninger som hindrer og utsetter den heldigste løsning. Det er også et argument at målet om raskest mulig stabilisering av brukerens liv, lettere gjør at andre behov kan avdekkes.

Det er også lettere å overføre til substitusjonsbehandling som neste trinn. For noen brukere vil heroin være den eneste løsningen. Noen har en livssituasjon som tilsier at man ikke er i stand til å håndtere en forandring. Ordningen vurderes av ledende sykepleier i Århus kommune som optimal, når man vet hva alternativet er.

Deres erfaring knyttet til hentehyppigheten har både fordeler og ulemper. Fordelen med daglige oppmøter øker sjansen for at brukeren har mer nytte av de øvrige tilbud på senteret, simpelthen fordi medisineringen lokker dem dit oftere. Ikke minst får de spist oftere og sunnere.

Samtidig positiv konsekvens er kontakten med helsevesenet flere ganger daglig, som igjen kan avdekke andre helsefaglige behov – alvorlige og mindre alvorlige. Ulempen er, ifølge erfaringene fra Aarhus, at dette er årsaken til frafall. Det kan være krevende for noen med daglige og hyppige oppmøter.

Samtlige vi snakker med ved Center for Misbrugsbehandling i Aarhus, fremmer et særlig viktig argument for å opprettholde tilbudet med heroin som medisin, tross de kostnader det har. Det er den generelle samfunnsøkonomiske, og samfunnsfordelaktige konsekvens, for målgruppen selv, men også den øvrige befolkning.

Gruppen brukere som er i behandling er gjerne en gruppe som også står for en stor andel av kriminalitet som innbrudd mm for å skaffe penger. Kriminaliteten ser man i alle byer som har innført ordningen at faller, i en slik grad at det økonomiske samlede kostnadsspørsmålet påvirkes positivt.

1 thought on “FHN besøkte Aarhus sitt behandlingsapparat, blant annet heroinklinikken

  • Jeg vet godt at det er påske. God påske alle sammen. Jeg kjenner ikke igjen Arild Knudsen som er leder I FHN og vil si at jeg kjenner han og fra barndommen. Jeg har gått ved han og støttet saker osv. Håper at han klarer å ikke gå I en stygg felle pga jeg er en Venn og vil alle godt men det er rart at ikke kommer en formulating av at mange tror pga det har blitt uttalt at narkomane skulle helt sikkert få lovlig heroin og at cannabis ikke skal være kriminelt mer. Håper på svar virkelig etter ferien. Takk masse og mange venter.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.