30. januar 2024: Det blåser opp en ny vind i rusdebatten

Av Arild Knutsen, leder i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Det blåser opp en ny vind i rusdebatten. Med nye overraskende høytstående stemmer som fremmer et budskap som tidligere ble ansett som ganske hippie-aktig. De vet ikke helt hvordan de vil løse utfordringene, men er eksplisitt klare på at de ønsker å endre kurs fundamentalt.

I september 2023 lanserte FNs høykommissær for menneskerettigheter en rapport om menneskerettigheter i narkotikapolitikken. Rapporten ble skrevet på anmodning fra Menneskerettighetsrådet, for å bidra til midtveisvurderingen av Ministererklæringen fra 2019.

Rapporten er det mest ambisiøse og omfattende FN-dokument til dags dato, som har til hensikt å tilpasse narkotikapolitikken til menneskerettighetene. Den er også en internasjonal milepæl, ettersom dette var første gang et FN-organ bryter tabuet og erkjenner at legal regulering av rusmidler er en legitim tilnærming for å bedre folkehelsen, styrke menneskerettighetene og bekjempe organisert kriminalitet. 

I en tale på en internasjonal rusreformkonferanse i Arizona i november, holdt FNs høykommissær, Volker Türk, en banebrytende tale der han erklærte at rusmiddelbruk har tatt mange liv, men enda flere liv har tatt skade eller gått tapt som følge av en dårlig konstruert narkotikapolitikk. Türk viste til at det kommer stadig nye bevis for at kriminalisering og “krig mot narkotika” verken har dempet tilgangen eller etterspørselen. 

Rapporten viser at straffepolitikken bidrar til stigma og sosial ekskludering og er det viktigste hinderet for at folk søker behandling. Dessuten har flere myndigheters kamp mot produksjon og distribusjon av illegale rusmidler, den såkalte “krigen mot narkotika”, blitt sterkt militarisert de seneste årene, med kraftig eskalerende bruk av dødelig vold i narkotikabekjempelsen i flere land.

Det skjer også stadig flere og alvorligere brudd på menneskerettighetene i kampen mot brukerne. Som uforholdsmessig makt, vilkårlige interneringer og utenomrettslige drap. Antallet henrettede for narkotikaforbrytelser ble doblet fra 2021 til 2022. Dette inkluderer ikke de land som holder antall henrettelser hemmelig. 

På alle parametere går utviklingen i negativ retning, men Volker Türk uttrykte lettelse over at stadig flere land begynner å behandle narkotikaproblemene som et folkehelseproblem ved å innføre kunnskapsbaserte og menneskerettslige tilnærminger og ved å avkriminalisere bruk av rusmidler. 

I talen tok Volker Türk også til orde for at man må se på tiltak som kan ta kontroll på rusmiddelmarkedet. Med ansvarlig regulering, for å eliminere profitten fra ulovlig handel, kriminalitet og vold

Både tilbud og etterspørsel er i vekst i Europa. I fjor ble det beslaglagt mer kokain i Norge enn det ble i de siste 22 årene til sammen. Både antall beslag og størrelsen på beslagene har økt. Det har også vært en sterk økning i beslag og dødsfall som følge av nitazener, som er en gruppe syntetiske opioider som er mange ganger sterkere enn heroin.

Det skjer en stadig eskalering av vold, bombinger og likvideringer i forbindelse med narkotikagjenger i land som Sverige, Belgia og Nederland. Amsterdams ordfører Femke Halsema tar til orde for å regulere narkotikahandelen for å få den ut av hendene på kriminelle. For eksempel ved å gi kokain på resept eller selge ecstasy på festivaler. 

I begynnelsen av januar skrev Femke Halsema følgende i et debattinnlegg i den britiske avisen The Guardian: "Som følge av globalisering og internasjonal kriminalisering av narkotika, har handelen med ulovlige rusmidler blitt mer lukrativ, profesjonell og hensynsløst voldelig. Effektene har vært katastrofale. Krigen mot narkotika er både kontraproduktiv og meningsløs.”

Fredag 26. januar deltok vi, en delegasjon fra Foreningen for human narkotikapolitikk, på konferansen Dealing with drugs - the quest for regulation, som Halsema arrangerte i Amsterdam. Der sto både nåværende og tidligere ordførere fra flere byer og en rekke internasjonale ruspolitiske aktører på plakaten. Halsema lanserte et manifest som tar til orde for regulering av rusmidler, og som gjesteinnlederne alt hadde signert. (A diverse coalition of administrators, policy makers, scientists, and civil society representatives are united in creating more humane drug policy) 

Halsemas standpunkt vekker naturligvis oppsikt og har fått omfattende dekning i pressen. Nederlands minister for klima og energi (Midlertidig finansminister i øyeblikket), Rob Jetten, støtter Halsema til fulle, mens justisminister Dilan Yesilgöz uttalte dagen før konferansen at temaet er en ikke-sak.

Yesilgöz deltok heller ikke på konferansen, men det nederlandske justisdepartementet var godt representert da Femke Halsema så utover en fullstappet sal og deklarerte at regulering av rusmidler er den eneste måten man kan slå ned på den organiserte kriminaliteten og redusere de sosiale og helsemessige omkostningene. 

Også Claudia Lopez, som nettopp avsluttet en fireårs periode som ordfører i Bogotà, Colombia deltok på konferansen. Få land har vært utsatt for så mye korrupsjon, vold og drap som følge av narkokrigen og Lopez advarte om at europeiske land kan utsettes for de samme konsekvenser som Colombia, hvis de ikke endrer kursen grunnleggende.

(Colombia var blant landene Volker Türk trakk frem i sin tale, som nå endrer kurs. I oktober kunngjorde Colombias myndigheter en ny narkotikapolitikk som eksplisitt anerkjenner de internasjonale retningslinjer for menneskerettigheter og som skal ha spesifikt fokus på folkehelse, miljø og utvikling)

En annen innleder var nåværende ordfører i Bern, Alec Von Graffenried, som ga uttrykk for at det er en reell fare for at flere europeiske land kan opphøre som demokratiske nasjoner og ende som narkostater. Den sveitsiske hovedstaden er nå i ferd med å utarbeide en pilot for regulering av kokain som følge av at bruken av crack (krystallisert kokain) har eksplodert på gatene det siste året. 

Femke Halsema fortalte forsamlingen om nylige drap som har rystet landene, som var begått av ungdom fra dårlige kår mot så store summer som bare narkobaroner kan lokke med. Flere av innlederne pekte på at politiinnsats mot aktører i markedet virker mot sin hensikt, i alle ledd, under de gjeldende forutsetninger. Slår man ut en gruppe på narkotikamarkedet, står nye klar til å ta over umiddelbart. Halsema viste blant annet til de siste årenes beslag av tonnevis kokain, blant annet i containerhavner, mens tilgangen bare øker og prisene synker. 

Den tidligere politietterforskeren i England, Neil Woods holdt et gripende innlegg om hvordan han hadde infiltrert et narkotikanettverk i syv måneder og er nå belastet med traumer, etter å ha blitt truet med både kniv og skytevåpen. Aksjonen endte med pågripelser av over 50 personer, inkludert toppene i miljøet. Politiet trodde de hadde rensket en hel by for ulovlige rusmidler, for så å erfare at tilgangen var tilbake på samme nivå etter kun to timer. 

Woods er styremedlem i LEAP, Law Enforcement Action Partnership, som blant annet kjemper for behandling av traumer med psykedelika. Tenk det!  Sa Woods: «Cops are now fighting for treatment with illegal drugs, after being traumatized during the fight against them.»

Også Jindrich Voboril, som er ledende koordinator for folkehelse og sosiale tjenester i Tsjekkia, holdt et flammende innlegg mot forbudspolitikken. Jeg spurte han etter foredraget, hvordan det kan ha seg at ordførere i posisjon og han som har det øverste ansvaret på vegne av sitt lands myndigheter kunne si sånt, som så ofte avfeies som uansvarlig rusliberalisme. Han forklarte at det derimot handler om pragmatisme.

– Vi som er her representerer samfunn som ikke har råd til å binde oss blindt til ideologier. Det som er viktig for oss er om politikken virker. Det nytter ikke for oss at politiet skryter opp mengden beslag eller antallet arrestasjoner, når det viser seg at effekten på dette området både er katastrofal og uhyre kostbar. Da er vi nødt til å se etter andre løsninger.